Kva vil det seie å tru i vår tid? «Mi tru dreier seg om noko heilt konkret. Tru er noko eg gjer - eg tenner lys, nynnar til salmar, feirar høgtider - ofte saman med andre.» Det skriv tidelegare biskop i Oslo, Kari Veiteberg, i ei klok og tankevekkande bok om tru, håp og livsmot. Tru handlar om dei praktiske og sanselege sidene ved kristentrua. Søndagsgudstenesta med bøn og salmar. Dei store kyrkjeromma. Dåp, bryllaup og gravferd. Rituala og tradisjonen kan være noko å støtte seg til, og dei er ramma rundt eit fellesskap som kan bære både deg og håpet. Kanskje er tru og håp to sider av same sak? I denne boka, som er skrive i ei tid prega av terror og grusomme krigshandlingar, deler den folkekjære presten sine tankar og erfaringar.

Over grensen – en reportasjebok om krigen i UkrainaI 2014 bryter krigen i Øst-Ukraina ut, når prorussiske soldater erklærer den såkalte "Folkerepublikken Donetsk". De fjerner ukrainske nasjonalsymboler, tagger “Russland” på rådhuset og heiser opprørsflagget – en hendelse som markerer starten på den væpnede konflikten som senere skal prege hele Europa.Journalist og teateranmelder Per Christian Selmer-Anderssen reiser til Donetsk samme år og følger utviklingen gjennom tolv år. I Over grensen skildrer han mennesker på begge sider av frontlinjen: den russiske soldaten Dima som lever med mareritt, tenåringssoldater fra Sibir, en musiker fra Dnipro, en patriotisk dukketeaterspiller, en nyliberal hallik, en intellektuell 15-åring og en dragartist i uniform.Boken gir et unikt, personlig innblikk i hvordan krigen påvirker vanlige mennesker, og viser hva konflikten betyr for Ukraina – og for resten av Europa.

Over grensen

Rørende, morsomt, interessant og viktig.I romanen følger vi Kamal, som etter å ha slitt psykisk i en del år, nå har fått seg kommunal leilighet på Sagene. Det er et nokså lugubert sted han har kommet til, med flere ustabile naboer, men det er tross alt bedre enn institusjonen på Grorud, hvor han bare hadde ett rom. Nå må Kamal stå på egne bein, og har fått en oppgave fra psykologen: skaffe seg en jobb innen året er omme. Det byr selvsagt på store utfordringer og tilbakefall, men midt i det hele forelsker han seg i kassadama på den lokale Joker-butikken - kan han finne kjærligheten midt i alt strevet?

Engstelig svarting

Kor mykje gras finst det eigentleg i verda? Svaret er: utruleg mykje. Ville grasmarker dekker ein tredel av jordas landoverflate, og dei tamde grasartane gjev oss nesten halvparten av maten vi et – frå kveite, havre og ris til mais, sukker og øl. Gras gjev oss mjølk, kjøt, skinn og torvtak, det held oss mette, varme og tørre, bind karbon, bygger biologisk mangfald og limer saman dei komplekse økosystema vi lever i.Men graset er under press. Klimaendringar, jordbruk og folketalsvekst trugar dei ville grasslettene, som berre finst att i ein femdel av sitt tidlegare omfang. Å ta vare på graset er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Gras er òg ein del av forteljinga om oss sjølve. Alle ber vi på lukter, lyder og kjensler som vekkjer minnet om gras, frå grønske på kneet til lukta av tørrhøy, fotballbaner eller endelause grassletter. Utan gras, ingen menneske.Grasboka er ei reise inn i denne stille, men livsviktige historia: om korleis graset formar planeten vår, korleis menneske lever med det og kvifor vi aldri kan klare oss utan kvarandre. Å lytte til graset kan vere vegen vidare for samspelet mellom menneska og naturen.

Grasboka

Pelle elsker lørdager for da går han og mamma i svømmehallen. Og akkurat denne lørdagen skal de hoppe sammen fra det høyeste stupebrettet. Men mamma blir borte, og Pelle må lete etter henne i mylderet av kropper, badedrakter og badeleker. "Bløte folk" er en sjarmbombe av en myldrebok. «En varm og myldrende glede. Vil du holde barna opptatt med noe annet enn skjerm? Denne fantastiske barneboka er svaret. (...) Legg til masse folk og følelser, kjærlighetsuttrykk og kropper i alle former, kombinert med bøtter av humor og en inkluderende holdning som virkelig varmer, så har vi Kjersti Synneva Moens nye bildebok, Bløte folk.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 6)

Bløte folk

Hvem Hva Hvor feirer i år 90 år, men holder fortsatt koken. Hvert år blir tusenvis av eksemplarer av det hendige oppslagsverket spredt til nordmenn over hele landet. Her kan du lese om de viktigste internasjonale hendelsene og om høydepunktene fra norsk samfunnsliv, kultur, livsstil, sport og vitenskap i perioden oktober 2024 til september 2025.

Hvordan endrer verden seg?

Bunadbruk og seterbruk blir innskrevet på verdensarvlisten.

Opprørere kaster Bashar al-Assad-regimet i Syria.

Sander Eitrem vinner allround-EM på skøyter.

Jakob Asserson Ingebrigtsen setter to verdensrekorder i samme løp.

Hvem hva hvor 2026

Etter unionsoppløsningen i 1905 hadde ikke den påtroppende kong Haakon noen reell makt. For å sikre sine interesser inngikk han en hemmelig avtale med statsminister Michelsen om at fem agenter skulle jobbe direkte for ham. Det hemmelige agentnettverket Hauk – hemmelig agent under kongen – har i over hundre år operert i skyggene for å ivareta monarkiets sikkerhet med alle mulige virkemidler. En hemmelig agent og en politibetjent blir fra hver sin kant involvert da kongehuset blir utsatt for en alvorlig trussel. Kan de redde monarkiet før det er for sent? Da en stortingsrepresentant blir skutt og drept på talerstolen på Stortinget, er det bare starten på det som viser seg å være et angrep rettet mot Norges kongefamilie og styresett. I stortingsrepresentantens leilighet møtes den høyt dekorerte eksmilitære Hauk-agenten Jonas Holm og politibetjent Ragne Vik for første gang. De forstår snart at noen har satt seg fore å avskaffe monarkiet i Norge, og at bakmennene har både makt og midler til å få det som de vil. Et skremmende nettverk av allianser og fiendskap åpenbarer seg, der lojaliteten til kongehuset og landet settes på harde prøver. Hvem står bak, og hvem kan de egentlig stole på? I jakten på svar blir Jonas og Ragne kastet inn i halsbrekkende biljakter, spektakulære gisseloperasjoner – og en undercoveroperasjon på scenen under semifinalen i Eurovision i Oslo Spektrum. En forrykende actionthriller med glimt i øyet.

Hauk

For å forstå truslene vi står overfor i verden i dag, må vi se tilbake på – og lære av – hendelsene som ledet opp mot 1. verdenskrig, skriver Odd Arne Westad i denne nye og høyaktuelle boka, som allerede er solgt til 23 land. Westad, som er professor i historie ved prestistisjetunge Yale University i USA, er et verdensnavn innenfor historiefaget, og har skrevet en rekke klassiske verk om den kalde krigen, kinesisk historie og verdenshistorie. Hvis det finnes lærdommer fra historien, er det nå vi trenger å ta dem til etterretning, skriver han i Når stormen kommer. De aller fleste mennesker som lever i dag, har vokst opp i en verden preget av stabilitet, ledet av enten én eller to supermakter. Dette betyr ikke at verden har vært fredelig, men den har til en viss grad vært forutsigbar, ikke minst her i Vesten. Ettersom et økende antall stormakter nå kjemper om regionalt hegemoni og for lederollen innen kunstig intelligens, romforskning og handel, har imidlertid verdenspolitikken blitt skjørere, mer uforutsigbar – og stadig mer brennbar. NATO knaker i sammenføyningene, høyrepopulisme og fremmedfrykt er på frammmarsj og motstanden mot globalisering vokser i mange land. Tiårene før 1. verdenskrig var på samme måte preget av stormaktskonflikter, proteksjonisme, populisme, handelskrig og utbredt motstand mot globalisering. Det var en tid, med andre ord, som bærer uhyggelige paralleller til vår egen.

Når stormen kommer

Da advokat og politiker Morten Steenstrup fikk beskjed om at han hadde fått en aggressiv og uhelbredelig hjernekreft, ønsket han å starte på livets siste prosjekt. Han ville hente krefter og slåss mot kreften ved å fortelle om sykdommen.Samtidig ville han skrive om et rikt liv, fullt av ualminnelige opplevelser og spesielle mennesker. Som kurér i Sovjetunionen, som journalist i Afrika, som politiker i regjering, Storting og rådhus, og som en av Norges fremste forretningsadvokater.Om det er arbeidet med denne boka, et nytt kosthold, eller ren genetikk som har bidratt, vites ikke. Men han har levd mye lenger med denne kreften enn det som er vanlig.Morten SteenstrupJournalist, Høyre-politiker og advokat. Tidligere stortingspolitiker i to perioder, statssekretær i Willoch-regjeringen, grunnlegger av advokatfirmaet Steenstrup, senere Steenstrup Stordrange og SANDS, og leder av Oslo Høyre.Svein Tore BergestuenForfatter og rådgiver. Grunnlegger og partner i rådgivingsselskapet Sannum & Bergestuen, og forfatter av faglitteratur, skjønnlitteratur og sakprosa.

Jeg vil leve!

Bare la dem komme tegner et fascinerende portrett av en mor og kvinne. Det er en brutal, men vakker roman om døden, om det store og lille som utgjør et liv, om tosomhet og redselen for å stå igjen alene. Tom drar inn i skogen. Her har moren hans flyttet inn i et gjengrodd hus ved en innsjø. De har ikke sett hverandre på to år, og nå har hun blitt alvorlig syk. Mens døden sakte sirkler inn moren, ser Tom tilbake på livet som har vært: hennes, hans, deres. Gjennom minner manes fram to liv preget av rastløshet, kjærlighet, og et visst talent for ulykke. Og nå er et av disse i ferd med å forsvinne, i skogen som gror igjen rundt dem. Hva gjør man med den siste tiden man har sammen? Skal Tom fortelle hvor han har vært de siste to årene? Og hvorfor?

Bare la dem komme

Senere skal alle snakke om lyden. Om rombo. Begynnelsen. Den som gjorde alt annerledes, liksom ved et trylleslag, som man sier, til tross for at det egentlig snarere var et støt, som den dumpe, stumpe avslutningen av en bevegelse som kom rullende langt borte fra.I mai og september 1976 rystes det nordøstlige Italia av to voldsomme skjelv. Nærmere tusen mennesker mister livet og utallige blir hjemløse, mange av dem vender aldri tilbake til Friuli. Landskapet, geografien og kulturen i regionen blir aldri det samme igjen.I Esther Kinskys mesterverk av en roman forteller sju mennesker i en avsidesliggende fjellandsby om livet sitt og sporene etter jordskjelvet – spor de langsomt har lært seg å tyde. Rombo handler om de to skjelvene – om forvarsler, om ødeleggelse, om fortsettelse, etterliv og minner.«En storslått roman.»Politiken

Rombo

Ingen liv uten flamme. Ingen flamme uten arbeid. Under en mørk og ugjennomtrengelig kuppel ligger landet Skifer. Fra midten av kuppelen, dypt inne i fjellet, vokter Dragen over innbyggerne. Rundt den lever de rikeste og mektigste, tett på varmen fra Dragens ild. Lengst ute, i kuppelens rand, bor de som graver etter det livsviktige metallet Zoe - det som holder liv i alles livsflammer. Graveren Chatta har bare én hun kaller familie: Kessa. Nå er Kessas livsflamme i ferd med å slukne. For å redde henne må Chatta legge ut på en farlig ferd og trosse det hun har blitt fortalt. For alt er ikke slik det ser ut under kuppelen, og når sannheten først avdekkes, finnes det ingen vei tilbake. Når ild ser er en dystopisk og fengslende fantasyroman om fellesskap, motstand, og håp.

Når ild ser

Bli med pa en reise gjennom livet til Sally Nilsson, en kvinne med teater i blodet og en uforglemmelig tilstedeværelse pa scenen. Fra hennes tidlige ar i Stavanger, gjennom oppveksten med moren, til hennes virke pa Rogaland Teater og revyscener, gir denne boken et godt innblikk i et liv fylt med humor, styrke og lidenskap. Gjennom personlige historier, minner og bidrag fra henne selv, datteren, kolleger og venner far vi et nært og ærlig portrett av Sally som viser hele henne som menneske. Det er ogsa en historie om sterke kvinner, om a sta opp for seg selv, og om a finne glede i de sma øyeblikk.

Sally

Den siste Valkyrie er romantikk, urban fantasy og «enemies to lovers» i en ny og original roman for unge voksne. Romanen er første bok i serien Et gudommelig spill – en norsk trilogi hvor episk kjærlighet møter norrøn mytologi, i en gnistrende og handlingsmettet historie midt i Oslo by. Hvor mye er du villig til å risikere for å redde den du elsker? The Hunger Games møter Twilight med en dæsj av DaVinci-koden. Alle jenter i Oslo som blir myndig i løpet av året inviteres til å delta i Valkyrien, en mystisk konkurranse om norrøn mytologi. Premien? Svimlende tre millioner kroner. En sum som for Ava kan bety alt. Ava vet at stesøsknene hennes, Kamilla og Lukas, vil gå til krig mot henne om hun melder seg på. Moren deres, Helene Threshow-Spilberg, er en av Norges rikeste, og tvillingene er kjent for å være skruppelløse i jakten på det de vil ha. Med seg på laget, får stesøsknene dessuten en fremmed. En som er villig til å sette himmel og jord i bevegelse for at Ava skal droppe Valkyrien. Men hvem er fiende og hvem er alliert? Og hva er det egentlig som foregår i kulissene? Ava oppdager snart at Valkyrien er en del av et langt større spill. For å overleve, må hun vinne. For å vinne, må hun avdekke hva de komplekse gåtene i konkurransen betyr. Alle gåtene er spunnet rundt myter om de norrøne gudene. Men hva om ikke alt er myter?

Den siste valkyrie

Vanlig ulykkelig utforsker psykoanalysens menneskebilde og viser hvordan vi styres av ubevisste drifter, behov og relasjonsmønstre. Ideen om at vi ikke er herre i eget hus har formet vår tids kulturelle selvforståelse, men psykoanalysen viser også en vei mot et friere liv. Med bred faglig innsikt tar Siri Gullestad leseren med inn i psykoanalysens frigjørende prosjekt, gjennom samtaler med pasienter, dybdefortolking av litteratur og film og kultur kritisk analyse. Psykoanalysen har et humanistisk perspektiv på personlighetsutvikling, psykisk lidelse og behandling, med relevans langt utover terapirommet. Med usentimental oppriktighet og en dyptloddende teori om menneskenaturen utgjør psykoanalysen en motvekt til samtidens psykologiske strømninger. Å være «vanlig ulykkelig» betyr å kunne leve med tap, savn og konflikter uten å bli nedbrutt av det, og å tåle møtet med sorg, alderdom, sårbarhet og død som vi alle er konfrontert med, og som kulturen vår i stor grad fornekter.

Vanlig ulykkelig

Dei vaksne

Hammersborg var den fattige forstaden som ble landets maktsentrum. I over 200 år har byråkrater, politikere og arkitekter kjempet for å forme bydelen etter sine visjoner. Raske skifter og langsomme prosesser har ført til evinnelige bygge- og rivingsprosjekter i en bydel som aldri har funnet sin endelige form. Da det plutselig smalt en julidag i 2011, ble Hammersborg også et åsted. Og på den ødelagte tomten vokser en foreløpig siste versjon av bydelen frem. Hva kan den fortelle om oss? I antologien Her lå en dam går 21 forfattere og 4 kunstnere i dialog med ulike deler av bydelens historiske lag. De har latt seg inspirere av bygningene som ble reist og senere revet, av menneskene som levde der, og av menneskene som strømmet forbi. Sammen tegner de et mangfoldig bilde av det som var, det som er, og det som skal komme. Boken gis ut i samarbeid med Koro – Kunst i offentlig rom, og gis i gave til alle ansatte i det nye Regjeringskvartalet. Bidragsytere: Tina Åmodt Maria Dorothea Schrattenholz Espen Stueland Sille Storihle Gine Cornelia Pedersen Torgrim Eggen Lars Sandås M. Seppola Simonsen Lars Elling Sunniva M. Roligheten Ingeborg Arvola Torgeir Rebolledo Pedersen Maria Navarro Skaranger Lene Berg Priya Bains Kristin Berget Brynjulf Jung Tjønn Kjersti Annesdatter Skomsvold Mette Hellenes Cathrine Knudsen Gro Dahle Monica Goksøyr Cecilie Løveid Aina Ertzeid Jan Grue

Her lå en dam

På vei til bestemor havarer bilen til Ellis og mødrene hennes i et øde område. De finner heldigvis en hytte å søke ly i, men et snøras stenger veien de kom fra, og matrasjonene begynner raskt å minke. I hytta finner Ellis en barnepysj og sporene etter en etterforskning. Det virker som hytta ligger helt for seg selv, men så oppdager Ellis en landsby i nærheten. Hvem var jenta som bodde i hytta før dem? Hvor ble det av henne? Og hvorfor vil ingen i den merkelige landsbyen hjelpe dem? Skakkerne er en spennende og original grøsser for 9–12-åringer. Julia Kahrs har tidligere vunnet Brageprisen i kategorien Barne- og ungdomsbøker, og er ikke uten grunn blitt sammenlignet med Roald Dahl av anmelderne.

Skakkerne

Norge har alltid høstet av naturen. Skog, fiske og fangst har gitt levevei til mange. Enkelte naturressurser gir noe ekstra. Etter at alle har fått sin lønn og investorene en normal avkastning, gjenstår et ekstra overskudd: grunnrenten – naturens supergave. For Norge utgjør denne supergaven mange hundre milliarder kroner i året. Grunnrenten er særlig høy for olje og gass, men den er betydelig også i næringer som havbruk, vannkraft, vindkraft og fiske. Investorene står ofte i kø, og aktiviteten hilses velkommen. Men på mange områder blir naturen overbelastet, og staten må regulere. Konflikter oppstår også når staten vil beskatte grunnrenten. Boken gjør rede for hvordan grunnrenten oppstår i forskjellige næringer og hvordan grunnrenteskatten virker. Boken er skrevet for alle som beskjeftiger seg med grunnrenten på politisk nivå, i offentlig administrasjon og i de enkelte næringer og distrikter hvor utnyttelse av naturen er særlig aktuell.

Grunnrenten

Boken undersøker hvilken avtalepart som må bære risikoen for en villfarelse forut for enhver kontraktsinngåelse. Den gir en utførlig rettsvitenskapelig og alminnelig obligasjonsrettslig analyse av opplysningsplikten, undersøkelsesplikten og ansvaret for uriktige og villedende opplysninger. Analysene er bredt anlagt, og håndterer et meget omfattende rettskildetilfang. Fremstillingen gir også et viktig bidrag til forståelsen av de avtalerettslige ugyldighetsreglene og den ulovfestede lojalitetsplikten. Av typetilfelleorienterte problemstillinger som behandles nærmere, gis det blant annet analyser av «som den er»-tilfeller, privatrettslige og offentligrettslige (rådighets)begrensninger, enkelte EØS-rettslige analyser og en analyse av forholdet mellom avtalen som mangelsgrunnlag og lov- og ulovfestede mangelsgrunnlag. I boken analyseres også de kontrapreklusive reglene. Boken gir dessuten et rettsvitenskapelig bidrag til den alminnelige obligasjonsretten som teoretisk rettsdisiplin. Den gir et forslag til hvordan man kan konstruere og bruke alminnelig obligasjonsrett som rettsgrunnlag og retningslinje i rettslig argumentasjon. Boken er en betydelig omarbeidet versjon av forfatterens doktoravhandling. Den vil ha interesse for både advokater, dommere og rettsforskere.

Alminnelig obligasjonsrettslig opplysningsansvar og undersøkelsesplikt

Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 1970-tallet – en bydel der Oslos slum ennå ligger tett på hverdagen. Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.

Kjøkken

Hvordan forsvare demokratiet i krisetider? Dette spørsmalet var patrengende i mellomkrigstiden, i møte med fascismen, nazismen og kommunismen. For mange er det et spørsmal som ogsa melder seg i vare dager. Hans Kelsens (1881–1973) svar var at det gjaldt a tenke nøye om- kring demokratiets grunnprinsipper. Man ma forsta hvordan demokratiet fungerer og hvorfor det er et gode – man ma forsta dets vesen og verdi.Kelsen var en av 1900-tallets fremste demokratitenkere. Han arbeidet som professor i rettsvitenskap og ble en verdensberømt rettsfilosof. Etter første verdenskrig var han med pa a utarbeide Østerrikes grunnlov, og han feires fortsatt som en av den østerrikske republikkens sentrale arkitekter. I mellomkrigstiden markerte han seg som en kraftfull demokratiforsvarer, i opposisjon til juristen Carl Schmitt og andre reaksjonære stemmer. Kelsen var av jødisk avstamming og fikk selv erfare nazistenes antisemittisme. I 1933 flyktet han hals over hode fra Tyskland, og endte senere opp i USA.I denne boken utgis Kelsens nøkkeltekst Om demokratiets vesen og verdi. I internasjonal demokratiteori regnes denne som en moderne klassiker. I tillegg inneholder boken fire av Kelsens øvrige tekster om demokratiet fra mellomkrigstiden. I bokens introduksjon argumenterer rettshistorikeren Marius M. Kjølstad for at tekstene har stor aktualitet i dag, dels i kraft av sitt innhold, dels som historiske vitnesbyrd.

Om demokratiets vesen og verdi

Vi lever i en tid der behovet for samtaler og forhandlinger er akutt, mener Kai Eide. Nå deler den erfarne diplomaten sine opplevelser fra et halvt århundre i toppsjiktet av internasjonal politikk. Han forteller om forhandlingene mellom Øst og Vest fra 1970-tallet og framover, som førte til historiske avtaler om avspenning og nedrustning, til Tysklands samling og et mer demokratisk Europa. Disse prosessene viste at det nytter å snakke sammen, selv der motsetningene er som sterkest. Men så kom nye konflikter til syne, og i dag preger igjen brutale kriger Europa, Afrika og Midtøsten. Samtidig ruster stormaktene seg til tennene; våpnene har på nytt tatt diplomatiets plass. Verden er i opprør, vi er rådville, og derfor haster det, mener Eide: Vi trenger at diplomatiet igjen settes i sentrum. Hans erfaring som toppdiplomat er at forhandlinger ofte innledes for sent. Og der politiske prosesser avbrytes, stiger spenningen raskt. Det er en utvikling vi må stoppe. Denne boken er hans bidrag til forståelsen av vår nære fortid - og av hvordan forhandlinger lykkes og hvorfor de også feiler. Selv om mye i dag kan virke håpløst, må vi finne veien til en ny «diplomatiets tidsalder», argumenterer han. Erkjennelsen av grunnleggende, felles interesser må igjen få overtaket over krigshissingen.

Vilje til fred

Nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for 2025! Thomas Bobergs roman Insula er både briljant og brennbar. Den forteller om en dikter som flytter fra København til en liten øy med kone og barn for å starte et nytt liv. Resultatet er et verk som på en gang er tidløst og hyperaktuelt – en skildring av drømmen om å bryte opp, men også av konfliktene som ulmer i små samfunn. På Fejø, hvor Boberg selv bosatte seg, har romanen skapt oppstyr. Selv om persongalleriet er fiksjonaliseret, kjenner øyboerne seg igjen, og kritikken har haglet. Men Insula er langt mer enn sladder og nidportretter: det er en hudflettende, poetisk og dypt menneskelig roman om familielivets prøvelser, naturens luner og menneskers uuttalte hemmeligheter. Med skarpt blikk og poetisk nerve viser Boberg hvordan virkelighet og diktning speiler hverandre. Insula er rørende, modig og kompromissløs – et verk som utfordrer, sårer, forsoner og til slutt løfter oss alle. «Det går en sti fra virkeligheten inn i fiksjonen, men det er ingen vei tilbake.» –Thomas Boberg Thomas Boberg (f. 1960) er en prisbelønt dansk forfatter med mer enn 40 verk bak seg som utforsker identitet og menneskets forhold til verden gjennom lyrikk, romaner og reiselitteratur.

Insula

Dette er en unik fortelling om mot, vennskap, konkurranse, nederlag og tilsynelatende uoppnåelige seire. Det er en historie om å sette seg mål, og om å skape fred – og om at mennesker som samarbeider, kan få til det tilsynelatende umulige. I 1961 reiste et menneske for første gang ut i verdensrommet. Bare få år senere, i 1969, landet to mennesker på månens overflate. Begge hendelsene var et resultat av en intens kamp og konkurranse mellom supermaktene. Så skjedde det uventede: I 1975 møtes erkerivalene USA og Sovjetunionen i verdensrommet i en enestående demonstrasjon av fredelig, mellommenneskelig samarbeid. Henrik og Jenny Helene Syse forteller historien om Apollo-ferdene og erobringen av verdensrommet. Det vitenskapelige og det filosofiske, det konkrete og det visjonære, går hånd i hånd i en av tidenes mest spennende fortellinger. Vi møter berømte skikkelser som Jurij Gagarin, Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Jim Lovell. Men vi møter også et stort persongalleri av markante, men langt mer ukjente kvinner og menn som bidro til at mennesket kunne etterlate seg fotspor på et annet himmellegeme.

Fordi det er vanskelig

I ly av natten flykter Rafiq Kermanj fra Teheran med sin kone Xezal og barna. Han er urokkelig i troen på at klassekamp og solidaritet er veien til et meningsfullt liv, mens hun tror på status, penger og sosial mobilitet.Tretti år senere lever de tre barna vidt forskjellige liv, i en verden der foreldrenes livsanskuelser, motstridende eller ei, nå fremstår som utopier. Siver er alenemor i Dubai, Mohammed sitter fanget i finansverdenens nådeløse logikk i London, og i New York har Laika forskanset seg i leiligheten på Manhattan i jakten på den perfekte algoritmen.Hvor fruktbart er det egentlig å håpe på en bedre fremtid i hyperkapitalismens tidsalder?Agri Ismaïl (f. 1981) har jobbet som jurist i London, Dubai og irakisk Kurdistan. Hyper er hans debut.

Hyper

"DETTE ER ROMANEN DU KOMMER TIL Å SE OVERALT I ÅR." – The Independent "EN BEMERKELSESVERDIG DEBUT. EN BOK FOR TIDEN VI LEVER I, SOM VIL STÅ SEG." – Kirkus Starred Review Hva skjer når en tradwife-influenser plutselig våkner opp i 1855? Natalie er perfekt. Hun er kvinnen alle mødre og koner skulle ønske de var, hun serverer hjemmelaget mat til sine vakre barn og har en dødskjekk ektemann, og de bor alle på en idyllisk gård. Det hele deles med millioner av følgere på sosiale medier, uten å avsløre teamet av barnepiker, produsenter og assistenter som bistår bak kamera. Men det perfekte livet til Natalie tar slutt når hun en morgen våkner opp i en mørk og fremmed verden. Barna er skitne, huset har ikke strøm, og mannen hennes jobber faktisk i åkeren. Har hun blitt sendt tilbake i tid? Blir hun testet av Gud? Eller er det hele bare en spøk som har gått altfor langt? Yesteryear er en underholdende og fascinerende roman, full av mørk humor, om tradwives, influensere og hva det innebærer å være en kvinne i vår tid.

Yesteryear

«Alle de russiske horene» er en sjeldent kraftfull fortelling om et Norge som er ukjent for de fleste. Det handler om en mor med tvangslidelser, en far som arbeider på sjøen og en gutt som tilbringer dagene i morens absurde og uforutsigbare regime. Stamsund, 1980-årene: Familien lever en omflakkende tilværelse. De er alltid på flyttefot, vekk fra namsmannen og fra farens større og større alkoholproblem. De kommer til Hammerfest. Der skal det bli ordning. Det er oppgangstider i byen, godt fiske, god stemning! Men så faller faren enda lenger utpå. Og så faller Sovjetunionen. Russisk dop og prostituerte flommer over grensene og setter sitt preg på stedet. Gutten glaner på de oversminkede og pelskledde kvinnene, før han en dag tar mot til seg og oppsøker en av dem. «Alle de russiske horene» er en roman om en oppvekst helt utenom det vanlige, skrevet i et språk helt utenom det vanlige.

Alle de russiske horene

I Imperiet faller tar Torkel Brekke deg med på en historisk reise gjennom syv imperier som formet verden – fra Romerrikets storhet til det amerikanske imperiets mulige nedgang. Gjennom levende fortellinger fra virkelige mennesker som Ahmad, som flyktet fra Taliban i Kabul, og Victor, som så Romerriket rakne, viser Brekke hvordan imperiers vekst og fall ikke bare er storpolitikk, men også dypt personlige dramaer. Hvordan vokser imperier fram, og hvorfor faller de? Brekke utfordrer myter om nasjonalstater og avslører hvordan imperier fortsatt preger vår verden – fra Kinas digitale silkevei til USAs globale dominans. Med historisk dybde og et blikk på dagens geopolitiske kaos utforsker boken hvordan makt, ressurser og ideologi binder fortid og nåtid sammen. Imperiet faller er en aktuell påminnelse om at imperienes tid ikke er over.

Imperiet faller

Farsdag, 2005. Like etter mørkets frembrudd kjørte en forlatt ektemann sine tre unge sønner tilbake til moren - hans ekskone. På den mørke landeveien, knapt fem minutter fra barnas hjem, svingte den gamle hvite bilen ut av veien og styrtet ned i en demning. Faren klarte å komme seg fri og svømte til bredden, men bilen sank til bunnen, og alle barna druknet. Rettssaken som fulgte, ble Helen Garners besettelse - en sak som skulle ta over livet hennes helt til den endelige dommen falt. Dette sorgens hus er en true crime-klassiker og et litterært mesterverk, som undersøker hva vi mennesker egentlig er i stand til - og hvor sterkt vi kjemper for å skjule det for oss selv.

Dette sorgens hus

Gjennom mer enn ti år har Ingeborg Senneset kjempet med pennen og tasturet som våpen mot kunnskapsløshet, vitenskapsfientlighet og vaksinemotstand. Med sin doble bakgrunn som journalist og sykepleier har hun tatt opp kampen mot "pesten", både i overført og bokstavlig forstand - flommen av feilinformasjon, direkte løgner og ubegrunnet frykt som godt hjulpet av algoritmene herjer på nett og i sosiale medier. Og den konkrete: pandemier, smittespredning og unødig sykdom som følger av vaksineskepsis og ubegrunnet frykt for å ta imot de tilbud moderne medisin gir oss. Og bak ruger den kanskje farligste trusselen av alle: Antibiotikaresistens.

Med pennen mot pesten

Den ungarske nasjonens sikkerhet er László Krasznahorkais første roman etter at han ble utropt til vinner av Nobelprisen i litteratur for 2025. Alle dagsommerfugler er sommerfugler, men ikke alle sommerfugler er dagsommerfugler. Dette kommer frem i László Krasznahorkais nye bok, sammen med mange andre viktige fakta om sommerfuglenes liv og død. Og også hvordan en av romanens hovedpersoner allerede som barn bestemmer seg for å bruke hele livet på å forske på sommerfugler. Og hvorfor blir det så viktig for romanens andre hovedperson, en eldre mann som snart skal avsløre sin identitet, å bli kjent med den erfarne sommerfugleksperten og å spørre ham om hva som er det viktigste i livet, utover sommerfugler? Hvordan kommer de to hovedpersonene hverandre nær, og hvordan blir de uunnværlige for hverandre? Er Den ungarske nasjonens sikkerhet en roman om et spesielt vennskap? Ja. En avskjedskunngjøring? Ja. En uløselig gåte om livets opprinnelse? Ja. Sommerfugler flyr, og ord strømmer til og faller inn i Krasznahorkais karakteristiske setningsnett: ord om lykken ved å ha sterke lidenskaper, ord om den brutale virkeligheten i verden utenfor, ord om naturens lovmessigheter; ord om det eneste universet, hvor sommerfuglene, mennesket, fiaskoen og oppsvinget samles i ett punkt. «Denne nye boken er den beste inngangen til Krasznahorkais verden.» Svenska Dagbladet

Den ungarske nasjonens sikkerhet

I grålysinga ein humlesurrande sommarmorgon pakkar Erla ferdig ein doggblaut fløytekvit Mercedes 1976-modell. Ho og dottera Julie på sju skal rekke Norröna-båten, som skal ta dei over Atlanterhavet, heilt til Færøyane. Der skal Julie få lære kulturen og språket til landet mora sjølv vaks opp i. For Erla blir det eit møte med alt som finst, og alt som kunne ha vore.  på, over, inni er ei bok inspirert av sommarnostalgi, med lag på lag med somrar, og alt som høyrer til. Og ut frå Færøyane spenner historia ut til nabolanda og blir ein refleksjon over forholda mellom nordiske land.Terningkast 5!"Sol, sex og skodde er sjølvsagde ingrediensar i denne upretensiøse, vesle boka frå Færøyane."Anne Cathrine Straume, NRK

På, over, inni

Hva gjør man når man ønsker seg barn, men ikke får det til?Hvert år gjennomgår over 10 000 norske par behandling med assistert befruktning. Likevel er det mange som synes det er vanskelig å snakke om den sårbare reisen mot å bli gravid og få barn, og skuffelsene når det ikke går.Øystein K. Langberg og Maren Ørstavik fortalte nesten ingen om hva de gikk gjennom. I stedet isolerte de seg mer og mer. Etter 13 IVF-forsøk på fire klinikker i tre ulike land, var de klare for å gi opp.I denne boka forteller de om utfordringene få snakker høyt om: Hvor sint man kan bli på alle man egentlig er glad i fordi de blir gravide eller sier noe som føles feil. Hvordan man skyver gode venner unna fordi man ikke orker å være sammen med andres barn. Skammen over å ikke klare å være en god versjon av seg selv. Hva det koster å beholde håpet.Ingen klarte å finne ut hva som var galt med Maren og Øystein. Det som skjedde, er et mysterium.

13 forsøk

Mange av oss ønsker at vi kunne tro, vi vil oppleve at vi ikke er alene og vi ønsker å være del av noe som er større enn oss selv. Gjennom årene Thor Haavik har vært prest har mange mennesker kommet til ham og formulert et slikt ønske, og han har fått mange meldinger som dette: «Du er så heldig, Thor, som tror. Skulle ønske jeg også gjorde det.» I denne boken deler forfatteren sine refleksjoner og opplevelser rundt det å tro. Hvorfor trenger vi troen? Beriker troen livet? Og hvordan gjøre troen til en del av sin egen hverdag? Samtidig som En god tro er en bok for deg som skulle ønske at du hadde noe å tro på, er det også en bok for deg som allerede tror. «Dersom denne boken kan være en inspirasjon i den troen du allerede har, og kan gjøre at du føler både stolthet, glede og glød, da har boken blitt det jeg har ønsket at den skal bli», sier prest og forfatter Thor Haavik.

En god tro

Gjennom 3000 år har kvinner blitt diagnostisert som hore, heks og helgen; nymfoman og sexløs; hysterisk, frigid og jomfrusyk. Leger har oppdaget organer som ikke finnes og omgjort eksisterende organer til truende avvik, alt etter hva som har passet med det rådende trusselbildet i verden. I boka Avkledd tar Nina Brochmann for seg sexens grunnelementer sett gjennom medisinens øyne. «Gleden med skjeden-forfatteren imponerer igjen. Opprørende verk om frynsete mus, horer, hekser og demoner med enorme organer. (...) Avkledd er ellers et så imponerende fyldig verk at det er vanskelig yte den rettferdighet i en kort anmeldelse. Den har i tillegg noen ganske fantastiske illustrasjoner.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «I Avkledd går Nina Brochmann gjennom historien om korleis ein har sett på kvinner sin kropp og seksualitet gjennom medisinhistoria. Det gir eit grelt bilete, og ei bok som bør bli allkunne. (...) Brochmann skriv lett og underhaldande om legar, vitskapsfolk (det er nokre kvinner óg), jomfruer og horer gjennom historia. (...) Boka vert også ei aha-oppleving, i alle fall for meg. Det er lett å møte seg sjølv i døra her, både når det gjeld historia. Men også når det kjem til skam, myter og idear om min eigen kropp. Som kvinne er dette personleg, og til å bli eitrande forbanna av. Det bør det også vere for menn, og legar. Og tenåringar. Ja, alle.» Maria Pile Svåsand, Bok365

Avkledd

Portrett av en slags dame er en leken og tilgjengelig diktsamling. Med fandenivoldskhet skriver Karen Havelin om å leve i og med en kronisk syk kropp. Hva gjør det med sjelen å være en kvinnekropp i møter med helsevesenet? Går det an å bevare verdigheten når man kjemper for å overleve? Her fins morsomme, brutale dikt om å motta omsorg, om vennskap, opioider og om absurdteater på legekontoret. Med mørk humor gir diktene sårt tiltrengte perspektiver på kvinnehelse, endometriose og usynlig funksjonshemming.

Portrett av en slags dame

Likestilling har lenge vært synonymt med kvinnekamp. Den tiden er forbi. Synnøve Vereide Trampes Gutta utfordrer etablerte forestillinger om mannsdominans, dokumenterer diskriminering av gutta og utforsker løsninger på den nye likestillingskrisen. Synnøve Vereide Trampe har skrevet en rekke skarpe aviskommentarer om likestillingslandet Norge. Hver gang mottar hun en strøm av tilbakemeldinger. Fra gutta som sliter, fra bekymrede foreldre - og fra menn som ikke tør å si høyt hva de mener i frykt for å bli stemplet som antifeminister. Når urett rammer jenter og kvinner, står folk og folkevalgte på barrikadene for å kreve endring. Samtidig tåles så inderlig vel den urett som rammer gutter og menn. Hvordan kan dette være likestilling? Gutta er en frisk og forsonende debattbok om den nye likestillingskampen og hvordan vi kan løse den.

Gutta

Selvkjørende biler, KI-agenter, KI-modeller som revolusjonerer fremtidens legemidler, og nevroteknologi som gir synet tilbake til dem som har mistet det. Dette er blant teknologiene som former fremtiden, og det er techbros som Elon Musk og Sam Altman som bygger dem. USA og Kina leder an i et innovasjonskappløp der kunstig intelligens driver frem en ny økonomi og geopolitisk maktbalanse. Det skaper et produktivitetsgap mellom Europa og USA som i hovedsak skyldes teknologi. Hvis vi ikke tetter gapet, trues ikke bare europeisk konkurransekraft, men også grunnlaget for vår velferd, selvstendighet og innflytelse. Også Norge står overfor tøffe valg: oljeøkonomiens trygghet, eller en fremtid basert på ny teknologi, kunnskap og mennesker. Tek-gründer og prisvinnende KI-forsker Ishita Barua undersøker hva som skal til for at Europa skal hevde seg i innovasjonskappløpet. Hvordan skaper vi amerikansk gjennomføringskraft med europeisk samfunnsansvar? Eller, rettere sagt, hvordan dyrker vi frem europeiske techbros – uten å skape tekoligarker? «Ishita Barua har innsikt som få andre i skjæringspunktet mellom teknologi og innovasjon, og hun har skrevet en latterlig bra bok.» Inga Strümke, forfatter av Maskiner som tenker

Techbros

En oktoberkveld i 2018 låser Theis seg inn i det nye huset sitt på Møn. Han vil ikke treffe noen, bare skrive, stelle i hagen og være i fred på sin egen tomt under stjernene. Han fordyper seg i research til en ny roman, leser om europeisk middelalder, terrorisme og forsvunne charterturister. Samtidig glir han stadig lenger vekk fra andre mennesker. Er det han som holder på å miste grepet, eller er det samfunnet rundt ham? Da han møter Josefine, oppstår en ny, magisk forbindelse til verden. Men Theis vet ikke at han allerede, dag for dag, er i ferd med å ødelegge seg selv. Habitat er en fortelling om sinnets, begjærets og sivilisasjonens mørke strømninger, og om å finne kjærlighet og håp på den andre siden av undergangen.

Habitat

Boka handler om Snorre Buvin på 12 år, som gjennomlever en dramatisk sommer i det indre så vel som det ytre. Det er tørke i bygda Vestre Spån, og faren hans og alle bøndene frykter konsekvensene. Mora hans blir psykisk sjuk og havner etter hvert på sjukehus. Nabobonden Rolleiv blir viktig for Snorre helt til det skjer noe som ikke skulle ha skjedd mellom dem. Snorre føler seg annerledes. Tidvis vet han ikke om han er en gutt, ei jente eller en alv.
Tørkesommer er en roman ført i et billedsterkt, poetisk språk, der den litterære muntligheten dyrkes.

Tørkesommer

En roman du vil forelske deg i!
 
Bambi er 61 år og tidligere DJ. En gang var hun ektemann og far, nå er hun en ensom transkvinne som kun har tvillingbroren Trausti igjen i livet. Da en tidligere skolevenninne dukker opp og vil skrive en bok om Bambis forvandling, sier Bambi motvillig ja. Spørsmålene blir imidlertid stadig mer pågående, det samme blir den voksende måkekolonien på taket. Snart tvinges Bambi til å konfrontere en fortid hun helst vil glemme – og en framtid hun ennå ikke tør håpe på.
 
Islandske Auður Ava Ólafsdóttir har en unik evne til å formidle livets alvor med glimt i øyet. I DJ Bambi skriver hun om identitet, tilhørighet og søskenkjærlighet (og måker) så det river i både hjerterota og lattermusklene.

DJ Bambi

«Ingen mistenkte blir felt av et vitne som kun kan beskrive lukter eller lyder, men jeg har sett deg få juling og husker best med nese og ører. Sur melk og knuste håp blander seg i lapskausen jeg skriver, brun og seig, med snerk på toppen og potetbiter som allerede har blitt svarte i kantene. Jeg vil bli sett. Jeg vil at alle skal høre skrikene på innsiden. Jeg vil at alle skal se mitt usynlige handikap. Jeg vil få en klem uten å måtte be om det. Jeg vil slippe å måtte unnskylde meg for alt jeg ikke kan noe for. Jeg vil bli holdt rundt mens jeg prøver å bryte meg løs. Jeg vil bli holdt så hardt på plass at jeg ikke tar flere valg jeg kommer til å angre på.» Det snur nå er en roman om tro, hevn og kjærlighet.

Det snur nå

Et mindretall av verdens befolkning lever nå i demokratier. Den prisbelønte journalisten Anders Hammer tar oss med inn i tre konflikter hvor han møter kvinner og menn som er villige til å ofre alt i kampen for grunnleggende demokratiske rettigheter. I Hongkong møter vi studenter som kjemper mot Kinas kommunistparti. I Afghanistan følger vi kvinner som demonstrerer mot Taliban. I Ukraina treffer vi sivile og soldater som gjør motstand langs grensa mot Russland.



I front lar oss bli kjent med mennesker med stort mot og ukuelig vilje, skildrer uenighetene og dilemmaene hos dem som tar opp kampen mot autoritære krefter. Nærheten gir forståelse og innsikt, og viser hvor viktig det er å ha undersøkende journalistikk inne fra konfliktsonene.

I front

Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist. Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.

Lausunge. Lappjævel

Vi kunne vel alle trengt noen nye impulser. Men at det var biografiforfatter Merete Moe skulle bli, den så hun ikke komme. Da sjefen virker altfor ivrig etter å innvilge henne skrivepermisjon, skjønner hun at jobben som aviskommentator ikke lenger er trygg. Dermed takker hun ja til bokoppdraget, en biografi om Halvdan Hanssen: Tidligere toppadvokat, nå en selvskrytende selvhjelpsguru. Og snart oppdager Merete at historien hun skal skrive, er full av løgner. Den gamle flammen Christian dukker opp igjen, og påstår at denne gangen er det for alltid. Men tør virkelig Merete stole på det? Hun skulle gjerne ha spurt AC, men bestevenninnen har blitt alvorlig syk, og det er best hvis Merete later som ingenting. Hun kan ikke være lykkelig når venninnen skal dø. Bukke nikke neie er en skarp og fornøyelig roman om å ta vare på det som er viktig.

Bukke nikke neie

Hvordan klarte en liten gjeng italienere å bygge et av verdens største imperier? Møt gretne guder, magiske høner og gale keisere i denne morsomme og gjennomillustrerte boka om Romerriket!Bli med til Romerriket! Hvor alle er opptatt av hestevognløp, fiskesaus og veldig rette veier. Det kuleste fra Romerriket er en gjennomillustrert og morsom bok -- fra den første hytta de bygde til den siste keiseren som hersket i det enorme riket.Gjennom 2500 år med fargesprakende historie får vi høre om gladiatorkamper, slaveopprør, om romernes guder og Cæsar og Kleopatra. Hvis du synes det høres ut som tull at Hannibal tok med seg 37 elefanter over de franske Alpene, er du ikke alene. Allerede i romertiden diskuterte folk om dette var sant eller ikke.Den Brageprisnominerte forfatteren Martin Aas forteller deg om det aller kuleste fra Romerriket i denne lettleste og gøyale boka, og viser hvordan en bitteliten bystat ble til et verdensrike.

Det kuleste fra Romerriket

Ljodane er ein roman om ein ung gut som ikkje vil gå på skulen. Då Tormon er tolv-tretten år, vitjar han dagleg farfar Mon og kollegaen Olman på det lokale likningskontoret. Då farfar Mon og Olman ikkje lenger får arbeida der på grunn av alderen, lagar dei eit nytt kontor i kjellaren på gamlehuset, der Tormon også vert sett i arbeid. Han trur han kan koma seg unna ungdomsskulen ved å arbeida på kontoret, men folk frå skuleverket merkar fråværet og kjem for å henta han.Far til Tormon, Argon, arbeider på eit dyrkingsfelt i utgardane i Odineset, der ingen før har drive jordbruk. Utgardane er forbode område, både for born og vaksne. Går ein dit, kan ein ikkje rekna med å koma attende. Men ein dag får Tormon fylgja Olman ut i Odineset, der grøftene ligg som mørke graver.Ljodane er ein drivande, gåtefull og hemningslaus roman og eit nytt høgdepunkt i Tormod Hauglands forfattarskap.

Ljodane

Tarjei Vesaas' debutantpris-vinner Thomas Marco Blatt trer inn i barne- og ungdomslitteraturen med en vakker og glassklar undersøkelse av den altoppslukende første kjærligheten - men med en tvist: Hovedpersonen Klara i Hvis du lyver er ikke forelsket i Matias, slik alle tror, men i den to år eldre nabojenta Sofie. 
 
Uten å nærme seg det spekulative, bygger Blatt opp en drivende fortelling om en første kjærlighet med en tilleggsutfordring. Likefullt er dette en universell historie om den gryende kjærlighetens vesen. Og om det faktum at alt man vinner av voksenhet medfører et tap av barndom.

Hvis du lyver

I 1925 blir Gemma født i Vada i Toscana, etter sin velsignede tvillingsøster og med rumpa først, hun kommer med en forbannelse, sier moren, som nettopp er blitt enke. Gemma lengter etter en far, en leder, og går med hud og hår inn i Mussolinis ungpikeorganisasjon. I 2010 har Gemmas dattersønn Leone reist til Roma, vekk fra forbannelsen som hviler over familien, og med hodet fullt av musikk. I Roma møter han norske Mia, som er lyrisk sopran og elev ved konservatoriet. Der Leone er tung, er Mia lett, og kanskje er de perfekte for hverandre? Alt mitt er ditt er en roman som strekker seg over hundre år og fem generasjoner, om drømmer og skuffelser, vekst og fall, kjærlighet og svik - og om å klare seg tross alt.

Alt mitt er ditt

Ei nådelaus kvinne. Eit liv utan tilgiving. Kari Knutsdotter drap fire av dei fem barna sine – og kona til elskaren sin. Ho laug. Ho bedrog. Ho dikta og manipulerte. I 1771 vart ho halshoggen, dømd som ein av Noregs mest omsynslause mordarar. Men kven var ho – eigentleg? Og kva var det som skapte eit menneske i stand til så grufulle handlingar?     I denne gnistrande og urovekkande forteljinga tek Jørn Øyrehagen Sunde oss med inn i eit mørkt kapittel av norsk retts- og kvinnehistorie. Med skarpt blikk og historisk innsikt teiknar han eit breitt bilete av makt og menneske, tru og overtru på 1600- og 1700-talet, og byrjinga på det moderne samfunnet. Samstundes skriv han fram eit forsvar for ein person som knapt fortener det – men som likevel tvingar oss til å stille spørsmålet: Kvar kjem det vonde frå?     Kari Knutsdotter er for lengst død og gløymd, men kanskje kan samfunnet ho levde i, og livet og vala hennar tene som ein spegel vi kan sjå oss sjølve i – og gjera oss merksame på kjeldene til vondskap i vår eiga.

Forsvarstale for eit vondt menneske

En varm og morsom billedbok om Kong Olav fra Tore Rem og Erlend Loe, mesterlig illustrert av den prisbelønnede Svein Nyhus. Lille Olav er ikke helt som andre barn. Han er nemlig prins og en dag skal han bli konge! Olav er kjempegod til å hoppe på ski, men å lese bokstaver, det synes han er vanskelig. Selv om han øver og øver, stokker bokstavene seg og blir uforståelige. Men må man ikke kunne lese for å være voksen? Og kan man være konge når man ikke er venn med bokstavene? En nydelig leseopplevelse både for barn og voksne, og en fin samtalestarter for foreldre og lærere som trenger et verktøy for å snakke om dysleksi.

Olav og bokstavene

Kanskje dette er moderskapets virkelige sorg, at vi mister barna våre dag for dag. De kommer aldri tilbake. Da Kristin Vego ble mor til en liten datter, klarte hun i lang tid ikke å skrive skjønnlitteratur. I stedet vendte hun seg mot romanene og novellene hun elsker, for å prøve å forstå hva det er som gjør dem så enestående. Hva gjør en litterær tekst god? Hva er forfatterens metode? Vevd inn i Vegos egne tekster om å skrive og å lese er erfaringen av moderskap, fra fødsel og frem til barnets ettårsdag. I et langessay utforsker hun forholdet mellom mødre og døtre, slik det skrives frem av blant andre Marlen Haushofer, Elena Ferrante, Kazuo Ishiguro og Rachel Cusk. Kanskje det er mitt hjerte er en undersøkelse av hva litteratur kan være, og samtidig en livsnær skildring av det første året av en mors liv med et lite barn.

Kanskje det er mitt hjerte

"Hun så det komme, hele tiden" Time Magazine 40 år etter «Tjenerinnens beretning», en roman som i dag er en av de oftest forbudte titlene i amerikanske skolebiblioteker, kan lesere verden over endelig dykke ned i historien om livet, skrivingen og aktivismen til en av vår tids største forfattere. Margaret Atwood vokste opp med foreldre som var uavhengige og vitenskapelig orienterte - og tilbrakte mesteparten av året i de ville skogene i Nord-Quebec. Barndommen var fri og nomadisk, tidvis isolert - men også spennende og vakker. Fra dette ukonvensjonelle utgangspunktet folder Atwood ut historien om sitt liv, og knytter avgjørende øyeblikk til bøkene hun har skrevet - fra det brutale året som ga opphav til Katteøyet, til det Orwellske Berlin på 1980-tallet, der Tjenerinnens beretning vokste fram. Sidene i Mine liv er fylt av bohemske sammenkomster, av det lekende samlivet med forfatter og fuglekikker Graeme Gibson og av store politiske omveltninger. Her dukker det opp poeter, bjørner, Hollywood-skuespillere og figurer som hentet rett ut fra en Atwood-roman. Gjennom Atwoods minnebok belyses forbindelsen mellom virkelighet og kunst - og vi får et innblikk i hvordan en av vår tids modigste og mest originale fortellere arbeider.

Mine liv

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid.&nbsp; &nbsp; Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.&nbsp;

Pabbi

Hva fikk noen kvinner til å fremme historiens mest brutale regimer? I det ondes tjeneste Totalitære kvinner i historien skildrer elleve kvinner, blant annet Haldis Neegaard Østbye, Alexandra Kollontai, Gertrud Scholtz-Klink, Jiang Qing og Elena Ceaușescu, som aktivt formet nazisme, kommunisme, fascisme og islamisme. Boken viser hvordan kvinner, langt fra passive, hadde makt, ansvar og innflytelse i totalitære systemer og var med på å bygge dem innenfra.

I det ondes tjeneste

En kvinne, hjemsøkt av fortiden, en raner på flukt og en mystisk assistent – alle samlet i en forlatt hyttegrend Ved bredden av Råsjön, dypt inne i Smålands skoger, ligger en forlatt hyttegrend De små, røde husene er forfalne og kalde. Likevel vender Pernilla tilbake dit hver høst for å dempe den uroen som aldri har forlatt henne – uroen etter dødsfallene som skjedde der da hun var tenåring. Denne helgen er hun ikke alene, viser det seg. Ranja, en ung assistent, har ankommet på oppdrag fra en eksentrisk eiendomsmilliardær for å hjelpe en slektning. I tillegg skjuler også raneren Richard seg, på desperat flukt fra politiet – med åtte millioner i ransutbytte. Nattgjestene er en blanding av spenningsroman og spøkelseshistorie – en fortelling om fortidens lange skygger og gamle sagn som aldri helt stilner.

Nattgjestene

Ved krigens slutt tar oss med til de siste døgnene i en konsentrasjonsleir som kan minne om Ravensbrück, nazistenes største konsentrasjonsleir for kvinner, i april 1945. Ved hjelp av tretti stemmer – fanger, vakter, offiserer – utspiller romanen seg som et mektig kor, der alle vet at krigens slutt nærmer seg, men likevel klamrer seg til rutiner og illusjoner.I sentrum står Karl Zehlendorf, leirens nestkommanderende, en mann som hadde en drøm om å vie seg helt til musikken. Mens han spiller sitt livs pianokonsert under en feiring av Hitlers fødselsdag, forsvinner hans yngste sønn Ernst.Med rå nerve og en sjelden psykologisk innsikt skildrer Natter både fangenes frykt og bødlenes fall. Det er en brutal, men dypt menneskelig roman. Ved krigens slutt er en litterær kraftprestasjon om hvordan selv de siste timene i en verden på vei mot sammenbrudd kan kaste lys over menneskenes mørkeste avgrunner.Bert Natter (1968) er en prisbelønt nederlandsk forfatter. Ved krigens slutt fikk anmelderne til å juble og ble nominert til en rekke priser i hjemlandet.«Den kloke romanen Ved krigens slutt skildrer ett eneste døgn i en konsentrasjonsleir som har mye til felles med Ravensbrück. Effekten av denne voldsomme, mangefasetterte prosaen er hypnotiserende.»Bo van Houwelingen, Volkskrant

Ved krigens slutt

Den 27. april sa Paul at han håpet å komme tilbake som et gjenferd. Jeg skriver om gjenferd. Brevene han skrev er gjenferd, de også. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er Siri Hustvedts mest personlige utgivelse - et ømt og klokt portrett av to forfatteres samliv gjennom 43 år - fra det første møtet mellom Hustvedt og Paul Auster i 80-tallets New York, til Auster døde av kreft i 2024. Boken er et kjærlighetsbrev og en klagesang. Hustvedt går til historien, filosofien og vitenskapen og undersøker sorgritualer, fornemmelsen av tid som opphører og hvordan kroppen reagerer på savn. Hun retter dirrende kritikk mot dagens USA, og forteller om den voldsomme sorgen i kjølvannet av de tragiske dødsfallene til Austers sønn og hans nyfødte datter. Den rommer også dagboknedtegnelser og eposter, håndskrevne lapper og det som skulle bli Paul Austers aller siste tekst Brev til Miles. Han rakk å skrive 35 sider av det han håpet skulle bli en bok til deres første felles barnebarn, født samme år som han selv døde. Mest av alt er dette uredd og usedvanlig gripende historie om to elskende og skapende mennesker som får tenke, vokse og vikle seg sammen gjennom et halvt århundre. Og om hva som skjer når den ene plutselig er borte. «... en åpenhjertig beretning om to forfatterliv, stor kjærlighet og død. Både hjerte og hode stimuleres, fordi Hustvedt er så klar og kritisk. Hun både rører, ryster og morer med disse fragmentene fra et ekteskap. (...) Hustvedt skriver med rørende ømhet om ektemannen, om hans liv og forfatterskap, om tiltrekning og felles liv gjennom 43 år. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er en bok som bugner av essens, og vil helt sikkert leses om igjen her - flere ganger.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 6) «Siri Hustvedts kjærlighetserklæring til Paul Auster er en gripende og kontrastfylt fortelling. (...) en vakker og detaljrik minnetekst om ektemannen. (...) Hustvedt og Auster var et av USAs mest berømte og beundrede intellektuelle par, med unike, rike forfatterskap bak seg. Gjenferd er et vakkert punktum.» Janneken Øverland, Klassekampen «Gjenferd skildrer på ærlig og insisterende vis det psykiske og kroppslige kaoset - «den kognitive splintringen» - som traff henne etter mannens død. Gjenstandene, klærne og rommene i huset deres i Brooklyn - alt blir del av en minnearkitektur. De direkte, ufiltrerte dagboknedtegnelsene er det mest bevegende ved denne boken. ... en vidtfavnende og sjenerøs tekst ...» Sindre Hovdenakk, VG «Siri Hustvedts minnebok over ektemannen Paul Auster er rørende, rasende ... (...) Så hva er dette: en dagbok, en memoar, et psykologisk essay eller et sorgarbeid? Gjenferd. En kjærlighetshistorie er alt dette. Og slik blir boken både følsom og saklig, både personlig og generell. (...) Ettersom jeg leste, måtte jeg medgi at det er lov å være innkapslet i sin egen sorg. Så kanskje er det heller sånn at hennes valg av ord å skildre sorgen med, kan vekke gjenkjennelse og gi en representativitet til flere som sørger.» Anne Cathrine Straume, NRK «... på sitt beste er Gjenferd et intellektuelt sorgarbeid på linje med Joan Didions kjente memoarbok The Year of Magical Thinking.» Siri Høstmælingen, Bok365 «I Gjenferd. En kjærlighetshistorie vekkes den mytiske kjærlighetshistorien mellom det legendariske forfatterparet Paul Auster og Siri Hustvedt til live. (...) Sorgens brutale omveltende vesen er gjenkjennelig i Hustvedts beskrivelser av hvordan tiden og kroppen erfares når hele ens verden er flerret i stykker.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Bøker om sorg er ofte skrevet i et emosjonelt toneleie. Siri Hustvedt foretrekker en fattet stil der hun registrerer kroppens reaksjoner og sviktende orienteringsevne. (...) Gjenferd er blitt en særegen sorgbok ... (...) Fordi forfatteren holder en nøktern tone, virker det desto sterkere når de ladede tankene dukker opp. «I Pauls ansikt så jeg meg selv som en strålende personlighet,» skriver Siri Hustvedt i en setning som sier nesten alt om tapet av en elsket partner, om fattigdommen etterpå.» Ingunn Økland, Aftenposten «Siri Hustvedts memoar rører sterkt, med strålande varme og djupt mørke.» Olaug Nilssen, Bergens Tidende (6 hjerter) «Siri Hustvedt er en skarp og reflektert forfatter, usentimental og utforskende i sin holdning. Kvaliteter som former denne boka, uten å gjøre den tørr og akademisk. Hustvedt er også en uredd forfatter, som byr på seg selv og åpner opp små rom til det 43 år lange samlivet med Paul Auster. (...) Det som kan kalles bokas emosjonelle kraft slår hele tiden gjennom, og blir det sterkeste elementet i denne historien om sorg og tap. (...) «Gjenferd. En kjærlighetshistorie» er blitt en bevegende og svært personlig fortelling, men ikke uten skarpe kanter.» Turid Larsen, Dagsavisen

Gjenferd

Astrid har det ikkje så lett: Mamma ligg på loftet på grunn av ein snikande sjukdom, og pappa har fått jobb som nattevakt i Ghostbnb, eit firma som leiger ut heimsøkte hus til turistar. I tillegg har dei akkurat flytta til regnbyen Bergen, der Astrid ikkje kjenner ei sjel. Men så møter ho Ine og livet begynner å smile igjen. Samtidig er det noko som skurrar. Rundt dei to venninnene tar stadig merkelegare ting til å skje. Og mens regnet pøsar ned, oppdagar dei to kor raskt alt som kjennest trygt og ufarleg brått kan snu til det motsette. Over mitt lik er ei medrivande historie full av mystikk, dødsviktige venner og innpåslitne døde.

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker