Amor vincit omnia

Trond Steiner fikk hjerneslag 2.juledag 2006. Livet ble plutselig annerledes - ikke kunne jeg snakke - ikke kunne jeg gå -livet omkring betraktes fra en rullestol. Etter 5-6 måneder hadde sykehusvesenet gjort sitt, jeg var overlatt til meg selv. 5 år etterpå har jeg greid å legge rullestolen vekk -jeg går nå med hjelp av en stokk - språket er blitt bedre - jeg gjør meg bedre forstått - livet er lysere. Rullestolen er en sagablott. "Amor vincit omnia" var en bok "som bare kom over meg". Det er en fantastisk historie, som delvis går på egenopplevde ting, delvis på psykologiske krim - til sammen blir det en thriller,men det er bare halve sannheter. Det skjer, men du tror ikke at det skjer, her oppe i Norge. Boken er meislet ut fra norsk virkelighet. Du blir dradd inn i livet til fireTaliban-soldater, Central Intelligence Agency - CIA, og den engelske etterretningen, Secret Intelligence Service (M16), og Politiets sikkerhetstjeneste, PST. "MS Polarlys", en av hurtigruteskipene, er rammen rundt det hele. Men det er bare halve sannheten... Gjennom "Amor vincit omnia" skulle jeg vise framgang, rent litteraturmessig, sammenlignet med boken "- og han kom ut på den rette siden" (2009). Om jeg har greit det? - det er det andre enn meg som skal bedømme. Jeg har skrevet boka, noe mer kan jeg ikke gjøre, resten er opp til dere. "Det å skrive en bok skjedde opprinnelig som et terapiforsøk, til egen bruk, for å utvikle sansene. Det har vært utviklende og lærerikt, og uhyre interessant. Parallelt har språket utviklet seg dramatisk. "Den boken som jeg begynte på er ikke den som jeg avsluttet med" - det sa jeg når bok nr 1 var ferdig - det sier jeg også til bok nr 2,"Amor vincit omnia".