Det nærmar seg halloween, men Odin gler seg ikkje. Han har motvillig takka ja til å spele solo på korpskonserten, og på skulen skal dei ha gruppearbeid, noko han hatar. For kven vil vere på gruppe med tause, rare han?



I tillegg skjer det mystiske ting i bygda, ein kappekledd person går rundt og lokkar barn til seg. Kan det ha samanheng med den gamle segna, den om heksa i Skoglia, ho som bortførte og åt barn? Saman med Sigrid og Julie, som han er på gruppe med, begynner Odin å undersøkje historia. Men kven er det som følgjer med på alt dei gjer, og som har skumle planar for halloween?



31 dagar i oktober er ei grøsseleg spennande nedteljingsbok for alle barn som gler seg til halloween.

Boka er illustrert av Bård Sletvold Torkildsen.

31 dagar i oktober

I Dans til dere dør nøster forfatter Anne Bitsch opp historien bak Pride-terroren, der to personer ble drept og ni personer fikk skuddskader. Samtidig forteller hun om fremveksten av islamistisk ekstremisme i Norge. Dette er også historien om mannen som i flere tiår har vært en av Norges mest fryktede og karismatiske skikkelser: Arfan Bhatti. En person som omtales som terrorentreprenør, med sterk tiltrekningskraft på kvinner, gjengmedlemmer og islamister. Gjennom vennskapet med gjerningspersonen Zaniar Matapour knyttes han til historien om terrorangrepet 25. juni. Med utgangspunkt i historier om overlevende og pårørende tegnes et bilde av kampen for skeives rettigheter – og motstanden mot den – gjennom de siste 40 årene. Om personer som beveget seg mellom gatevold, islamistiske nettverk og internasjonale konfliktsoner. Om myndigheter som gjennom flere tiår forsøkte å forstå og stanse en trussel i stadig endring. Og om kjærlighet, begjær og håp i ukene før terroren rammet. Vi følger letingen etter svar på spørsmålet: Går det an å forstå hvordan vold blir plikt og terror omskrives til en hederlig sak?

Dans til dere dør

Lotte Winciansen og familien hennes er blant de mange som er stuet sammen i provisoriske barakker på Wilhelmineborg. Tidlig på 1920-tallet ligger store deler av Bergen i ruiner etter bybrannen, og bolignøden driver de dype klassemotsetningene mot bristepunktet. Arbeiderbevegelsen okkuperer leiligheter og truer med generalstreik mens borgerskapet organiserer væpnede vernetropper som patruljerer gatene. Når konflikten tilspisser seg, tvinges Lotte opp på barrikadene for å sikre familiens overlevelse. Borgen er en fortelling om klassekamp og proto-fascisme, om makt og eiendom, som med nikk til både tendensromanen og skillingsvisen skildrer en by der revolusjonen ulmer både som håp og trussel. «Erlend O. Nødtvedts (41) nye roman er et festmåltid av historisk drama, heltemot, revolusjonær aktivisme og bergenske kraftsalver. (...) Nødtvedt nekter seg ingenting av dikt og fanteri i omgang med de historiske begivenhetene. (...) Arven fra Amalie Skrams «Hellemyrsfolket» og Victor Hugos «Les Misérables» dirrer mellom linjene. Og det er gnistrende gøy. (...) Her serveres et språklig festmåltid, med innslag fra datidens ortografi og - ikke minst - bergenske spesialiteter.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 6) «Glitrande frå «Babylon Bergen». Med «Borgen» slår han ut i full blom med ein drivande god roman som fortener mange lesarar - også utanfor Bergen by. Knut Hoem, NRK (Terningkast 6) «En velskrevet, skjønnlitterær historielekse fra den gang borgerskapet sviktet sine egne. (...) Nødtvedt har et eget talent for å gjenskape språk og stil til historiske epoker, noe som gir spionromanen litterære kvaliteter. «Borgen» byr på mye erkebergensk rappkjeftethet, samtidig som fortellerstilen er ytterst elegant, med distansert humor og velkjent bergenskbritisk sans for understatements. (...) Det er blitt trendy å lese bøker igjen, har jeg hørt. Hvis du leser «Borgen» så lærer du bergenshistorie på en underholdende måte av en av byens fremste diktere.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende (Fem hjerter) «Erlend O. Nødtvedts roman gir et livlig bilde av politiske kamper i Bergen for hundre år siden.» Tom Egil Hverven, Klassekampen

Borgen

Det er oktober 1985. En vidunderlig sommer er over. Lars er elleve år, og faren - tidligere dekksoffiser i den norske handelsflåten og fremgangsrik bokser - er alvorlig syk. I løpet av noen få utvalgte dager som de to tilbringer sammen, blir Lars tatt med på bar for å spille biljard, drikke cola og sette på plater på den lysende jukeboksen. For faren er baren nesten som å være på havet igjen, der dørken aldri er helt i ro, og det kan gå fra blikkstille til plutselig storm. Gjennom barnets blikk skildres en mann som er fratatt sitt yrke, sin identitet og sin stolthet, og som gradvis også er i ferd med å miste kroppen og sin mentale helse. Men faren er fortsatt spøkefugl og læremester, en som håper og ønsker å gi noe til sønnen sin mens alt raser sammen. Hymne til Satan er et gripende og rått portrett av et liv i sosial nød og utsatthet og en historie om å bli sviktet av det norske velferdssystemet i en tid med svulmende nasjonal rikdom.

Hymne til Satan

På garden Stormoen merker dei godt at det er krig. Tyskarane har tatt halve huset og styrer den store militærleiren i bygda frå finstova. Odelsjenta Synnøve blir oppmoda til å gjengjelde interessa obersten Hugo viser ho. Nedi vegen driv Sveinung sauegarden etter at faren blei drept i bombinga av Namsos. Han blir stadig meir uroa over venninna Synnøve. Sjølv kunne han aldri falt for ein soldat, meiner han. Det er heilt til han møter Mario. Brått er begge ungdommane involverte med kvar sin tyskar. Offiserane planlegg ei framtid med tysk industri i bygda. Men Tyskland er i ferd med å tape krigen. Fleire er på sporet av Sveinung og Mario, og Synnøve søker desperat ein veg ut. No må dei gjere det rette - før det er for seint. Utyske er ei stor forteljing om umogleg kjærleik mellom nordmenn og tyskarar. «Her har vi en norsk forfatter som ikke skriver seg vekk i sexscenene. I en kjærlighetsroman fra krigen som kommer til å bli sittende i meg lenge. Noe av det som gjør «Utyske» til en så sterk krigsroman, er hvordan den belyser mindre kjente sider av okkupasjonshistorien.» Nora Steenberg, VG (Terningkast 5)

Utyske

I 2023 ble Narges Mohammadi, mens hun satt innesperret i et av fangehullene til det iranske prestestyret, tildelt Nobels fredspris for sin utrettelige kamp for kvinnefrigjøring og menneskerettigheter. I denne selvbiografien beskriver hun sin oppvekst, hvordan hun har blitt utsatt for langvarig trakassering av myndighetene, opplevelsen av å sitte mer enn et tiår innesperret bak murene, kampen mot det iranske regimets utbredte bruk av dødsstraff og dets bruk av isolasjon som en form for tortur. Hun reflekterer også over hvor vondt det kan gjøre når rollene som aktivist og mor kolliderer, og hun må erkjenne hvordan kampen for rettferdighet har gjort det vanskelig å være den hun ønsker å være for sine barn. Resultatet er en dypt gripende fortelling med rystende skildringer av vold og undertrykkelse. Hun arresteres foran sine egne, gråtende tvillinger, møter regimets håndlangere i mørke avhørsrom, opplever like absurde som tragiske øyeblikk i rettssystemet og ser medfangers skjebner på nært hold. Men dette er også en bok om det sterke samhold mellom kvinner i fangenskap, og om å aldri gi opp kampen for en bedre verden. Det er en historie om ekstraordinært mot - og om å stå oppreist i møte med en brutalitet det er vanskelig å forestille seg. Den viser hvordan tyranni alltid er avhengig av frykt, og at motstand, selv om de personlige kostnadene er enorme, kan gjøre en forskjell. Boken lanseres samtidig i en rekke land i september, og Aschehoug er Narges Mohammadis primærforlag.

En kvinne slutter aldri å kjempe

Lille julaften 2025 ringer en 16 år gammel Stavangergutt til journalist Sverre Holm-Nilsen. «Julian» har da sittet i et ungdomsfengsel på Østlandet i ni måneder, og saken hans skal snart for retten. På telefonene hans har politiet funnet spor av et større nettverk: krypterte chatter, bestillingsvold, drapsforbund og koblinger til det svenske Foxtrot-miljøet. Nå vil han fortelle.

Gjennom historien om Julian «Babyface» – gutten som levde et dobbeltliv under barnevernets omsorg, avdekker forfatteren hvordan barn rekrutteres til å utføre tortur og begå drap. Basert på samtaler med Julian, rettsdokumenter og intervjuer med de nærmeste gir boken et sjeldent innblikk i hvordan den svenske gjengkrigen har fått fotfeste i Norge.

Babyface er en skarp og urovekkende bok om fenomenet «crime as a service» – en ny form for organisert kriminalitet der vold bestilles, koordineres og utføres av barn og unge. Først og fremst er det en fortelling om barna som er blitt våpen i en krig de voksne styrer.



Sverre Holm-Nilsen (f. 1985) er krimjournalist i NRK. Han har tidligere jobbet i «Åsted Norge», TV 2 og VG. Babyface er hans første bok.

Babyface

Den siste valsen er en ambisiøs roman som vever sammen flere livsløp på tvers av kontinenter og historiske brytningspunkter. Fortellingen følger naturfilmfotograf Marita i Los Angeles i etterdønningene av Rodney King-saken, Andreas – en begavet arkeologistudent som trekkes inn i ulovlig antikvitetshandel i Irak på oppdrag fra den norske milliardæren Nicholai Becker – og Johannes, som forlater skuespillerdrømmen til fordel for en juridisk karriere med spesialisering i kunsthandel. Handlingen utspiller seg i et internasjonalt landskap – fra Bergen til Los Angeles, Bagdad, Mosul, Madrid, Istanbul og Genève. Romanen utforsker temaer som identitet, hukommelse og tilhørighet, men også makt, økonomi og kulturarvens sårbarhet. Den siste valsen er en roman om vennskap, kjærlighet og sjalusi, om å forlate det unge livet, om reiser og familie, om hvem man er og hvem man har vært. Men hvem er Jørgen Agder? Den siste valsen er en frittstående oppfølger til Og været skiftet og det ble sommer og så videre (2012) og Bergen Ungdomsteater (2016).

Den siste valsen

Markus kjører brøytebil mot klokka, klagene og kulda. Ragnar skjærer torsketunger med presisjon og arbeidsmoral. Aslaug i blandakoret mister stemmen. Agnethe prøver å lære elevene sine å overleve glattisen. Og på eiendommen til Barry vokser tromsøpalmene i store klynger. De åtte novellene i Skråplog skildrer et kystsamfunn hvor kulda aldri helt slipper taket. Tekstene er forankra i det nordnorske hverdagslivet – i fiskeslo og fyrverkerirøyk, i kakelukt i eldreboliger, i brøytestikker som glitrer i lyset fra billyktene, i alt som knaker når kulda strammer til.

Skråplog

Ny bok fra forfatteren av Evil grandma! I Et langt framskredent ekteskap skriver Line Baugstø tragikomisk og befriende ærlig om Torils tre forsøk på å skille seg fra mannen sin. Når Toril oppdager at mannen Ole har tømt deres felles sparekonto, overrasker hun både seg selv og alle andre med å erklære at hun vil skilles. Det første forsøket på å skille seg ender med at politiet en natt står på døra sammen med Ole. Han husker ikke lenger at han er kastet ut hjemmefra, og Toril har ikke annet valg enn å ta ham tilbake. Hva gjør du når den fraseparerte mannen din verken vet hvor han bor eller finner veien til badet, og statsforvalteren nekter deg å skilles? Et langt framskredent ekteskap er en morsom og rørende roman som skildrer tilværelsen som pårørende for en demenssyk mann.

Et langt framskredent ekteskap

Da arbeidet med Bodø/Glimts nye stadion avdekker en skjult tyskerbunker, gjøres et funn som ryster både politiet og byen. Kvinnen i bunkersen har ikke blitt drept i affekt – hun er blitt ofret. Iscenesatt. Bevart. Glemt. Etterforskningsleder Jakob Weber settes under massivt press. Samtidig tvinges han til å ta opp igjen uløste saker og konfrontere gamle kolleger – og mistanken om at noen i politiets egne rekker vet mer enn de sier. Etter hvert avdekkes forbindelser mellom fortid og nåtid, mellom personlige tap og systemisk svik. Den siste du ser er en mørk, psykologisk krim om makt, besettelse og kontroll. Om mennesker som blir sett én siste gang – og hva som skjer når noen nekter å slippe taket. Ørjan N. Karlsson (f. 1970) er oppvokst i Bodø og jobber som avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Karlsson har skrevet mer enn 20 bøker og er utgitt i flere land. Krimserien om Jakob Weber har fått kritikerne til å juble og satt nordnorsk krim på kartet. Den siste du ser er den femte boken i serien om Jakob Weber.

Den siste du ser

Barnet i Lars Amund Vaages nye roman blir fødd inn i familien på Hauge som det tredje av fem sysken og soneson av den store diktaren Gabriel Hauge. Garden er ein mørk stad å veksa opp. Omgangsforma er kald, ribba for gode ord og anerkjenning. For Sigmund, som ikkje får falda seg ut, er det berre slik det er. Gjester kjem til Hauge, nokre heile vegen frå Chicago. Og gjestene har med seg det den aggressive mora til Sigmund lengtar etter: Dei kjem med lovprising og takksemd. Med gjester i huset blir Audhild ei god mor. Og kanskje finst det ein ven for Sigmund blant syskenbarna frå Amerika. Men så er det det med gjester, at dei drar igjen. Heile livet ventar Sigmund på høve til å koma nær fetteren Bob. No som dei begge er i syttiåra, skal Bob endeleg koma på vitjing for å sjå att Hauge. Samstundes skal Sigmund halda sin første konsert, på eit flygel ved fjorden. Flygelet ved fjorden er ein djupt personleg roman, fininnstilt, klangfull, rytmisk og dvelande. Lars Amund Vaage handsamar eit stoff som har vore med i bakgrunnen i alt han har skrive før, men som han først no løftar opp i lyset.

Flygelet ved fjorden

Det ringer er ein karusell av psykologiske portrett som spinn og spør: Er det rart? Er det menneskeleg? Er det rart at det er menneskeleg? Blod i rivjernet, osten som likna raspa gulrøter. Karl kom og sleikte blodet frå fingrane mine. Han sleikte mine sår og spytta ut, som om eg blødde slangegift. Det kan hende eg begynner å bli forelska i han. Eg veit ikkje om eg vil la det skje. Me sprøsteikte den blodige osten oppå pizzaen sidan det er synd å kaste mat.

Det ringer

To kranglevorne gamle menn i Chennai i India opplever en privat tragedie midt under en nasjonal katastrofe. I et gjensyn med Bombay-nabolaget fra Midnattsbarn er en magisk musiker ulykkelig gift med en multimilliardær. Ved et college i England kan ikke en avdød akademiker finne hvile før han får hevn over mannen som ble hans nemesis i livet. I disse fem glitrende fortellingene beveger Salman Rushdie seg mellom de tre landene han har kalt hjem - India, England og USA - og spør seg hva det betyr å nærme seg livets ellevte time. Tilpasser vi oss døden, eller gjør vi opprør mot den? Hvordan tar vi farvel med stedene vi har gjort til våre hjem? Ellevte time reflekterer over liv og død, arv og identitet med den skarpe innsikten og grenseløse fantasien som har gjort Salman Rushdie til en av vår tids mest feirede forfattere.

Ellevte time

Se på jenta. Blank, skinnende jakke gjennom gatelyktenes hvite skrømt, som våker over det vesle sentertorget. Lykt for lykt driver hun vekk, her og nå femten år på fjerde dagen. Vinrød er jakka, posete bombete, hun ligner et eple med stilker til bein. Forbi butikken som er stengt, forbi videokiosken som er åpen, hun skal uansett ikke ha noe. Hun har nesten alt hun vil ha; ti prince mild i lomma på nenehcherryjakka, en barnekvinnekropp under klærne, nytt av året alt sammen. En vårmorgen i 1989 ruller en stasjonsvogn inn mellom blokkene i drabantbyen. I bilen sitter en mann, en venn, et mørke. Mange vil bli trukket mot leiligheten hans, der alle regler opphører. Fire måneder senere går en jente ut i kvelden med gjengjeldelse i blikket. I en mørk og suggererende fortelling følger vi en ung jentes sårbarhet, og en forelskelse så besettende at det føles som å komme for nær solen.

Barnas hus

Jeffrey Epstein var tett på Norges kronprinsesse, landets største fredshelt og en tidligere statsminister. DN-journalistene som avdekket Epsteins norske nettverk, forteller for første gang hele historien.

Etter at Jeffrey Epstein ble funnet død i en fengselscelle, ble han kjent som verdens mest beryktede overgriper. I årene før hadde han pleid tett kontakt med den norske eliten.

Ikke lenge etter dødsfallet begynte journalistene Tore Gjerstad og Gard Oterholm å undersøke Epsteins mektige kontakter. I månedene og årene som fulgte avslørte de forbindelsene mellom Epstein, fredsmegleren Terje Rød-Larsen og flere fremtredende nordmenn.

I denne dokumentarboka forteller de hele historien om Epsteins norske nettverk. En rystende og spennende innsidefortelling om makt, penger og skjulte forbindelser.

Epsteins norske nettverk

Det skjedde nemlig noe på Heistadmoen Skistadion i Kongsberg i slutten av januar 2006, da Petter Northug satte Norgeseliten på plass og «f…n ikke skulle til OL». De neste 20 årene rommer historier som på et eller annet vis kan knyttes til disse dagene, og det går en rød tråd fra Kongsberg og null gull i Pragelato i 2006 til de historiske dagene i Val di Fiemme 20 år senere. Det er et før og etter Northug i norsk langrenn, akkurat som det kommer til å være et før og etter Klæbo. Et før og etter preget av overskrifter, diskusjoner og krangling. Nyvinninger og grensesprengende treningsmetoder. Glede, åpenhet og folkelighet. Dopingdommer, tårer og skuffelse. Fra 2006 ble alt dette dekket av stadig mer nærgående mediedekning, som man kanskje skulle tro visste alt. Men gjorde de virkelig det? Selvsagt ikke. Didrik Tønseth og Pål Golberg har selv stått midt i begivenhetene, som verdensmestere og landslagsløpere. Sammen med kommentatoren og den tidligere skiløperen, Petter Soleng Skinstad, gir de leseren et unikt innblikk i 20 år med norsk langrenn.

På innsiden av landslaget

Tenk at Depeche Mode, Metallica, Spandau Ballet, Al Jarreau, Billy Idol, Kiss, Mötley Crüe, Alice Cooper og mange andre verdensstjerner spilte i Skedsmohallen!

Hallen ble åpnet 5. mars 1982 som det største bygg i Skedsmo kommune. Hallen hadde innendørs løpebane og uttrekkbare tribuner. Konsertarrangør Gunnar Eide tok kontakt med Skedsmohallen da de trengte et alternativ til Drammenshallen. Den første konserten med Nik Kershaw 2. februar 1985 ble en suksess. Og med dette startet konserteventyret med de internasjonale artistene i Skedsmohallen. Eventyret varte i fem hektiske år frem til Billy Idol avsluttet det hele med konsert 17. november 1990.  

Historien om alle de 43 konsertene er her samlet i form av bilder, låtlister, annonser, billetter og utdrag fra anmeldelser. Tekstene er krydret med forfatterens egne opplevelser og beskrivelse av artistene på den tiden, men inneholder også sitater og uttalelser fra publikum og artister. 280 sider spekket med bilder og detaljer fra en helt spesiell epoke! Boken er i hardcover med format 28,5 x 28,5 cm.

Lyd og ulyd i Skedsmohallen

Rocken har vært min skole. Det meste jeg vet om livet og om verden har jeg nemlig lært av å høre på rock – og av å spille rock. Klasserommet har vært&nbsp;øvingslokalet, turnébussen og scenen, fra Bodø, Berlin, Brisbane, Buenos Aires, Boston til Bergen*. Jeg har blant annet innsett at den som tar rock på alvor ikke har skjønt en dritt. Og at den som ikke forstår at rock er noe av&nbsp;det aller viktigste i hele universet heller ikke har skjønt en dritt. Denne boka er skrevet med begge de&nbsp;tankene i hodet samtidig. Nå er det din tur til å lære disse tingene. Din heldiggris. &nbsp; &nbsp;*dessverre Thomas Seltzer, aka «Happy-Tom»&nbsp;(f. 1969) er programleder samt bassist og låtskriver i Turbonegro. Visjoner, digresjoner og digre ereksjoner&nbsp;er hans andre bok.

Visjoner, digresjoner og digre ereksjoner

Det knytter seg en forbannelse til å fylle 27. Det var jo så gamle de ble, Jimi Hendrix, Janis Joplin, Kurt Cobain og Amy Winehouse. Da Eva fyller 27 har hun lite å se tilbake på. Hun er uten fast jobb, uten venner, uten kjæreste, hvis hun noen gang har hatt noen. Ved en innskytelse skriver hun på en lapp, «Bli borte. Ikke dø. Begynn på nytt», og langsomt tar det som i begynnelsen bare var løs tanke form av et eksistensielt prosjekt. Kan man bestemme seg for å bli en annen? Eva flytter fra kollektivet i Trondheim, og setter seg på toget til Oslo. Forvandlingen kan begynne. Hun skal utholde alt sammen, tåle å være alene, tvinge seg gjennom ensomheten, for kanskje, på andre siden, å ha jobb, nye venner og en mann dele livet med. Med Bli borte. Ikke dø. Begynn på nytt. har Sigrid Strømmen skrevet en intens, original og nådeløs bok om å miste seg selv. Eller kanskje rettere, å finne en annen i seg selv, om det i det hele tatt er mulig.

Bli borte. Ikke dø. Begynn på nytt

TRONDHEIM, 1967. TYSKLAND VANT ANDRE VERDENSKRIG Willhelm Finch studerer historie i Trondheim. Som sønn av Fylkesføreren skal han arve sin fars fremskutte rolle i Partiet. I mellomtiden drikker han øl på Studentersamfundet med vennene sine, leser romanen Victoria på sengen, og lengter etter å komme i kontakt med kvinnen fra forelesningssalen. I et kjellerarkiv oppdager han spor etter to jødiske familier som en gang bodde i byen. De mistet alt de eide og forsvant ut av historien. Men noen ganger lar man stier gro igjen med vilje, og i et samfunn som opprettholdes av glemsel, er det farlig å huske. Flere tiår senere er Finch blitt sjef for den norske sikkerhetstjenesten og dømt til døden for landssvik. I løpet av én natt forteller han sin historie i et avhørsrom på Victoria terrasse. Nordstern er en roman om mulighetene for vennskap og kjærlighet i et Norge underlagt et fascistisk regime. «Glimrende roman om hvordan Norge kunne blitt hvis Tyskland vant andre verdenskrig. (...) Martin Tilrem følger opp debuten med nok en fascinerende og god historie. (...) Nordstern byr på både indre og ytre spenning. (...) Romanen føles også ubehagelig tidsaktuell. (...) Nordstern er også - på alle måter - svært godt fortalt. Språket flyter lett og uanstrengt, kapittelskiftene sitter, det er den type roman som er vanskelig - om ikke umulig - å legge fra seg. (...) Strålende, Tilrem. Helt strålende.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen (Terningkast 5) «Kontrafaktisk om opportunisme og motstand i et nazistyrt Norge fra den fremdeles unge og lovende Martin Tilrem. Debuten var god. Det er denne også.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Hva hvis Hitler vant? Fascinerende tankeeksperiment i underholdende roman.» Anne Cathrine Straume, NRK

Nordstern

I 2026 er det 200 år siden den første grenseoppgangen ble foretatt mellom Norge og Russland. Morten A. Strøksnes vokste opp i Sør-Varanger, tett inntil grensen mot Sovjet og tett på den kalde krigen. I Elementærpartikler reiser han tilbake, sammen med sønnen sin, som ser området for første gang og med friske barneøyne. Strøksnes trekker korte og lange historiske linjer, og han viser hvordan Sør-Varanger ble norsk ved rene tilfeldigheter. Med revolusjonen i 1917 ble mange hundre års nærkontakt mellom befolkningene øst og vest for dagens riksgrense kappet over tvert. I bokas andre del forteller Strøksnes om den livlige pomorhandelen, han skildrer det karakteristiske landskapet på Kola, og han finner særegne historier på steder som Nikel, Zapoljarnyj, Korzunovo og Murmansk, hvor den mentale og materielle arven fra sovjettiden lever i beste velgående. Reisen ender i det gamle pomor-fiskeværet Teriberka, ute ved Ishavet. Morten A. Strøksnes skriver personlig, medrivende og informativt om grensetraktene lengst nord, et område som har en særs dramatisk historie, og som igjen er under sterkt geopolitisk press.

Elementærpartikler

«Årets bok» i New York Times, NPR og New York Post. Innflytteren er en glitrende og dyptpløyende thriller fra den kritikerroste og prisbelønte irske forfatteren Tana French. Cal Hooper trodde at den irske landsbygda skulle være det perfekte tilfluktssted. Etter tjuefem år som politi i Chicago og en brutal skilsmisse lengter han etter et rolig liv på et vakkert sted, med en pub innenfor rimelig avstand. Politiarbeid er det siste Cal kunne tenke seg, men da en gutt oppsøker ham og ber om hjelp blir det vanskelig å si nei. Guttens bror er forsvunnet, og det lokale politiet har henlagt saken. De mener han har dratt hjemmefra frivillig, som følge av situasjonen i hjemmet. Cal begynner å grave, men snart skal etterforskningen sette ham i fare. «... kanskje hennes beste hittil ... et mesterverk på sitt eget vis» – The Washington Post «Ikke gå glipp av denne» – New York Times «Stram, meislet og drivende» – Vogue «Med så mye atmosfære og mystikk holder denne deg fort oppe etter leggetid» – Cosmopolitan "Dronningen av krim er tilbake ..." – Entertainment Weekly

Innflytteren

Lyden av Anita Skorgan har vært med oss siden 1972. Hun var selveste Melkereklamen, Norsktoppen og Melodi Grand Prix. Hele Norge var med på forelskelsen i Jahn Teigen– og beundret det unike vennskapet som besto etter skilsmissen til Norges største kjendispar. Så ble det plutselig stille. Få så Skorgans livsdrama, dagene i kamp og mørke etter hun fødte tvillinger med cerebral parese til et velferdssamfunn hun trodde var velsmurt. Nå skriver hun med humor og alvor om kjærlighet, stjerneliv og krasjlandinger – og om å finne livsmening gjennom både kriser og medgang.

Innerst inne

Kåre Willoch (1928-2021) var etterkrigstidens viktigste borgerlige politiker. Han kom inn i politikken som en liberalistisk orientert ung mann tidlig på 1950-tallet og ble umiddelbart respektert og fryktet for sitt skarpe intellekt og sin begavelse som debattant. Et varig preg på samfunnet satte han som statsminister fra 1981, i en periode med vidtgående liberalisering av politikk og dagligliv. Dette var også en tid med store motsetninger og krevende oppgjør, der seire og nederlag fulgt hverandre frem til avgangen i 1986. Etter at Willoch forlot sine sentrale politiske roller, tok han rampelyset med seg i sterk profilering av saker som hadde vel så god gjenklang på venstresiden, som palestinernes sak, klima-, miljø- og oppvekstforhold, grådighetskultur og mye annet. Willochs liv og person var preget av paradokser. Han trivdes i debatt og levde i rampelyset gjennom et langt liv. Men han var samtidig en reservert og litt tilbakeholden person, vanestyrt og hjemmekjær, med et uvanlig skarpt skille mellom sitt politiske og private liv. Han var opptatt av redelighet og hederlighet og kritisk til organisert makt, også fra næringslivet. Men likevel mottok han gjennom nesten hele sin politiske karriere betydelige, hemmelige utbetalinger fra viktige næringslivsorganisasjoner. Kåre Willoch. En biografi bringer leseren tett på personen og politikken, med skarpe innsikter og ny kunnskap om vår nære politiske historie.

Kåre Willoch

De siste tiårenes innvandring har vært et gigantisk eksperiment med det norske samfunnet, skriver Anders Magnus i denne boken, hvor han tar et oppgjør med politikken som han mener har satt velferdsstaten under press.
Med en mer restriktiv innvandringspolitikk kunne mye sett annerledes ut, men kanskje har vi fremdeles noen år på oss til å stanse utviklingen, og skape et bedre og tryggere samfunn for alle. Det vil kreve en drastisk politisk omlegging, først og fremst for venstresiden. I denne faktabaserte boken beskriver Magnus hvordan det kan gjøres, med et mål om å bidra til en debatt der både journalister og politikerne tør å snakke åpent om utfordringene. Uavhengig av politisk tilhørighet.
Anders Magnus er en av landets mest kjente og erfarne journalister. Han har dekket norske og internasjonale forhold for både TV2 og NRK, blant annet gjennom en rekke reportasjer fra innvandrertette områder.

Innvandringens skyggesider

Tidlig på åttitallet kommer Alejandro alene til Norge som flyktning fra Chile. Han har rømt fra Pinochets militærdiktatur, men også reist fra familien sin. På flyktningmottaket legger en norsk kvinne merke til ham. Kanskje ser hun ensomheten hans? De får et barn sammen, og de kaller barnet Pablo. Pablo vokser opp med en far han nesten aldri ser, som han iblant følger etter gjennom gatene i Oslo. Han blir sammen med Emily og får en sønn med henne. Men Pablo er ikke en man kan stole på. Han tar ikke ansvar, holder ikke løfter, stikker av, igjen og igjen. Romanens forteller klarer på sin side ikke å gi slipp på Emily. I et forsøk på å komme så nær henne som mulig flytter fortelleren inn i Emilys nabolag. Slik utfoldes Maria Navarro Skarangers særegne form for kritisk innlevelse i en roman som er en rasende klage over alle verdens dårlige fedre, samtidig som den borer i samfunnets blikk på og vurdering av morsrollen.

Jeg kommer hjem!

Nessa utanfor Stavanger, året er 1850. Nils har eigen gard og stor familie og er spart for armoda som breier om seg. Likevel kjenner han ei dragning mot noko nytt, mot Amerika. Han er overtydd om at han har fått eit kall, og bestemmer seg for å reise. Attende på garden står Margrete og dei seks barna deira, som no må klare seg sjølve. Ho er ikkje villig til å reise frå alt dei har bygd opp saman, frå familie og skyldfolk og dei tre små på kyrkjegarden. I New York kjem Nils i kontakt med folk frå mormonrørsla som overtyder han om å følgje dei til Salt Lake Valley, ei reise som tar fleire månadar. Dei store og dramatiske hendingane Nils kjem ut for, skal kome til å endre livet hans for alltid. I mellomtida er Margrete i ferd med å finne attende til Faltin, som hadde eit godt auge til henne før ho gifta seg med Nils. Kanskje er det mogleg å finne kjærleiken på nytt? Rotnorsk bondekultur står mot den nye amerikanske draumen i første bandet av denne historiske romantrilogien, som tar for seg eit nokså ukjent kapittel i norsk historie, dei første norske mormonane.

Riv meg frå alt som held meg tilbake

Helt ytterst i Finnmark ligger Ultima Thule, en region skapt av grådige dollarøyne. Turismen har tatt fullstendig over. Folket lever i et skuespillsamfunn. Torgene og butikkene er plassert i en nøye planlagt strategi for maksimal akkumulasjon av kapital. Hurtigruten LLC har monopol på alt. Samtidig sitter en mann på et fjell og oversetter Kapitalen til samisk. Det er bare ett problem: Han kan ikke språket. Da hovedstadens stipendkomiteer truer med vold for å få pengene sine tilbake, blir nervene frynsete, og han tørst. Han må finne en vei inn til språket. Og øl. Slik begynner en ellevill reise på Nordkalotten med sprenging av tromsøpalmer, kjelketurer over vidda, flyvende reinsdyr, illegale revyer og bryggerier.

Ultima Thule

Lille løve er mindre enn et kirsebær, men større enn et riskorn. Lille løve er en liten skatt! Mamma sier at det er dumt å elske noe som er så lite, for små ting kan bli borte. Lille løve passer perfekt inni votten på tur til barnehagen! Men hva skjer når mamma får rett, og Lille løve forsvinner? Anna Fiske er tilbake med en perle av en bildebok, om hvor sårt og fint det er å være barn og å elske en leke.

Lille løve

Drevet av nysgjerrighet på boken som mer enn noen annen har formet vår kultur, bestemte Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug seg for å lese Bibelen. Lesingen tok de to røde politikerne inn i tekster de trodde de kjente, men som viste seg å by på store overraskelser. Kjæresteparet ble forbauset over hvor hardt Bibelen dømmer ulikhet og fattigdom. De ble også grepet av kraften i budskapet om nåde og kjærlighet. I Sosialistenes guide til Bibelen gir de to oss et innblikk i Bibelens radikale budskap om solidaritet, likhet og grensesprengende tilgivelse. De deler sine personlige betraktninger om tro og tvil – og argumenterer for at de kristne verdiene bør gis en større plass i samfunnet. Mímir Kristjánsson (f. 1986) er stortingsrepresentant for Rødt og forfatter av en rekke bøker. Sofie Marhaug (f. 1990) er stortingsrepresentant og nestleder i Rødt. Sammen har de skrevet boka Hjelp, de drar til Sveits! Milliardærenes makt over Norge (2024).

Sosialistenes guide til Bibelen

To voksne mennesker møtes i en dramatisk situasjon og blir værende i og hos hverandre. Susanne, forlagsredaktør, og Ola, psykolog, arbeider begge på hver sin måte for å hjelpe andre til å håndtere livet. Likevel tumler de ensomt rundt med sitt eget helt til de møtes. De snakker, brytes, nærmer seg hverandre og trekker seg unna igjen i dialoger som dirrer av innsikt og motstand – samtidig som de lever atskilte liv i hver sin ende av trikkeskinnene. Slik veves det ytre og indre sammen i en roman der de store følelsene alltid er forankret i hverdagen disse to lever i. I «Besettelse» skriver Herbjørg Wassmo nært og uredd om tilknytningens vilkår – om begjær, sorg og de kreftene som binder oss, også når vi forsøker å gå fri. Dette er en fortelling om å våge å elske, og om hva det kan koste.

Besettelse

Folk sier at lynet ikke slår ned to ganger på samme sted. Det er feil. Noen ganger stemmer også katastrofetanker med virkeligheten. Det kan skje. En dag i mars lar Live seg rive med av en dårlig magefølelse og henter barna tidligere enn planlagt. Like etter skjer et dødelig angrep på skolen. Det er ikke til å tro. Endelig er Live og verden i sync. &nbsp; Katastrofelengsel&nbsp;er en intens eksistensiell roman, skrevet med vidd, overskudd og litterær presisjon. Siv Helén Strømland (f. 1982) er oppvokst på Feda og bor i Oslo. Hun har en mastergrad i journalistikk fra Universitet i Oslo, jobber til daglig med bistand og er tidligere student ved forfatterstudiet i Tromsø. &nbsp;

Katastrofelengsel

Vanessa, hovedpersonen i Mona Høvrings nye roman, bruker åpenhjertigheten som kompass i sin søken etter kjærlighetens og samhørighetens essens. Besluttsomt, og med stor humor og dypt alvor, nøster hun opp i sjelens irrganger. På uimotståelig vis overskrider romanen hverdagen ved å muliggjøre en virkelighet som stadig beveger seg på randen av et mirakel. Som den hellige Teresa av Lisieux er en befriende, lidenskapelig, intenst frydefull og fengslende krønike om tapt og gjenvunnet uskyld og om livets mange uventede innskytelser.

Som den hellige Teresa av Lisieux

FØRSTE BIND I SKAGERAK-TRILOGIEN
Oslo 1938. En ung historielærerinne får sparken.

Hun tvinges til å flytte tilbake til hjemstedet.

For å overleve blir hun spritsmugler.

En dag fisker hun opp en underlig trefigur fra
bunnen av Skagerak: Et tusen år gammelt dragehode.

Det er slutten på alle hennes problemer.

Tror hun.



I den historiske romanen Dragsug går Vetle Lid Larssen inn i en av norgeshistoriens mest berømte myter. Vi følger den ærgjerrige Ulv og det legendariske vikingskipet Ormen Langes vei mot utslettelsen. Like før annen verdenskrig kommer en ung kvinne på sporet av hva som virkelig skjedde. 



Dragsug er en eventyrlig, spennende og brutal fortelling om håp og undergang. Noe skjer i havet utenfor en småby ved kysten. En tysk offiser står på døren. En hummerteine skjuler en grusom sannhet. Albertine er fanget i et spill mellom krigens overraskende skjebner og en mesterlig treskjærer på vei mot sitt siste, store oppdrag.

Dragsug

Hva skjedde egentlig i Torgersen-saken? Hvorfor har saken delt Norge i snart sytti år? Og hvordan kunne én dom prege rettsvesen, offentlighet og samfunnsdebatt i generasjoner? Drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i 1957 rystet Oslo og førte til en av de mest omtalte domfellelsene i norsk historie. Fredrik Fasting Torgersen ble dømt til livsvarig fengsel og kjempet resten av livet for å få saken gjenopptatt. Seks ganger ble begjæringene avvist. Likevel har tvilen levd videre – blant jurister, forfattere, akademikere og i opinionen. I denne boken går Bjørn Olav Jahr grundig inn i sakens dokumenter, aktører og konfliktlinjer. Med journalistisk presisjon og historisk blikk undersøker han etterforskningen, bevisene og maktforholdene – og stiller nye spørsmål ved en av våre mest betente kriminalsaker. Resultatet er en dramatisk og tankevekkende fortelling om rettssikkerhet, makt og offentlighetens rolle.

Karakterdrap

I juni 2026 reiser det norske landslaget til VM. Som spilleransvarlig og Ståle Solbakkens høyre hånd er Brede Hangeland i landslagets innerste krets - der beslutninger tas, problemer må løses og prestasjonsmiljøet formes. Uten andre ambisjoner enn å beskrive inntrykkene begynner han å skrive dagbok. I 47 dager i strekk skriver han på hotellsengen, fra et sete i spillerbussen og på flyreisene mellom kamper. I Feltnotater fra fotball-VM forteller Hangeland åpent, rått og upolert om mennesker, kultur og ledelse under et ekstremt prestasjonspress. Det er oppturer og nedturer, hverdager og store øyeblikk, støtteapparatets jobb i kulissene og spillere som trer ut på gresset til prestasjoner vi aldri før har sett. Dette er norsk idrettshistorie fortalt fra 196 centimeters høyde. Dette er Brede Hangelands historie.

Feltnotater fra fotball-VM

Emma elsker faren sin høyere enn himmelen. Han er den eneste hun aldri har vært redd for å miste. &nbsp; Når han dør, begynner minnene hennes å forskyve seg. &nbsp; Øyeblikk og samtaler fra barndom og nåtid flyter inn i hverandre, mens Emma prøver å forstå hvorfor hun skyver mennesker bort før de rekker å forlate henne. &nbsp; Kan du hente meg er en fortelling om sorg, kjærlighet og forsøket på å finne veien tilbake til seg selv.

Kan du hente meg

Det var frå den påska då far til Svein slo i hel mora, at Svein budde i Österfärnebo. Der fanst dei einaste levande besteforeldra han hadde, og trass alderen hadde dei betre kapasitet til å forsørgje Svein enn nokon andre. Når Svein uventa arvar huset etter besteforeldra sine, drar han tilbake til den svenske bygda Österfärnebo. Plutseleg er han langt borte frå Beate, og heilt tett på barndommen som heng att mellom veggane der. Det er berre nokre månader til faren er ferdig med å sone i fengsel. Svein ser han for seg, eit slags mørkt lys som er på veg. Orgelskogen er ein roman som sirklar inn etterverknadane av det forferdelege som hende den påska då Svein var elleve år. Orgelskogen er ikkje berre ein fysisk stad mellom trea, men ein sjeleleg tilstand Svein kan tre inn i, kor det berre finst han og orgla, og alt anna forsvinn.

Orgelskogen

Harald var en konge som tok imot slipperskledde fotballspillere på Slottet, og som selv trakk på seg gummistøvler og nikkers for å labbe rundt i søle og ruiner etter stormen på Nordvestlandet.

 

En konge som reiste til Sundvollen og sto sammen med fortvilte foreldre etter terrorangrepet på Utøya. Med tårer i øynene bød han på varme klemmer.

 

Kong Harald gjorde ikke forskjell på folk, han var inkluderende, klok og raus.

 

Her har vi samlet fortellinger fra mange av de som har møtt kong Harald – rundt femti stemmer: idrettsstjerner og kunstnere, medieprofiler og komikere, samfunnstopper og helt vanlige folk.

 

Harald i våre hjerter. I takknemlighet fra et helt folk.

Harald i våre hjerter

En dag sa Gruffalo: «Hør, barnet mitt. Din gruffalo-bestemor kommer om litt.» Bestemor Gruffalo fortjener det beste, så hva skal Gruffalo og Lille Gruffalo servere når hun kommer på besøk? Vil den vesle brune musa stå på menyen? «VERD Å VENTE PÅ» INDEPENDENT «DEN NYE GRUFFALO-BOKA ER FANTASTISK» THE TELEGRAPH Bli med på et nytt eventyr i den store skogen der Gruffalo og den snartenkte musa bor. Over 20 år etter at de to første bildebøkene ble skrevet, besøker Bestemor Gruffalo hulen til Gruffalo og Lille Gruffalo. Bestemor Gruffalo er gjendiktet til norsk av Håkon Viggen. «Jeg håper virkelig at barn – og voksne også – vil like den nye historien, for jeg vet hvilken fantastisk opplevelse høytlesing kan være. Jeg ble henrykt da Axel ville illustrere igjen, og jeg er enda gladere nå som jeg har sett de fantastiske illustrasjonene han har laget til den nye boka.» – Julia Donaldson

Bestemor Gruffalo

23. desember blir Anna oppringt av faren. Han har bestemt seg for å sitte alene på julekvelden, men vil ikke si hvorfor. Reaksjonen hennes snur fra forvirring til redsel. Hva er det han ikke forteller? Tidlig neste morgen, på såpeglatte veier og med yngstemann Vilmer i baksetet, oppsøker Anna faren. Turen blir en reise tilbake i tid og minner. Anna må konfrontere sin egen barndom mens hun gradvis avdekker det faren vil skjule. Den julen du lyste er en fortelling om de menneskene som kjenner oss best og koster oss mest. Om den krevende tiden vi alle lever i og lyset vi leter etter i hverandre. «Maja Lunde har skrive ein roman som held fast ved det kvardagslege i høgtida, og som viser korleis det vanskelege held fast i oss. (...) Julemagien finst der, og samstundes alt det vonde. (...) Boka er ei trøyst for dei som er i ferd med å miste håpet. (...) Eg hadde frysningar på siste side, og ikkje berre fordi haustkulda kjem. Eg var oppriktig spent.» Hanna Marie Haug, Framtida (Terningkast 5)

Den julen du lyste

Et maleri setter liv i bevegelse idet Erika Randem får en uventet telefon: En gammel mann vil kjøpe bildet Hesten i myra, malt av Erikas avdøde mann, Peter Sunde. Det har ligget i kjellerboden hennes i over tjue år. Nå hentes det opp igjen, og en familiehistorie som strekker seg over generasjoner, kommer til syne.     Gjennom fortellinger fra 1940-tallets Oslo, 1960-tallets Dale og tiårene frem til vår egen tid, veves livet til seks mennesker sammen.    Peter var opptatt av myras evne til å bevare det den omslutter, og denne fascinasjonen slipper ikke taket i dem som sto ham nær. Han ble funnet død i det landskapet han malte. Kan Hesten i myra gi svar på gåtene i Peters liv?   Et øye lukket er en roman om arv og skyld, om familiens usynlige linjer, om kunsten som både skjuler og avslører – og om hva som kan skje når vi leter etter det som ligger skjult.

Et øye lukket

Drapet på Sigurd Jonsson og jakten på sannheten om hvem som drepte ham, er en historie om sladder og drap, om tvil og om sår som ikke vil gro. Denne ukjente mordgåten fra middelalderen gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre.I 1432 ble storgården Berg i Ringsaker rammet av en katastrofe. Husbonden Sigurd Jonsson ble brutalt drept, og ingen visste hvem som var skyldig. Ryktene svirret, og snart falt mistanken på Sigurds kone: Gudrun. Mord er historien om hvordan Gudrun fra Berg kjempet for sin ære og frihet, mot bygdas rykter og rettens anklager. Gjennom historiker Ole-Albert Rønning Nordbys enestående historieformidling, kommer vi tett på en usedvanlig rettssak fra middelalderen, og på menneskene og dilemmaene de sto i. For hvordan etterforsker man et drap når man hverken har DNA, fingeravtrykk eller vitner?I denne velskrevne beretningen fra en av våre fremste unge historieformidlere blir vi med inn i stuene der folk sladrer, spiser og sverger, vi møter riddere og biskoper og vanlige husmenn som må løse en mordgåte i en tid uten politietterforskere og kriminalteknikere.

Mord

Vanlige folk opplever det hver dag. Arkitektene er pinlig klar over det. Og Arkitekturopprøret skriker det ut til stadighet: Vi bygger i det store og hele mye dårligere hus enn før. Og det til tross for at vi nordmenn aldri har hatt mer penger og bedre utdannelse enn i dag. Så hvorfor i all verden er det slik? Det er spørsmålet som driver Gaute Brochmanns bok Ut av arkitekturen. Og svaret? Det leter han etter i den bevegelsen som har drevet faget fremover i ganske nøyaktig hundre år, nemlig det moderne. For hva er egentlig moderne arkitektur for noe? Hvorfor ble den så populær at vi aldri gav slipp på den? Og ikke minst: Hvorfor blir det stadig mer tydelig at den ikke lenger gir oss husene vi vil ha? Vi tar turen tilbake til farfar Odd Brochmanns arkitektstudier i mellomkrigstiden, og inn i AHOs tegnesaler på 2000-tallet. Høyt til fjells i Jotunheimen og på besøk hos svigerforeldre på Sørlandet. En mangfoldig og personlig reise som går dypt inn i det norske arkitektfaget og ut igjen, foretatt med et enkelt mål for øyet: Å bidra til å gjenreise fagets stolthet og status. Vi må å komme oss ut av en moderne måte å bygge hus på som etter hvert føles veldig gammeldags. Og inn i en ny arkitektur. Ved å hjelpe det ut av én måte å tenke arkitektur på. Og over i den neste. «Som Gaute Brochmann så glimrende viser i denne boka, så handler arkitektur også om mennesker og identitet, om tilhørighet og behovet for det vakre – tapt arkitektur og tapt natur er to sider av samme sak.» Dag O. Hessen

Ut av arkitekturen

To menn bryt ut av fengsel og har planlagt å overleve på bær, sniglar og kumjølk, men veit ikkje at dei lir av kuskrekk. Ei kvinne sit i kø utanfor Marc Jacobs-butikken då ho trur ho blir vitne til sitt andre mord for året. Nokre skatteoppkrevjarar fortvilar over tilstanden til gardane som ligg under den store blåisen på 1700-talet, mens ei kvinne strevar med dagsopplegget sitt med elleve elskarar. I novellesamlinga Elskarane mine er prosaen uføreseieleg og rik. Det underlege vender seg mot det nære, og om kjærleiken er størst av alt, finst det likevel eldgamle, einsame hjarte kledd i spindelvev murt inn i stolpar i kyrkjer, og ein lengt som ein kan undre seg på om faktisk er bitte litt større. Elskarane mine er eit nytt kvantesprang i forfattarskapet til Gunnhild Øyehaug.

Elskarane mine

Den 3. januar 2026 falt bombene over hovedstaden Caracas. Venezuelas president Nicolás Maduro ble pågrepet og fraktet ut av landet av amerikanske spesialstyrker. Disse dramatiske hendelsene er utgangspunktet for Benedicte Bulls bok om den politiske situasjonen i de latinamerikanske landene. Amerikansk utenrikspolitikk i Latin-Amerika har svingt mellom idealisme og imperialisme siden den såkalte Monroe-doktrinen ble lansert i 1823. Med Donald Trump som president har politikken tatt en ny vending, og han skyr ingen midler i jakten på narkoterrorister og migranter – og for å holde Kina unna. I Trumps bakgård forklarer Bull hvordan Trumps handlinger i regionen minner om måten kriminelle organisasjoner utvider sitt territorium på – der personlig makt og rikdom trumfer lover og institusjoner, og der statlig suverenitet ikke lenger respekteres.

Trumps bakgård

Hamas' terrorangrep på Israel 7. oktober 2023 markerte ikke bare starten på en blodig krig i Gaza, og etter hvert den politiske virkeligheten i hele regionen. Det fikk også dramatiske følger for norsk debattklima og situasjonen for jøder i Norge. Langs hele det politiske spekteret, og i det sivile samfunn, har språk og holdninger til både Israel og til jøder situasjon endret seg. Nye bruddlinjer er blitt synlige. Torkel Brekke har i mange år studert antisemittisme, både nasjonalt og globalt. I denne boken bygger han på forskningen sin, og viser hvordan antijødiske holdninger har fått en ny og rystende oppblomstring.

Flodbølgen

Romanse handler om Anton som møter Lina, men også om Antons skjøre relasjon til sin sønn, som alltid minner Anton om den gangen han møtte sønnens mor, som han elsket over alt i verden. Kan Anton virkelig elske Lina når han ikke klarer å viske bort minnet om sønnens mor? Romanse følger også et mer intellektuelt spor. Anton er Brecht-forsker og blir nødt til å ta stilling til Palestina-saken når The International Brecht Society, som han er medlem av, bestemmer seg for å legge en Brecht-konferanse til Tel Aviv. Deler av handlingen i Romanse er lagt til Holmlia våren 2022, men sentrale scener utspiller seg også i Oslo, København og Bergen, og på Færøyene og Åland. Romanse er en nydelig fortalt historie som forsøker å skrive ut en politisk bevissthet, i kontrast til kjærlighetens vilkår, som alltid er konkret. Romanse er Finn Iunkers første roman.

Romanse

Det flammende korset er andre bind i Jan Ove Ekebergs kritikerroste historiske spenningsserie LEGIONÆR. Bli med til 300-tallet, til Romerrikets, de skandinaviske småkongedømmenes og barbarenes tid!

Det flammende korset er oppfølgeren til den kritikerroste Barbarene fra nord. Kampen om makten er på sitt råeste i år 310. Konstantin er en av syv keisere i Romerriket. Det er borgerkrig og anarki. I det blodige dramaet kjemper Nithijo fra Avaldsnes, Magnus Jute fra Jylland og sjamanen Urd fra Öland. Det handler om å erobre Roma. Konstantin gjør seg klar til å gå over Alpene. Ikke bare skal fiender nedkjempes, men et folk skal vinnes. For enda viktigere enn å seire i slaget, er det å vinne freden.

Det flammende korset

Hvite Drin er en bok om avstand og avskjed. Romanen trekker på både øst- og vest-europeiske fortellertradisjoner. Hjertesorg og plutselig død fører vår navnløse forteller ut på en reise på tvers av Europa, til foreldrenes hjemland: Drin-sletten i Kosovo. Mens Hvite Drin renner på sin egen vei, besøker fortelleren de levende og døde som bebor disse solsprukne opplandene. Smått om senn oppdager han at de døde her kaster like lange skygger som de levende. De krøp som maur over en åsrygg, langsmed et elvedrag. De steg og sank med lendet. De var til stede. Men jeg vet ikke hvem figurene skulle forestille. De hadde alle vendt ryggen til, og blyantstrekene var nølende.

Hvite Drin

Diktene i denne samlingen utforsker et stort spenn av livserfaringer. En soldatfar, et foreldreskap, en aldringsprosess. Slagmarkens repetisjoner i verden og i vårt indre liv. Men også nåden. Nåden i menneskenes kropper, i forbindelsen mellom oss og i språket.

Det er krig og jeg er krigen

Årets første snø fell over Buardalen då Olga ser mannen sin, Martin, gå frå huset, gå over tunet, i retning hovudvegen. Så forsvinn han og hunden i alt det kvite. Olga har sett mannen sin for siste gong.

Denne desemberkvelden skal kommunestyret ha julebord på Buarheim, restauranten som Olga og Martin driv i lag, under bergfall, like ved isbreen. Martin har nekta å servere politikarar som i lang tid har pressa på for å bygge hotell og gondol her.

Ordføraren og investorane vil gjerne gjøre Odda Great Again. Olga er pragmatisk og på gli. Martin er kompromisslaus og vil ikkje gi seg. Han kjem ikkje heim igjen etter den kveldsturen. Bare bikkja dukkar opp neste morgon, redd og skrøpelig. Kva har skjedd? Kvar er han blitt av? Olga Buer rasar og gret før ho reiser seg og tar opp kampen for sin vesle stad i verda.

Vinter, vinter, vinter, vår er ein sørgesong over livet, over kjærleiken og alt som forsvinn eller går tapt. Ein moderne vestlandsk western.

Vinter, vinter, vinter, vår

Industristaden Sauda har alltid vore utgangspunkt for romanane til Kjartan Fløgstad. I Livet som innsats vender han tilbake til eige liv og oppvekst. Det handlar om gutungen som ser og høyrer, om livet i gatene på byen og arbeidet på fabrikken. I skjemt og alvor er forteljingane rundt han like fargerike, forseggjorde og barokke som genserane mor hans strikkar, som snekkerabeidet til faren. Over byen heng manganskya, og over skyene, bak himlaleitet, kvelver det seg ein høgare himmel. Det er landskapet der han sprang, den berrføtte gutungen i Dalen Portland, for å fortelja at ei ny tid var kommen. Denne oppvekstskildringa er roman og sjølvbiografi, dikt og sanning, med livet som innsats.

Livet som innsats

Da moren dør, skal norskpakistanske Shama rydde opp etter hennes liv. Moren har etterlatt et perlemorskrin med innhold ingen kan forklare: Gamle mynter. En uleselig journal. Sporene peker mot en kvinne som levde på 1600- tallet. Mens ekteskapet til Shama går i oppløsning, og familien presses til å selge barndomshjemmeti Lahore, følger hun skrinets spor fra Oslo til Pakistan via London. Jakten på denne historien leder henne inn i en verden der ingenting er slik hun har trodd. Tidlig på 1600-tallet kjemper den unge enken Mehr-un-Nisa for å beskytte datteren, redde familien og overleve ved Mughal-hoffet. Ingen vet at hun en dag skal bli Nur Jahan – stormogulens foretrukne kone – kvinnen som kommer til å endre maktbalansen i et av verdens mektigste imperier. To kvinner. Fire hundre år. Én felles historie som nekter å bli glemt.

Der lyset faller

Torstein veks opp i enkle kår på fjellgarden Helleren i Vatnedalen på slutten av 1800-talet. Familien set sin lit til naturen, og Torstein lærer tidleg at naturen kan vera både brutalt nådelaus og uendeleg gåverik.



Faren tar han med på jakt innpå heiene, der finst rype og rein som kan gi mat og inntekter. Saman med den yngre broren Ådne tar han også del i den daglege gardsdrifta, med å henta høy frå løene, vedhogst og dyrestell.



På nabogarden bur Theoline, ho er eit halvt år yngre enn Torstein. Ho er kvikk og uredd og hoppar like langt som gutane på ski. Ho er den beste vennen han har, men no ligg barndommen bak dei, og mangt er i endring.



Då den vide fjellheimen kring Helleren byrjar å krevja meir enn han gir, må Torstein finna sin eigen veg. Ut i vinterens øydemarker, eit spor han følgjer.

Eit spor til endes

Mona oppdager et mystisk lys i det nedlagte bakeriet. Mona har ikke foreldrene sine lenger. Hun kjenner heller ikke noen andre jenter. Men nå har alt endret seg, etter hun ble venn med Henny – en jente som heller ikke liker seg på skolen. Sammen bestemmer de seg for å utforske mysteriet på bakeriet. Kan det mystiske lyset gi forklaring på hvorfor foreldrene til Mona brått forsvant? Det gamle bakeriet og tiden utenfor er fortsettelsen fra Johan fra Pusleskogen (2024). Boken passer fra 9–12 år

Det gamle bakeriet og tiden utenfor

2014: Den anerkjente poeten Francis Blundy leser et nytt dikt, «En krans for Vivien», dedikert til sin kone under en middag med venner. Diktet forsvinner sporløst, og innholdet i det blir gjenstand for spekulasjon i generasjoner. 2119: I et fremtidig Storbritannia, delvis oversvømt etter klimaendringer og en kjernefysisk katastrofe, forsøker professor Thomas Metcalfe å rekonstruere diktets opprinnelse. Han er besatt av Blundy og hans kone, og forskningen hans avdekker en historie om kjærlighet, svik og et brutalt drap som snur alt han trodde han visste, på hodet. Ian McEwans nyeste roman er en litterær detektivhistorie, en kjærlighetshistorie og en refleksjon over hva vi egentlig kan vite – om fortiden, hverandre og oss selv. Romanen lar fortid, nåtid og fremtid samtale med hverandre, og stiller spørsmål ved hvordan vi husker og blir husket.

Hva vi kan vite

I nesten fire tiår har Norge forsøkt å gjøre verden til et fredeligere sted. Hva har vi egentlig holdt på med?

Gjennom toppdiplomaten Tor Wenneslands karriere tar historiker Marte Heian-Engdal oss med på innsiden av norsk fredsdiplomati etter Berlin-murens fall. Vi reiser til Gaza og Jerusalem, Kairo, Kongo og FN-bygget i New York. Fortellingen gir leseren et unikt innblikk i kreative arbeidsmetoder, hemmelige bakkanaler, arbeid med ekstremtilfeller av nordmenn i nød - og en standhaftig og engasjert innsats for å gjøre verden til et bedre sted.

Med sine fire tiår i Utenriksdepartementet og FNs tjeneste er Tor Wennesland blant dem som har jobbet lengst og mest intenst for å gjøre ambisjonen fra Oslo-avtalen i 1993 - to stater for to folk, i fred med hverandre - om til virkelighet. Da han ga seg, var situasjonen i en verre forfatning enn noen gang. Hva slags rolle har Norge spilt i Midtøsten disse tiårene?

I etterkant av Epstein-filene har det kommet opp en rekke nye spørsmål om norsk diplomati. Stortinget har nedsatt en granskningskommisjon, og et stort felt i utenrikspolitikken skal endevendes. Denne boka gir et nyansert og innsiktsfullt bilde av historien om norsk engasjementspolitikk. Den viser frem dilemmaer, gråsoner og de problemene og menneskene man støter på når man gir seg i kast med ambisjonen om å gjøre verden til et bedre og fredeligere sted.

En medrivende og velskrevet innsideberetning om et helsikes oppdrag på vegne av Norge.

Et helsikes oppdrag

Edvard Eikills roman Orm. Makt og begjær foregår i perioden fra Harald Hårfagre samlet Norge ved slaget i Hafrsfjord 872 til jarlesønnene Eirik og Svein slo Olav Trygvassons ved slaget i Svolder 1000. Men det er likevel ikke kongene som står mest sentralt i romanen. Det er den oppdiktede Orm Oddson og hans etterkommere i den samme tidsperioden som er hovedpersoner i romanen. Orms sønn Rolv seiser i viking til Frankrike, og blir på lag med Gange-Rolv. Orm og Gerd Rolfsdatter har to døtre. Og den yngste, Aud, ekter Finn Ivarsson. Det er likevel nær kontakt mellom de oppdiktede og kongene. Særlig mellom Orm og Harald Hårfagre.

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker