Et par egg knuses mot en vindusrute.En tenåringsjente går ut på et islagt tjern. Kvelden den unge kvinnen går gjennom isen, forandrer alt. For tjernet der hun drukner, ligger på ordførerens tomt. Og politietterforsker Vigdis Malmstrøm oppdager etter hvert at dette ikke er første gang et ungt menneske har mistet livet på akkurat denne måten - akkurat her. Hvilke historier er det vi tviholder på for å overleve? Og hvor langt tilbake må vi gå for å nøste opp i alle løgnene som utgjør et liv? I Kråketronen er det politiske maktspillet like overskridende som barndommens altoppslukende leker. Og med sin mesterlige psykologiske innsikt viser Eva Fretheim nok en gang hvorfor hun har tatt norske krimlesere med storm

Kråketronen

Det er første halvdel av 1970-tallet, Alfred går med lighter i lomma, alltid klar til å fyre opp for de uoppnåelige jentene på røykehjørnet. Foreløpig er han ingen. Men to ganger i uka tar han bussen fra den vesle romeriksbygda og inn til Oslo for å bokse. I bokseklubben blir han noen. Han lærer seg slagene, fotarbeidet. Ved Ankertorget møter han en guttegjeng som holder til i campingvognene inne på gassverktomta. Her bor også Lorena, hun kan verken skrive eller lese, men hun er både sterk og vidunderlig. Det er en forbudt kjærlighet, Alfred er fortapt.

Bokseren

«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.»

En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.

Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.

Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.

Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli sett.

Theo

I hvalens buk utspiller seg sommeren 2025. Russernes angrepskrig i Ukraina pågår. Donald Trumps handelskrig ryster de globale markedene. I Gaza sultes barn i hjel. I Europa brenner skogene. I Norge nærmer høstens stortingsvalg seg. Nyskilte Jonas Sverdrup har plutselig ingen planer. I midten av juli tar Jonas toget fra Bergen til fødebyen Oslo, etter at ekskona har reist på ferie med sønnen deres. Jonas vil følge innfallsmetoden de tre ukene han får låne leiligheten til en barndomsvenn. Men innfallene uteblir, i en by forlatt av familie og venner. Maud Elvebakken har ikke noe behov for å reise fra hjembyen Oslo. Hun liker unntakstilstanden høysommeren byr på, åpningene den gir. Hun vil samle venner og bekjente som er igjen i byen rundt et langbord i bakgården sin, og se hva som skjer. Også Jonas, som hun ikke har truffet siden de var barn i den vrimlende hagen til faren hennes, Ole Elvebakken: grunnlegger av reklamebyrået Simulakrum og «mover and shakernes mover and shaker». Disse sommerukene skal vise seg å ikke bare åpne opp for nye menneskebånd, men også for en fortid Jonas og Maud på hvert sitt vis har bygd opp voksenlivet sitt som et vern mot. I hvalens buk er en selvstendig oppfølger til I Pantalones hus og andre bind i Pantalone-trilogien.

I hvalens buk

En mann våkner etter narkose, og en venn han ikke har sett på mange år står ved sengekanten. Et par inviterer til middagsselskap der et drama utspiller seg uten at gjestene enser det. En snøstorm tvinger den unge mannen til å søke ly hos en ukjent. Hver av disse novellene byr på spenning, uventede vrier og mellommenneskelige brådyp i et sylskarpt, mesterlig språk. Menneskenes dobbelthet kommer til syne i fortellinger om lengsel og forelskelse, vennskap og vold, samt sviende bedrag og selvbedrag.

Om natten er jeg i Kina

I flere tiår har «tilfellet Knut Rød» stått i sentrum for en betent debatt om norsk delaktighet i folkemordet på jødene. Under okkupasjonen arresterte norsk politi nærmere 800 jødiske menn, kvinner og barn. De overlot dem til tyske vakter for å bli deportert ut av landet. Nesten alle møtte døden i nazistenes gasskamre. Etter krigen nektet ikke politiinspektør Knut Rød for å ha ledet aksjonene mot jødene i Oslo-området høsten 1942. Likevel frifant lagmannsretten ham i to omganger for bistand til fienden. Deretter forsvant saken lenge fra offentligheten. Da den dukket opp igjen, var det som «landssvikoppgjørets merkeligste». Hvordan kunne en uklar forbindelse til motstandsbevegelsen bety mer enn hans sentrale rolle i forfølgelsen av uskyldige mennesker? Var det noen som etter krigen trakk i trådene for å få Rød frikjent? Hvorfor tok det så lang tid før omfanget av den norske forbrytelsen mot jødene kom frem i dagens lys? I Forbrytelse uten straff går forfatter og historiker Gaute Lund Rønnebu tett inn på både rettsprosessen, de historiske kildene og de ulike oppfatningene som har kommet til uttrykk i debatten. Resultatet utfordrer både fortidens og nåtidens syn på Rød-saken.

Forbrytelse uten straff

Mange av oss ønsker at vi kunne tro, vi vil oppleve at vi ikke er alene og vi ønsker å være del av noe som er større enn oss selv. Gjennom årene Thor Haavik har vært prest har mange mennesker kommet til ham og formulert et slikt ønske, og han har fått mange meldinger som dette: «Du er så heldig, Thor, som tror. Skulle ønske jeg også gjorde det.» I denne boken deler forfatteren sine refleksjoner og opplevelser rundt det å tro. Hvorfor trenger vi troen? Beriker troen livet? Og hvordan gjøre troen til en del av sin egen hverdag? Samtidig som En god tro er en bok for deg som skulle ønske at du hadde noe å tro på, er det også en bok for deg som allerede tror. «Dersom denne boken kan være en inspirasjon i den troen du allerede har, og kan gjøre at du føler både stolthet, glede og glød, da har boken blitt det jeg har ønsket at den skal bli», sier prest og forfatter Thor Haavik.

En god tro

«Nattjegeren er tilbake. Han skal drepe oss alle.»Ved en kirkeruin møter noen spøkelsesvandrere en ustabil fremmed, og Allehelgensaften ender med en voldelig død.I et stort, ensomt hus ikke langt unna har en kvinne i årevis håndtert et barndomstraume ved å male illevarslende malerier. Men nylig har hun begynt å skimte en skikkelse på myren utenfor. Han ligner den maskerte skikkelsen som stadig dukker opp i maleriene hennes. Den hun kaller Nattjegeren.Kort tid etter får Leo Asker vite at en antikk jernmaske, savnet etter et ran-drap på nittitallet, uventet er funnet i et dødsbo. Hva betyr funnet for den uløste saken, hvordan er de tre hendelsene forbundet, og kan Avdelingen for tapte sjeler finne ut sannheten selv om ingenting er som vanlig?Martin Hill sliter med å unnslippe Prepper-Pers grep, og samtidig oppdage hans hevnplaner. Hva venter ham - og Leo?Anders de la Motte er en av Sveriges mest leste spenningsforfattere. «Nattjegeren» er den fjerde delen i den kritikerroste Asker-serien.

Nattjegeren

Den 27. april sa Paul at han håpet å komme tilbake som et gjenferd. Jeg skriver om gjenferd. Brevene han skrev er gjenferd, de også. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er Siri Hustvedts mest personlige utgivelse - et ømt og klokt portrett av to forfatteres samliv gjennom 43 år - fra det første møtet mellom Hustvedt og Paul Auster i 80-tallets New York, til Auster døde av kreft i 2024. Boken er et kjærlighetsbrev og en klagesang. Hustvedt går til historien, filosofien og vitenskapen og undersøker sorgritualer, fornemmelsen av tid som opphører og hvordan kroppen reagerer på savn. Hun retter dirrende kritikk mot dagens USA, og forteller om den voldsomme sorgen i kjølvannet av de tragiske dødsfallene til Austers sønn og hans nyfødte datter. Den rommer også dagboknedtegnelser og eposter, håndskrevne lapper og det som skulle bli Paul Austers aller siste tekst Brev til Miles. Han rakk å skrive 35 sider av det han håpet skulle bli en bok til deres første felles barnebarn, født samme år som han selv døde. Mest av alt er dette uredd og usedvanlig gripende historie om to elskende og skapende mennesker som får tenke, vokse og vikle seg sammen gjennom et halvt århundre. Og om hva som skjer når den ene plutselig er borte. «... en åpenhjertig beretning om to forfatterliv, stor kjærlighet og død. Både hjerte og hode stimuleres, fordi Hustvedt er så klar og kritisk. Hun både rører, ryster og morer med disse fragmentene fra et ekteskap. (...) Hustvedt skriver med rørende ømhet om ektemannen, om hans liv og forfatterskap, om tiltrekning og felles liv gjennom 43 år. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er en bok som bugner av essens, og vil helt sikkert leses om igjen her - flere ganger.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 6) «Siri Hustvedts kjærlighetserklæring til Paul Auster er en gripende og kontrastfylt fortelling. (...) en vakker og detaljrik minnetekst om ektemannen. (...) Hustvedt og Auster var et av USAs mest berømte og beundrede intellektuelle par, med unike, rike forfatterskap bak seg. Gjenferd er et vakkert punktum.» Janneken Øverland, Klassekampen «Gjenferd skildrer på ærlig og insisterende vis det psykiske og kroppslige kaoset - «den kognitive splintringen» - som traff henne etter mannens død. Gjenstandene, klærne og rommene i huset deres i Brooklyn - alt blir del av en minnearkitektur. De direkte, ufiltrerte dagboknedtegnelsene er det mest bevegende ved denne boken. ... en vidtfavnende og sjenerøs tekst ...» Sindre Hovdenakk, VG «Siri Hustvedts minnebok over ektemannen Paul Auster er rørende, rasende ... (...) Så hva er dette: en dagbok, en memoar, et psykologisk essay eller et sorgarbeid? Gjenferd. En kjærlighetshistorie er alt dette. Og slik blir boken både følsom og saklig, både personlig og generell. (...) Ettersom jeg leste, måtte jeg medgi at det er lov å være innkapslet i sin egen sorg. Så kanskje er det heller sånn at hennes valg av ord å skildre sorgen med, kan vekke gjenkjennelse og gi en representativitet til flere som sørger.» Anne Cathrine Straume, NRK «... på sitt beste er Gjenferd et intellektuelt sorgarbeid på linje med Joan Didions kjente memoarbok The Year of Magical Thinking.» Siri Høstmælingen, Bok365 «I Gjenferd. En kjærlighetshistorie vekkes den mytiske kjærlighetshistorien mellom det legendariske forfatterparet Paul Auster og Siri Hustvedt til live. (...) Sorgens brutale omveltende vesen er gjenkjennelig i Hustvedts beskrivelser av hvordan tiden og kroppen erfares når hele ens verden er flerret i stykker.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Bøker om sorg er ofte skrevet i et emosjonelt toneleie. Siri Hustvedt foretrekker en fattet stil der hun registrerer kroppens reaksjoner og sviktende orienteringsevne. (...) Gjenferd er blitt en særegen sorgbok ... (...) Fordi forfatteren holder en nøktern tone, virker det desto sterkere når de ladede tankene dukker opp. «I Pauls ansikt så jeg meg selv som en strålende personlighet,» skriver Siri Hustvedt i en setning som sier nesten alt om tapet av en elsket partner, om fattigdommen etterpå.» Ingunn Økland, Aftenposten «Siri Hustvedts memoar rører sterkt, med strålande varme og djupt mørke.» Olaug Nilssen, Bergens Tidende (6 hjerter)

Gjenferd

Gjennom 3000 år har kvinner blitt diagnostisert som hore, heks og helgen; nymfoman og sexløs; hysterisk, frigid og jomfrusyk. Leger har oppdaget organer som ikke finnes og omgjort eksisterende organer til truende avvik, alt etter hva som har passet med det rådende trusselbildet i verden. I boka Avkledd tar Nina Brochmann for seg sexens grunnelementer sett gjennom medisinens øyne. «Gleden med skjeden-forfatteren imponerer igjen. Opprørende verk om frynsete mus, horer, hekser og demoner med enorme organer. (...) Avkledd er ellers et så imponerende fyldig verk at det er vanskelig yte den rettferdighet i en kort anmeldelse. Den har i tillegg noen ganske fantastiske illustrasjoner.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «I Avkledd går Nina Brochmann gjennom historien om korleis ein har sett på kvinner sin kropp og seksualitet gjennom medisinhistoria. Det gir eit grelt bilete, og ei bok som bør bli allkunne. (...) Brochmann skriv lett og underhaldande om legar, vitskapsfolk (det er nokre kvinner óg), jomfruer og horer gjennom historia. (...) Boka vert også ei aha-oppleving, i alle fall for meg. Det er lett å møte seg sjølv i døra her, både når det gjeld historia. Men også når det kjem til skam, myter og idear om min eigen kropp. Som kvinne er dette personleg, og til å bli eitrande forbanna av. Det bør det også vere for menn, og legar. Og tenåringar. Ja, alle.» Maria Pile Svåsand, Bok365

Avkledd

En kvinne møter igjen sin første kjæreste og trekkes tilbake til ungdomsårene i Dalen, da hun får hesten Vera av foreldrene sine. Vera er et føll, et levende vesen som krever arbeid og tilstedeværelse, og et stort ansvar legges på den unge jenta, som er vant til å tilbringe det meste av tiden alene. Da hun senere møter gutten, som er to år eldre enn henne, blir han på lignende vis en livline, en skjør og intim forbindelse som er både overveldende og ikke helt til å gripe.Vera er en vakker, sanselig og dypt bevegende roman om omsorg, ensomhet og hvordan tidlige erfaringer former oss - særlig de vi ikke er rustet for å bære eller har språk for.

Vera

Humoristisk og utfordrande debut frå Japans nye litterære stjerneskot. Ettersom ho&nbsp; er einaste kvinne på kontoret, blir det venta av Shibata at ho gjer alle dei kjipe arbeidsoppgåvene ho aldri har bedt om. Ein dag får ho nok og seier at ho ikkje kan vaske dei brukte kaffikoppane til kollegaene lenger fordi ho er gravid og ikkje toler lukta.&nbsp; Gravide Shibata treng ikkje servere kaffi til nokon. Gravide Shibata treng ikkje jobbe overtid. Gravide Shibata ser på TV, tek lange bad og blir med på aerobictimar for framtidige mødrer. Det er berre det at Shibata ikkje er gravid, og no har ho ei ni månader lang løgn å oppretthalde. Med svart humor og presis samfunnssatire skildrar Dagbok frå eit tomrom korleis ei kvinne må dikte opp ein graviditet for å bli sett og respektert. Dagbok frå eit tomrom vart kåra til ei av årets ti beste bøker i The New Yorker og vann den prestisjefulle debutantprisen Dazai Osamu i Japan.&nbsp; Frå japansk ved Ingvill Kjærstein.

Dagbok frå eit tomrom

Vinnar av Tarjei Vesaas' debutantpris 2025!

Du må lære meg alt.

Solveig og Vegard tek over garden til foreldra hans etter at faren får slag. Det er ei avgjerd som tvingar seg fram under dramatiske omstende, men Solveig, som ikkje har gardserfaring, kjenner seg likevel trygg på at dei har gjort det rette. Ho legg merke til ei endring i Vegard. I fjøset er han ikkje redd. Og frå utsida ser den vesle mjølkegarden riktig så idyllisk ut.

På nabogarden bur barndomskompisen Sveinung, som har lagt over til moderne lausdrift for lenge sidan. Sveinung er stadig innom etter at dei overtek, både Vegard og Solveig trivst godt i selskapet hans. Gradvis blir likevel besøka færre. Solveig stansar han ute på trappa, ho har lovt Vegard å halde tett. Vegard treng hjelp, og Solveig er fast i trua på at ho skal klare å hjelpe han. Aleine.

Tynne rivner av lys er ein roman om kor vanskeleg det er å hjelpe nokon som ikkje vil ha hjelp, om psykisk uhelse blant bønder, og om korleis også håp og optimisme kan få fatale følgjer.



Anne-Lise Frøland er med denne boka kåra til vinnar av Tarjei Vesaas' debutantpris 2025. Frå grunngjevinga til juryen heiter det mellom anna: «Mange opplevingar kan få menneska til å kjenne seg små. Tynne rivner av lys er ei allmenngyldig forteljing om dei mørke sidene av menneskelivet, men òg om det gjenstridige håpet som pregar vår felles reise som menneske.»

Tynne rivner av lys

Med sitt unike blikk og evne til å få den jevne russer i tale byr Norges ledende sakprosaforfatter, Åsne Seierstad, på et dypdykk i et land mange mener noe om, men få kjenner under overflaten. En januarnatt i 2023 tar en russisk soldat seg over Pasvikelva i Finnmark. Han er avhopper fra den beryktede Wagner-styrken som kriger i Ukraina, og søker norsk asyl. Den unge mannens dramatiske livshistorie åpner Åsne Seierstads beretning om Russland. Samtidig som vestlige medier kaller hjem korrespondenter og Russland isolerer seg fra Europa, legger Seierstad ut på lange reiser i det enorme landet. Hun tar leseren med til landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer nye soldater, og til storbyene, der folk gjør det de kan for at krigen ikke skal påvirke hverdagen. Hun møter de regimetro, de likegyldige og de som kjemper imot. Underveis flytter hun inn hos Wagner-soldatens tante, bevitner et mislykket mytteri og blir kjent med Russlands forfulgte og trakasserte – de «utenlandske agentene».

Ufred

Danderyds sykehus, 1. september 1997. To barn blir født: En gutt og en jente som kommer til å vokse opp på hver sin side av Sollentuna. Josef, med en enslig, innvandret mor. Antonia, i en kjernefamilie i øvre middelklasse. Josef vokser opp på Malmvägen og ser hvordan Klanen tar kontroll over gaten. Her finnes ingen lov – bare familien Mansour. Han ønsker ikke å bli en del av dem, men alternativene er få for en ung gutt som vil beskytte moren og vennene sine. Politimannen Hjalmar ser hvordan hjembyen hans sakte, men sikkert, faller i Klanens vold – har han i det hele tatt en sjanse til å stoppe Klanen? Familiens overhode, Ali Mansour, leder Klanen med presisjon. Sønnen Muhammed blir oppdratt til å en dag ta over virksomheten, mens datteren Zara går fra å være Alis øyensten til en kvinne som må kontrolleres. Samtidig begynner Antonias verden – den hun alltid har tatt for gitt – å slå sprekker, og hun drømmer om å komme seg langt bort fra villaområdet i Sollentuna. Gjennom ulike individers perspektiver skildres eskaleringen av narkotikahandel, vold og stadig dødelige skyteepisoder. Romanen er også en skildring av æresvold, familierelasjoner, menneskers ulike livsvilkår – og av kjærligheten som bryter ned alle murer.

Klanen

Den aldrende lysdesigneren og regissøren Sverre Kvaal klarer ikke å fri seg fra mistanken om at hans ektefelle Elvira og deres felles bestevenn, regissør og teatersjef Edvin Berg, har hatt et forhold. Men morgenen etter premieren på Harold Pinters Betrayal rammes den berømte og folkekjære skuespilleren av et massivt slag som lammer henne og også fratar henne taleevnen. Først når Elvira dør ett år senere klarer Kvaal og Edvin å nærme seg hverandre igjen. At de forenes i sorgen åpner for ny erindring og en ny forståelse av alt de har erfart sammen, helt siden de møttes på teaterlinjen på Romerike Folkehøgskole i ungdommen, og deretter endte opp som en mektig ledertrio på Nationaltheatret. Særlig som lysdesigner har Kvaal lenge trodd på sine egne vurderingsevner, men nå merker han at en usikkerhet kommer snikende. Han skjønner etter hvert at bestevennen skjuler en historie som Elvira fortalte ham den siste natten hun ennå hadde evnen til å snakke, men som hun ikke ville at han skulle fortelle videre til Kvaal. Glemselen er en intens roman om makt, sorg, løgn, selvforakt, erkjennelser og fortrengninger, og om kjærlighetens og erotikkens spill med oss alle. «Vakkert og til ettertanke. Ketil Bjørnstad har fullført sin Vendepunkt-trilogi på et flott, sterkt og bjørnstadsk vis som sørger for at mange med meg bør gå nye runder med seg sjøl. (...) Bjørnstad viser nok en gang en helt spesiell evne til å skape universelle problemstillinger og settinger som samtidig er helt nær oss - altså ganske gjenkjennelige for de fleste av oss. (...) Bjørnstad er en språkets mester.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5)

Glemselen

I forsøket på å forstå sin egen familie tvinges Lea til å stille seg selv ubehagelige spørsmål: Hva vet vi egentlig om de menneskene som står oss nærmest, og med hvilken moralsk autoritet kan vi dømme handlingene til tidligere generasjoner? Da Lea Ypi oppdager et bilde av bestemoren Leman på bryllupsreise i Alpene i 1941, begynner hun å tvile på familiens offisielle historie. Hele livet har hun fått høre at alle dokumenter fra bestemorens ungdomstid gikk tapt i kommunismens første år i Albania. Men på bildet smiler Leman side om side med ektemannen mens verdenskrigen raser. Kan det være at kvinnen på bildet i virkeligheten var hemmelig agent for nazistene? Lea reiser til Tirana i Albania og får tillatelse til å søke i etterretningstjenestens hemmelige arkiv. Gjennom avhørsprotokoller, rapporter og egne minner skaper Lea Ypi en fortelling om et liv og en skjebne som er tett knyttet sammen med verdenshistoriens store hendelser i første halvdel av 1900-tallet.

Uverdighet

En ung kvinne blir funnet drept i en stall like utenfor Reykjavik. Hennes tiårige sønn er sporløst forsvunnet, flyktet inn i det ville og nådeløse vulkanlandskapet på øya. For å finne både gutten og drapsmannen, må den svenske etterforskeren Helga motvillig slå seg sammen med den Bjarki, en fåmælt eliteredder og motorsykkelpolitimann som holder seg så langt unna kontoret som mulig. Snart oppdager de to at klokken tikker ned mot neste drap. Men hva er motivet? Og når slår gjerningsmannen til neste gang? Voldens øy er første bind i en helt ny spenningsserie, ført i pennen av den bestselgende svenske krimkongen Michael Hjorth og islandske forfatteren og regissøren Bjarni Thorsson. Historien kulminerer i en intens jakt over Islands utmark, og danner oppspill for en serie bøker der politigruppens lojalitet vil utfordres, familiebånd eksplodere og relasjonen mellom de to hovedpersonene tilspisses. Og bak det hele slumrer en enorm, eldgammel vulkan som ikke har hatt sitt siste utbrudd.

Voldens øy

Den velrenommerte symbolikkprofessoren Robert Langdon reiser til Praha for å lytte til en forelesning av Katherine Solomon, en fremstående forsker som Langdon nylig har innledet et forhold til. Katherine er i ferd med å gi ut en banebrytende bok om menneskelig bevissthet, som truer med å snu opp ned på århundrer med etablert kunnskap. Men et brutalt drap får reisen til å ta en kaotisk vending, og plutselig er både Katherine og manuskriptet forsvunnet. Langdon innser at han er blitt mål for en mektig organisasjon som opererer i det skjulte, og han jages samtidig av en kallsindig overgriper som virker sprungen ut fra Prahas eldgamle mytologi. Mens spillebrettet utvides til London og New York, søker Langdon desperat etter Katherine – og etter svar. Det blir en jakt som fører Langdon til en sjokkerende oppdagelse om et topphemmelig prosjekt som for alltid skal forandre hvordan vi ser på den menneskelige bevisstheten.

Hemmelighetenes hemmelighet

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet. Hvor ble det av deg så lenge borte i ørken jungel over havet bak fjellet – sunket i selvet? Jeg hilser tilbake – hvor ble det av meg?

Tenk for en jubel er en lysende fortelling om ungdomsliv, kameratskap og kjærlighet. Petter er 45 år, skilt og bor utenfor Tromsø med tenåringssønnen Emil. En ettermiddag ser Petter seg selv i sønnen, og minnene fra hans egen ungdomstid på 90-tallet strømmer på. Viktigst i denne historien er June. Hva var det som skjedde mellom ham og June, egentlig? Hvorfor gikk det så galt? June var den første kjærligheten, og kanskje også den største. Hun, og de andre vennene som klinte, kranglet, lekte og ble voksne sammen i Østfjordbotn, slipper ikke tak i Petter. Tenk for en jubel viser hvordan ungdomstiden er med på å prege oss som mennesker, gjennom livet. Med et ømt og energisk blikk skriver Mari Andreassen frem den tiden i livene våre da vi faller dypest og elsker mest intenst.

Tenk for en jubel

Shaka Izawa lever med ein medfødd muskelsjukdom som gjer ho avhengig av elektrisk rullestol og respirator. Livet hennar speler seg ut på ein omsorgsinstitusjon - og på internett. Her tek ho studiepoeng, her legg ho ut indignerte statusar på sosiale media, her publiserer ho eksplisitte, erotiske noveller på pornografiske nettstader. Ein dag avslører ein mannleg pleiar at han har lest alt. All skit, alle provokasjonar, alle mørke ynske. Shaka Izawas reaksjon? Eit usømmeleg forslag. Pukkelrygg er ein slåande kortroman om makt og avmakt, om lyst og mørke, fortalt av ei kvinne i ytterkanten av samfunnet. Boka er blitt løfta fram som ein av dei viktigaste japanske romanane frå dette hundreåret. «Saō Ichikawas Pukkelrygg er et gløtt inn i en verden de fleste av oss er forskånet for. Forfatteren er også fysisk nedbrutt av muskelsykdom, men hjernen er åpenbart strålende. (...) Pukkelrygg vant prestisjepris i hjemlandet Japan. Det er ikke rart. Med 93 skarve sider leser du dette på en liten kveld. Etterpå har du antakelig lært noe.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Rå roman som utfordrer et stivt syn på seksualitet og funksjonsnedsettelse. (...) Forfatteren har skrevet ei flis av ei bok som fyller et digert grantre. Hun står opp for Japans ti prosent funksjonsnedsatte, av 124 millioner innbyggere. (...) Det er blitt en eksplosiv, overskridende bok om drømmer og samtidig en bønn om å bli respektert som et verdig menneske.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Pukkelrygg er først og fremst en psykologisk roman, der portrettet er komplekst uten å revne, ispedd en del samfunnsrefs, litterære og religiøse referanser og observasjoner av alt fra pornopoetikk og kulturelite. (...) Ichikawas debut er en kort bok med et novelleliknende plott. Likevel er det som skjuler seg innenfor både sprikende og sammenhengende, med lag på lag med tekst og hentydninger, uten forvillelse. Jeg er glad den har blitt oversatt til knirkefri nynorsk.» Emilie Johnson Godal, Klassekampen «... det er denne syrlige stridigheten, ironiske humoren og utfordrende formen som gjør Pukkelrygg til en svært interessant og tankevekkende roman. (...) Med en særdeles stødig hånd løser oversetter Ingvill Kjærstein den vanskelige oppgaven med å pendle mellom så forskjellige typer tekster som Pukkelrygg er satt sammen av. I bunnen av Saō Ichikawas roman ligger det et raseri som ikke bare handler om hvordan en kan fortelle om et funksjonsnedsatt liv - men også hvordan samfunnet usynliggjør denne gruppen ved å stereotypisere dem, og ser på funksjonsnedsettelser som en stor belastning. (...) ... et rasende smerteskrik skrevet av en ytterst modig forfatter.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Eit kunstverk. (...) Ichikawa skriv med eit usensurert og rått syn på seksualitet og begjær, som bit seg fast i ei ekkel og, for nokre, skamfull sanning. Ei som alle som pustar, ber på. (...) Uansett om du ikkje er pukkelrygga eller funksjonsnedsett eller ulukkeleg på ein eller annan måte, bør du så absolutt lese denne boka. Trass alt handlar det om lysta til å få ting du ikkje kan ha, og kanskje aldri kan få. Det trur eg at alle kan kjenne seg igjen i på eitt eller anna vis.» Herman August Søberg, Framtida.no (Terningkast 6) «Freidig og lattervekkende. Japansk prisvinner strutter av litterær frimodighet og utfordrer leseren i abortspørsmålet.» Ingunn Økland, Aftenposten «Lita bok kan velte stort lass. (...) Det var ei god velting.» Ingvild Bræin, Dag og Tid «... man trenger ikke å skjele til langlisten for den internasjonale Bookerprisen for å forstå at man her sitter med gull mellom hendene.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet «Pukkelrygg er ikke bare en roman om funksjonshemming, men en fundamental utfordring til hvordan vi definerer livets verdi og meningsfullhet. Den minner oss om at selv i de mest begrensede kropper kan lengselen etter å føle, å oppleve og å være en del av verden være like intens som hos oss som tar slike muligheter for gitt.» Rana Issa, Vinduet

Pukkelrygg

Mennesket har aldri vært alene. Denne boka utforsker hvordan ulike dyr og deres egenskaper har bidratt til å forme livsvilkår, samfunnsutvikling, sivilisasjon, kultur, gjenstander, religion – det hele. Våre samfunn hadde ikke blitt som de er om vi ikke hadde samarbeidet med andre arter. Dyr engasjerer og vekker begeistring. I denne boka møter vi underlige og fascinerende dyr fra istid til vikingtid gjennom arkeologiske funn, kunst og skriftlige kilder. Dyrene er vevd sammen med menneskenes verden, både i det virkelige liv gjennom jakt og jordbruk, og gjennom forestillinger uttrykt i myter og ritualer. Boka handler både om dyrenes vesen – dyrene som seg selv – og hvordan de har vært med på å forme utviklingen av våre samfunn gjennom tid. Menneskene og dyrene er tett knyttet sammen, og her er det fascinerende historier om tette bånd mellom mennesker og dyr i fortiden. Boka forteller også kjente historier fra norrøn mytologi, for eksempel om ravnene Hugin og Munin, og bruker skriftlige kilder og arkeologiske funn.

Flokken

En besettende, kritikerrost thriller fra Reese Witherspoon og Harlan Coben. Boken gikk rett til topps på New York Times' bestselgerliste. Kritikerne skriver blant annet: Den er rask, slagkraftig og full av hemmeligheter – som en høyt budsjettert spenningsfilm – bare i bokform. Uten et ord er Reese Witherspoons forfatterdebut og er basert på hennes idé. Sammen med Harlan Coben – som er verdenskjent for sine fantastiske plott – har de utviklet historien, skapt karakterene og skrevet en uforglemmelig thriller. En kvinne blir fanget i en dødelig konspirasjon – der avsløringen av sannheten kan koste henne alt. Maggie McCabes liv blir snudd opp ned da hun mister legelisensen på grunn av flere tragiske uhell på jobb. Hun var en høyt anerkjent kirurg for militæret, kjent for å ta store sjanser og for fantastiske resultater. Nå står hun plutselig på bar bakke. Men Maggie nekter å gi opp lidenskapen sin, og da en tidligere kollega tilbyr henne en ny sjanse, griper hun den. Maggie blir satt i kontakt med en styrtrik plastisk kirurg med en anonym klient, klienten krever den beste i bransjen, samt absolutt diskresjon. I all hemmelighet blir Maggie fraktet til en lokasjon på den andre siden av kloden. Isolert, men omgitt av luksus og det aller siste innen teknologi, utfører Maggie en vellykket operasjon. Men da pasienten plutselig forsvinner etter inngrepet, skjønner Maggie at noe er fryktelig galt. Kan det være at hun vet for mye? Hun forstår at hun bør komme seg unna. Samtidig vil hun til bunns i hva som har skjedd. Men den mektige eliten hun står overfor, har mer makt og midler enn Maggie kan ane rekkevidden av ...

Uten et ord

Astrid har det ikkje så lett: Mamma ligg på loftet på grunn av ein snikande sjukdom, og pappa har fått jobb som nattevakt i Ghostbnb, eit firma som leiger ut heimsøkte hus til turistar. I tillegg har dei akkurat flytta til regnbyen Bergen, der Astrid ikkje kjenner ei sjel. Men så møter ho Ine og livet begynner å smile igjen. Samtidig er det noko som skurrar. Rundt dei to venninnene tar stadig merkelegare ting til å skje. Og mens regnet pøsar ned, oppdagar dei to kor raskt alt som kjennest trygt og ufarleg brått kan snu til det motsette. Over mitt lik er ei medrivande historie full av mystikk, dødsviktige venner og innpåslitne døde.

Over mitt lik

En novemberdag i 2020 blir Gisèle Pelicot kalt inn til politiet. Det som i utgangspunktet fremstår som en mindre sak, utvikler seg raskt til et mareritt uten sidestykke. Mannen hun har levd med i femti år, har i nesten et tiår dopet henne ned, voldtatt henne og invitert fremmede menn inn i deres hjem for å gjøre det samme. Overgrepene er systematiske, skjult bak et tilsynelatende ordinært liv – og fullstendig uten hennes viten. Fire år senere velger Gisèle Pelicot å gjøre det utenkelige: Hun åpner rettssalen for offentligheten. Med ordene «Skammen må bytte side» tar hun kontroll over sin egen historie og snur blikket bort fra offeret og mot overgriperne. Valget hennes utløser en global respons og blir et vendepunkt i den internasjonale samtalen om seksuell vold, samtykke og makt. For første gang forteller hun nå sin egen historie. Med uforbeholden ærlighet og stille styrke skriver Pelicot om barndom og kjærlighet, om yrkesliv og morsrollen – og om den langsomme, smertefulle erkjennelsen av hva hun har vært utsatt for. Dette er også fortellingen om veien videre: om sorg, raseri og tap, men også om livsvilje, verdighet og en målrettet søken etter mening etter katastrofen. En hyllest til livet er både et uforglemmelig vitnesbyrd og et løfte. Gisèle Pelicot viser at skam aldri tilhører den som blir utsatt for vold, at det er mulig å reise seg etter et svik som synes umenneskelig – og at livet igjen kan fylles med farger, kjærlighet og håp. Dette er boken om et vanlig menneske som ble rammet av det utenkelige, og som endte med å forandre verden.

En hyllest til livet

Anna og Tom har skapt seg et liv mange drømmer om. De bor i en lys og stilig leilighet i Berlin, har kreative frilansjobber innen grafisk design og en trendy vennekrets med kulturell kapital – alt nøye dokumentert på Instagram. Men det perfekte bildet begynner sakte å blekne – byen mister sin nerve, venner flytter videre, og hverdagen blir bare en redigert fasade. Det perfekte skildrer en generasjon som stadig forsøker å kuratere livet, men som står i fare for å miste grepet om hva som er virkelig og ekte. Det er en roman om meningsløshet og selvbedrag i vår digitale verden, og om søken etter autentisitet i en samtid styrt av estetikk og algoritmer – hvor det som ligger bak det polerte, er et tomrom som vanskelig kan fylles av andres beundring. Boken ble nominert til både International Booker Prize og National Book Award i 2025, og har fått betydelig oppmerksomhet i internasjonal presse.

Det perfekte

Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 1970-tallet – en bydel der Oslos slum ennå ligger tett på hverdagen. Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.

Kjøkken

Vidar er ikke seg selv lenger. Han har blitt suspendert fra lærerjobben etter en dramatisk episode på skolen. Og i en bortglemt pappeske finner han ved en tilfeldighet telefonnummeret til familiens gamle sommerhus. Da han ringer nummeret, svarer faren, som har vært død i mange år. Vidar har ringt til 17. juni 1986, til en dag i barndommen. Plutselig åpner det seg en falluke til fortiden. Han ringer igjen og igjen til den samme dagen og begynner å kartlegge hvert eneste skritt familien tok. Samtidig blir Vidar mistenkt i en pågående etterforskning, og han tråkker over grensene gang på gang. Mens dagen i barndommen sakte folder seg ut, strammes nettet i nåtiden.

17. juni

Angrepskrigen mot Ukraina markerte et historisk brudd. Stormaktspolitikken gjorde et brutalt comeback, og den liberale, regelbaserte verdensordenen ble satt på prøve. Ifølge Stubb befinner vi oss i et nytt 1918-, 1945- eller 1989-øyeblikk – et vendepunkt som også vil prege små og mellomstore land i Norden på fundamentalt vis. I En ny verdensorden: Maktens triangel analyserer Stubb maktbalansen mellom det globale vesten, øst og sør, og hvordan dynamikken mellom disse tre polene vil forme fremtidens verdensorden. Med erfaring fra toppolitikken og akademisk presisjon kombinerer han analyse, førstehåndskunnskap og politisk dømmekraft. Boken er et kraftfullt forsvar for multilateralisme, folkerett og åpne demokratiske samfunn. Stubb argumenterer for mer verdighet, diplomati og dialog i internasjonal politikk – og mindre bøllete maktbruk, monologer og konfrontasjon. En ny verdensorden er essensiell lesning for alle som ønsker å forstå vår tids mest avgjørende geopolitiske skifte, sett gjennom øynene til en aktør som både kjenner historien – og menneskene som former den.

En ny verdensorden

2014: Den anerkjente poeten Francis Blundy leser et nytt dikt, «En krans for Vivien», dedikert til sin kone under en middag med venner. Diktet forsvinner sporløst, og innholdet i det blir gjenstand for spekulasjon i generasjoner. 2119: I et fremtidig Storbritannia, delvis oversvømt etter klimaendringer og en kjernefysisk katastrofe, forsøker professor Thomas Metcalfe å rekonstruere diktets opprinnelse. Han er besatt av Blundy og hans kone, og forskningen hans avdekker en historie om kjærlighet, svik og et brutalt drap som snur alt han trodde han visste, på hodet. Ian McEwans nyeste roman er en litterær detektivhistorie, en kjærlighetshistorie og en refleksjon over hva vi egentlig kan vite – om fortiden, hverandre og oss selv. Romanen lar fortid, nåtid og fremtid samtale med hverandre, og stiller spørsmål ved hvordan vi husker og blir husket.

Hva vi kan vite

Brian vokser opp på en rideskole sammen med moren sin, Marianne. Brian er enebarn, Marianne er alenemor, og de har mange rom, så når Marianne begynner å miste rideelever til et stutteri i nabobyen, bestemmer hun seg for å ta inn et fosterbarn. En forsømt skapning ved navn Stefan.Brian og Stefan for evig er en homoroman om ekte kjærlighet og dyrepersonligheter, sorg og eurodance fra 90-tallet – og om to mennesker som på hver sin måte forsøker å bryte ut av den voldelige, homofobiske og artsjåvinistiske strukturen de er oppdratt i, for å finne en ny og friere måte å være i verden på.Bjørn Rasmussen (f. 1983) er en dansk forfatter. Hans språkbevisste, kompromissløse og eksperimenterende romaner og dikt tematiserer ofte grensene mellom kropp, kjønn, bevissthet og verden. Etter debuten i 2011 har han blant annet mottatt Montanaprisen, EUs litteraturpris og Blixenprisen. Han har også vært nominert til Den danske kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. For hele sitt forfatterskap mottok Rasmussen i mai 2025 Søren Gyldendal-prisen for skjønnlitteratur.

Brian og Stefan for evig

Ved krigens slutt tar oss med til de siste døgnene i en konsentrasjonsleir som kan minne om Ravensbrück, nazistenes største konsentrasjonsleir for kvinner, i april 1945. Ved hjelp av tretti stemmer – fanger, vakter, offiserer – utspiller romanen seg som et mektig kor, der alle vet at krigens slutt nærmer seg, men likevel klamrer seg til rutiner og illusjoner.I sentrum står Karl Zehlendorf, leirens nestkommanderende, en mann som hadde en drøm om å vie seg helt til musikken. Mens han spiller sitt livs pianokonsert under en feiring av Hitlers fødselsdag, forsvinner hans yngste sønn Ernst.Med rå nerve og en sjelden psykologisk innsikt skildrer Natter både fangenes frykt og bødlenes fall. Det er en brutal, men dypt menneskelig roman. Ved krigens slutt er en litterær kraftprestasjon om hvordan selv de siste timene i en verden på vei mot sammenbrudd kan kaste lys over menneskenes mørkeste avgrunner.Bert Natter (1968) er en prisbelønt nederlandsk forfatter. Ved krigens slutt fikk anmelderne til å juble og ble nominert til en rekke priser i hjemlandet.«Den kloke romanen Ved krigens slutt skildrer ett eneste døgn i en konsentrasjonsleir som har mye til felles med Ravensbrück. Effekten av denne voldsomme, mangefasetterte prosaen er hypnotiserende.»Bo van Houwelingen, Volkskrant

Ved krigens slutt

Anisa har bestemt seg for at alt skal bli annerledes i 7. klasse. Skatekongen Gustav og de kjipe jentene i klassen har spredd videoer og gjort narr av henne for siste gang. Hun skal bli rågod til å skate, selv om hun egentlig ikke får lov. Heldigvis støtter bestevenninna Charlotte henne uansett.

En dag arver Anisa en gammel medaljong. Den sies å være magisk, men Anisa synes den ligner mest på et billig plastsmykke. Etter hvert som hun havner i stadig mer trøbbel, viser det seg likevel at medaljongen kanskje kan hjelpe henne – eller gjøre alt enda verre …

Anisas magiske medaljong er første bok om Anisa: Een serie om vennskap, mot og ukjente krefter.

Anisas magiske medaljong

Syver Blindheim berørte og inspirerte en hel nasjon i NRK-suksessen Team Pølsa. Denne boka gir et nært møte med den modige gutten som vil leve for fullt, selv om en sykdom dreper nervecellene i hjernen hans. Vi blir også kjent med lillesøster Ylva, mamma Lydia og pappa Øyvind, som har gjort kampen mot barnedemens til sitt livsprosjekt.  Team Pølsa ga vinger til en folkespleis som samlet inn over 20 millioner kroner til forskning på barnedemens. Det tente håpet om ei framtid for Syver. Hjerneforsker Magnar Bjørås jakter på en kur, men kjemper mot klokka. Syver er historien om hvordan en nådeløs diagnose kastet familien Blindheim inn i stummende mørke. Men det er også ei fortelling om lys. Om mot. Om åpenhet. Om hvordan møter mellom mennesker kan forandre verden.– Går rett i hjertet. Bok365– Minner oss om at livet er her og nå.Bok 365– Gripende og sterk. Det er ikke ofte jeg feller tårer når jeg leser bøker. Denne gangen gjorde jeg det.Adresseavisen–Jeg håper Syver setter ny norsk rekord i boksalg!  Øystein «Pølsa» Pettersen, programleder i «Team Pølsa» –Dette er en helt ny måte å formidle forskning på. Jeg får gåsehud av hvor levende det blir.Magnar Bjørås, professor og hjerneforsker

Syver

Mens sommerlyset sakte forlater Jämtland, sliter Vera Bergström med å leve opp til forventningene som følger med å være samboer. Når hun får i oppdrag å dekke en drapssak for Jämtlandsposten, er det en kjærkommen pause fra hverdagen . Den kjente motedesigneren Ewa Åkermans fall fra fjerde etasje på Copperhill Hotel i Åre har potensiale til å bli en nasjonal nyhet. Kort tid etter sprenges en robåt i filler, og en sosialarbeider dør ute på innsjøen. De tilsynelatende urelaterte dødsfallene forvirrer politiet, men Vera begynner å undersøke hendelsene fra et annet perspektiv og aner snart et mønster. Sporene leder lenger enn hun kunne ha forestilt seg, til en kjerne av dypt forankret hat. Samtidig er en undersøkelse av forlatte hus i fylket i gang. Psykolog Mikael Nyman i Östersund mottar en forespørsel om å selge barndomshjemmet sitt i Frostviken, men det er først når politiet kontakter ham om et knust vindu han drar til huset. Der finner han en alvorlig skadet kvinne. Hvem er hun, og hva gjør hun der? Sot er fjerde bok i den populære serien om Vera Bergström.

Fascismen er ikke lenger bare et tema for historiebøkene, men har blitt en dagsaktuell politisk utfordring. Hva kan vi gjøre for å stå opp mot de kreftene som tidligere har kastet verden ut i krig og folkemord, og som nå igjen er på frammarsj? &nbsp; Forfatter Jonas Bals viser både hva fascismen var, men også hva den er, med eksempler fra Ukraina og Russland, Palestina og Israel, og ikke minst Donald Trumps USA. I Norge har vi ikke store rasistiske bevegelser eller partier, men også her har vi opplevd terroraksjoner rettet mot unge sosialdemokrater, muslimer og skeive. Og ideer som før hørte til på ytterste høyre fløy, omfavnes nå av stadig flere. &nbsp; For å snu denne utviklingen må vi kjenne fascismens historie. Vi må organisere oss og bygge allianser, for antifascisme er fellesskap. I denne boka finner du inspirasjon til å engasjere deg i kampen for demokrati og menneskerettigheter, mot fascisme og folkemord. Vi har alle et ansvar for å handle – og for å handle i tide.

Sammen bekjemper vi fascismen

Den 7. oktober 2023 stormet Hamas-terrorister Be’eri-kibbutzen sør i Israel. Fem av dem trenger seg inn i hjemmet til Eli Sharabi, kona og deres to døtre. Sharabi blir brutalt lempet inn i en bil, kjørt over grensen til Gaza, og til slutt kastet dypt ned i det kvelende mørket i en tunnel. Mens krigen raser, gjennomgår han 491 utmattende dager i fangenskap, mens han hele tiden holder fast ved håpet om at han en dag vil bli gjenforent med sine kjære. Eli Sharabis historie er en historie om sult, smerte, lengsel, ensomhet og en voldsom hjelpeløshet. Men det er også en historie om styrke, om motstandskraft og om å nekte å gi opp. Den handler om kameratskapet som ble smidd i fangenskap, troens stille kraft og beslutningen om å velge livet, gang på gang.

Gissel

Lesekrise er blitt en samtidsdiagnose. Fra å være et varsko over dårligere resultater på internasjonale tester av leseferdighet i skolen, er lesekrise blitt et begrep som sammenfatter voksende uro over hva som skjer med lesing, konsentrasjon og oppmerksomhet. Studenter leser ikke pensum. Voksne skroller heller på mobilen eller ser tv-serier, framfor å sette seg til med en bok. Denne boken handler ikke om leseløft og leselystaksjoner, eller krav om flere bøker i skolen. Disse initiativene er viktige og bør følges opp, men er altså ikke temaer her. Boken handler istedet om hva lesing er, hva lesing gjør med oss, og løfter fram verdien av å lese lange tekster. Om boken ikke tilbyr en enkel løsning på lesekrisen, så beskriver den hva som går tapt, og skisserer enkle handlinger for å få oss til å bli lesere igjen.

Lesekrise

Hafni har reist fra Danmark til Brighton for å gjenfinne gleden. Her, i en leid leilighet med utsikt over Den engelske kanal, skal hun bo i tre måneder. Brighton er kjent som Englands fjerde lykkeligste by - men så dukker broren hennes opp. For å få litt fred legger Hafni ut på vandring: langs en gjørmete elvesti, til en antikvitetshandler og hans kone, et signalgrønt kollektiv, Virginia Woolfs seng, Wish Tower, en fotterapeut og Our Billy. Hele tiden på flukt fra den tredje håndens stramme grep. Underveis skriver hun brev til sin gamle venninne, som kanskje er den som egentlig skriver romanen. Hey Hafni er på samme tid en dypt alvorlig og sprudlende livsglad roman om hverdag og eksistensielle kriser. Den utspiller seg i samme univers som Helles siste bøker: de, BOB og Hafni forteller.

Hey Hafni

Boka handler om Snorre Buvin på 12 år, som gjennomlever en dramatisk sommer i det indre så vel som det ytre. Det er tørke i bygda Vestre Spån, og faren hans og alle bøndene frykter konsekvensene. Mora hans blir psykisk sjuk og havner etter hvert på sjukehus. Nabobonden Rolleiv blir viktig for Snorre helt til det skjer noe som ikke skulle ha skjedd mellom dem. Snorre føler seg annerledes. Tidvis vet han ikke om han er en gutt, ei jente eller en alv.
Tørkesommer er en roman ført i et billedsterkt, poetisk språk, der den litterære muntligheten dyrkes.

Tørkesommer

Tala bor i Gaza by. Michelle i Sderot, bare ti kilometer unna. De har vokst opp på hver sin side av en mur, og lært å både frykte og hate hverandre. Likevel begynner de i mars 2024 å utveksle brev.Mens krigen raser skriver de til hverandre fra hver sin side av grensen. Brev om redsel og sorg, men også om studier, favorittbøker, drømmer og håp for fremtiden. Tala er nysgjerrig på om de kan ha noe til felles. Michelle håper kontakten kan hjelpe henne med å unngå å miste seg selv i sinne og bitterhet, som så mange av hennes landsmenn har sunket ned i.Brevvekslingen, som ble initiert av journalisten Dimitri Krier i Le Nouvel Obs, gir et sjeldent innblikk i hverdagen til to unge kvinner som ikke vil la seg definere av krigen. Resultatet er et sterkt vitnesbyrd om menneskelighet, og et forsøk på dialog og forståelse fra to unge mennesker som har god grunn til å velge det motsatte.

Vi er oppdratt til å hate hverandre

Jens Arup Seip

Ikke en roman er et utvalg av Jenny Erpenbecks tekster og taler, skrevet over tjuefem år. I denne rike samlingen gjør Erpenbeck nedslag i temaer og erfaringer som har formet henne. Hun skriver innsiktsfullt om eget og andres forfatterskap, reflekterer klokt og tankevekkende over hjemlandets delte fortid, skildrer oppveksten «ved verdens ende» med kraft og klarhet og engasjerer seg sterkt og smittende for flyktningers vilkår, da som nå. Jenny Erpenbeck er en av Europas fremste forfattere. I Ikke en roman beveger hun seg fra det personlige og litterære via Tysklands nære historie til de politiske strømningene som preger verden i dag.

Ikke en roman

Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do? I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.

Det har skjedd verre ting i utlandet

Ned fra himmelen er en roman om en ung mor på flukt og et portrett av velferdsstaten Danmark. Det er en fortelling om alt det vi arver fra tidligere generasjoner – om opphopede giftstoffer og den historien vi bærer med oss. Maria er 21 og nybakt mor da hun tar et dramatisk valg: Hun forlater samboeren for å skape et bedre liv for datteren Sonja. Hun finner tilflukt hos tanten i forstaden Brøndby, men kan ikke rømme fra fortiden. Moren bor i høyblokkene like ved. De ble bygget for å gi arbeiderne lys og frisk luft. Nå har de vist seg å være fulle av kjemisk gift. Maria har for lengst brutt kontakten med moren, men nå som Maria selv har fått barn, oppstår det likevel en skjør, ny form for tilhørighet. Samtidig har hennes tidligere samboer og hans ressurssterke familie et helt annet syn på hva som er det beste for lille Sonja. Maria må konfrontere fortiden, men også sin egen rolle som mor. Forfatter Liv Duvå mottot Politikes litteraturpris og ble nominert til DR Romanprisen for romanen. «Den beste sosialrealistiske romanen på flere år.» Information ♥♥♥♥♥ «Storslått … Den store samtidsromanen om drabantbyens velferdsdrøm.» Politiken ***** «Liv Duvå har etablert seg som en raffinert og dobbelttydig stemme i ny dansk litteratur.» Kristeligt Dagblad ***** «Liv Duvås sterke samtidsroman er en storslått fortelling om klasse og familie. Om misbruk, sinne, omsorg og utopi i velferdsstatens ruiner.» Jyllands-Posten «Ned fra himmelen er sosialt engasjert, samtidshistorisk realisme om omsorg og sinne.» Weekendavisen «Liv Duvå, som selv er fra drabantbyen, er flink til å skrive om de urettferdige livsvilkårene til dem som har fått plass på øverste hylle i betongblokkene, men nederst i samfunnet.» Berlingske

Ned fra himmelen

Da Karnanne sitt liv i Oslo raknar, dreg ho frå ektemannen og attende til bygda ho kjem frå. Den same staden ho rømte frå 16 år gamal, etter at systera Alicia vart funnen død i elva. Ho flyttar inn i faren sitt hus og tek opp att forskinga ho la bort for lenge sidan, ein doktorgrad på gamle segn om ungjenter som vart tatt av berget. Men såra frå fortida opnar seg på nytt. Karnanne anar etterkvart at fleire veit meir om dødsfallet enn kva dei har sagt. Kanskje var ikkje systera sin død eit uhell. Folk i bygda er fortsatt prega av det som hendte med Alicia, og ikkje alle liker at Karnanne er tilbake. Finst det nokon ho kan stole på?

Den andre sida av elva

Når faren blir dement, tar sønnen ham med seg til familiens hytte ytterst i havgapet. Her skal de møte alderdommen og døden med grenseløs vilje, og ikke nekte seg noe.Han vet det ikke vil bli enkelt, men er sikker på at det vil være verdt det. Det må finnes et liv utenfor fellesskapets velferd. Dessuten har han lovet faren det, om han husker det eller ei.Odysseen er en roman om en far og en sønn ved verdens ende. En historie som får oss til å tenke over hva verdighet og styrke egentlig betyr, og hvem vi er for hverandre.

Odysseen

Stengt på grunn av glede!» står det i et butikkvindu i Oslo 8. mai 1945. Samme dag møtes fire unge idealister – Josef, Kristine, Martin og Maud – fulle av håp for framtiden. Få uker senere opplever de en dramatisk hendelse som binder dem sammen i en hemmelig pakt. Pakten er første bok i en trilogi om vennskap, politikk og hemmeligheter i etterkrigstidens Oslo. Romanen kombinerer sosialrealisme og krim med skildringer av Norges politiske utvikling, der både Gerhardsen, Bratteli og andre sentrale skikkelser opptrer.

Pakten

Trusesal og pedojakt. Då Ida kjem tilbake frå sommarferie, har noko endra seg med bestevenninna Pernille. Brillene er bytte ut med kontaktlinser, og håret er bleikt platinablondt. OG: Ho har plutseleg begynt å henge med Thea og Naomi, dei største jåledokkene i klassen, som alltid har terga Ida og Pernille. Kva har skjedd med Pernille, og korleis har ho fått råd til den nye stilen? Etter som Ida begynner å grave litt, finn ho ut korleis Pernille skaffar seg pengar. Og det er ikkje ved å hjelpe ein gamal nabo, som ho fortalde til Ida. Pernille har begynt med sugardating. I eit forsøk på å redde Pernille frå ekle gamle grisar lagar Ida òg ein profil. For er trusesal eigentleg så uskuldig og ufarleg som Pernille har fortalt? Pass dine eigne saker handlar om dei risikofylte vala ungdom gjer i eit ønske om å høyre til. Det er ei underhaldande, spennande, ubehageleg og viktig bok om sugardating og om å vere ung og miste kontrollen. Boka er eit samarbeid med Stiftelsen LESE.

Pass dine eigne saker

Marina vender tilbake til Kiruna etter ett år sørpå. Hun kjenner dragningen fra sine røtter, og klarer ikke å motstå dem. Men hjemme er det ingen som har glemt det som skjedde med Marina den gangen da hun var ung, spesielt ikke de strengt troende laestadianske slektningene. Tilbake i barndommens gater begynner hun å stille spørsmål ved hvem hun har blitt og hvorfor. Den smertefulle engstelsen fra barndommen kommer til overflaten, frykten for å bli straffet for sine synder. Og hun kan ikke lenger lukke øynene for selvforakten som tvang henne til å skjule sin opprinnelse. Hvordan skal hun kunne helbrede sårene, og hvem bærer ansvar for skammen som er gått i arv? Etter suksessen med "Stjålet" og "Straff" er Ann-Helén Laestadius tilbake med den storstilte avslutningen på Sápmi-trilogien. "Skam" er hennes egen generasjons fortelling, en roman om umulig kjærlighet, tapet av identitet og språk, og et savn etter å være god nok. «Svært god avslutning på trilogi som vil bli stående i nordisk litteraturhistorie.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 6) «Ann-Helén Laestadius fullfører med «Skam» en innsiktsfull trilogi om samisk liv i Norrbotten. (...) Romaner som «Skam» gir nødvendig innsikt i hvilke vanskelige valg unge mennesker står overfor, etter langvarig nasjonal ensretting. (...) Romanen vitner om smerten, traumene forbundet med å miste et språk, men den viser også en flik av lettelse over at de verste kampene snart kan være over.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Som perler på ei snor, eller kanskje heller som kvasse stålpiggar på ein ditto tråd, har Ann-Helén Laestadius på nokre få år levert tre sterke vitnesbyrd om urett mot folket hennar i moderne tid. (...) Det er ei anna tid no, unge samar ber stolt kufte og snakkar språket. Slik peikar den dystre romanen og trilogien som heilskap mot ei lysare framtid.» Hilde Vesaas, Dag og Tid

Skam

Vindmøller eller solceller? Demninger eller kjernekraftverk? Eller enda mer kull, olje og gass? Denne boken gir grunnlag for å delta i dagens og morgendagens viktigste samfunnsdebatt: Hvordan revolusjonere energiforsyningen uten å ødelegge planeten. Vi er helt avhengige av energi. For å drive et moderne samfunn og dekke behovene til stadig flere mennesker, henter vi mer energi ut av naturen for hvert år som går. Energien driver kroppene våre, bilene og mobilene, handel og matproduksjon, og gir oss hus, lys og varme. Vi trenger den for å løfte folk ut av fattigdom, og for å drive datasentrene som gir oss KI og skytjenester. Den gir oss muligheten til å danse sammen på musikkfestival – og til å gå til krig mot hverandre. Uten energi kan vi ikke eksistere. Men nå har vi et problem. Fossile brensler – kull, olje og gass – står for tre fjerdedeler av all energien vi bruker på verdensbasis. De står også bak klimaendringene, som rister i fundamentet for selve samfunnet energien skal drive. Fortsetter vi slik, får vi aldri løst klimakrisen. Fordelingen av energi rundt om i verden er også dypt urettferdig og fører energifattigdom og konflikter. Dessuten tar de fossile reservene før eller siden slutt. Vi trenger en energirevolusjon, og det må skje raskt. Men hvordan skal revolusjonen se ut? Hva kan erstatte kullet, oljen og gassen? Går det i det hele tatt an, og hva vil det koste av penger og naturressurser? Hva vi velger i dag, vil forme verden i generasjoner fremover. I denne boken tar fysiker Bjørn H. Samset deg med på en rundreise til alternativene vi har til rådighet. Vindkraft, solkraft, kjernekraft, kullkraft med karbonfangst og -lagring, jordvarme, og mye mer. Hvordan virker de? Hvor mye kan de levere? Hva vil det innebære om vi bygger dem ut i stor skala? Du får også se at det ikke er første gang vi mennesker har gjennomført en energirevolusjon, og du blir bedre kjent med den flyktige – og tidvis fryktelige – energien.

Energirevolusjonen

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, var det første gang siden andre verdenskrig at et demokratisk, europeisk land ble utsatt for en full invasjon. Hva gjør det med et samfunn? Det var et av de sentrale spørsmålene Henning Carr Ekroll tok med seg da han, to år ut i krigen, reiste inn i Ukraina. I denne boken blir vi kjent med Halyna, en ung politiker som prøver å holde demokratiske prosesser i gang mens krigen pågår. Vi møter Marija, som ikke har hørt fra mannen sin siden russerne inntok stålverket i Mariupol, og Fedir, som funderer på hvordan man fyller et historisk museum i et land i krig. Vi blir med på politipatrulje i utbombede byer, treffer usikre soldater på vei til fronten, kommer tett på vårlig kjærlighet i Kharkivs strømløse gater, og møter en operadirektør som forsøker å finne og forstå både sin egen og landets identitet. Dette er en unik og nær innsideberetning om hvordan en eksistensiell krig former et land og menneskene som er en del av det, og hvordan Ukrainas historie har bidratt til landets imponerende motstandsevne. Avslutningsvis stiller Ekroll spørsmålet: Hva kan vi, som tar frihet, sikkerhet og demokrati for gitt, lære av ukrainerne? Og hva gjør vi hvis vi selv blir stilt overfor en lignende krise?

Vi, Ukraina

Göran Rosenbergs fortelling om Israel –&nbsp;Det tapte landet&nbsp;– er en personlig historie om ideene som formet den jødiske staten&nbsp;– og som i noen avgjørende ungdomsår også formet ham selv. &nbsp; Da denne boken først kom ut, i 1996, kunne det i optimismen etter Osloavtalen se ut som om ideen om ett land, to folk ennå var en idé som hadde fremtiden for seg. Men det hadde den ikke, og etter 7. oktober 2023 er alt blitt mørkere og verre. &nbsp; I denne reviderte og oppdaterte utgaven av Det tapte landet reiser Göran Rosenberg også tilbake til et Israel som i dag er ugjenkallelig splittet i spørsmålet om hva slags stat det skal være, på hvilke ideer det skal bygges og hvordan dets fremtidige eksistens skal sikres. Oversatt av Kari Bolstad, Bodil Engen og Sunnev Gran.

Det tapte landet

Dette er den første biografien om en av etterkrigstidens fremste politikere i Norge – og en fortelling om sosialdemokratiets glansperiode, begynnende fall og indre spenninger. Odvar Nordli var ikke mannen med de store politiske vyene og dogmene. Han var arbeidshesten som med utgangspunkt i en gjennomtenkt sosialdemokratisk overbevisning ønsket å få utført konkrete ting for folk flest, særlig de svakeste i samfunnet, enten det var i Stange kommunestyre eller i Storting og regjering. Odvar Nordlis rikspolitiske virke skjedde i en tid da Arbeiderpartiets posisjon som dominerende maktfaktor begynte å svekkes. Samtidig var hans tid som politiker preget av betydelige interne spenninger og maktkamper i Arbeiderpartiet. Det delte lederskapet med Reiulf Steen som partileder fungerte i økende grad dårlig da konfliktsakene begynte å tårne seg opp i siste del av Nordlis statsministerperiode, og endte med Nordlis og Steens fall i 1981

Odvar Nordli

Sommeren 1030 ble vikingkongen Olav Haraldsson drept i slaget på Stiklestad, i et feilslått forsøk på å gjenerobre makten. Blant dem som kjempet på den tapende siden, var Olavs 15 år gamle halvbror, Harald Sigurdsson. Hardt skadet flyktet han fra slagmarken. Og fra Norge. Femten år senere vendte han hjem. Med seg hadde han en slavisk fyrstedatter, et fanatisk lojalt krigerfølge, og så mye rikdom at skipene hans lå skjevt i sjøen under tyngden av sølv. Han hadde reist lenger og oppnådd mer enn noen før ham. Han hadde tjent den slaviske fyrsten og bysantinske keisere og keiserinner, sett Jerusalem og Alexandria, kjempet som leiesoldat, overlevd palassrevolusjoner og borgerkriger og tilegnet seg verdifull kunnskap om hvordan verdens mest sofistikerte og brutale maktmaskineri fungerte. Viljen til å sette erfaringen ut i livet, ga ham navnet Harald Hardråde. I de neste to tiårene forsøkte han å bygge et stort rike bestående av dagens Norge, Danmark og England. Han lyktes nesten. Harald grunnla det norske kongedynastiet, og gjennom dypdykk i engelske, normanniske, slaviske, bysantinske og arabiske kilder rekonstrueres Haralds reiser og karriere i stor detalj. Slik blir dette et portrett, ikke bare av en konge, men av en hel tidsalder.

Hardråde

En tova engel hang i en sytråd fra leselampa på pulten. Den snurra rolig rundt sin egen akse og velsigna liksom rommet for hver runde.«Du kan si akkurat hva du vil her», sa Bjørn.«Det du har på hjertet. Alt som faller deg inn.»«Er du en god far?»Bjørn strøyk en finger over haka. «Det måtte kanskje barna mine svart på», sa han. «Hvordan er din far da?»«Jeg veit at jeg egentlig er en av de heldige», sa jeg, og det blei stille i rommet. Bare en svak summende lyd fra datamaskina på skrivepulten som jeg ikke hadde lagt merke til før nå. «Men likevel», la jeg til, «det gjør vondt hele tida.»«Det er som om noe er borte», sa jeg.«Det er som om noe er borte», gjentok Bjørn.Stemmen hans var følsom, verken mørk eller lys, liksom en streng midt imellom. «Veit du hva som er borte?»Eva er teologistudent, men etterlatt i et mørke og i villrede om hun fortsatt kan bli prest. Hun oppsøker Bjørn, en ordknapp terapeut med kontor i et hageanneks. Så det ikke blir borte skildrer barndom og Bach, Freud og fugleegg, trass, savn, overføring og overskridelse. Med lekent språk og lysende observasjoner har Ingrid Ribe-Nyhus skrevet en roman om det umistelige.

Så det ikke blir borte

Den kjente fjellklatreren og næringslivslederen Ralph Høibakk tar i boka oss med på sin livsreise fra han gikk av med pensjon til han nå er 88 år. Aldring og forfall er uunngåelig, skriver han, men vi kan velge hvor fort det skal gå og hva vi lar dette gjøre med oss. Vi kan selv bremse tap av livskvalitet og utfoldelsesområde ved å vedlikeholde kropp, hode og sjel. Høibakks pensjonslekegrind er fjellet og naturen. Han tar oss med på en serie toppeventyr som både lokker og skremmer. Ralph Høibakk (f. 1937) har bak seg et langt liv som næringslivsleder og er en av landets mest kjente og erfarne fjellklatrere.Prolog i boka av Jo Nesbø.Boka er i hardcover og har shirting.

Så lenge jeg lever

Hva avgjør hvem vi blir? Året er 1987, og Cora tar med seg den ni år gamle datteren for å registrere fødselen til sin nyfødte sønn. Ektemannen forventer at hun viderefører den gamle familietradisjonen og gir barnet hans navn. Men er det riktig at barnet skal arve et navn som generasjoner av dominerende menn har hatt før ham? Sju år senere møter vi tre versjoner av guttens liv: Bear, Julian og Gordon. Tre navn, tre skjebner – preget av motgang, kjærlighet og kampen for å bryte løs og bli fri. Kan én beslutning endre alt, og finnes det en vei ut av arven? Navnene er en sterk og håpefull roman om hvordan identitet formes. Om tre navn, tre mulige livsløp, og hvilke ringvirkninger et valg kan få. Og om kjærlighetens grenseløse styrke, som gir oss kraft til å møte det som måtte komme.

Navnene

«Maleri er taus poesi, poesi er maleri som taler.» Dette utsagnet skal stamme fra Simonides. Det er lite vi vet om ham med sikkerhet, men han ble født på øya Keos rundt 556 f.Kr. og tilbragte sitt voksne liv delvis i Athen, delvis hos fyrster i Thessalia og på Sicilia. Han ble kritisert både i sin samtid og i ettertid fordi han tok betaling for diktene sine, men nøt også stor anerkjennelse og ble regnet som en vismann. Simonides regnes som en fornyer, muligens skaper, av sjangeren epinikier, eller seierssanger, og han skal også ha utviklet mnemoteknikk, dvs. metoder for å hjelpe på hukommelsen. Simonides var først og fremst korlyriker, men hans poetiske virksomhet utfoldet seg i flere ulike sjangere, som seierssanger, sørgesanger, elegier og epigrammer. Noen av hans mest berømte verker er hyllingsdiktene til heltene fra perserkrigene. Han har også blitt tillagt dikt og diktfragmenter som sannsynligvis ikke er hans egne. Disse har imidlertid blitt videreført som en del av tradisjonen rundt ham og blir fremdeles utgitt under Simonides’ navn.

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker