"DETTE ER ROMANEN DU KOMMER TIL Å SE OVERALT I ÅR." – The Independent "EN BEMERKELSESVERDIG DEBUT. EN BOK FOR TIDEN VI LEVER I, SOM VIL STÅ SEG." – Kirkus Starred Review Hva skjer når en tradwife-influenser plutselig våkner opp i 1855? Natalie er perfekt. Hun er kvinnen alle mødre og koner skulle ønske de var, hun serverer hjemmelaget mat til sine vakre barn og har en dødskjekk ektemann, og de bor alle på en idyllisk gård. Det hele deles med millioner av følgere på sosiale medier, uten å avsløre teamet av barnepiker, produsenter og assistenter som bistår bak kamera. Men det perfekte livet til Natalie tar slutt når hun en morgen våkner opp i en mørk og fremmed verden. Barna er skitne, huset har ikke strøm, og mannen hennes jobber faktisk i åkeren. Har hun blitt sendt tilbake i tid? Blir hun testet av Gud? Eller er det hele bare en spøk som har gått altfor langt? Yesteryear er en underholdende og fascinerende roman, full av mørk humor, om tradwives, influensere og hva det innebærer å være en kvinne i vår tid.

Yesteryear

Her kommer den siste boka om Ruffen og Ruffenbarna! Spennende og aktuell for de yngste og samtidig gjenkjennelig og kjær for de eldste! Hver kveld før barna skal sove, forteller pappa Ruffen en godnatt-historie. I kveld forteller Ruffen om da han lærte å plystre. Og det er en mye mer spennende historie enn det kan høres ut som! En gang hjalp Ruffen en skadet bokfink som var på vei til et varmt vintersted. På veien lærer hun ham å plystre. Men på fugleøya er det slett ikke bare idyll! Tre store, skumle og brølende brødre bråker og sparker og skremmer fuglene, det er nesten umulig å finne et trygt sted å bygge rede. Fuglene er redde, harene vil gjemme seg – og neshornet vil slåss mot monstrene. Men å slåss må være siste utvei, sier Ruffen. Vi må snakke med dem! Han sniker seg bort til monstrene mens de sover – det er skummelt, men nødvendig – og så skjønner han hva som er problemet! Og Ruffen vet at hvis du vil løse et problem, er det bedre å snakke sammen enn å slåss. Det er nok mange i vår verden i dag som kunne hatt nytte av å høre denne historien! Ruffen – sjøormen som ikke kunne svømme, har vært en viktig del av norsk barnekultur i mer enn 50 år. Tor Åge Bringsværd og Thore Hansens univers har gledet flere generasjoner med små og store lesere.

Ruffen og de tre monstrene

Likestilling har lenge vært synonymt med kvinnekamp. Den tiden er forbi. Synnøve Vereide Trampes Gutta utfordrer etablerte forestillinger om mannsdominans, dokumenterer diskriminering av gutta og utforsker løsninger på den nye likestillingskrisen. Synnøve Vereide Trampe har skrevet en rekke skarpe aviskommentarer om likestillingslandet Norge. Hver gang mottar hun en strøm av tilbakemeldinger. Fra gutta som sliter, fra bekymrede foreldre - og fra menn som ikke tør å si høyt hva de mener i frykt for å bli stemplet som antifeminister. Når urett rammer jenter og kvinner, står folk og folkevalgte på barrikadene for å kreve endring. Samtidig tåles så inderlig vel den urett som rammer gutter og menn. Hvordan kan dette være likestilling? Gutta er en frisk og forsonende debattbok om den nye likestillingskampen og hvordan vi kan løse den.

Gutta

Vi lever i en rettsstat med lover for å sikre at folk ikke skal bli behandlet urettferdig, og vi har dommere som skal passe på at alle, også myndighetene og politikerne, følger loven. Noen ganger er det vanskelig og til og med farlig å verne om rettferdigheten, og det krever stort mot å gjøre det. Heltene i denne boka har gjort nettopp det.I boka møter du mennesker som opplever urettferdighet. Du møter Maren, som satt i et kaldt fangehull og ventet på å bli brent som heks i 1700-tallets Norge. Du møter ni svarte gutter som sloss for livet da dommere og folk flest ville dømme dem til døden for en voldtekt de ikke hadde begått. Du møter de 76 barna fra Guatemala som ble brutalt revet ut av barnehjemmene de bodde i, for å bli kastet ut av USA.Men fortellingene tenner håp om at urettferdighet kan bekjempes: Modige dommere, byråkrater, politikere og vanlige folk har gjennom tidene forsvart loven og sørget for at rettferdigheten vant frem.Boka er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen.

Rettferdighetens helter

Høsten 1993 møtes Petra, Therese, Solvår og Dagny på teaterlinja på Romerike folkehøyskole – Norges mest kjente utklekkingsanstalt for skuespillere. Selv om kun en av dem skal oppnå drømmen om å bli skuespiller, og til tross for at forbokstavene i navnene deres utgjør forkortelsen for posttraumatisk stresslidelse, blir dette starten på et helt spesielt vennskap som følger kvinnene inn i voksenlivet, familielivet og arbeidslivet.   I denne første av fire romaner møter vi fortelleren Dagny - lege og løvetannbarn. Hun kan kontrollere det meste i tilværelsen sin, bortsett fra fortiden. For hvordan overlever man en tapt barndom?

Førstelinja

Banalitetens orgie er en høyst aktuell essaysamling om teknologi, kultur og natur, om sporene vi etterlater oss som menneske og art, og hva vi egentlig bedriver på vei mot etterlatelsen. Boken rommer betraktninger om alt fra poesiens nødvendighet og trærnes betydning til den hyperkapitaliserte masseturismens oppløsning av selvet. Fem essay danner én bevegelse og peker på noen grunnleggende trekk ved vår tilværelse og tidsånd, hvordan det vi tilegner mening, også er det vi overser, glemmer, ødelegger.

Banalitetens orgie

På årets første dag lager Lea Korsgaard en liste. Hun har bestemt seg for å se alle danske sommerfuglarter i løpet av det kommende året. Hun vet ingenting om sommerfugler. Og hun vet egentlig heller ikke hvorfor hun vil se dem. Hun vet bare at det er noe som kaller på henne.&nbsp; Mellom matpakker, møter, krav og mas blir nyttårsforsettet en besettelse som åpner en helt ny verden. Listen med 64 sommerfugler fører henne ut i naturen og til landskap hun ikke ante eksisterte, til hemmelige steder og møter med sommerfugleksperter. Sommerfugljakten tar også veien inn i litteraturen, filosofien og mytologien. For helt fra vi mennesker begynte å fundere over meningen med livet og døden, har sommerfuglen symbolisert håpet om forvandling og gjenfødelse – og konfrontert oss med de største spørsmålene: Hvorfor lever vi? Og hva lever vi for?&nbsp; «Et velskrevet og tankevekkende verk … Korsgaards bok er kort og godt fremragende.» Weekendavisen «Det er en bok om å jakte på sommerfugler, men vel så mye en bok om livets mening – og et vidunderlig forsvar for en truet natur.»&nbsp; Information «Rett og slett en av de bøkene som gjør verden til et rikere sted.» Kristeligt Dagblad

Innen året er omme

Selvkjørende biler, KI-agenter, KI-modeller som revolusjonerer fremtidens legemidler, og nevroteknologi som gir synet tilbake til dem som har mistet det. Dette er blant teknologiene som former fremtiden, og det er techbros som Elon Musk og Sam Altman som bygger dem. USA og Kina leder an i et innovasjonskappløp der kunstig intelligens driver frem en ny økonomi og geopolitisk maktbalanse. Det skaper et produktivitetsgap mellom Europa og USA som i hovedsak skyldes teknologi. Hvis vi ikke tetter gapet, trues ikke bare europeisk konkurransekraft, men også grunnlaget for vår velferd, selvstendighet og innflytelse. Også Norge står overfor tøffe valg: oljeøkonomiens trygghet, eller en fremtid basert på ny teknologi, kunnskap og mennesker. Tek-gründer og prisvinnende KI-forsker Ishita Barua undersøker hva som skal til for at Europa skal hevde seg i innovasjonskappløpet. Hvordan skaper vi amerikansk gjennomføringskraft med europeisk samfunnsansvar? Eller, rettere sagt, hvordan dyrker vi frem europeiske techbros – uten å skape tekoligarker? «Ishita Barua har innsikt som få andre i skjæringspunktet mellom teknologi og innovasjon, og hun har skrevet en latterlig bra bok.» Inga Strümke, forfatter av Maskiner som tenker

Techbros

Anklageren

Det er forsommer i Hardanger. En ung kvinne blir funnet drept i skogen overfor fergekaien i idylliske Tørvikbygd. Åstedet er merkelig rent for blod og andre spor, og det er åpenbart at hun er plassert der. Hardanger er på denne tiden av året oversvømt av turister på gjennomreise, og det haster med å få kartlagt mylderet av mulige gjerningsmenn. Da politiet får mistanke om at offeret er en ung prostituert kvinne fra Ukraina, snakkes det om henleggelse. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og det lokale mannskapet hans blir mer eller mindre stående alene om å ønske rettferdighet for den unge kvinnen. Etterforskningen peker mot menneskehandel og prostitusjonsringer, mot rike finansfolk og ukjente bakmenn. Så rettes søkelyset mot en fjorten år gammel norsk gutt fra området.

Fartsblind

Tvilen

Feltstudier i ukrainsk sex er en banebrytende roman fra en av Ukrainas viktigste forfattere, omtalt som bibelen for ukrainsk feminisme.Oksana Zabuzjkos debutroman fra 1996 utspiller seg kort tid etter Sovjetunionens fall, og fortellingen kretser rundt en kvinnes forsøk på å frigjøre seg fra et destruktivt kjærlighetsforhold. Med en kompromissløs og intens stemme gir Zabuzjko leseren et innblikk i den post-sovjetiske virkeligheten, sett gjennom en kvinnes erfaringer med identitet, språk og makt. Romanen er både et oppgjør med patriarkalske strukturer og en utforskning av hva det vil si å være ukrainsk - i en tid preget av politisk og kulturell omveltning. Feltstudier i ukrainsk sex er kalt en av de mest innflytelsesrike bøkene i Ukraina i moderne tid.

Feltstudier i ukrainsk sex

Ikke en roman er et utvalg av Jenny Erpenbecks tekster og taler, skrevet over tjuefem år. I denne rike samlingen gjør Erpenbeck nedslag i temaer og erfaringer som har formet henne. Hun skriver innsiktsfullt om eget og andres forfatterskap, reflekterer klokt og tankevekkende over hjemlandets delte fortid, skildrer oppveksten «ved verdens ende» med kraft og klarhet og engasjerer seg sterkt og smittende for flyktningers vilkår, da som nå. Jenny Erpenbeck er en av Europas fremste forfattere. I Ikke en roman beveger hun seg fra det personlige og litterære via Tysklands nære historie til de politiske strømningene som preger verden i dag.

Ikke en roman

Kva seier sauen?Storebror vil leike og prate med vesle Søss. Det er ikkje så lett. Søss kan verken snakke eller leike. Men ein vinterdag i sauefjøset seier Søss sitt første ord, nemleg «BÆ». Bror trur ho skal lære seg fleire ord, men alt er visst BÆ! Korleis skal han få Søss til å snakke? Alle dyr er BÆ er ei varm og sjarmerande biletbok om livet på ein gard gjennom eit år, og om ein storebror som vil lære veslesøster å snakke. Boka syner korleis vi gjennom erfaring og sansing blir del av språkfellesskapen.Dette er det første samarbeidet mellom forfattar Ruth Lillegraven og illustratør Victoria Sandøy, begge prisvinnande og kritikarroste.

Alle dyr er bæ

Rørende, morsomt, interessant og viktig.I romanen følger vi Kamal, som etter å ha slitt psykisk i en del år, nå har fått seg kommunal leilighet på Sagene. Det er et nokså lugubert sted han har kommet til, med flere ustabile naboer, men det er tross alt bedre enn institusjonen på Grorud, hvor han bare hadde ett rom. Nå må Kamal stå på egne bein, og har fått en oppgave fra psykologen: skaffe seg en jobb innen året er omme. Det byr selvsagt på store utfordringer og tilbakefall, men midt i det hele forelsker han seg i kassadama på den lokale Joker-butikken - kan han finne kjærligheten midt i alt strevet?

Engstelig svarting

Bokens tema er den ulovfestede regelen om condictio indebiti. Regelen gir grunnlag for tilbakebetaling der man betalte til tross for å være rettslig uforpliktet. Om betaler får medhold blir i dag avgjort av en «konkret helhetsvurdering under hensyn til rimelighet». Rettstilstanden gir liten forutsigbarhet for de involverte parter. Forfatteren viser at det finnes en hovedregel om tilbakebetaling i kombinasjon med et unntak om oppgjør for godtroende mottaker. Hovedregelen bygger på tre rettsfakta kjent som «betingelsene» for condictio indebiti, mens den «konkrete helhetsvurderingen» er unntaket fra dette utgangspunktet. I boken påvises det videre at helhetsvurderingen er mer stringent enn hittil antatt. Det finnes en indre systematikk hvor momentene som avveies kan deles i tre kategorier basert på vekt: vilkår, «skal»-momenter og «kan»-momenter. Condictio indebiti har altså en regelstruktur, og funnene bidrar dermed til en sikrere rettsanvendelse. Et gjennomgående sekundærtema for boken er condictio indebitis rettslige identitet og systematiske plassering som et mulig fragment innenfor et bredere kompleks av beslektede restitusjons- og berikelsesregler. Boken gir av denne grunn en grundig innføring i condictio indebitis historisk-komparative dypstruktur, samt de ledende teorier om konseptualiseringen av regelen. I bokens siste kapittel formuleres et «lovutkast» for regelen om condictio indebiti inspirert av soft law-forslagene i DCFR. Normforslaget består av syv paragrafer som på en presis måte gir uttrykk for forfatterens forskningsfunn.

Condictio indebiti

Mellommannen er en medrivende fortelling om enkeltmenneskers mot i krisetid, og om å ta de rette valgene i store geopolitiske dilemmaer. Den store depresjonen, President Roosevelts reformprogram New Deal, fremveksten av fascismen, og ikke minst andre verdenskrig: 1930- og 40-tallet var en periode der store og vesentlige beslutninger ble tatt i USA og i Europa. Geert Mak puster liv i de store politiske bevegelsene på begge kontinentene gjennom livet til kvinnene og mennene i Det hvite hus i disse årene. Sentralt står Harry Hopkins, en tidligere sosialarbeider i New Yorks fattigste nabolag, Franklin D. Roosevelts høyre hånd og fortrolige, og en drivkraft bak New Deal og alliansene under andre verdenskrig. Mak introduserer oss for en hel rekke slike karakterer. Fra den frittalende Eleanor Roosevelt og kretsen hennes, til den smarte Missy LeHand, presidentens sekretær og «andre kone». Gjennom ulike mennesker vever han en spennende historie om demokratiske verdier og om å følge sitt moralske kompass. Turbulente tider krever stort mot, et kall som ble besvart av Harry Hopkins og de rundt ham. I dagens verdenssituasjon er dette spørsmål som nok en gang er blitt altfor presserende.

Mellommannen

Bergen, Fjord-Norges hovedstad er bygget opp av Nordlands torsk, flittige kjøpmenn og innvandrere. Formelt skriver byen seg fra 1070, da Olav Kyrre ga den rettigheter som kjøpstad. I europeiske kilder er den omtalt som by i 1135. Handelen med marine produkter - særlig fisk - ble organisert av kong Øystein som styrte landet 1103-23. Han bygde ut fiskemottak i Lofoten (Vågan) og opparbeidet Bergen til eksporthavn. Ved Holmen, grunnla han Munkeliv kloster, også for undervisningsformål, og flere kirker.Byens sentrale kystposisjon var den naturgitte årsak til vekst gjennom hundrer av år, inntil handelen fra 1850-årene mer og mer søkte landverts kommunikasjonsmidler. Frem til da var Bergen Norges største og viktigste by. Der ble alle impulser fra Europa først nedfelt, omformet og tatt i bruk i nasjonale øyemed. Slik fungerte det allerede i byens store hundreår på 1200-tallet. Svartedauen i 1349 kom til å bli det mest avgjørende skillet i Norges og særlig for Bergens historie. Det skulle komme til å ta flere hundre år før samfunnet hadde vunnet over pestens virkninger.

Bergen

Ein uteliggjar i ParisAndreas er ein heimlaus uteliggjar i Paris. Han søv under bruer ved Seinen, berre med ei avis over seg. Ein ukjend velgjerar gjev Andreas 200 franc. Pengane kan han ein gong betala tilbake til kyrkja, til helgenen Terese av Lisieux. Pengegåva er starten på ei rekkje små mirakel i livet til drankaren. Han får vaska seg, får nye klede, møter ein gammal kjærast og gamle kjende, bur fint på hotell, han et og drikk, men planen er heile tida å få betalt tilbake pengane han har lånt.Boka er omsett av Jon Fosse.

Legenda om den heilage drankaren

Veifraktrett er en oppdatert og bearbeidet utgave av læreboken Innføring i veifraktrett (1. utg. 1996, 2. utg. 2000). Med basis i veifraktloven 20. desember 1974 nr. 20 gir boken en fremstilling av spørsmål knyttet til ansvarsreguleringen ved tap av, skade på eller forsinket utlevering av gods ved transport på landevei. Boken har omtale av alle sentrale nordiske dommer på området, sammen med henvisninger til relevant nordisk litteratur.

Veifraktrett

De fantastiske og fabulerende fortellingene i Intensjon og uskyld befolkes av usedvanlige karakterer. Den høyt elskede tyrefekteren Pamodoro, for eksempel, eller den lengtende austronauten Ne og tvillingkongene Claus og Yve som bestemmer seg for å grave verdens dypeste hull. De syv fortellingene kretser alle om ensomhet, fellesskap og sorgen over noe som er gått tapt, og sier slik noe vesentlig om hvilke fortellinger vi trenger i livene våre, som enkeltindivider og som samfunn.

Intensjon og uskyld

Hvis jeg var Agnes er en til tider nattsvart fortelling, til tider en håpefull en. Astrid er 12 år da mammaen går ut døra og ikke kommer tilbake. Astrid lever med en far som kan være voldsom. Noen helger får hun være hos mormoren og hunden Buster, noen helger må hun være hos farens kompis Frank, som ikke behandler henne slik en voksen mann burde møte en ung jente. Astrid finner måter å overleve på, hun gransker naturen og maurene for å se hvordan de klarer seg.

Hvis jeg var Agnes

Astrid har det ikkje så lett: Mamma ligg på loftet på grunn av ein snikande sjukdom, og pappa har fått jobb som nattevakt i Ghostbnb, eit firma som leiger ut heimsøkte hus til turistar. I tillegg har dei akkurat flytta til regnbyen Bergen, der Astrid ikkje kjenner ei sjel. Men så møter ho Ine og livet begynner å smile igjen. Samtidig er det noko som skurrar. Rundt dei to venninnene tar stadig merkelegare ting til å skje. Og mens regnet pøsar ned, oppdagar dei to kor raskt alt som kjennest trygt og ufarleg brått kan snu til det motsette. Over mitt lik er ei medrivande historie full av mystikk, dødsviktige venner og innpåslitne døde.

Over mitt lik

Kva vil det seie å tru i vår tid? «Mi tru dreier seg om noko heilt konkret. Tru er noko eg gjer - eg tenner lys, nynnar til salmar, feirar høgtider - ofte saman med andre.» Det skriv tidelegare biskop i Oslo, Kari Veiteberg, i ei klok og tankevekkande bok om tru, håp og livsmot. Tru handlar om dei praktiske og sanselege sidene ved kristentrua. Søndagsgudstenesta med bøn og salmar. Dei store kyrkjeromma. Dåp, bryllaup og gravferd. Rituala og tradisjonen kan være noko å støtte seg til, og dei er ramma rundt eit fellesskap som kan bære både deg og håpet. Kanskje er tru og håp to sider av same sak? I denne boka, som er skrive i ei tid prega av terror og grusomme krigshandlingar, deler den folkekjære presten sine tankar og erfaringar.

Den bestselgende romanforfatteren Sparks har slått seg sammen med den anerkjente filmregissøren M. Night Shyamalan. Resultatet er en strålende romantisk thriller med overnaturlige elementer. Når den unge arkitekten Tate Donovan mister sin elskede søster, bryter han fullstendig sammen. Etter et sykehusopphold bestemmer han seg for å reise til Cape Cod for å tegne et sommerhus for sin beste venn. På Cape Cod bor han på et gammelt B&B. Han begynner snart å få urolige drømmer og blir hjemsøkt av ånden til en ung kvinne, Wren, som har vært død i to år. For hvert sporadiske møte blir Tate mer og mer involvert i Wren og historien hennes. Selv om politiet mener at dødsfallet hennes var en ulykke, er Tate overbevist om at noen tok livet av Wren, og han bestemmer seg for å undersøke saken. Boken filmatiseres og blir storfilm våren 2027.

Bli hos meg

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet. Hvor ble det av deg så lenge borte i ørken jungel over havet bak fjellet – sunket i selvet? Jeg hilser tilbake – hvor ble det av meg?

En varm og morsom billedbok om Kong Olav fra Tore Rem og Erlend Loe, mesterlig illustrert av den prisbelønnede Svein Nyhus. Lille Olav er ikke helt som andre barn. Han er nemlig prins og en dag skal han bli konge! Olav er kjempegod til å hoppe på ski, men å lese bokstaver, det synes han er vanskelig. Selv om han øver og øver, stokker bokstavene seg og blir uforståelige. Men må man ikke kunne lese for å være voksen? Og kan man være konge når man ikke er venn med bokstavene? En nydelig leseopplevelse både for barn og voksne, og en fin samtalestarter for foreldre og lærere som trenger et verktøy for å snakke om dysleksi.

Olav og bokstavene

Hvordan kunne en knapt lese- og skrivekyndig bonde fra Sibir bestemme verdens skjebne? Det hersker liten tvil om at den såkalte «gale munken» Rasputin forhekset tsar Nikolaj II og hans hustru, Aleksandra. Likevel skjuler det merkelige og skandaløse forholdet deres en gåte – en gåte som kaster et fascinerende lys over den omstridte «store menn»-teorien i historien. Rasputin var en hengiven monarkist, ikke en revolusjonær. Han hadde ingen offisiell posisjon, ingen styrker under sin kommando. Likevel bidro han mer til Romanov-dynastiets fall enn noen annen enkeltperson. Tsarens offiserskorps ble så demoralisert av rykter om korrupsjon – for ikke å snakke om sladderen om hans utsvevelser med keiserinnen, og til og med hennes døtre – at da februarrevolusjonen brøt ut, ble ikke et eneste sverd løftet til forsvar for regimet. Akkurat som Rasputin la familien Romanov under sin trolldom, har legenden om ham trollbundet historikerne. Mer enn hundre år senere klarer vi fortsatt ikke fullt ut å forstå sammenbruddet til verdens mektigste enevelde. Var det noe sant i de ville historiene som styrtet imperiet? Eller var hans egentlige ettermæle en urovekkende lærepenge fortellingen og mytens makt til å forme historien?

Rasputin

SÅRT, SJARMERENDE OG UNDERHOLDENDE! Sensommeren 1985 måtte rallykongen Birger 'Biggen' Solås flykte for livet fra hjembygda i Østfold. Igjen stod den ti år gamle datteren hans, Beth, foreldreløs og full av frykt. Den voksne Beth bærer fortsatt på vonde minner fra fortiden: Den unge sjåføren Rafael, som etterlot et dypt sår i hjertet hennes; moren som forsvant i en ambulanse; farens konkurrenter som plutselig stod på døren. Når et dødsfall i familien bringer faren tilbake igjen, frykter Beth at han kommer hjem til et skjebnesvangert oppgjør. At de som ble snytt for rettferdighet nå tørster etter hevn. Hun blir nødt til å dykke ned i fortiden for å finne svar og forsonelse. Men finnes det ting man rett og slett ikke kan tilgi? Rally er en roman om skitne hender, et barns blikk og hva som skjer når man mister alt.

Rally

Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist. Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.

Lausunge. Lappjævel

Tegneserieblekka Pyton var en megasuksess som solgte over 40 000 i måneden. I sin tid var bladet et pubertalt fjortisfenomen, både anmeldt til politiet, kritisert av barneombudet og foraktet av kultureliten. I ettertid ble tegnerne selve ryggraden i norsk tegneseriebransje, sopte inn kulturpriser og toppet bestselgerlister. Hva skjedde? Med levende intervjuer og inngående kunnskap forteller Øyvind Holen (Drabant, Tegneserienes historie, Donald-landet mm.) hele den brokete historien om Pytons elleve elleville år på kanten av den gode smak. Boka er fylt med illustrasjoner, skisser, tegneserier og rike innblikk i alt som foregikk i kulissene.

Historien om Pyton

God morgen er en varm, vakker og ettertenksom diktbok for barn i alderen 4 år og opp. Joakim Kjørsviks språklige bilder står i perfekt harmoni med Annette Saugestad Hellands originale og sjarmerende visuelle univers. Denne bildeboka byr på en nær og koselig morgenstund med rom for prat og undring. God morgen, pysjen med biler på. God morgen, seng, hvor jeg nettopp lå. God morgen, pute. God morgen, finger. God morgen, tå. God morgen, måne, hvor er du nå, er du i rute?

God morgen

Noreg har vore okkupert av Tyskland i fire år, og Arne drøymer om å vera med i motstandskampen. Då eit kanadisk fly krasjlandar i bygda, får han endeleg sjansen. Men vil det gjera han til eit mål for tyskarane?

Astrid er spion for motstandsrørsla og har eit hemmeleg forhold til ein tysk offiser. Under eit oppdrag i byen går flyalarmen, og brått er himmelen fylt av bombefly. Kan Astrid koma seg i dekning i tide?

Alt er lov er ei spennande historie med utgangspunkt i verkelege hendingar frå andre verdskrigen – ei forteljing om mot, spionasje og ei tid der kven som helst kunne visa seg å vera ein fiende.

Alt er lov

I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje en helt egen type kvinand som hekker nede ved elva. Og det finnes folk som hater lokalhistorie. I hjembygda til Gunn har faren Ingemar blitt stille og rar. I nabohuset er barndomsvennen Pelle sjukemeldt fra snøbrøytinga på Riksvei 3. De to har ikke snakket sammen på årevis, men når hun kommer hjem, blir de nødt. En gang spilte de i band. En gang hadde Gunn ei søster. En gang hadde Pelle ei mor som husket ting, og ei bestemor som dro til Oslo og ble gravid med en fyr fra Færøyene. En fortelling om små og store hendelser, liv som rakner, og liv som limes sammen igjen. Og om bygdejenter som må finne ut hvem de er, enten de er landskjente akademikere eller fjortenåringer som gamer i kjellerstua.

Folk som hater lokalhistorie

Forsoninger er boken for alle som har noe usagt eller uoppgjort i livet sitt. Fra bestselgeren Min skam går den prisbelønte psykologen Nadia Ansar videre med lærdom og historier fra forskningen og terapirommet. Temaet forsoninger er høyaktuelt i et samfunn med bitre skilsmisser og såre konflikter, fortvilte foreldre og barn som ikke våger å fortelle om sine vonde hemmeligheter. Nadia Ansar har selv opplevd hvordan det usagte og uoppgjorte skaper skam, nag og innkapslet sinne. Gjennom tjue år i terapirommet har Ansar sett hvordan konflikter og brutte relasjoner setter seg i folks sinn og kropper. Med personlige erfaringer, faglig stemme og flere pasienthistorier, viser hun hvordan tilgivelse, aksept og forsoning kan forløse krefter, evner og følelser – og gi hver enkelt av oss et bedre liv. Til slutt løfter hun blikket for å finne en mer eksistensiell forsoning, og dermed en mening i noe større enn seg selv.

Forsoninger

77 elever, foreldre, lærere og andre eksperter har skrevet 56 kronikker for å hjelpe oss å forstå debatten om teknologi, læring og utdanning.Felles for dem alle er ønsket om å gi barn og unge et best mulig læringsmiljø – basert på innsikt og barn og unges behov.Debatten om teknologi i utdanning har i altfor stor grad vært preget av ensidighet og polariserte meninger. Denne boken viser bredden av perspektiver og løfter frem både utfordringer og muligheter med teknologibruk.Initiert og samlet av Elisabeth Palmgren og Torgeir Waterhouse – to sterke stemmer i skjæringspunktet mellom læring og digital utvikling – er dette en invitasjon til en mer nyansert, kunnskapsbasert og fremtidsrettet samtale om hva barna våre egentlig trenger.

Logg på!

Farsdag, 2005. Like etter mørkets frembrudd kjørte en forlatt ektemann sine tre unge sønner tilbake til moren - hans ekskone. På den mørke landeveien, knapt fem minutter fra barnas hjem, svingte den gamle hvite bilen ut av veien og styrtet ned i en demning. Faren klarte å komme seg fri og svømte til bredden, men bilen sank til bunnen, og alle barna druknet. Rettssaken som fulgte, ble Helen Garners besettelse - en sak som skulle ta over livet hennes helt til den endelige dommen falt. Dette sorgens hus er en true crime-klassiker og et litterært mesterverk, som undersøker hva vi mennesker egentlig er i stand til - og hvor sterkt vi kjemper for å skjule det for oss selv.

Dette sorgens hus

M – Europas siste dager er tredje bind av Antonio Scuratis kritikerroste og bestselgende dokumentarromaner om Italias diktator Benito Mussolini og hans tid. Den 3. mai 1938 står Mussolini sammen med kong Vittorio Emanuele III og utenriksminister Ciano på den prangende nye Ostiense-stasjonen i Roma og venter på at Adolf Hitler og hans høytstående embetsmenn skal ankomme. Den tyske delegasjonen er på offisiell visitt til Roma, Napoli og Firenze. Noen uker tidligere har Hitler proklamert Anschluss av Østerrike, og Mussolini har begynt å forberede seg på å vedta en streng ny raselov. Men det er ennå mange i Italia som håper at maktgalskapen til de to statslederne kan stoppes, blant dem utenriksminister Ciano selv. Likevel: Bare ett år senere, i mai 1939, undertegner Ciano og Ribbentrop Stålpakten, der «Italia og Tyskland, midt i en urolig verden som holder på gå i oppløsning, forplikter seg til å gjøre det nødvendige og å sikre grunnlaget for den europeiske sivilisasjonen». M – Europas siste dager handler om Europa i skjebneårene 1938, 1939 og 1940, da Italia bøyet seg for raselovene og allierte seg med Nazi-Tyskland. Scurati rekonstruerer, med sin sedvanlige presisjon, Mussolinis vanvidd og patetiske illusjoner om å kunne påvirke Hitlers beslutninger. Han skriver klinisk, men samtidig helt medrivende om et Europa som er rystet av barbariske handlinger, men ute av stand til å stå opp mot totalitarismen. Det er en tragisk og kraftfull roman, full av advarsler for vår tid. Som avisen Corriere della serre skriver: «M er den beste vaksinen mot populisme som finnes.»

M. Europas siste dager

Et mord rammer Kosterøyene...Regnet øser ned, høstens første storm kommer over Kosterøyene, og et lik ligger på stranden ved moloen. Hodet er vridd i en unaturlig vinkel, og et tau henger rundt halsen. Politiinspektør Vega Varg tvinger seg selv til å se nærmere på det døde liket, selv om hun helst vil se bort. Det er den lille Fredde som lekte med barna hennes, og som hun har sett vokse opp. Hva skjedde? Hvem mente han fortjente å dø?Senere samme dag forsvinner den norske kvinnen som oppdaget liket. Siden hun er godt kjent i sladderpressen og gift med en politiker, blir det norske politiet involvert, og Vegas beste venn, kriminaletterforskeren Leopold Posse, ankommer fra Oslo til Koster.Ledetrådene er spredt, vitnene nekter å avsløre hva de vet, og Vega og Leopold famler i mørket. Når nok et mord inntreffer, er de rådville. Hva handler dette egentlig om?Den femte dagen er den første frittstående delen i serien Kostermordene.

Den femte dagen

Vindmøller eller solceller? Demninger eller kjernekraftverk? Eller enda mer kull, olje og gass? Denne boken gir grunnlag for å delta i dagens og morgendagens viktigste samfunnsdebatt: Hvordan revolusjonere energiforsyningen uten å ødelegge planeten. Vi er helt avhengige av energi. For å drive et moderne samfunn og dekke behovene til stadig flere mennesker, henter vi mer energi ut av naturen for hvert år som går. Energien driver kroppene våre, bilene og mobilene, handel og matproduksjon, og gir oss hus, lys og varme. Vi trenger den for å løfte folk ut av fattigdom, og for å drive datasentrene som gir oss KI og skytjenester. Den gir oss muligheten til å danse sammen på musikkfestival – og til å gå til krig mot hverandre. Uten energi kan vi ikke eksistere. Men nå har vi et problem. Fossile brensler – kull, olje og gass – står for tre fjerdedeler av all energien vi bruker på verdensbasis. De står også bak klimaendringene, som rister i fundamentet for selve samfunnet energien skal drive. Fortsetter vi slik, får vi aldri løst klimakrisen. Fordelingen av energi rundt om i verden er også dypt urettferdig og fører energifattigdom og konflikter. Dessuten tar de fossile reservene før eller siden slutt. Vi trenger en energirevolusjon, og det må skje raskt. Men hvordan skal revolusjonen se ut? Hva kan erstatte kullet, oljen og gassen? Går det i det hele tatt an, og hva vil det koste av penger og naturressurser? Hva vi velger i dag, vil forme verden i generasjoner fremover. I denne boken tar fysiker Bjørn H. Samset deg med på en rundreise til alternativene vi har til rådighet. Vindkraft, solkraft, kjernekraft, kullkraft med karbonfangst og -lagring, jordvarme, og mye mer. Hvordan virker de? Hvor mye kan de levere? Hva vil det innebære om vi bygger dem ut i stor skala? Du får også se at det ikke er første gang vi mennesker har gjennomført en energirevolusjon, og du blir bedre kjent med den flyktige – og tidvis fryktelige – energien.

Energirevolusjonen

I 1925 blir Gemma født i Vada i Toscana, etter sin velsignede tvillingsøster og med rumpa først, hun kommer med en forbannelse, sier moren, som nettopp er blitt enke. Gemma lengter etter en far, en leder, og går med hud og hår inn i Mussolinis ungpikeorganisasjon. I 2010 har Gemmas dattersønn Leone reist til Roma, vekk fra forbannelsen som hviler over familien, og med hodet fullt av musikk. I Roma møter han norske Mia, som er lyrisk sopran og elev ved konservatoriet. Der Leone er tung, er Mia lett, og kanskje er de perfekte for hverandre? Alt mitt er ditt er en roman som strekker seg over hundre år og fem generasjoner, om drømmer og skuffelser, vekst og fall, kjærlighet og svik - og om å klare seg tross alt.

Alt mitt er ditt

Hvordan kan vi vite så lite om hverandre, selv&nbsp;om&nbsp;de som står oss nærmest? Artie&nbsp;Dam tilbringer dagene med å undervise amerikansk historie på videregående, korrigere&nbsp;elevenes&nbsp;uvitenhet og gi et vennlig ord til de som trenger det mest. Han&nbsp;tilbringer&nbsp;fritiden&nbsp;med&nbsp;å seile i vakre Massachusetts Bay, eller&nbsp;være&nbsp;sammen med sin voksne sønn og kona han har vært gift med i mer enn tre årtier. Og så en dag får Artie vite at livet har holdt en hemmelighet skjult for ham, en hemmelighet som snur hele hans verden opp ned. Det vi aldri sier&nbsp;er en gripende meditasjon over ensomhet, vennskap, foreldrerollen og viktigheten av sannhet i en verden som har kullseilt. Med utsøkt prosa og dyp innsikt tar Elizabeth Strout for seg én enkelt manns frykt og ensomhet og gjør den universell – og fanger i samme åndedrag den mystiske kjærligheten som opprettholder og bærer oss alle. «Strout-fans vil strømme til hennes nyeste roman, begeistret over å få møte nye karakterer i hennes alltid fengslende fiktive univers.» Booklist, starred review

Det vi aldri sier

Hun er en sexarbeider som selger tjenestene sine over webcam. Han er en kunde som skammer seg over et seksuelt feiltrinn fra fortiden. I hennes livestream møtes de til en samtale om sex, kjønn og synd. Men hvem av de to har makten? Camgirl er en scenisk roman som inviterer leseren til å observere en seksuell gråsonesituasjon fra både mannens og kvinnens perspektiv. Sjangermessig utforsker den krysningspunktet mellom skjønnlitteratur og dramatikk.

Camgirl

Over grensen – en reportasjebok om krigen i UkrainaI 2014 bryter krigen i Øst-Ukraina ut, når prorussiske soldater erklærer den såkalte "Folkerepublikken Donetsk". De fjerner ukrainske nasjonalsymboler, tagger “Russland” på rådhuset og heiser opprørsflagget – en hendelse som markerer starten på den væpnede konflikten som senere skal prege hele Europa.Journalist og teateranmelder Per Christian Selmer-Anderssen reiser til Donetsk samme år og følger utviklingen gjennom tolv år. I Over grensen skildrer han mennesker på begge sider av frontlinjen: den russiske soldaten Dima som lever med mareritt, tenåringssoldater fra Sibir, en musiker fra Dnipro, en patriotisk dukketeaterspiller, en nyliberal hallik, en intellektuell 15-åring og en dragartist i uniform.Boken gir et unikt, personlig innblikk i hvordan krigen påvirker vanlige mennesker, og viser hva konflikten betyr for Ukraina – og for resten av Europa.

Over grensen

Vi kunne vel alle trengt noen nye impulser. Men at det var biografiforfatter Merete Moe skulle bli, den så hun ikke komme. Da sjefen virker altfor ivrig etter å innvilge henne skrivepermisjon, skjønner hun at jobben som aviskommentator ikke lenger er trygg. Dermed takker hun ja til bokoppdraget, en biografi om Halvdan Hanssen: Tidligere toppadvokat, nå en selvskrytende selvhjelpsguru. Og snart oppdager Merete at historien hun skal skrive, er full av løgner. Den gamle flammen Christian dukker opp igjen, og påstår at denne gangen er det for alltid. Men tør virkelig Merete stole på det? Hun skulle gjerne ha spurt AC, men bestevenninnen har blitt alvorlig syk, og det er best hvis Merete later som ingenting. Hun kan ikke være lykkelig når venninnen skal dø. Bukke nikke neie er en skarp og fornøyelig roman om å ta vare på det som er viktig.

Bukke nikke neie

Hvem Hva Hvor feirer i år 90 år, men holder fortsatt koken. Hvert år blir tusenvis av eksemplarer av det hendige oppslagsverket spredt til nordmenn over hele landet. Her kan du lese om de viktigste internasjonale hendelsene og om høydepunktene fra norsk samfunnsliv, kultur, livsstil, sport og vitenskap i perioden oktober 2024 til september 2025.

Hvordan endrer verden seg?

Bunadbruk og seterbruk blir innskrevet på verdensarvlisten.

Opprørere kaster Bashar al-Assad-regimet i Syria.

Sander Eitrem vinner allround-EM på skøyter.

Jakob Asserson Ingebrigtsen setter to verdensrekorder i samme løp.

Hvem hva hvor 2026

Pelle elsker lørdager for da går han og mamma i svømmehallen. Og akkurat denne lørdagen skal de hoppe sammen fra det høyeste stupebrettet. Men mamma blir borte, og Pelle må lete etter henne i mylderet av kropper, badedrakter og badeleker. "Bløte folk" er en sjarmbombe av en myldrebok. «En varm og myldrende glede. Vil du holde barna opptatt med noe annet enn skjerm? Denne fantastiske barneboka er svaret. (...) Legg til masse folk og følelser, kjærlighetsuttrykk og kropper i alle former, kombinert med bøtter av humor og en inkluderende holdning som virkelig varmer, så har vi Kjersti Synneva Moens nye bildebok, Bløte folk.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 6)

Bløte folk

Kor mykje gras finst det eigentleg i verda? Svaret er: utruleg mykje. Ville grasmarker dekker ein tredel av jordas landoverflate, og dei tamde grasartane gjev oss nesten halvparten av maten vi et – frå kveite, havre og ris til mais, sukker og øl. Gras gjev oss mjølk, kjøt, skinn og torvtak, det held oss mette, varme og tørre, bind karbon, bygger biologisk mangfald og limer saman dei komplekse økosystema vi lever i.Men graset er under press. Klimaendringar, jordbruk og folketalsvekst trugar dei ville grasslettene, som berre finst att i ein femdel av sitt tidlegare omfang. Å ta vare på graset er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Gras er òg ein del av forteljinga om oss sjølve. Alle ber vi på lukter, lyder og kjensler som vekkjer minnet om gras, frå grønske på kneet til lukta av tørrhøy, fotballbaner eller endelause grassletter. Utan gras, ingen menneske.Grasboka er ei reise inn i denne stille, men livsviktige historia: om korleis graset formar planeten vår, korleis menneske lever med det og kvifor vi aldri kan klare oss utan kvarandre. Å lytte til graset kan vere vegen vidare for samspelet mellom menneska og naturen.

Grasboka

For å forstå truslene vi står overfor i verden i dag, må vi se tilbake på – og lære av – hendelsene som ledet opp mot 1. verdenskrig, skriver Odd Arne Westad i denne nye og høyaktuelle boka, som allerede er solgt til 23 land. Westad, som er professor i historie ved prestistisjetunge Yale University i USA, er et verdensnavn innenfor historiefaget, og har skrevet en rekke klassiske verk om den kalde krigen, kinesisk historie og verdenshistorie. Hvis det finnes lærdommer fra historien, er det nå vi trenger å ta dem til etterretning, skriver han i Når stormen kommer. De aller fleste mennesker som lever i dag, har vokst opp i en verden preget av stabilitet, ledet av enten én eller to supermakter. Dette betyr ikke at verden har vært fredelig, men den har til en viss grad vært forutsigbar, ikke minst her i Vesten. Ettersom et økende antall stormakter nå kjemper om regionalt hegemoni og for lederollen innen kunstig intelligens, romforskning og handel, har imidlertid verdenspolitikken blitt skjørere, mer uforutsigbar – og stadig mer brennbar. NATO knaker i sammenføyningene, høyrepopulisme og fremmedfrykt er på frammmarsj og motstanden mot globalisering vokser i mange land. Tiårene før 1. verdenskrig var på samme måte preget av stormaktskonflikter, proteksjonisme, populisme, handelskrig og utbredt motstand mot globalisering. Det var en tid, med andre ord, som bærer uhyggelige paralleller til vår egen.

Når stormen kommer

Etter unionsoppløsningen i 1905 hadde ikke den påtroppende kong Haakon noen reell makt. For å sikre sine interesser inngikk han en hemmelig avtale med statsminister Michelsen om at fem agenter skulle jobbe direkte for ham. Det hemmelige agentnettverket Hauk – hemmelig agent under kongen – har i over hundre år operert i skyggene for å ivareta monarkiets sikkerhet med alle mulige virkemidler. En hemmelig agent og en politibetjent blir fra hver sin kant involvert da kongehuset blir utsatt for en alvorlig trussel. Kan de redde monarkiet før det er for sent? Da en stortingsrepresentant blir skutt og drept på talerstolen på Stortinget, er det bare starten på det som viser seg å være et angrep rettet mot Norges kongefamilie og styresett. I stortingsrepresentantens leilighet møtes den høyt dekorerte eksmilitære Hauk-agenten Jonas Holm og politibetjent Ragne Vik for første gang. De forstår snart at noen har satt seg fore å avskaffe monarkiet i Norge, og at bakmennene har både makt og midler til å få det som de vil. Et skremmende nettverk av allianser og fiendskap åpenbarer seg, der lojaliteten til kongehuset og landet settes på harde prøver. Hvem står bak, og hvem kan de egentlig stole på? I jakten på svar blir Jonas og Ragne kastet inn i halsbrekkende biljakter, spektakulære gisseloperasjoner – og en undercoveroperasjon på scenen under semifinalen i Eurovision i Oslo Spektrum. En forrykende actionthriller med glimt i øyet.

Hauk

Bare la dem komme tegner et fascinerende portrett av en mor og kvinne. Det er en brutal, men vakker roman om døden, om det store og lille som utgjør et liv, om tosomhet og redselen for å stå igjen alene. Tom drar inn i skogen. Her har moren hans flyttet inn i et gjengrodd hus ved en innsjø. De har ikke sett hverandre på to år, og nå har hun blitt alvorlig syk. Mens døden sakte sirkler inn moren, ser Tom tilbake på livet som har vært: hennes, hans, deres. Gjennom minner manes fram to liv preget av rastløshet, kjærlighet, og et visst talent for ulykke. Og nå er et av disse i ferd med å forsvinne, i skogen som gror igjen rundt dem. Hva gjør man med den siste tiden man har sammen? Skal Tom fortelle hvor han har vært de siste to årene? Og hvorfor?

Bare la dem komme

Senere skal alle snakke om lyden. Om rombo. Begynnelsen. Den som gjorde alt annerledes, liksom ved et trylleslag, som man sier, til tross for at det egentlig snarere var et støt, som den dumpe, stumpe avslutningen av en bevegelse som kom rullende langt borte fra.I mai og september 1976 rystes det nordøstlige Italia av to voldsomme skjelv. Nærmere tusen mennesker mister livet og utallige blir hjemløse, mange av dem vender aldri tilbake til Friuli. Landskapet, geografien og kulturen i regionen blir aldri det samme igjen.I Esther Kinskys mesterverk av en roman forteller sju mennesker i en avsidesliggende fjellandsby om livet sitt og sporene etter jordskjelvet – spor de langsomt har lært seg å tyde. Rombo handler om de to skjelvene – om forvarsler, om ødeleggelse, om fortsettelse, etterliv og minner.«En storslått roman.»Politiken

Rombo

Da advokat og politiker Morten Steenstrup fikk beskjed om at han hadde fått en aggressiv og uhelbredelig hjernekreft, ønsket han å starte på livets siste prosjekt. Han ville hente krefter og slåss mot kreften ved å fortelle om sykdommen.Samtidig ville han skrive om et rikt liv, fullt av ualminnelige opplevelser og spesielle mennesker. Som kurér i Sovjetunionen, som journalist i Afrika, som politiker i regjering, Storting og rådhus, og som en av Norges fremste forretningsadvokater.Om det er arbeidet med denne boka, et nytt kosthold, eller ren genetikk som har bidratt, vites ikke. Men han har levd mye lenger med denne kreften enn det som er vanlig.Morten SteenstrupJournalist, Høyre-politiker og advokat. Tidligere stortingspolitiker i to perioder, statssekretær i Willoch-regjeringen, grunnlegger av advokatfirmaet Steenstrup, senere Steenstrup Stordrange og SANDS, og leder av Oslo Høyre.Svein Tore BergestuenForfatter og rådgiver. Grunnlegger og partner i rådgivingsselskapet Sannum & Bergestuen, og forfatter av faglitteratur, skjønnlitteratur og sakprosa.

Jeg vil leve!

Ingen liv uten flamme. Ingen flamme uten arbeid. Under en mørk og ugjennomtrengelig kuppel ligger landet Skifer. Fra midten av kuppelen, dypt inne i fjellet, vokter Dragen over innbyggerne. Rundt den lever de rikeste og mektigste, tett på varmen fra Dragens ild. Lengst ute, i kuppelens rand, bor de som graver etter det livsviktige metallet Zoe - det som holder liv i alles livsflammer. Graveren Chatta har bare én hun kaller familie: Kessa. Nå er Kessas livsflamme i ferd med å slukne. For å redde henne må Chatta legge ut på en farlig ferd og trosse det hun har blitt fortalt. For alt er ikke slik det ser ut under kuppelen, og når sannheten først avdekkes, finnes det ingen vei tilbake. Når ild ser er en dystopisk og fengslende fantasyroman om fellesskap, motstand, og håp.

Når ild ser

Den siste Valkyrie er romantikk, urban fantasy og «enemies to lovers» i en ny og original roman for unge voksne. Romanen er første bok i serien Et gudommelig spill – en norsk trilogi hvor episk kjærlighet møter norrøn mytologi, i en gnistrende og handlingsmettet historie midt i Oslo by. Hvor mye er du villig til å risikere for å redde den du elsker? The Hunger Games møter Twilight med en dæsj av DaVinci-koden. Alle jenter i Oslo som blir myndig i løpet av året inviteres til å delta i Valkyrien, en mystisk konkurranse om norrøn mytologi. Premien? Svimlende tre millioner kroner. En sum som for Ava kan bety alt. Ava vet at stesøsknene hennes, Kamilla og Lukas, vil gå til krig mot henne om hun melder seg på. Moren deres, Helene Threshow-Spilberg, er en av Norges rikeste, og tvillingene er kjent for å være skruppelløse i jakten på det de vil ha. Med seg på laget, får stesøsknene dessuten en fremmed. En som er villig til å sette himmel og jord i bevegelse for at Ava skal droppe Valkyrien. Men hvem er fiende og hvem er alliert? Og hva er det egentlig som foregår i kulissene? Ava oppdager snart at Valkyrien er en del av et langt større spill. For å overleve, må hun vinne. For å vinne, må hun avdekke hva de komplekse gåtene i konkurransen betyr. Alle gåtene er spunnet rundt myter om de norrøne gudene. Men hva om ikke alt er myter?

Den siste valkyrie

Bli med pa en reise gjennom livet til Sally Nilsson, en kvinne med teater i blodet og en uforglemmelig tilstedeværelse pa scenen. Fra hennes tidlige ar i Stavanger, gjennom oppveksten med moren, til hennes virke pa Rogaland Teater og revyscener, gir denne boken et godt innblikk i et liv fylt med humor, styrke og lidenskap. Gjennom personlige historier, minner og bidrag fra henne selv, datteren, kolleger og venner far vi et nært og ærlig portrett av Sally som viser hele henne som menneske. Det er ogsa en historie om sterke kvinner, om a sta opp for seg selv, og om a finne glede i de sma øyeblikk.

Sally

Vanlig ulykkelig utforsker psykoanalysens menneskebilde og viser hvordan vi styres av ubevisste drifter, behov og relasjonsmønstre. Ideen om at vi ikke er herre i eget hus har formet vår tids kulturelle selvforståelse, men psykoanalysen viser også en vei mot et friere liv. Med bred faglig innsikt tar Siri Gullestad leseren med inn i psykoanalysens frigjørende prosjekt, gjennom samtaler med pasienter, dybdefortolking av litteratur og film og kultur kritisk analyse. Psykoanalysen har et humanistisk perspektiv på personlighetsutvikling, psykisk lidelse og behandling, med relevans langt utover terapirommet. Med usentimental oppriktighet og en dyptloddende teori om menneskenaturen utgjør psykoanalysen en motvekt til samtidens psykologiske strømninger. Å være «vanlig ulykkelig» betyr å kunne leve med tap, savn og konflikter uten å bli nedbrutt av det, og å tåle møtet med sorg, alderdom, sårbarhet og død som vi alle er konfrontert med, og som kulturen vår i stor grad fornekter.

Vanlig ulykkelig

Dei vaksne

Hammersborg var den fattige forstaden som ble landets maktsentrum. I over 200 år har byråkrater, politikere og arkitekter kjempet for å forme bydelen etter sine visjoner. Raske skifter og langsomme prosesser har ført til evinnelige bygge- og rivingsprosjekter i en bydel som aldri har funnet sin endelige form. Da det plutselig smalt en julidag i 2011, ble Hammersborg også et åsted. Og på den ødelagte tomten vokser en foreløpig siste versjon av bydelen frem. Hva kan den fortelle om oss? I antologien Her lå en dam går 21 forfattere og 4 kunstnere i dialog med ulike deler av bydelens historiske lag. De har latt seg inspirere av bygningene som ble reist og senere revet, av menneskene som levde der, og av menneskene som strømmet forbi. Sammen tegner de et mangfoldig bilde av det som var, det som er, og det som skal komme. Boken gis ut i samarbeid med Koro – Kunst i offentlig rom, og gis i gave til alle ansatte i det nye Regjeringskvartalet. Bidragsytere: Tina Åmodt Maria Dorothea Schrattenholz Espen Stueland Sille Storihle Gine Cornelia Pedersen Torgrim Eggen Lars Sandås M. Seppola Simonsen Lars Elling Sunniva M. Roligheten Ingeborg Arvola Torgeir Rebolledo Pedersen Maria Navarro Skaranger Lene Berg Priya Bains Kristin Berget Brynjulf Jung Tjønn Kjersti Annesdatter Skomsvold Mette Hellenes Cathrine Knudsen Gro Dahle Monica Goksøyr Cecilie Løveid Aina Ertzeid Jan Grue

Her lå en dam

Boken undersøker hvilken avtalepart som må bære risikoen for en villfarelse forut for enhver kontraktsinngåelse. Den gir en utførlig rettsvitenskapelig og alminnelig obligasjonsrettslig analyse av opplysningsplikten, undersøkelsesplikten og ansvaret for uriktige og villedende opplysninger. Analysene er bredt anlagt, og håndterer et meget omfattende rettskildetilfang. Fremstillingen gir også et viktig bidrag til forståelsen av de avtalerettslige ugyldighetsreglene og den ulovfestede lojalitetsplikten. Av typetilfelleorienterte problemstillinger som behandles nærmere, gis det blant annet analyser av «som den er»-tilfeller, privatrettslige og offentligrettslige (rådighets)begrensninger, enkelte EØS-rettslige analyser og en analyse av forholdet mellom avtalen som mangelsgrunnlag og lov- og ulovfestede mangelsgrunnlag. I boken analyseres også de kontrapreklusive reglene. Boken gir dessuten et rettsvitenskapelig bidrag til den alminnelige obligasjonsretten som teoretisk rettsdisiplin. Den gir et forslag til hvordan man kan konstruere og bruke alminnelig obligasjonsrett som rettsgrunnlag og retningslinje i rettslig argumentasjon. Boken er en betydelig omarbeidet versjon av forfatterens doktoravhandling. Den vil ha interesse for både advokater, dommere og rettsforskere.

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker