Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist. Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.

Lausunge. Lappjævel

M – Europas siste dager er tredje bind av Antonio Scuratis kritikerroste og bestselgende dokumentarromaner om Italias diktator Benito Mussolini og hans tid. Den 3. mai 1938 står Mussolini sammen med kong Vittorio Emanuele III og utenriksminister Ciano på den prangende nye Ostiense-stasjonen i Roma og venter på at Adolf Hitler og hans høytstående embetsmenn skal ankomme. Den tyske delegasjonen er på offisiell visitt til Roma, Napoli og Firenze. Noen uker tidligere har Hitler proklamert Anschluss av Østerrike, og Mussolini har begynt å forberede seg på å vedta en streng ny raselov. Men det er ennå mange i Italia som håper at maktgalskapen til de to statslederne kan stoppes, blant dem utenriksminister Ciano selv. Likevel: Bare ett år senere, i mai 1939, undertegner Ciano og Ribbentrop Stålpakten, der «Italia og Tyskland, midt i en urolig verden som holder på gå i oppløsning, forplikter seg til å gjøre det nødvendige og å sikre grunnlaget for den europeiske sivilisasjonen». M – Europas siste dager handler om Europa i skjebneårene 1938, 1939 og 1940, da Italia bøyet seg for raselovene og allierte seg med Nazi-Tyskland. Scurati rekonstruerer, med sin sedvanlige presisjon, Mussolinis vanvidd og patetiske illusjoner om å kunne påvirke Hitlers beslutninger. Han skriver klinisk, men samtidig helt medrivende om et Europa som er rystet av barbariske handlinger, men ute av stand til å stå opp mot totalitarismen. Det er en tragisk og kraftfull roman, full av advarsler for vår tid. Som avisen Corriere della serre skriver: «M er den beste vaksinen mot populisme som finnes.»

M. Europas siste dager

Forsoninger er boken for alle som har noe usagt eller uoppgjort i livet sitt. Fra bestselgeren Min skam går den prisbelønte psykologen Nadia Ansar videre med lærdom og historier fra forskningen og terapirommet. Temaet forsoninger er høyaktuelt i et samfunn med bitre skilsmisser og såre konflikter, fortvilte foreldre og barn som ikke våger å fortelle om sine vonde hemmeligheter. Nadia Ansar har selv opplevd hvordan det usagte og uoppgjorte skaper skam, nag og innkapslet sinne. Gjennom tjue år i terapirommet har Ansar sett hvordan konflikter og brutte relasjoner setter seg i folks sinn og kropper. Med personlige erfaringer, faglig stemme og flere pasienthistorier, viser hun hvordan tilgivelse, aksept og forsoning kan forløse krefter, evner og følelser – og gi hver enkelt av oss et bedre liv. Til slutt løfter hun blikket for å finne en mer eksistensiell forsoning, og dermed en mening i noe større enn seg selv.

Forsoninger

God morgen er en varm, vakker og ettertenksom diktbok for barn i alderen 4 år og opp. Joakim Kjørsviks språklige bilder står i perfekt harmoni med Annette Saugestad Hellands originale og sjarmerende visuelle univers. Denne bildeboka byr på en nær og koselig morgenstund med rom for prat og undring. God morgen, pysjen med biler på. God morgen, seng, hvor jeg nettopp lå. God morgen, pute. God morgen, finger. God morgen, tå. God morgen, måne, hvor er du nå, er du i rute?

God morgen

Likestilling har lenge vært synonymt med kvinnekamp. Den tiden er forbi. Synnøve Vereide Trampes Gutta utfordrer etablerte forestillinger om mannsdominans, dokumenterer diskriminering av gutta og utforsker løsninger på den nye likestillingskrisen. Synnøve Vereide Trampe har skrevet en rekke skarpe aviskommentarer om likestillingslandet Norge. Hver gang mottar hun en strøm av tilbakemeldinger. Fra gutta som sliter, fra bekymrede foreldre - og fra menn som ikke tør å si høyt hva de mener i frykt for å bli stemplet som antifeminister. Når urett rammer jenter og kvinner, står folk og folkevalgte på barrikadene for å kreve endring. Samtidig tåles så inderlig vel den urett som rammer gutter og menn. Hvordan kan dette være likestilling? Gutta er en frisk og forsonende debattbok om den nye likestillingskampen og hvordan vi kan løse den.

Gutta

Noreg har vore okkupert av Tyskland i fire år, og Arne drøymer om å vera med i motstandskampen. Då eit kanadisk fly krasjlandar i bygda, får han endeleg sjansen. Men vil det gjera han til eit mål for tyskarane?

Astrid er spion for motstandsrørsla og har eit hemmeleg forhold til ein tysk offiser. Under eit oppdrag i byen går flyalarmen, og brått er himmelen fylt av bombefly. Kan Astrid koma seg i dekning i tide?

Alt er lov er ei spennande historie med utgangspunkt i verkelege hendingar frå andre verdskrigen – ei forteljing om mot, spionasje og ei tid der kven som helst kunne visa seg å vera ein fiende.

Alt er lov

77 elever, foreldre, lærere og andre eksperter har skrevet 56 kronikker for å hjelpe oss å forstå debatten om teknologi, læring og utdanning.Felles for dem alle er ønsket om å gi barn og unge et best mulig læringsmiljø – basert på innsikt og barn og unges behov.Debatten om teknologi i utdanning har i altfor stor grad vært preget av ensidighet og polariserte meninger. Denne boken viser bredden av perspektiver og løfter frem både utfordringer og muligheter med teknologibruk.Initiert og samlet av Elisabeth Palmgren og Torgeir Waterhouse – to sterke stemmer i skjæringspunktet mellom læring og digital utvikling – er dette en invitasjon til en mer nyansert, kunnskapsbasert og fremtidsrettet samtale om hva barna våre egentlig trenger.

Logg på!

Farsdag, 2005. Like etter mørkets frembrudd kjørte en forlatt ektemann sine tre unge sønner tilbake til moren - hans ekskone. På den mørke landeveien, knapt fem minutter fra barnas hjem, svingte den gamle hvite bilen ut av veien og styrtet ned i en demning. Faren klarte å komme seg fri og svømte til bredden, men bilen sank til bunnen, og alle barna druknet. Rettssaken som fulgte, ble Helen Garners besettelse - en sak som skulle ta over livet hennes helt til den endelige dommen falt. Dette sorgens hus er en true crime-klassiker og et litterært mesterverk, som undersøker hva vi mennesker egentlig er i stand til - og hvor sterkt vi kjemper for å skjule det for oss selv.

Dette sorgens hus

I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje en helt egen type kvinand som hekker nede ved elva. Og det finnes folk som hater lokalhistorie. I hjembygda til Gunn har faren Ingemar blitt stille og rar. I nabohuset er barndomsvennen Pelle sjukemeldt fra snøbrøytinga på Riksvei 3. De to har ikke snakket sammen på årevis, men når hun kommer hjem, blir de nødt. En gang spilte de i band. En gang hadde Gunn ei søster. En gang hadde Pelle ei mor som husket ting, og ei bestemor som dro til Oslo og ble gravid med en fyr fra Færøyene. En fortelling om små og store hendelser, liv som rakner, og liv som limes sammen igjen. Og om bygdejenter som må finne ut hvem de er, enten de er landskjente akademikere eller fjortenåringer som gamer i kjellerstua.

Folk som hater lokalhistorie

Vindmøller eller solceller? Demninger eller kjernekraftverk? Eller enda mer kull, olje og gass? Denne boken gir grunnlag for å delta i dagens og morgendagens viktigste samfunnsdebatt: Hvordan revolusjonere energiforsyningen uten å ødelegge planeten. Vi er helt avhengige av energi. For å drive et moderne samfunn og dekke behovene til stadig flere mennesker, henter vi mer energi ut av naturen for hvert år som går. Energien driver kroppene våre, bilene og mobilene, handel og matproduksjon, og gir oss hus, lys og varme. Vi trenger den for å løfte folk ut av fattigdom, og for å drive datasentrene som gir oss KI og skytjenester. Den gir oss muligheten til å danse sammen på musikkfestival – og til å gå til krig mot hverandre. Uten energi kan vi ikke eksistere. Men nå har vi et problem. Fossile brensler – kull, olje og gass – står for tre fjerdedeler av all energien vi bruker på verdensbasis. De står også bak klimaendringene, som rister i fundamentet for selve samfunnet energien skal drive. Fortsetter vi slik, får vi aldri løst klimakrisen. Fordelingen av energi rundt om i verden er også dypt urettferdig og fører energifattigdom og konflikter. Dessuten tar de fossile reservene før eller siden slutt. Vi trenger en energirevolusjon, og det må skje raskt. Men hvordan skal revolusjonen se ut? Hva kan erstatte kullet, oljen og gassen? Går det i det hele tatt an, og hva vil det koste av penger og naturressurser? Hva vi velger i dag, vil forme verden i generasjoner fremover. I denne boken tar fysiker Bjørn H. Samset deg med på en rundreise til alternativene vi har til rådighet. Vindkraft, solkraft, kjernekraft, kullkraft med karbonfangst og -lagring, jordvarme, og mye mer. Hvordan virker de? Hvor mye kan de levere? Hva vil det innebære om vi bygger dem ut i stor skala? Du får også se at det ikke er første gang vi mennesker har gjennomført en energirevolusjon, og du blir bedre kjent med den flyktige – og tidvis fryktelige – energien.

Energirevolusjonen

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet. Hvor ble det av deg så lenge borte i ørken jungel over havet bak fjellet – sunket i selvet? Jeg hilser tilbake – hvor ble det av meg?

Et mord rammer Kosterøyene...Regnet øser ned, høstens første storm kommer over Kosterøyene, og et lik ligger på stranden ved moloen. Hodet er vridd i en unaturlig vinkel, og et tau henger rundt halsen. Politiinspektør Vega Varg tvinger seg selv til å se nærmere på det døde liket, selv om hun helst vil se bort. Det er den lille Fredde som lekte med barna hennes, og som hun har sett vokse opp. Hva skjedde? Hvem mente han fortjente å dø?Senere samme dag forsvinner den norske kvinnen som oppdaget liket. Siden hun er godt kjent i sladderpressen og gift med en politiker, blir det norske politiet involvert, og Vegas beste venn, kriminaletterforskeren Leopold Posse, ankommer fra Oslo til Koster.Ledetrådene er spredt, vitnene nekter å avsløre hva de vet, og Vega og Leopold famler i mørket. Når nok et mord inntreffer, er de rådville. Hva handler dette egentlig om?Den femte dagen er den første frittstående delen i serien Kostermordene.

Den femte dagen

På årets første dag lager Lea Korsgaard en liste. Hun har bestemt seg for å se alle danske sommerfuglarter i løpet av det kommende året. Hun vet ingenting om sommerfugler. Og hun vet egentlig heller ikke hvorfor hun vil se dem. Hun vet bare at det er noe som kaller på henne.&nbsp; Mellom matpakker, møter, krav og mas blir nyttårsforsettet en besettelse som åpner en helt ny verden. Listen med 64 sommerfugler fører henne ut i naturen og til landskap hun ikke ante eksisterte, til hemmelige steder og møter med sommerfugleksperter. Sommerfugljakten tar også veien inn i litteraturen, filosofien og mytologien. For helt fra vi mennesker begynte å fundere over meningen med livet og døden, har sommerfuglen symbolisert håpet om forvandling og gjenfødelse – og konfrontert oss med de største spørsmålene: Hvorfor lever vi? Og hva lever vi for?&nbsp; «Et velskrevet og tankevekkende verk … Korsgaards bok er kort og godt fremragende.» Weekendavisen «Det er en bok om å jakte på sommerfugler, men vel så mye en bok om livets mening – og et vidunderlig forsvar for en truet natur.»&nbsp; Information «Rett og slett en av de bøkene som gjør verden til et rikere sted.» Kristeligt Dagblad

Innen året er omme

I 1925 blir Gemma født i Vada i Toscana, etter sin velsignede tvillingsøster og med rumpa først, hun kommer med en forbannelse, sier moren, som nettopp er blitt enke. Gemma lengter etter en far, en leder, og går med hud og hår inn i Mussolinis ungpikeorganisasjon. I 2010 har Gemmas dattersønn Leone reist til Roma, vekk fra forbannelsen som hviler over familien, og med hodet fullt av musikk. I Roma møter han norske Mia, som er lyrisk sopran og elev ved konservatoriet. Der Leone er tung, er Mia lett, og kanskje er de perfekte for hverandre? Alt mitt er ditt er en roman som strekker seg over hundre år og fem generasjoner, om drømmer og skuffelser, vekst og fall, kjærlighet og svik - og om å klare seg tross alt.

Alt mitt er ditt

Hvordan kan vi vite så lite om hverandre, selv&nbsp;om&nbsp;de som står oss nærmest? Artie&nbsp;Dam tilbringer dagene med å undervise amerikansk historie på videregående, korrigere&nbsp;elevenes&nbsp;uvitenhet og gi et vennlig ord til de som trenger det mest. Han&nbsp;tilbringer&nbsp;fritiden&nbsp;med&nbsp;å seile i vakre Massachusetts Bay, eller&nbsp;være&nbsp;sammen med sin voksne sønn og kona han har vært gift med i mer enn tre årtier. Og så en dag får Artie vite at livet har holdt en hemmelighet skjult for ham, en hemmelighet som snur hele hans verden opp ned. Det vi aldri sier&nbsp;er en gripende meditasjon over ensomhet, vennskap, foreldrerollen og viktigheten av sannhet i en verden som har kullseilt. Med utsøkt prosa og dyp innsikt tar Elizabeth Strout for seg én enkelt manns frykt og ensomhet og gjør den universell – og fanger i samme åndedrag den mystiske kjærligheten som opprettholder og bærer oss alle. «Strout-fans vil strømme til hennes nyeste roman, begeistret over å få møte nye karakterer i hennes alltid fengslende fiktive univers.» Booklist, starred review

Det vi aldri sier

Hun er en sexarbeider som selger tjenestene sine over webcam. Han er en kunde som skammer seg over et seksuelt feiltrinn fra fortiden. I hennes livestream møtes de til en samtale om sex, kjønn og synd. Men hvem av de to har makten? Camgirl er en scenisk roman som inviterer leseren til å observere en seksuell gråsonesituasjon fra både mannens og kvinnens perspektiv. Sjangermessig utforsker den krysningspunktet mellom skjønnlitteratur og dramatikk.

Camgirl

Vi lever i en rettsstat med lover for å sikre at folk ikke skal bli behandlet urettferdig, og vi har dommere som skal passe på at alle, også myndighetene og politikerne, følger loven. Noen ganger er det vanskelig og til og med farlig å verne om rettferdigheten, og det krever stort mot å gjøre det. Heltene i denne boka har gjort nettopp det.I boka møter du mennesker som opplever urettferdighet. Du møter Maren, som satt i et kaldt fangehull og ventet på å bli brent som heks i 1700-tallets Norge. Du møter ni svarte gutter som sloss for livet da dommere og folk flest ville dømme dem til døden for en voldtekt de ikke hadde begått. Du møter de 76 barna fra Guatemala som ble brutalt revet ut av barnehjemmene de bodde i, for å bli kastet ut av USA.Men fortellingene tenner håp om at urettferdighet kan bekjempes: Modige dommere, byråkrater, politikere og vanlige folk har gjennom tidene forsvart loven og sørget for at rettferdigheten vant frem.Boka er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen.

Rettferdighetens helter

Vi kunne vel alle trengt noen nye impulser. Men at det var biografiforfatter Merete Moe skulle bli, den så hun ikke komme. Da sjefen virker altfor ivrig etter å innvilge henne skrivepermisjon, skjønner hun at jobben som aviskommentator ikke lenger er trygg. Dermed takker hun ja til bokoppdraget, en biografi om Halvdan Hanssen: Tidligere toppadvokat, nå en selvskrytende selvhjelpsguru. Og snart oppdager Merete at historien hun skal skrive, er full av løgner. Den gamle flammen Christian dukker opp igjen, og påstår at denne gangen er det for alltid. Men tør virkelig Merete stole på det? Hun skulle gjerne ha spurt AC, men bestevenninnen har blitt alvorlig syk, og det er best hvis Merete later som ingenting. Hun kan ikke være lykkelig når venninnen skal dø. Bukke nikke neie er en skarp og fornøyelig roman om å ta vare på det som er viktig.

Bukke nikke neie

Kva vil det seie å tru i vår tid? «Mi tru dreier seg om noko heilt konkret. Tru er noko eg gjer - eg tenner lys, nynnar til salmar, feirar høgtider - ofte saman med andre.» Det skriv tidelegare biskop i Oslo, Kari Veiteberg, i ei klok og tankevekkande bok om tru, håp og livsmot. Tru handlar om dei praktiske og sanselege sidene ved kristentrua. Søndagsgudstenesta med bøn og salmar. Dei store kyrkjeromma. Dåp, bryllaup og gravferd. Rituala og tradisjonen kan være noko å støtte seg til, og dei er ramma rundt eit fellesskap som kan bære både deg og håpet. Kanskje er tru og håp to sider av same sak? I denne boka, som er skrive i ei tid prega av terror og grusomme krigshandlingar, deler den folkekjære presten sine tankar og erfaringar.

Over grensen – en reportasjebok om krigen i UkrainaI 2014 bryter krigen i Øst-Ukraina ut, når prorussiske soldater erklærer den såkalte "Folkerepublikken Donetsk". De fjerner ukrainske nasjonalsymboler, tagger “Russland” på rådhuset og heiser opprørsflagget – en hendelse som markerer starten på den væpnede konflikten som senere skal prege hele Europa.Journalist og teateranmelder Per Christian Selmer-Anderssen reiser til Donetsk samme år og følger utviklingen gjennom tolv år. I Over grensen skildrer han mennesker på begge sider av frontlinjen: den russiske soldaten Dima som lever med mareritt, tenåringssoldater fra Sibir, en musiker fra Dnipro, en patriotisk dukketeaterspiller, en nyliberal hallik, en intellektuell 15-åring og en dragartist i uniform.Boken gir et unikt, personlig innblikk i hvordan krigen påvirker vanlige mennesker, og viser hva konflikten betyr for Ukraina – og for resten av Europa.

Over grensen

Rørende, morsomt, interessant og viktig.I romanen følger vi Kamal, som etter å ha slitt psykisk i en del år, nå har fått seg kommunal leilighet på Sagene. Det er et nokså lugubert sted han har kommet til, med flere ustabile naboer, men det er tross alt bedre enn institusjonen på Grorud, hvor han bare hadde ett rom. Nå må Kamal stå på egne bein, og har fått en oppgave fra psykologen: skaffe seg en jobb innen året er omme. Det byr selvsagt på store utfordringer og tilbakefall, men midt i det hele forelsker han seg i kassadama på den lokale Joker-butikken - kan han finne kjærligheten midt i alt strevet?

Engstelig svarting

Hvem Hva Hvor feirer i år 90 år, men holder fortsatt koken. Hvert år blir tusenvis av eksemplarer av det hendige oppslagsverket spredt til nordmenn over hele landet. Her kan du lese om de viktigste internasjonale hendelsene og om høydepunktene fra norsk samfunnsliv, kultur, livsstil, sport og vitenskap i perioden oktober 2024 til september 2025.

Hvordan endrer verden seg?

Bunadbruk og seterbruk blir innskrevet på verdensarvlisten.

Opprørere kaster Bashar al-Assad-regimet i Syria.

Sander Eitrem vinner allround-EM på skøyter.

Jakob Asserson Ingebrigtsen setter to verdensrekorder i samme løp.

Hvem hva hvor 2026

Kor mykje gras finst det eigentleg i verda? Svaret er: utruleg mykje. Ville grasmarker dekker ein tredel av jordas landoverflate, og dei tamde grasartane gjev oss nesten halvparten av maten vi et – frå kveite, havre og ris til mais, sukker og øl. Gras gjev oss mjølk, kjøt, skinn og torvtak, det held oss mette, varme og tørre, bind karbon, bygger biologisk mangfald og limer saman dei komplekse økosystema vi lever i.Men graset er under press. Klimaendringar, jordbruk og folketalsvekst trugar dei ville grasslettene, som berre finst att i ein femdel av sitt tidlegare omfang. Å ta vare på graset er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Gras er òg ein del av forteljinga om oss sjølve. Alle ber vi på lukter, lyder og kjensler som vekkjer minnet om gras, frå grønske på kneet til lukta av tørrhøy, fotballbaner eller endelause grassletter. Utan gras, ingen menneske.Grasboka er ei reise inn i denne stille, men livsviktige historia: om korleis graset formar planeten vår, korleis menneske lever med det og kvifor vi aldri kan klare oss utan kvarandre. Å lytte til graset kan vere vegen vidare for samspelet mellom menneska og naturen.

Grasboka

Pelle elsker lørdager for da går han og mamma i svømmehallen. Og akkurat denne lørdagen skal de hoppe sammen fra det høyeste stupebrettet. Men mamma blir borte, og Pelle må lete etter henne i mylderet av kropper, badedrakter og badeleker. "Bløte folk" er en sjarmbombe av en myldrebok. «En varm og myldrende glede. Vil du holde barna opptatt med noe annet enn skjerm? Denne fantastiske barneboka er svaret. (...) Legg til masse folk og følelser, kjærlighetsuttrykk og kropper i alle former, kombinert med bøtter av humor og en inkluderende holdning som virkelig varmer, så har vi Kjersti Synneva Moens nye bildebok, Bløte folk.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 6)

Bløte folk

Etter unionsoppløsningen i 1905 hadde ikke den påtroppende kong Haakon noen reell makt. For å sikre sine interesser inngikk han en hemmelig avtale med statsminister Michelsen om at fem agenter skulle jobbe direkte for ham. Det hemmelige agentnettverket Hauk – hemmelig agent under kongen – har i over hundre år operert i skyggene for å ivareta monarkiets sikkerhet med alle mulige virkemidler. En hemmelig agent og en politibetjent blir fra hver sin kant involvert da kongehuset blir utsatt for en alvorlig trussel. Kan de redde monarkiet før det er for sent? Da en stortingsrepresentant blir skutt og drept på talerstolen på Stortinget, er det bare starten på det som viser seg å være et angrep rettet mot Norges kongefamilie og styresett. I stortingsrepresentantens leilighet møtes den høyt dekorerte eksmilitære Hauk-agenten Jonas Holm og politibetjent Ragne Vik for første gang. De forstår snart at noen har satt seg fore å avskaffe monarkiet i Norge, og at bakmennene har både makt og midler til å få det som de vil. Et skremmende nettverk av allianser og fiendskap åpenbarer seg, der lojaliteten til kongehuset og landet settes på harde prøver. Hvem står bak, og hvem kan de egentlig stole på? I jakten på svar blir Jonas og Ragne kastet inn i halsbrekkende biljakter, spektakulære gisseloperasjoner – og en undercoveroperasjon på scenen under semifinalen i Eurovision i Oslo Spektrum. En forrykende actionthriller med glimt i øyet.

Hauk

For å forstå truslene vi står overfor i verden i dag, må vi se tilbake på – og lære av – hendelsene som ledet opp mot 1. verdenskrig, skriver Odd Arne Westad i denne nye og høyaktuelle boka, som allerede er solgt til 23 land. Westad, som er professor i historie ved prestistisjetunge Yale University i USA, er et verdensnavn innenfor historiefaget, og har skrevet en rekke klassiske verk om den kalde krigen, kinesisk historie og verdenshistorie. Hvis det finnes lærdommer fra historien, er det nå vi trenger å ta dem til etterretning, skriver han i Når stormen kommer. De aller fleste mennesker som lever i dag, har vokst opp i en verden preget av stabilitet, ledet av enten én eller to supermakter. Dette betyr ikke at verden har vært fredelig, men den har til en viss grad vært forutsigbar, ikke minst her i Vesten. Ettersom et økende antall stormakter nå kjemper om regionalt hegemoni og for lederollen innen kunstig intelligens, romforskning og handel, har imidlertid verdenspolitikken blitt skjørere, mer uforutsigbar – og stadig mer brennbar. NATO knaker i sammenføyningene, høyrepopulisme og fremmedfrykt er på frammmarsj og motstanden mot globalisering vokser i mange land. Tiårene før 1. verdenskrig var på samme måte preget av stormaktskonflikter, proteksjonisme, populisme, handelskrig og utbredt motstand mot globalisering. Det var en tid, med andre ord, som bærer uhyggelige paralleller til vår egen.

Når stormen kommer

Senere skal alle snakke om lyden. Om rombo. Begynnelsen. Den som gjorde alt annerledes, liksom ved et trylleslag, som man sier, til tross for at det egentlig snarere var et støt, som den dumpe, stumpe avslutningen av en bevegelse som kom rullende langt borte fra.I mai og september 1976 rystes det nordøstlige Italia av to voldsomme skjelv. Nærmere tusen mennesker mister livet og utallige blir hjemløse, mange av dem vender aldri tilbake til Friuli. Landskapet, geografien og kulturen i regionen blir aldri det samme igjen.I Esther Kinskys mesterverk av en roman forteller sju mennesker i en avsidesliggende fjellandsby om livet sitt og sporene etter jordskjelvet – spor de langsomt har lært seg å tyde. Rombo handler om de to skjelvene – om forvarsler, om ødeleggelse, om fortsettelse, etterliv og minner.«En storslått roman.»Politiken

Rombo

Bare la dem komme tegner et fascinerende portrett av en mor og kvinne. Det er en brutal, men vakker roman om døden, om det store og lille som utgjør et liv, om tosomhet og redselen for å stå igjen alene. Tom drar inn i skogen. Her har moren hans flyttet inn i et gjengrodd hus ved en innsjø. De har ikke sett hverandre på to år, og nå har hun blitt alvorlig syk. Mens døden sakte sirkler inn moren, ser Tom tilbake på livet som har vært: hennes, hans, deres. Gjennom minner manes fram to liv preget av rastløshet, kjærlighet, og et visst talent for ulykke. Og nå er et av disse i ferd med å forsvinne, i skogen som gror igjen rundt dem. Hva gjør man med den siste tiden man har sammen? Skal Tom fortelle hvor han har vært de siste to årene? Og hvorfor?

Bare la dem komme

Da advokat og politiker Morten Steenstrup fikk beskjed om at han hadde fått en aggressiv og uhelbredelig hjernekreft, ønsket han å starte på livets siste prosjekt. Han ville hente krefter og slåss mot kreften ved å fortelle om sykdommen.Samtidig ville han skrive om et rikt liv, fullt av ualminnelige opplevelser og spesielle mennesker. Som kurér i Sovjetunionen, som journalist i Afrika, som politiker i regjering, Storting og rådhus, og som en av Norges fremste forretningsadvokater.Om det er arbeidet med denne boka, et nytt kosthold, eller ren genetikk som har bidratt, vites ikke. Men han har levd mye lenger med denne kreften enn det som er vanlig.Morten SteenstrupJournalist, Høyre-politiker og advokat. Tidligere stortingspolitiker i to perioder, statssekretær i Willoch-regjeringen, grunnlegger av advokatfirmaet Steenstrup, senere Steenstrup Stordrange og SANDS, og leder av Oslo Høyre.Svein Tore BergestuenForfatter og rådgiver. Grunnlegger og partner i rådgivingsselskapet Sannum & Bergestuen, og forfatter av faglitteratur, skjønnlitteratur og sakprosa.

Jeg vil leve!

Ingen liv uten flamme. Ingen flamme uten arbeid. Under en mørk og ugjennomtrengelig kuppel ligger landet Skifer. Fra midten av kuppelen, dypt inne i fjellet, vokter Dragen over innbyggerne. Rundt den lever de rikeste og mektigste, tett på varmen fra Dragens ild. Lengst ute, i kuppelens rand, bor de som graver etter det livsviktige metallet Zoe - det som holder liv i alles livsflammer. Graveren Chatta har bare én hun kaller familie: Kessa. Nå er Kessas livsflamme i ferd med å slukne. For å redde henne må Chatta legge ut på en farlig ferd og trosse det hun har blitt fortalt. For alt er ikke slik det ser ut under kuppelen, og når sannheten først avdekkes, finnes det ingen vei tilbake. Når ild ser er en dystopisk og fengslende fantasyroman om fellesskap, motstand, og håp.

Når ild ser

Den siste Valkyrie er romantikk, urban fantasy og «enemies to lovers» i en ny og original roman for unge voksne. Romanen er første bok i serien Et gudommelig spill – en norsk trilogi hvor episk kjærlighet møter norrøn mytologi, i en gnistrende og handlingsmettet historie midt i Oslo by. Hvor mye er du villig til å risikere for å redde den du elsker? The Hunger Games møter Twilight med en dæsj av DaVinci-koden. Alle jenter i Oslo som blir myndig i løpet av året inviteres til å delta i Valkyrien, en mystisk konkurranse om norrøn mytologi. Premien? Svimlende tre millioner kroner. En sum som for Ava kan bety alt. Ava vet at stesøsknene hennes, Kamilla og Lukas, vil gå til krig mot henne om hun melder seg på. Moren deres, Helene Threshow-Spilberg, er en av Norges rikeste, og tvillingene er kjent for å være skruppelløse i jakten på det de vil ha. Med seg på laget, får stesøsknene dessuten en fremmed. En som er villig til å sette himmel og jord i bevegelse for at Ava skal droppe Valkyrien. Men hvem er fiende og hvem er alliert? Og hva er det egentlig som foregår i kulissene? Ava oppdager snart at Valkyrien er en del av et langt større spill. For å overleve, må hun vinne. For å vinne, må hun avdekke hva de komplekse gåtene i konkurransen betyr. Alle gåtene er spunnet rundt myter om de norrøne gudene. Men hva om ikke alt er myter?

Den siste valkyrie

Vanlig ulykkelig utforsker psykoanalysens menneskebilde og viser hvordan vi styres av ubevisste drifter, behov og relasjonsmønstre. Ideen om at vi ikke er herre i eget hus har formet vår tids kulturelle selvforståelse, men psykoanalysen viser også en vei mot et friere liv. Med bred faglig innsikt tar Siri Gullestad leseren med inn i psykoanalysens frigjørende prosjekt, gjennom samtaler med pasienter, dybdefortolking av litteratur og film og kultur kritisk analyse. Psykoanalysen har et humanistisk perspektiv på personlighetsutvikling, psykisk lidelse og behandling, med relevans langt utover terapirommet. Med usentimental oppriktighet og en dyptloddende teori om menneskenaturen utgjør psykoanalysen en motvekt til samtidens psykologiske strømninger. Å være «vanlig ulykkelig» betyr å kunne leve med tap, savn og konflikter uten å bli nedbrutt av det, og å tåle møtet med sorg, alderdom, sårbarhet og død som vi alle er konfrontert med, og som kulturen vår i stor grad fornekter.

Vanlig ulykkelig

Bli med pa en reise gjennom livet til Sally Nilsson, en kvinne med teater i blodet og en uforglemmelig tilstedeværelse pa scenen. Fra hennes tidlige ar i Stavanger, gjennom oppveksten med moren, til hennes virke pa Rogaland Teater og revyscener, gir denne boken et godt innblikk i et liv fylt med humor, styrke og lidenskap. Gjennom personlige historier, minner og bidrag fra henne selv, datteren, kolleger og venner far vi et nært og ærlig portrett av Sally som viser hele henne som menneske. Det er ogsa en historie om sterke kvinner, om a sta opp for seg selv, og om a finne glede i de sma øyeblikk.

Sally

Dei vaksne

Hammersborg var den fattige forstaden som ble landets maktsentrum. I over 200 år har byråkrater, politikere og arkitekter kjempet for å forme bydelen etter sine visjoner. Raske skifter og langsomme prosesser har ført til evinnelige bygge- og rivingsprosjekter i en bydel som aldri har funnet sin endelige form. Da det plutselig smalt en julidag i 2011, ble Hammersborg også et åsted. Og på den ødelagte tomten vokser en foreløpig siste versjon av bydelen frem. Hva kan den fortelle om oss? I antologien Her lå en dam går 21 forfattere og 4 kunstnere i dialog med ulike deler av bydelens historiske lag. De har latt seg inspirere av bygningene som ble reist og senere revet, av menneskene som levde der, og av menneskene som strømmet forbi. Sammen tegner de et mangfoldig bilde av det som var, det som er, og det som skal komme. Boken gis ut i samarbeid med Koro – Kunst i offentlig rom, og gis i gave til alle ansatte i det nye Regjeringskvartalet. Bidragsytere: Tina Åmodt Maria Dorothea Schrattenholz Espen Stueland Sille Storihle Gine Cornelia Pedersen Torgrim Eggen Lars Sandås M. Seppola Simonsen Lars Elling Sunniva M. Roligheten Ingeborg Arvola Torgeir Rebolledo Pedersen Maria Navarro Skaranger Lene Berg Priya Bains Kristin Berget Brynjulf Jung Tjønn Kjersti Annesdatter Skomsvold Mette Hellenes Cathrine Knudsen Gro Dahle Monica Goksøyr Cecilie Løveid Aina Ertzeid Jan Grue

Her lå en dam

Norge har alltid høstet av naturen. Skog, fiske og fangst har gitt levevei til mange. Enkelte naturressurser gir noe ekstra. Etter at alle har fått sin lønn og investorene en normal avkastning, gjenstår et ekstra overskudd: grunnrenten – naturens supergave. For Norge utgjør denne supergaven mange hundre milliarder kroner i året. Grunnrenten er særlig høy for olje og gass, men den er betydelig også i næringer som havbruk, vannkraft, vindkraft og fiske. Investorene står ofte i kø, og aktiviteten hilses velkommen. Men på mange områder blir naturen overbelastet, og staten må regulere. Konflikter oppstår også når staten vil beskatte grunnrenten. Boken gjør rede for hvordan grunnrenten oppstår i forskjellige næringer og hvordan grunnrenteskatten virker. Boken er skrevet for alle som beskjeftiger seg med grunnrenten på politisk nivå, i offentlig administrasjon og i de enkelte næringer og distrikter hvor utnyttelse av naturen er særlig aktuell.

Grunnrenten

På vei til bestemor havarer bilen til Ellis og mødrene hennes i et øde område. De finner heldigvis en hytte å søke ly i, men et snøras stenger veien de kom fra, og matrasjonene begynner raskt å minke. I hytta finner Ellis en barnepysj og sporene etter en etterforskning. Det virker som hytta ligger helt for seg selv, men så oppdager Ellis en landsby i nærheten. Hvem var jenta som bodde i hytta før dem? Hvor ble det av henne? Og hvorfor vil ingen i den merkelige landsbyen hjelpe dem? Skakkerne er en spennende og original grøsser for 9–12-åringer. Julia Kahrs har tidligere vunnet Brageprisen i kategorien Barne- og ungdomsbøker, og er ikke uten grunn blitt sammenlignet med Roald Dahl av anmelderne.

Skakkerne

Boken undersøker hvilken avtalepart som må bære risikoen for en villfarelse forut for enhver kontraktsinngåelse. Den gir en utførlig rettsvitenskapelig og alminnelig obligasjonsrettslig analyse av opplysningsplikten, undersøkelsesplikten og ansvaret for uriktige og villedende opplysninger. Analysene er bredt anlagt, og håndterer et meget omfattende rettskildetilfang. Fremstillingen gir også et viktig bidrag til forståelsen av de avtalerettslige ugyldighetsreglene og den ulovfestede lojalitetsplikten. Av typetilfelleorienterte problemstillinger som behandles nærmere, gis det blant annet analyser av «som den er»-tilfeller, privatrettslige og offentligrettslige (rådighets)begrensninger, enkelte EØS-rettslige analyser og en analyse av forholdet mellom avtalen som mangelsgrunnlag og lov- og ulovfestede mangelsgrunnlag. I boken analyseres også de kontrapreklusive reglene. Boken gir dessuten et rettsvitenskapelig bidrag til den alminnelige obligasjonsretten som teoretisk rettsdisiplin. Den gir et forslag til hvordan man kan konstruere og bruke alminnelig obligasjonsrett som rettsgrunnlag og retningslinje i rettslig argumentasjon. Boken er en betydelig omarbeidet versjon av forfatterens doktoravhandling. Den vil ha interesse for både advokater, dommere og rettsforskere.

Alminnelig obligasjonsrettslig opplysningsansvar og undersøkelsesplikt

Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 1970-tallet – en bydel der Oslos slum ennå ligger tett på hverdagen. Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.

Kjøkken

Vi lever i en tid der behovet for samtaler og forhandlinger er akutt, mener Kai Eide. Nå deler den erfarne diplomaten sine opplevelser fra et halvt århundre i toppsjiktet av internasjonal politikk. Han forteller om forhandlingene mellom Øst og Vest fra 1970-tallet og framover, som førte til historiske avtaler om avspenning og nedrustning, til Tysklands samling og et mer demokratisk Europa. Disse prosessene viste at det nytter å snakke sammen, selv der motsetningene er som sterkest. Men så kom nye konflikter til syne, og i dag preger igjen brutale kriger Europa, Afrika og Midtøsten. Samtidig ruster stormaktene seg til tennene; våpnene har på nytt tatt diplomatiets plass. Verden er i opprør, vi er rådville, og derfor haster det, mener Eide: Vi trenger at diplomatiet igjen settes i sentrum. Hans erfaring som toppdiplomat er at forhandlinger ofte innledes for sent. Og der politiske prosesser avbrytes, stiger spenningen raskt. Det er en utvikling vi må stoppe. Denne boken er hans bidrag til forståelsen av vår nære fortid - og av hvordan forhandlinger lykkes og hvorfor de også feiler. Selv om mye i dag kan virke håpløst, må vi finne veien til en ny «diplomatiets tidsalder», argumenterer han. Erkjennelsen av grunnleggende, felles interesser må igjen få overtaket over krigshissingen.

Vilje til fred

Hvordan forsvare demokratiet i krisetider? Dette spørsmalet var patrengende i mellomkrigstiden, i møte med fascismen, nazismen og kommunismen. For mange er det et spørsmal som ogsa melder seg i vare dager. Hans Kelsens (1881–1973) svar var at det gjaldt a tenke nøye om- kring demokratiets grunnprinsipper. Man ma forsta hvordan demokratiet fungerer og hvorfor det er et gode – man ma forsta dets vesen og verdi.Kelsen var en av 1900-tallets fremste demokratitenkere. Han arbeidet som professor i rettsvitenskap og ble en verdensberømt rettsfilosof. Etter første verdenskrig var han med pa a utarbeide Østerrikes grunnlov, og han feires fortsatt som en av den østerrikske republikkens sentrale arkitekter. I mellomkrigstiden markerte han seg som en kraftfull demokratiforsvarer, i opposisjon til juristen Carl Schmitt og andre reaksjonære stemmer. Kelsen var av jødisk avstamming og fikk selv erfare nazistenes antisemittisme. I 1933 flyktet han hals over hode fra Tyskland, og endte senere opp i USA.I denne boken utgis Kelsens nøkkeltekst Om demokratiets vesen og verdi. I internasjonal demokratiteori regnes denne som en moderne klassiker. I tillegg inneholder boken fire av Kelsens øvrige tekster om demokratiet fra mellomkrigstiden. I bokens introduksjon argumenterer rettshistorikeren Marius M. Kjølstad for at tekstene har stor aktualitet i dag, dels i kraft av sitt innhold, dels som historiske vitnesbyrd.

Om demokratiets vesen og verdi

Nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for 2025! Thomas Bobergs roman Insula er både briljant og brennbar. Den forteller om en dikter som flytter fra København til en liten øy med kone og barn for å starte et nytt liv. Resultatet er et verk som på en gang er tidløst og hyperaktuelt – en skildring av drømmen om å bryte opp, men også av konfliktene som ulmer i små samfunn. På Fejø, hvor Boberg selv bosatte seg, har romanen skapt oppstyr. Selv om persongalleriet er fiksjonaliseret, kjenner øyboerne seg igjen, og kritikken har haglet. Men Insula er langt mer enn sladder og nidportretter: det er en hudflettende, poetisk og dypt menneskelig roman om familielivets prøvelser, naturens luner og menneskers uuttalte hemmeligheter. Med skarpt blikk og poetisk nerve viser Boberg hvordan virkelighet og diktning speiler hverandre. Insula er rørende, modig og kompromissløs – et verk som utfordrer, sårer, forsoner og til slutt løfter oss alle. «Det går en sti fra virkeligheten inn i fiksjonen, men det er ingen vei tilbake.» –Thomas Boberg Thomas Boberg (f. 1960) er en prisbelønt dansk forfatter med mer enn 40 verk bak seg som utforsker identitet og menneskets forhold til verden gjennom lyrikk, romaner og reiselitteratur.

Insula

I ly av natten flykter Rafiq Kermanj fra Teheran med sin kone Xezal og barna. Han er urokkelig i troen på at klassekamp og solidaritet er veien til et meningsfullt liv, mens hun tror på status, penger og sosial mobilitet.Tretti år senere lever de tre barna vidt forskjellige liv, i en verden der foreldrenes livsanskuelser, motstridende eller ei, nå fremstår som utopier. Siver er alenemor i Dubai, Mohammed sitter fanget i finansverdenens nådeløse logikk i London, og i New York har Laika forskanset seg i leiligheten på Manhattan i jakten på den perfekte algoritmen.Hvor fruktbart er det egentlig å håpe på en bedre fremtid i hyperkapitalismens tidsalder?Agri Ismaïl (f. 1981) har jobbet som jurist i London, Dubai og irakisk Kurdistan. Hyper er hans debut.

Hyper

Dette er en unik fortelling om mot, vennskap, konkurranse, nederlag og tilsynelatende uoppnåelige seire. Det er en historie om å sette seg mål, og om å skape fred – og om at mennesker som samarbeider, kan få til det tilsynelatende umulige. I 1961 reiste et menneske for første gang ut i verdensrommet. Bare få år senere, i 1969, landet to mennesker på månens overflate. Begge hendelsene var et resultat av en intens kamp og konkurranse mellom supermaktene. Så skjedde det uventede: I 1975 møtes erkerivalene USA og Sovjetunionen i verdensrommet i en enestående demonstrasjon av fredelig, mellommenneskelig samarbeid. Henrik og Jenny Helene Syse forteller historien om Apollo-ferdene og erobringen av verdensrommet. Det vitenskapelige og det filosofiske, det konkrete og det visjonære, går hånd i hånd i en av tidenes mest spennende fortellinger. Vi møter berømte skikkelser som Jurij Gagarin, Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Jim Lovell. Men vi møter også et stort persongalleri av markante, men langt mer ukjente kvinner og menn som bidro til at mennesket kunne etterlate seg fotspor på et annet himmellegeme.

Fordi det er vanskelig

«Alle de russiske horene» er en sjeldent kraftfull fortelling om et Norge som er ukjent for de fleste. Det handler om en mor med tvangslidelser, en far som arbeider på sjøen og en gutt som tilbringer dagene i morens absurde og uforutsigbare regime. Stamsund, 1980-årene: Familien lever en omflakkende tilværelse. De er alltid på flyttefot, vekk fra namsmannen og fra farens større og større alkoholproblem. De kommer til Hammerfest. Der skal det bli ordning. Det er oppgangstider i byen, godt fiske, god stemning! Men så faller faren enda lenger utpå. Og så faller Sovjetunionen. Russisk dop og prostituerte flommer over grensene og setter sitt preg på stedet. Gutten glaner på de oversminkede og pelskledde kvinnene, før han en dag tar mot til seg og oppsøker en av dem. «Alle de russiske horene» er en roman om en oppvekst helt utenom det vanlige, skrevet i et språk helt utenom det vanlige.

Alle de russiske horene

I Imperiet faller tar Torkel Brekke deg med på en historisk reise gjennom syv imperier som formet verden – fra Romerrikets storhet til det amerikanske imperiets mulige nedgang. Gjennom levende fortellinger fra virkelige mennesker som Ahmad, som flyktet fra Taliban i Kabul, og Victor, som så Romerriket rakne, viser Brekke hvordan imperiers vekst og fall ikke bare er storpolitikk, men også dypt personlige dramaer. Hvordan vokser imperier fram, og hvorfor faller de? Brekke utfordrer myter om nasjonalstater og avslører hvordan imperier fortsatt preger vår verden – fra Kinas digitale silkevei til USAs globale dominans. Med historisk dybde og et blikk på dagens geopolitiske kaos utforsker boken hvordan makt, ressurser og ideologi binder fortid og nåtid sammen. Imperiet faller er en aktuell påminnelse om at imperienes tid ikke er over.

Imperiet faller

"DETTE ER ROMANEN DU KOMMER TIL Å SE OVERALT I ÅR." – The Independent "EN BEMERKELSESVERDIG DEBUT. EN BOK FOR TIDEN VI LEVER I, SOM VIL STÅ SEG." – Kirkus Starred Review Hva skjer når en tradwife-influenser plutselig våkner opp i 1855? Natalie er perfekt. Hun er kvinnen alle mødre og koner skulle ønske de var, hun serverer hjemmelaget mat til sine vakre barn og har en dødskjekk ektemann, og de bor alle på en idyllisk gård. Det hele deles med millioner av følgere på sosiale medier, uten å avsløre teamet av barnepiker, produsenter og assistenter som bistår bak kamera. Men det perfekte livet til Natalie tar slutt når hun en morgen våkner opp i en mørk og fremmed verden. Barna er skitne, huset har ikke strøm, og mannen hennes jobber faktisk i åkeren. Har hun blitt sendt tilbake i tid? Blir hun testet av Gud? Eller er det hele bare en spøk som har gått altfor langt? Yesteryear er en underholdende og fascinerende roman, full av mørk humor, om tradwives, influensere og hva det innebærer å være en kvinne i vår tid.

Yesteryear

Gjennom mer enn ti år har Ingeborg Senneset kjempet med pennen og tasturet som våpen mot kunnskapsløshet, vitenskapsfientlighet og vaksinemotstand. Med sin doble bakgrunn som journalist og sykepleier har hun tatt opp kampen mot "pesten", både i overført og bokstavlig forstand - flommen av feilinformasjon, direkte løgner og ubegrunnet frykt som godt hjulpet av algoritmene herjer på nett og i sosiale medier. Og den konkrete: pandemier, smittespredning og unødig sykdom som følger av vaksineskepsis og ubegrunnet frykt for å ta imot de tilbud moderne medisin gir oss. Og bak ruger den kanskje farligste trusselen av alle: Antibiotikaresistens.

Med pennen mot pesten

I grålysinga ein humlesurrande sommarmorgon pakkar Erla ferdig ein doggblaut fløytekvit Mercedes 1976-modell. Ho og dottera Julie på sju skal rekke Norröna-båten, som skal ta dei over Atlanterhavet, heilt til Færøyane. Der skal Julie få lære kulturen og språket til landet mora sjølv vaks opp i. For Erla blir det eit møte med alt som finst, og alt som kunne ha vore.  på, over, inni er ei bok inspirert av sommarnostalgi, med lag på lag med somrar, og alt som høyrer til. Og ut frå Færøyane spenner historia ut til nabolanda og blir ein refleksjon over forholda mellom nordiske land.Terningkast 5!"Sol, sex og skodde er sjølvsagde ingrediensar i denne upretensiøse, vesle boka frå Færøyane."Anne Cathrine Straume, NRK

På, over, inni

Den ungarske nasjonens sikkerhet er László Krasznahorkais første roman etter at han ble utropt til vinner av Nobelprisen i litteratur for 2025. Alle dagsommerfugler er sommerfugler, men ikke alle sommerfugler er dagsommerfugler. Dette kommer frem i László Krasznahorkais nye bok, sammen med mange andre viktige fakta om sommerfuglenes liv og død. Og også hvordan en av romanens hovedpersoner allerede som barn bestemmer seg for å bruke hele livet på å forske på sommerfugler. Og hvorfor blir det så viktig for romanens andre hovedperson, en eldre mann som snart skal avsløre sin identitet, å bli kjent med den erfarne sommerfugleksperten og å spørre ham om hva som er det viktigste i livet, utover sommerfugler? Hvordan kommer de to hovedpersonene hverandre nær, og hvordan blir de uunnværlige for hverandre? Er Den ungarske nasjonens sikkerhet en roman om et spesielt vennskap? Ja. En avskjedskunngjøring? Ja. En uløselig gåte om livets opprinnelse? Ja. Sommerfugler flyr, og ord strømmer til og faller inn i Krasznahorkais karakteristiske setningsnett: ord om lykken ved å ha sterke lidenskaper, ord om den brutale virkeligheten i verden utenfor, ord om naturens lovmessigheter; ord om det eneste universet, hvor sommerfuglene, mennesket, fiaskoen og oppsvinget samles i ett punkt. «Denne nye boken er den beste inngangen til Krasznahorkais verden.» Svenska Dagbladet

Den ungarske nasjonens sikkerhet

Hva gjør man når man ønsker seg barn, men ikke får det til?Hvert år gjennomgår over 10 000 norske par behandling med assistert befruktning. Likevel er det mange som synes det er vanskelig å snakke om den sårbare reisen mot å bli gravid og få barn, og skuffelsene når det ikke går.Øystein K. Langberg og Maren Ørstavik fortalte nesten ingen om hva de gikk gjennom. I stedet isolerte de seg mer og mer. Etter 13 IVF-forsøk på fire klinikker i tre ulike land, var de klare for å gi opp.I denne boka forteller de om utfordringene få snakker høyt om: Hvor sint man kan bli på alle man egentlig er glad i fordi de blir gravide eller sier noe som føles feil. Hvordan man skyver gode venner unna fordi man ikke orker å være sammen med andres barn. Skammen over å ikke klare å være en god versjon av seg selv. Hva det koster å beholde håpet.Ingen klarte å finne ut hva som var galt med Maren og Øystein. Det som skjedde, er et mysterium.

13 forsøk

Mange av oss ønsker at vi kunne tro, vi vil oppleve at vi ikke er alene og vi ønsker å være del av noe som er større enn oss selv. Gjennom årene Thor Haavik har vært prest har mange mennesker kommet til ham og formulert et slikt ønske, og han har fått mange meldinger som dette: «Du er så heldig, Thor, som tror. Skulle ønske jeg også gjorde det.» I denne boken deler forfatteren sine refleksjoner og opplevelser rundt det å tro. Hvorfor trenger vi troen? Beriker troen livet? Og hvordan gjøre troen til en del av sin egen hverdag? Samtidig som En god tro er en bok for deg som skulle ønske at du hadde noe å tro på, er det også en bok for deg som allerede tror. «Dersom denne boken kan være en inspirasjon i den troen du allerede har, og kan gjøre at du føler både stolthet, glede og glød, da har boken blitt det jeg har ønsket at den skal bli», sier prest og forfatter Thor Haavik.

En god tro

Gjennom 3000 år har kvinner blitt diagnostisert som hore, heks og helgen; nymfoman og sexløs; hysterisk, frigid og jomfrusyk. Leger har oppdaget organer som ikke finnes og omgjort eksisterende organer til truende avvik, alt etter hva som har passet med det rådende trusselbildet i verden. I boka Avkledd tar Nina Brochmann for seg sexens grunnelementer sett gjennom medisinens øyne. «Gleden med skjeden-forfatteren imponerer igjen. Opprørende verk om frynsete mus, horer, hekser og demoner med enorme organer. (...) Avkledd er ellers et så imponerende fyldig verk at det er vanskelig yte den rettferdighet i en kort anmeldelse. Den har i tillegg noen ganske fantastiske illustrasjoner.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «I Avkledd går Nina Brochmann gjennom historien om korleis ein har sett på kvinner sin kropp og seksualitet gjennom medisinhistoria. Det gir eit grelt bilete, og ei bok som bør bli allkunne. (...) Brochmann skriv lett og underhaldande om legar, vitskapsfolk (det er nokre kvinner óg), jomfruer og horer gjennom historia. (...) Boka vert også ei aha-oppleving, i alle fall for meg. Det er lett å møte seg sjølv i døra her, både når det gjeld historia. Men også når det kjem til skam, myter og idear om min eigen kropp. Som kvinne er dette personleg, og til å bli eitrande forbanna av. Det bør det også vere for menn, og legar. Og tenåringar. Ja, alle.» Maria Pile Svåsand, Bok365

Avkledd

Portrett av en slags dame er en leken og tilgjengelig diktsamling. Med fandenivoldskhet skriver Karen Havelin om å leve i og med en kronisk syk kropp. Hva gjør det med sjelen å være en kvinnekropp i møter med helsevesenet? Går det an å bevare verdigheten når man kjemper for å overleve? Her fins morsomme, brutale dikt om å motta omsorg, om vennskap, opioider og om absurdteater på legekontoret. Med mørk humor gir diktene sårt tiltrengte perspektiver på kvinnehelse, endometriose og usynlig funksjonshemming.

Portrett av en slags dame

Selvkjørende biler, KI-agenter, KI-modeller som revolusjonerer fremtidens legemidler, og nevroteknologi som gir synet tilbake til dem som har mistet det. Dette er blant teknologiene som former fremtiden, og det er techbros som Elon Musk og Sam Altman som bygger dem. USA og Kina leder an i et innovasjonskappløp der kunstig intelligens driver frem en ny økonomi og geopolitisk maktbalanse. Det skaper et produktivitetsgap mellom Europa og USA som i hovedsak skyldes teknologi. Hvis vi ikke tetter gapet, trues ikke bare europeisk konkurransekraft, men også grunnlaget for vår velferd, selvstendighet og innflytelse. Også Norge står overfor tøffe valg: oljeøkonomiens trygghet, eller en fremtid basert på ny teknologi, kunnskap og mennesker. Tek-gründer og prisvinnende KI-forsker Ishita Barua undersøker hva som skal til for at Europa skal hevde seg i innovasjonskappløpet. Hvordan skaper vi amerikansk gjennomføringskraft med europeisk samfunnsansvar? Eller, rettere sagt, hvordan dyrker vi frem europeiske techbros – uten å skape tekoligarker? «Ishita Barua har innsikt som få andre i skjæringspunktet mellom teknologi og innovasjon, og hun har skrevet en latterlig bra bok.» Inga Strümke, forfatter av Maskiner som tenker

Techbros

Boka handler om Snorre Buvin på 12 år, som gjennomlever en dramatisk sommer i det indre så vel som det ytre. Det er tørke i bygda Vestre Spån, og faren hans og alle bøndene frykter konsekvensene. Mora hans blir psykisk sjuk og havner etter hvert på sjukehus. Nabobonden Rolleiv blir viktig for Snorre helt til det skjer noe som ikke skulle ha skjedd mellom dem. Snorre føler seg annerledes. Tidvis vet han ikke om han er en gutt, ei jente eller en alv.
Tørkesommer er en roman ført i et billedsterkt, poetisk språk, der den litterære muntligheten dyrkes.

Tørkesommer

En oktoberkveld i 2018 låser Theis seg inn i det nye huset sitt på Møn. Han vil ikke treffe noen, bare skrive, stelle i hagen og være i fred på sin egen tomt under stjernene. Han fordyper seg i research til en ny roman, leser om europeisk middelalder, terrorisme og forsvunne charterturister. Samtidig glir han stadig lenger vekk fra andre mennesker. Er det han som holder på å miste grepet, eller er det samfunnet rundt ham? Da han møter Josefine, oppstår en ny, magisk forbindelse til verden. Men Theis vet ikke at han allerede, dag for dag, er i ferd med å ødelegge seg selv. Habitat er en fortelling om sinnets, begjærets og sivilisasjonens mørke strømninger, og om å finne kjærlighet og håp på den andre siden av undergangen.

Habitat

En roman du vil forelske deg i!
 
Bambi er 61 år og tidligere DJ. En gang var hun ektemann og far, nå er hun en ensom transkvinne som kun har tvillingbroren Trausti igjen i livet. Da en tidligere skolevenninne dukker opp og vil skrive en bok om Bambis forvandling, sier Bambi motvillig ja. Spørsmålene blir imidlertid stadig mer pågående, det samme blir den voksende måkekolonien på taket. Snart tvinges Bambi til å konfrontere en fortid hun helst vil glemme – og en framtid hun ennå ikke tør håpe på.
 
Islandske Auður Ava Ólafsdóttir har en unik evne til å formidle livets alvor med glimt i øyet. I DJ Bambi skriver hun om identitet, tilhørighet og søskenkjærlighet (og måker) så det river i både hjerterota og lattermusklene.

DJ Bambi

«Ingen mistenkte blir felt av et vitne som kun kan beskrive lukter eller lyder, men jeg har sett deg få juling og husker best med nese og ører. Sur melk og knuste håp blander seg i lapskausen jeg skriver, brun og seig, med snerk på toppen og potetbiter som allerede har blitt svarte i kantene. Jeg vil bli sett. Jeg vil at alle skal høre skrikene på innsiden. Jeg vil at alle skal se mitt usynlige handikap. Jeg vil få en klem uten å måtte be om det. Jeg vil slippe å måtte unnskylde meg for alt jeg ikke kan noe for. Jeg vil bli holdt rundt mens jeg prøver å bryte meg løs. Jeg vil bli holdt så hardt på plass at jeg ikke tar flere valg jeg kommer til å angre på.» Det snur nå er en roman om tro, hevn og kjærlighet.

Det snur nå

Et mindretall av verdens befolkning lever nå i demokratier. Den prisbelønte journalisten Anders Hammer tar oss med inn i tre konflikter hvor han møter kvinner og menn som er villige til å ofre alt i kampen for grunnleggende demokratiske rettigheter. I Hongkong møter vi studenter som kjemper mot Kinas kommunistparti. I Afghanistan følger vi kvinner som demonstrerer mot Taliban. I Ukraina treffer vi sivile og soldater som gjør motstand langs grensa mot Russland.



I front lar oss bli kjent med mennesker med stort mot og ukuelig vilje, skildrer uenighetene og dilemmaene hos dem som tar opp kampen mot autoritære krefter. Nærheten gir forståelse og innsikt, og viser hvor viktig det er å ha undersøkende journalistikk inne fra konfliktsonene.

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker