Hva vil det si at en kropp er bevegelseshemmet? Har bevegelseshemningen også en historie? I de siste to hundre årene har situasjonen for bevegelseshemmede i det norske samfunnet gjennomgått enorme forandringer. Språk og tankemåter har blitt snudd opp ned. Systemer for hjelp, omsorg og organisering har oppstått og gått under. Nye institusjoner, vitenskapsfelt og profesjoner, nye hjelpemidler og teknologiske løsninger har skapt nye rammer både for bevegelseshemmede og for samfunnet rundt. Samtidig har bevegelseshemmede selv tatt ordet, engasjert og organisert seg. Fortellingen om disse omveltningene har likevel i liten grad vært del av historien om det moderne Norge. I Oppreist skriver Thomas Vidnes Hansen Hagen fram den store historien om bevegelseshemmede i Norge siden midten av 1800-tallet, med utgangspunkt i det som lenge var den aller viktigste institusjonen på feltet: Sophies Minde i Oslo. Med denne særegne institusjonen som omdreiningspunkt møter vi pasienter, pårørende, pleiere, pedagoger, publikum, politikere, leger, terapeuter, teknikere, administratorer, elever og mange andre som på sitt vis har vært med på å forme fortellingen om bevegelseshemmede i Norge. Resultatet er et originalt, overraskende og mangefasettert storverk om en avgjørende del av moderne norsk historie

Oppreist

Glem alt om dikt er en roman som på sitt helt egne vis forener poesi og fortelling. I et strippet, tilsynelatende enkelt og nærmest uskyldig språk gir romanen glimt inn i en ung norsk kvinnes liv i Italia. Her lever hun sammen med en mann i en leilighet i bydelen Pigneto i Roma, de to tar jevnlige utflukter, sammen og hver for seg, til Venezia og til strendene i Puglia, hvor familien hans kommer fra. I det ytre er tilværelsen deres fylt av skjønnhet, ubekymrethet og livlighet, der de ferdes i brosteinsbelagte gater, mellom monumenter, kafeer og håndverksbutikker og går fra den ene store festen til den neste. Men er hun en del av lokalbefolkningen eller er hun for alltid en besøkende, en turist i dette livet? Og like under den vakre overflaten ligger en truende tomhet: Hun bærer på et desperat ønske om å få barn. Hun vil gjøre alt hun kan for å bli gravid. For hvis hun ikke får et barn, blir hun gal. Det er hun sikker på. Glem alt om dikt er en roman om en stor og oppslukende lengsel, skrevet på en måte som veksler mellom tørr og ordknapp poesi og overveldende inderlighet.

Glem alt om dikt

Hvordan formes kvinnehjernen av hormonelle sykluser og livsfaser som pubertet, graviditet og overgangsalder? Og hvordan påvirker dette oss – biologisk, mentalt og følelsesmessig? Historisk sett ble kvinners helseplager forklart med hysteri og en «vandrende livmor». I dag vet vi at det finnes et nevrobiologisk grunnlag for det kvinner opplever. Likevel er dette fortsatt lite kjent – og sjelden snakket om. Hjerneforsker og psykolog Ann-Marie de Lange utforsker hvordan kvinnehjernen endrer seg gjennom livets overgangsfaser, og hvordan den tilpasser seg i møte med erfaringer som spontanabort, infertilitet og sorg. Boken samler etablert og ny kunnskap og knytter den direkte til kvinners liv. Resultatet er en varm og innsiktsfull bok der kvinners biologi og erfaringer både anerkjennes og verdsettes.

Kvinnehjernen

Anna og Tom har skapt seg et liv mange drømmer om. De bor i en lys og stilig leilighet i Berlin, har kreative frilansjobber innen grafisk design og en trendy vennekrets med kulturell kapital – alt nøye dokumentert på Instagram. Men det perfekte bildet begynner sakte å blekne – byen mister sin nerve, venner flytter videre, og hverdagen blir bare en redigert fasade. Det perfekte skildrer en generasjon som stadig forsøker å kuratere livet, men som står i fare for å miste grepet om hva som er virkelig og ekte. Det er en roman om meningsløshet og selvbedrag i vår digitale verden, og om søken etter autentisitet i en samtid styrt av estetikk og algoritmer – hvor det som ligger bak det polerte, er et tomrom som vanskelig kan fylles av andres beundring. Boken ble nominert til både International Booker Prize og National Book Award i 2025, og har fått betydelig oppmerksomhet i internasjonal presse.

Det perfekte

Man trenger ikke gjøre det så avansert. Hvis man er litt i gang, kan man spørre: ‘Skal vi ta av oss klærne?’ Da er det enkelt å si ja eller nei. - Jente Hva er normal større på penis, og hva hvis min er for liten? Hvor ofte må man skifte stilling? Hvordan får jenter orgasme? Hvor går grensen mellom å "jobbe litt for det" og å mase? Dette liker vi! er en bok for gutter som gir deg verktøyene du trenger for å forstå mer om kvinnekroppen, samtykke og hva som gjør sex bra - for begge. Sosiolog og sexologisk rådgiver Live Mehlum og ungdomsforsker Silje Berggrav har intervjuet jenter om hva de liker. Her får du deres råd og perspektiver. Denne boken vil inspirere deg til å utforske sex på en trygg, samtykkende og positiv måte. For sex handler ikke bare om stillinger og teknikk - det handler om kommunikasjon, respekt og å tørre å være seg selv.

Dette liker vi!

I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje en helt egen type kvinand som hekker nede ved elva. Og det finnes folk som hater lokalhistorie. I hjembygda til Gunn har faren Ingemar blitt stille og rar. I nabohuset er barndomsvennen Pelle sjukemeldt fra snøbrøytinga på Riksvei 3. De to har ikke snakket sammen på årevis, men når hun kommer hjem, blir de nødt. En gang spilte de i band. En gang hadde Gunn ei søster. En gang hadde Pelle ei mor som husket ting, og ei bestemor som dro til Oslo og ble gravid med en fyr fra Færøyene. En fortelling om små og store hendelser, liv som rakner, og liv som limes sammen igjen. Og om bygdejenter som må finne ut hvem de er, enten de er landskjente akademikere eller fjortenåringer som gamer i kjellerstua.

Folk som hater lokalhistorie

Hva fikk noen kvinner til å fremme historiens mest brutale regimer? I det ondes tjeneste Totalitære kvinner i historien skildrer elleve kvinner, blant annet Haldis Neegaard Østbye, Alexandra Kollontai, Gertrud Scholtz-Klink, Jiang Qing og Elena Ceaușescu, som aktivt formet nazisme, kommunisme, fascisme og islamisme. Boken viser hvordan kvinner, langt fra passive, hadde makt, ansvar og innflytelse i totalitære systemer og var med på å bygge dem innenfra.

I det ondes tjeneste

Det har vært stiv kuling i flere døgn. Om nettene er det som om en kjempe tar tak i huset og forsøker å røske det løs fra grunnmuren. Mens vinden piper om hushjørnene, drømmer jeg at jeg holder meg fast i masten på en liten båt som blir kastet rundt i bølgene.Den snart seksti år gamle samlivsterapeuten Ida har mistet sin mor, som hun hadde et mildt sagt trøblete forhold til. Men det går bedre nå. Som død har moren tatt plass i Idas bryst, ikke i hjertet, men et sted bak kragebeinet. Der ligger hun og vugger, sier ikke så mye, hun bare følger med på det som skjer, en lav og rolig stemme i øret. Sigurd, Idas voksne sønn, har brutt med moren sin, av grunner han har valgt å holde for seg selv. Også Harald, ektemann nummer to, har forlatt henne. Men livet går sin gang likevel, klientene fortsetter å komme, og med dem tidsånden, som Ida kjenner seg mer og mer fremmed overfor. Og nå vil Sigurd plutselig ha kontakt igjen.

Hvor er de voksne?

Fra big bang til svirrende atomer, fra det absolutte nullpunkt til et brennende skip – Temperatur er et sant eventyr om kontraster, eksentriske vitenskapsfolk og menneskets tålegrenser.Denne boken er en ekspedisjon gjennom temperaturens historie og vitenskap. Med Svalbard som ramme undersøker Ellen Viste noe vi alle kjenner på kroppen, men som det skulle ta de skarpeste hoder flere hundre år å forstå fullt ut. Hva målte egentlig et termometer? Var varme et stoff, og hva så med kulde? Over dampmaskiner og elektriske froskelår svevde frykten for nye istider og for at energi skulle bli ubrukelig. En gang vil alt bli kaldt, men nå er det klodens feber vi må få kontroll over.Ellen Viste ( f. 1973) er sakprosaforfatter, meteorolog med doktorgrad på regn og jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Hennes forrige bok, Vindens historier. Om luften i verden, og alt den fører med seg (2023), har blitt oversatt til flere språk.

Temperatur

Lurer du på hva isbjørnen spiser til middag? Eller hvorfor marinbiologer bør kunne telle til tusen? Kanskje du vil vite hvorfor nordlyset er rødere om dagen enn om natta? Hæ, finnes det nordlys om dagen? Og hva er egentlig nordlys? &nbsp; I Arktis forskes det på spennende, morsomme og svært uvanlige ting. Og ikke minst kan klimaforandringene, som de voksne snakker masse om, sees og oppleves aller mest i nord. &nbsp; I denne boka får du møte noen av forskerne som jobber på Svalbard. De forteller om sin hverdag og det som møter dem under isbreene, ute på tundraen eller i et mikroskop på laboratoriet. &nbsp; I tillegg vil du garantert aldri mer kunne spise Snickers uten å tenke på isbreer!

Arktiske mysterier

Ikke en roman er et utvalg av Jenny Erpenbecks tekster og taler, skrevet over tjuefem år. I denne rike samlingen gjør Erpenbeck nedslag i temaer og erfaringer som har formet henne. Hun skriver innsiktsfullt om eget og andres forfatterskap, reflekterer klokt og tankevekkende over hjemlandets delte fortid, skildrer oppveksten «ved verdens ende» med kraft og klarhet og engasjerer seg sterkt og smittende for flyktningers vilkår, da som nå. Jenny Erpenbeck er en av Europas fremste forfattere. I Ikke en roman beveger hun seg fra det personlige og litterære via Tysklands nære historie til de politiske strømningene som preger verden i dag.

Ikke en roman

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet. Hvor ble det av deg så lenge borte i ørken jungel over havet bak fjellet – sunket i selvet? Jeg hilser tilbake – hvor ble det av meg?

Kvinner som går er ein roman om vennskapets sterke og kompliserte plass i kvinners liv. Tre venninner går frå sørkysten av England til nordenden av Skottland, med årlege etappar over tjue år. Vi følgjer dei gjennom kriser i kjærleiksrelasjonar, med barna og med kvarandre. Ei har eit barn som blir psykisk sjukt, ei forelskar seg i ein ny mann, ei har ein utru mann. Medan dei går tenker og snakkar dei, og kjem til innsikter som påverkar livet. Har ein det eigentleg bra? Kor fri er ein? Bør ein gå frå partnaren? Lever ein eit autentisk liv? Hilde K. Kvalvaag har skrive ei roman om korleis kvinner forheld seg til venninner, barn og menn, om lengsler og fridomstrong - og om gleda i det å gå. Dei er kvinner som går, men aldri frå kvarandre.

Kvinner som går

Boken presenterer et praktisk anvendelig rammeverk som gir økt forståelse og bedre anvendelse av de skatterettslige vilkårene tap, virksomhet og tilknytning. Den viser hvordan tilsynelatende motstrid i rettskildene i mange tilfeller kan forenes gjennom et felles underliggende rasjonale, og hvordan formuleringer av rettstilstanden ikke alltid samsvarer med praktiseringen av reglene. Boken diskuterer sentrale spørsmål som hva som utgjør et endelig konstatert tap, grensene for virksomhetsutøvelse og hvordan investorposisjoner kan påvirke tilordningsvurderingen. Den er rettet mot jurister i både offentlig og privat sektor, samt studenter og andre som ønsker innsikt i vilkårene for tapsfradrag.

Fradrag for tap på krav

Den ungarske nasjonens sikkerhet er László Krasznahorkais første roman etter at han ble utropt til vinner av Nobelprisen i litteratur for 2025. Alle dagsommerfugler er sommerfugler, men ikke alle sommerfugler er dagsommerfugler. Dette kommer frem i László Krasznahorkais nye bok, sammen med mange andre viktige fakta om sommerfuglenes liv og død. Og også hvordan en av romanens hovedpersoner allerede som barn bestemmer seg for å bruke hele livet på å forske på sommerfugler. Og hvorfor blir det så viktig for romanens andre hovedperson, en eldre mann som snart skal avsløre sin identitet, å bli kjent med den erfarne sommerfugleksperten og å spørre ham om hva som er det viktigste i livet, utover sommerfugler? Hvordan kommer de to hovedpersonene hverandre nær, og hvordan blir de uunnværlige for hverandre? Er Den ungarske nasjonens sikkerhet en roman om et spesielt vennskap? Ja. En avskjedskunngjøring? Ja. En uløselig gåte om livets opprinnelse? Ja. Sommerfugler flyr, og ord strømmer til og faller inn i Krasznahorkais karakteristiske setningsnett: ord om lykken ved å ha sterke lidenskaper, ord om den brutale virkeligheten i verden utenfor, ord om naturens lovmessigheter; ord om det eneste universet, hvor sommerfuglene, mennesket, fiaskoen og oppsvinget samles i ett punkt. «Denne nye boken er den beste inngangen til Krasznahorkais verden.» Svenska Dagbladet

Den ungarske nasjonens sikkerhet

Norsk matproduksjon er i en dyp krise. Når du først ser det, finnes tegnene overalt – i butikken, på fjellet eller når du besøker en hvilken som helst bygd. Endringene startet i det små, men er nå så store at vi nærmer oss et bristepunkt.Sakte, og nesten umerkelig, har butikkene blitt fylt med billig importmat på bekostning av den norske. Prisene øker, variasjonen av norsk frukt og grønt synker og kjedene får stadig mer makt. I skyggen av dette legges det i snitt ned fire gårdsbruk om dagen og et økende antall bønder regner nå på om de i det hele tatt har råd til å fortsette å produsere mat til meg og deg.Allerede i dag har vi så lite jordbruk igjen at hvis krisen ram- mer, har vi ikke mat til seks av ti nordmenn. Vi har overlatt den største delen av matforsyningen vår til utlandet, og dette i en periode hvor både klima, truende handelskriger og økende konflikter preger markedene. Har vi egentlig råd til at inntektene til noen få skal sette norsk jordbruk, din helse og Norges matsikkerhet i fare?Det er fremdeles ikke for sent å snu, men da må det skje både snart og raskt.. --Anders Nordstad er siviløkonom, tidligere generalsekretær i Norsk bonde- og småbrukarlag og en ettertraktet foredragsholder. Han har jobbet med kornhandel i Norge og Tyskland og soyainnkjøp fra Brasil. Nordstad vet hva han snakker om når han sier at det norske matsystemet gagner helt andre enn dem det opprinnelig var ment for: deg og meg.

Maten vår

«Alle de russiske horene» er en sjeldent kraftfull fortelling om et Norge som er ukjent for de fleste. Det handler om en mor med tvangslidelser, en far som arbeider på sjøen og en gutt som tilbringer dagene i morens absurde og uforutsigbare regime. Stamsund, 1980-årene: Familien lever en omflakkende tilværelse. De er alltid på flyttefot, vekk fra namsmannen og fra farens større og større alkoholproblem. De kommer til Hammerfest. Der skal det bli ordning. Det er oppgangstider i byen, godt fiske, god stemning! Men så faller faren enda lenger utpå. Og så faller Sovjetunionen. Russisk dop og prostituerte flommer over grensene og setter sitt preg på stedet. Gutten glaner på de oversminkede og pelskledde kvinnene, før han en dag tar mot til seg og oppsøker en av dem. «Alle de russiske horene» er en roman om en oppvekst helt utenom det vanlige, skrevet i et språk helt utenom det vanlige.

Alle de russiske horene

Team Berlin er ei rå og usminka skildring av Europa i unntakstilstandI februar 2020 ramma det dødelege koronaviruset Europa. To år seinare, i februar 2022, invaderte Russland Ukraina. På berre to år opplevde Europa dei største krisene sidan andre verdskrigen. Hausten 2025 er pandemien over, men krigen held fram. Millionar har mista livet.Nordfjordingen Roger Sevrin Bruland (f. 1977) var som NRKs Europa-korrespondent med base i Berlin tett på både sjukehuskaoset i Italia og krigens gru i Ukraina. Han formidla den brutale røyndomen rett inn i norske heimar – usminka og nær.I denne rikt illustrerte boka fortel Bruland om møta med menneske, både dei utan makt og dei som sit med makta, på reiser i eit Europa i unntakstilstand. Han skildrar også korleis han bygde eit lag som leverte journalistikk i verdsklasse. Sidespor tek oss til Balkan, Thailand – og heim til Nordfjord.

Team Berlin

Eksjournalist Stig Toft løper i Børgefjell, hans liv er satt på vent etter at kona kastet ham ut og hans beste venn ble drept. Men etter et besøk i Trondheim fengsel begynner alt å skje. Den innsatte drapsmannen Robert Lind avslører at Stigs foreldre ikke døde i en ulykke, men ble drept. Og når Stig setter i gang jakten på foreldrenes drapsmenn, virvler han opp i hemmeligheter som noen av landets rikeste og mektigste gjerne dreper for å holde skjult. Da Stig skjønner hvilke krefter han har utfordret, og hva han risikerer, er det allerede for sent å angre seg.

Hevn

Da familien Hope brutalt ble myrdet i 1929, trodde alle at den sytten år gamle Lenora Hope var den skyldige, men politiet klarte aldri å bevise det. Lenora nektet for forbrytelsen, og etter den dagen satte hun aldri mer sin fot utenfor herregården på klippekanten der massakren skjedde. Året er nå 1983, og pleieassistenten Kit McDeere ankommer den forfalne herregården for å ta seg av Lenora etter at hennes forrige sykepleier forsvant midt på natten. Den sytti år gamle Lenora sitter i rullestol og kan ikke lenger snakke etter å ha blitt rammet av flere slag. For å kommunisere med Kit bruker hun en gammel skrivemaskin, og en kveld skriver hun: «Jeg vil fortelle deg alt.» Etter hvert som Lenora skriver om hendelsene som førte til drapet på familien hennes, blir det stadig tydeligere at det ligger mye mer bak enn folk vet. Og snart begynner Kit å mistenke at Lenora kanskje ikke forteller hele sannheten, og at den tilsynelatende skjøre gamle kvinnen egentlig er langt farligere enn hun gir inntrykk av … «… sjokkerende vendinger … Fans av Daphne du Maurier vil nyte denne neglebitende krimmen.» Publishers Weekly

Hun som ble igjen

Gjennom å følge en kjede av gode gjerninger blir vi minnet om alt det vakre som skjer rundt oss. Historien om jenta som har mistet hunden sin og leter etter den over hele byen. Rundt henne i bybildet kan vi se hvordan gode handlinger oppstår og sprer seg fra person til person. Til slutt gjenforenes hun med hunden sin ved hjelp av en annens gode gjerning. Illustrert av prisbelønte Marta Bartolj. Stillebøker er&nbsp;uten ord. De inviterer til en nysgjerrig og inkluderende måte å lese på, der alle – barn og voksne – stiller likt i møte med fortellingen.&nbsp;Fraværet av ord åpner stillebøkene for alle lesere, uavhengig av språk, alder, leseferdigheter og kulturell bakgrunn.

Det lille vi gjør

Svartediket

G er forteller i denne romanen. Det gir mening å si at G er utstyrt med et fiksert blikk. G registrerer, detaljert og metodisk, av mylderet rundt seg. Det er mye å ta inn … Ikke minst når G en dag møter H og blir trukket inn i en påfallende «graviditet».

Nykomsten

Mellommannen er en medrivende fortelling om enkeltmenneskers mot i krisetid, og om å ta de rette valgene i store geopolitiske dilemmaer. Den store depresjonen, President Roosevelts reformprogram New Deal, fremveksten av fascismen, og ikke minst andre verdenskrig: 1930- og 40-tallet var en periode der store og vesentlige beslutninger ble tatt i USA og i Europa. Geert Mak puster liv i de store politiske bevegelsene på begge kontinentene gjennom livet til kvinnene og mennene i Det hvite hus i disse årene. Sentralt står Harry Hopkins, en tidligere sosialarbeider i New Yorks fattigste nabolag, Franklin D. Roosevelts høyre hånd og fortrolige, og en drivkraft bak New Deal og alliansene under andre verdenskrig. Mak introduserer oss for en hel rekke slike karakterer. Fra den frittalende Eleanor Roosevelt og kretsen hennes, til den smarte Missy LeHand, presidentens sekretær og «andre kone». Gjennom ulike mennesker vever han en spennende historie om demokratiske verdier og om å følge sitt moralske kompass. Turbulente tider krever stort mot, et kall som ble besvart av Harry Hopkins og de rundt ham. I dagens verdenssituasjon er dette spørsmål som nok en gang er blitt altfor presserende.

Mellommannen

Dei vaksne

Hvordan kan vi vite så lite om hverandre, selv&nbsp;om&nbsp;de som står oss nærmest? Artie&nbsp;Dam tilbringer dagene med å undervise amerikansk historie på videregående, korrigere&nbsp;elevenes&nbsp;uvitenhet og gi et vennlig ord til de som trenger det mest. Han&nbsp;tilbringer&nbsp;fritiden&nbsp;med&nbsp;å seile i vakre Massachusetts Bay, eller&nbsp;være&nbsp;sammen med sin voksne sønn og kona han har vært gift med i mer enn tre årtier. Og så en dag får Artie vite at livet har holdt en hemmelighet skjult for ham, en hemmelighet som snur hele hans verden opp ned. Det vi aldri sier&nbsp;er en gripende meditasjon over ensomhet, vennskap, foreldrerollen og viktigheten av sannhet i en verden som har kullseilt. Med utsøkt prosa og dyp innsikt tar Elizabeth Strout for seg én enkelt manns frykt og ensomhet og gjør den universell – og fanger i samme åndedrag den mystiske kjærligheten som opprettholder og bærer oss alle. «Strout-fans vil strømme til hennes nyeste roman, begeistret over å få møte nye karakterer i hennes alltid fengslende fiktive univers.» Booklist, starred review

Det vi aldri sier

Rørende, morsomt, interessant og viktig.I romanen følger vi Kamal, som etter å ha slitt psykisk i en del år, nå har fått seg kommunal leilighet på Sagene. Det er et nokså lugubert sted han har kommet til, med flere ustabile naboer, men det er tross alt bedre enn institusjonen på Grorud, hvor han bare hadde ett rom. Nå må Kamal stå på egne bein, og har fått en oppgave fra psykologen: skaffe seg en jobb innen året er omme. Det byr selvsagt på store utfordringer og tilbakefall, men midt i det hele forelsker han seg i kassadama på den lokale Joker-butikken - kan han finne kjærligheten midt i alt strevet?

Engstelig svarting

Alle dyra er trygge på ryggen til den snille krokodillen. Men er det også plass til et digert neshorn?Pekebok for de aller minste som kan leses om og om igjen: GRRRR! sier krokodillen, og jager bort farlige dyr. Helt til den plutselig blir litt skummel selv ... Morsom barnelek i bokform — med et budskap om at samhold gir styrke. «BRAVO!» Anne Cathrine Straume, NRK«En underholdende påminnelse om at godhet kommer i alle former og størrelser — og at samarbeid er lurt.» Publishers WeeklyLeo Timmers' prisbelønnede bildebøker er oversatt til en lang rekke språk. Timmers er nominert til H. C. Andersen-prisen 2026 – «den lille Nobelprisen» – for barnebøkene han har utgitt.

Snille krokodille

Eit muntert-vitskapleg studium av Donald Duck og bøkene hans.Donald Duck er ein del av norsk og internasjonal kulturhistorie. Mange nordmenn har lært seg å lese i selskap med historiene frå Andeby. Det gjeld også forfattaren av denne boka. Alf Kjetil Walgermo, kjent som forfattar, journalist og litteraturkritikar, har skrive ei morosam og analytisk kjærleikserklæring til den hissige, vesle fyren i matrosdrakt. Boka er også ei litteraturhistorie sett med andeblikk. Donald Duck og venene hans har sett eit formidabelt avtrykk i kulturen vår, i språket, tenkemåten og samfunnsdebatten. Verdslitteraturen har sett eit like formidabelt avtrykk i Andeby. Walgermo tek oss med på ein fornøyeleg og kunnskapsrik rundtur i Andebys litterære verd. Boka gir deg nye inngangar til Homer, Dante og Shakespeare, og du kan kose deg med alt frå Duckens til Duckensteins monster. Vi får òg innsikt i Donalds strategiar som forfattar og følgjer han både i jakta på ein bestseljar og i den litterære feiden med fetter Anton. Litteratur i Andeby er ei gransking av vårt kollektive minne, eit nybrottsarbeid og eit varmt forsvar for leseglede. «Denne boka vil ikke bare få deg til å oppsøke biblioteket for å låne mer av verdenslitteraturen. Den kommer også til å sende deg opp på loft og inn i bruktsjapper etter mer Donald. Det Hakkespettboka er for verdens samlede kunnskap, er denne boka for samspillet mellom Donald-historiene og verdenslitteraturen» - Knut Nærum

Litteratur i Andeby

"Hun så det komme, hele tiden" Time Magazine 40 år etter «Tjenerinnens beretning», en roman som i dag er en av de oftest forbudte titlene i amerikanske skolebiblioteker, kan lesere verden over endelig dykke ned i historien om livet, skrivingen og aktivismen til en av vår tids største forfattere. Margaret Atwood vokste opp med foreldre som var uavhengige og vitenskapelig orienterte - og tilbrakte mesteparten av året i de ville skogene i Nord-Quebec. Barndommen var fri og nomadisk, tidvis isolert - men også spennende og vakker. Fra dette ukonvensjonelle utgangspunktet folder Atwood ut historien om sitt liv, og knytter avgjørende øyeblikk til bøkene hun har skrevet - fra det brutale året som ga opphav til Katteøyet, til det Orwellske Berlin på 1980-tallet, der Tjenerinnens beretning vokste fram. Sidene i Mine liv er fylt av bohemske sammenkomster, av det lekende samlivet med forfatter og fuglekikker Graeme Gibson og av store politiske omveltninger. Her dukker det opp poeter, bjørner, Hollywood-skuespillere og figurer som hentet rett ut fra en Atwood-roman. Gjennom Atwoods minnebok belyses forbindelsen mellom virkelighet og kunst - og vi får et innblikk i hvordan en av vår tids modigste og mest originale fortellere arbeider.

Mine liv

Massakren ved Wounded Knee, 29. desember 1890, markerte slutten på de såkalte indianerkrigene i USA. Rundt 300 mennesker ble drept av den amerikanske hæren, over 200 av dem kvinner og barn. Den utløsende faktoren var nybyggernes frykt for en religiøs vekkelse som på denne tiden spredte seg blant den amerikanske urbefolkningen, og som spådde en annen verden, en ny tid for indianerne, uten de hvite, og med prærien full av bison. &nbsp; En norsk forfatter ønsker å skrive en roman om disse hendelsene, særlig om vekkelsen som ledet opp til dem. Han har lenge vært opptatt av et fotografi fra dagen etter massakren, som viser høvding Si Tanka, stivfrosset på den snødekte bakken. Han opplever at bildet snakker til ham. At det vil ham noe.&nbsp;Men hvilke forbindelser er det mellom en forfatter i dagens Norge og en indianerhøvdings død for 135 år siden? Finnes det i det hele tatt møtepunkter mellom lakotaenes åndedans og vår egen tid? Hva slags andre verdener ligger latent i forfatterens omgivelser, og på hvilke måter henvender disse verdenene seg til ham? &nbsp; Neste Morgen ved Wounded Knee er en kort roman, men den makter å gå til kjernen av hva en religiøs erfaring kan være.&nbsp;Enten det er åndedans, yogaens mantraer, fuglelivet i barndommens skog, eller, ikke minst, det som åpner seg når den store kjærligheten inntreffer.

Neste morgen ved Wounded Knee

Krigskunsten

77 elever, foreldre, lærere og andre eksperter har skrevet 56 kronikker for å hjelpe oss å forstå debatten om teknologi, læring og utdanning.Felles for dem alle er ønsket om å gi barn og unge et best mulig læringsmiljø – basert på innsikt og barn og unges behov.Debatten om teknologi i utdanning har i altfor stor grad vært preget av ensidighet og polariserte meninger. Denne boken viser bredden av perspektiver og løfter frem både utfordringer og muligheter med teknologibruk.Initiert og samlet av Elisabeth Palmgren og Torgeir Waterhouse – to sterke stemmer i skjæringspunktet mellom læring og digital utvikling – er dette en invitasjon til en mer nyansert, kunnskapsbasert og fremtidsrettet samtale om hva barna våre egentlig trenger.

Logg på!

Søsterbrødrene handler om Lena og storesøsteren Mika. Tredje verdenskrig har brutt ut, og Mika utskrives til hæren. Fiendtlige soldater nærmer seg hjembygda, og Mika - som har avansert til kaptein - vender hjem til Grenda for å redde Lena. Kledd som menn skjuler de seg i fjellene. De er blitt søsterbrødre, og de er dypt avhengige av hverandre. Da krigshandlingene er over, har et lite, provisorisk samfunn vokst fram i Grenda. De må være flere for å overleve, og søstrene blir sendt ut for å hente folk fra nabobygda. Det er et farlig oppdrag med livsendrende konsekvenser. Fortellingen om søsterbrødrene er Lenas forsøk på å mane Mika tilbake. Med sterk konsentrasjon og en nær og levende stemme insisterer teksten på håp og menneskelig godhet i en brutal tilværelse.

Søsterbrødrene

På årets første dag lager Lea Korsgaard en liste. Hun har bestemt seg for å se alle danske sommerfuglarter i løpet av det kommende året. Hun vet ingenting om sommerfugler. Og hun vet egentlig heller ikke hvorfor hun vil se dem. Hun vet bare at det er noe som kaller på henne.&nbsp; Mellom matpakker, møter, krav og mas blir nyttårsforsettet en besettelse som åpner en helt ny verden. Listen med 64 sommerfugler fører henne ut i naturen og til landskap hun ikke ante eksisterte, til hemmelige steder og møter med sommerfugleksperter. Sommerfugljakten tar også veien inn i litteraturen, filosofien og mytologien. For helt fra vi mennesker begynte å fundere over meningen med livet og døden, har sommerfuglen symbolisert håpet om forvandling og gjenfødelse – og konfrontert oss med de største spørsmålene: Hvorfor lever vi? Og hva lever vi for?&nbsp; «Et velskrevet og tankevekkende verk … Korsgaards bok er kort og godt fremragende.» Weekendavisen «Det er en bok om å jakte på sommerfugler, men vel så mye en bok om livets mening – og et vidunderlig forsvar for en truet natur.»&nbsp; Information «Rett og slett en av de bøkene som gjør verden til et rikere sted.» Kristeligt Dagblad

Innen året er omme

En ny roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes! Lila Kennedy har mye å stå i. Et havarert ekteskap, to uregjerlige døtre, et hus som holder på å falle fra hverandre, og en eldre stefar som har flyttet inn uten å spørre om lov. Forfatterkarrieren hennes er attpåtil i fritt fall, og kjærlighetslivet er ... komplisert. Da den biologiske faren hennes – en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden – plutselig dukker opp på døren, føles det som dråpen som får begeret til å renne over. Men det viser seg at selv mennesker du trodde du aldri kunne tilgi, kan ha noe å lære deg om kjærlighet, og om hva det egentlig betyr å være en familie. Vi bor alle her er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.

Vi bor alle her

En prest skal vie et ungt par og ser hvordan brudens hender skjelver når hun signerer vigselsattesten. På den etterfølgende, svært fuktige bryllupsfesten, må presten kjempe mot minnene om det umulige kjærlighetsforholdet han selv hadde til bruden. Irske Claire Keegan regnes som en av verdens beste novelleforfattere, og nettopp det irske lynnet og landskapet klinger med i samtlige av de åtte fortellingene i denne boken. Her møter vi også en kvinne som flytter inn i et hus og setter fyr på alle møblene, en gårdbruker som våkner halvnaken og oppdager at alle pengene hans er vekk og en skogsarbeider som pantsetter alt han eier for å kunne reise og lete etter en kvinne og gifte seg med. Det handler om fortvilelse og begjær og om et samfunn som kjemper med sin egen historie, skildret av en forfatter med en helt egen evne til å fortelle store historier på få sider. "En av verdens beste skjønnlitterære forfattere." George Saunders «Ren magi.» - Colm Tóibín

Over blå enger

Tre trettenåringer møtes tilfeldig i skogen bak byggefeltet og blir vitne til en tragedie. Mange år senere dør en av dem i en ulykke. Beret er fiolinist og bor alene i Paris. Mikkel er blitt politiker og vil kaste om på verden, mens Sigurd lever et rolig familieliv i en forstad som likner stedet der de vokste opp. Alle tre har de vært dypt berørt av det som hendte. Dødsfallet avdekker familiebånd så sterke at man kan kveles, og et mørke som truer der hvor livet burde vært tryggest. Og når tragedien åpnes på nytt, blir det farlig for alle som var i skogen den dagen. For har du først gått inn, er det ikke sikkert du slipper ut igjen.

Nærmeste nabo

Høsten 1993 møtes Petra, Therese, Solvår og Dagny på teaterlinja på Romerike folkehøyskole – Norges mest kjente utklekkingsanstalt for skuespillere. Selv om kun en av dem skal oppnå drømmen om å bli skuespiller, og til tross for at forbokstavene i navnene deres utgjør forkortelsen for posttraumatisk stresslidelse, blir dette starten på et helt spesielt vennskap som følger kvinnene inn i voksenlivet, familielivet og arbeidslivet.   I denne første av fire romaner møter vi fortelleren Dagny - lege og løvetannbarn. Hun kan kontrollere det meste i tilværelsen sin, bortsett fra fortiden. For hvordan overlever man en tapt barndom?

Førstelinja

Barnestjerner - med undertittelen Den underlege historia om born og idrett i Noreg – er engasjerande historieforteljing som set samtida i skarpare lys. Korleis ser idrettshistoria ut viss ein leitar etter borna? Korleis blir historia om born i Noreg viss ein bruker idretten som døropning inn? Då får ein auga på balanserande born som presterte stort i norske byar gjennom heile 1800-talet. Då oppdagar ein at leik ikkje kan forbindast berre med uskuldig moro. Og kanskje kjem ettertanken at barn ikkje berre har godt av rettar, men av å vera til nytte. Med boka Barnestjerner presenterer Gudmund Skjeldal – kjent for bøkene om Nordahl Grieg, Bergens Tidende og Wimbledon – ei historie ingen har fortalt før. Han skriv både med etterrettelegheita til faghistorikaren, og med ønsket essayisten har om å skapa refleksjon. Han spør seg om borna har godt å bli organisert i stadig tidlegare alder. Har leiken det?

Barnestjerner

Hva om du ikke er alene når du stirrer ut over Loch Ness? Eller når tåka ligger tykk over Seljordsvannet? Kanskje skjuler det seg noe stort og ukjent under vannflaten. Og hva med snømenn som kan gjemme seg i iskalde fjell, eller vampyrdyr som lurer i mørke jungler? Spor etter mystiske skapninger har alltid fått mennesker til å undre seg – og nå kan du bli med på jakten!I denne boka kan du lese om kryptider. Skapninger som noen har sett, men ingen har klart å bevise at finnes. Du lærer hvor de kan skjule seg, hvilke spor du skal se etter – og viktigst av alt: hvordan du kan overleve hvis du faktisk støter på en av dem.Dette er din håndbok inn i det ukjente. Klarer du å finne kryptidene før de finner deg?

Kryptozoologi

Farsdag, 2005. Like etter mørkets frembrudd kjørte en forlatt ektemann sine tre unge sønner tilbake til moren - hans ekskone. På den mørke landeveien, knapt fem minutter fra barnas hjem, svingte den gamle hvite bilen ut av veien og styrtet ned i en demning. Faren klarte å komme seg fri og svømte til bredden, men bilen sank til bunnen, og alle barna druknet. Rettssaken som fulgte, ble Helen Garners besettelse - en sak som skulle ta over livet hennes helt til den endelige dommen falt. Dette sorgens hus er en true crime-klassiker og et litterært mesterverk, som undersøker hva vi mennesker egentlig er i stand til - og hvor sterkt vi kjemper for å skjule det for oss selv.

Dette sorgens hus

Mennesket har aldri vært alene. Denne boka utforsker hvordan ulike dyr og deres egenskaper har bidratt til å forme livsvilkår, samfunnsutvikling, sivilisasjon, kultur, gjenstander, religion – det hele. Våre samfunn hadde ikke blitt som de er om vi ikke hadde samarbeidet med andre arter. Dyr engasjerer og vekker begeistring. I denne boka møter vi underlige og fascinerende dyr fra istid til vikingtid gjennom arkeologiske funn, kunst og skriftlige kilder. Dyrene er vevd sammen med menneskenes verden, både i det virkelige liv gjennom jakt og jordbruk, og gjennom forestillinger uttrykt i myter og ritualer. Boka handler både om dyrenes vesen – dyrene som seg selv – og hvordan de har vært med på å forme utviklingen av våre samfunn gjennom tid. Menneskene og dyrene er tett knyttet sammen, og her er det fascinerende historier om tette bånd mellom mennesker og dyr i fortiden. Boka forteller også kjente historier fra norrøn mytologi, for eksempel om ravnene Hugin og Munin, og bruker skriftlige kilder og arkeologiske funn.

Flokken

Stillheten som vitne er en sterk og nær bok om menneskene i Finnmark under krigsårene 1940 – 1945. Gjennom 50 personlige refleksjoner løfter forfatteren frem motet, frykten, tapene og den ukuelige viljen til å reise seg igjen etter flukt, tvangsevakuering og brenning. Boken er forfatterens 14. utgivelse.

Stillheten som vitne

For å forstå truslene vi står overfor i verden i dag, må vi se tilbake på – og lære av – hendelsene som ledet opp mot 1. verdenskrig, skriver Odd Arne Westad i denne nye og høyaktuelle boka, som allerede er solgt til 23 land. Westad, som er professor i historie ved prestistisjetunge Yale University i USA, er et verdensnavn innenfor historiefaget, og har skrevet en rekke klassiske verk om den kalde krigen, kinesisk historie og verdenshistorie. Hvis det finnes lærdommer fra historien, er det nå vi trenger å ta dem til etterretning, skriver han i Når stormen kommer. De aller fleste mennesker som lever i dag, har vokst opp i en verden preget av stabilitet, ledet av enten én eller to supermakter. Dette betyr ikke at verden har vært fredelig, men den har til en viss grad vært forutsigbar, ikke minst her i Vesten. Ettersom et økende antall stormakter nå kjemper om regionalt hegemoni og for lederollen innen kunstig intelligens, romforskning og handel, har imidlertid verdenspolitikken blitt skjørere, mer uforutsigbar – og stadig mer brennbar. NATO knaker i sammenføyningene, høyrepopulisme og fremmedfrykt er på frammmarsj og motstanden mot globalisering vokser i mange land. Tiårene før 1. verdenskrig var på samme måte preget av stormaktskonflikter, proteksjonisme, populisme, handelskrig og utbredt motstand mot globalisering. Det var en tid, med andre ord, som bærer uhyggelige paralleller til vår egen.

Når stormen kommer

Vi lever i en tid der behovet for samtaler og forhandlinger er akutt, mener Kai Eide. Nå deler den erfarne diplomaten sine opplevelser fra et halvt århundre i toppsjiktet av internasjonal politikk. Han forteller om forhandlingene mellom Øst og Vest fra 1970-tallet og framover, som førte til historiske avtaler om avspenning og nedrustning, til Tysklands samling og et mer demokratisk Europa. Disse prosessene viste at det nytter å snakke sammen, selv der motsetningene er som sterkest. Men så kom nye konflikter til syne, og i dag preger igjen brutale kriger Europa, Afrika og Midtøsten. Samtidig ruster stormaktene seg til tennene; våpnene har på nytt tatt diplomatiets plass. Verden er i opprør, vi er rådville, og derfor haster det, mener Eide: Vi trenger at diplomatiet igjen settes i sentrum. Hans erfaring som toppdiplomat er at forhandlinger ofte innledes for sent. Og der politiske prosesser avbrytes, stiger spenningen raskt. Det er en utvikling vi må stoppe. Denne boken er hans bidrag til forståelsen av vår nære fortid - og av hvordan forhandlinger lykkes og hvorfor de også feiler. Selv om mye i dag kan virke håpløst, må vi finne veien til en ny «diplomatiets tidsalder», argumenterer han. Erkjennelsen av grunnleggende, felles interesser må igjen få overtaket over krigshissingen.

Vilje til fred

Ingen liv uten flamme. Ingen flamme uten arbeid. Under en mørk og ugjennomtrengelig kuppel ligger landet Skifer. Fra midten av kuppelen, dypt inne i fjellet, vokter Dragen over innbyggerne. Rundt den lever de rikeste og mektigste, tett på varmen fra Dragens ild. Lengst ute, i kuppelens rand, bor de som graver etter det livsviktige metallet Zoe - det som holder liv i alles livsflammer. Graveren Chatta har bare én hun kaller familie: Kessa. Nå er Kessas livsflamme i ferd med å slukne. For å redde henne må Chatta legge ut på en farlig ferd og trosse det hun har blitt fortalt. For alt er ikke slik det ser ut under kuppelen, og når sannheten først avdekkes, finnes det ingen vei tilbake. Når ild ser er en dystopisk og fengslende fantasyroman om fellesskap, motstand, og håp.

Når ild ser

Tvilen

En oktoberkveld i 2018 låser Theis seg inn i det nye huset sitt på Møn. Han vil ikke treffe noen, bare skrive, stelle i hagen og være i fred på sin egen tomt under stjernene. Han fordyper seg i research til en ny roman, leser om europeisk middelalder, terrorisme og forsvunne charterturister. Samtidig glir han stadig lenger vekk fra andre mennesker. Er det han som holder på å miste grepet, eller er det samfunnet rundt ham? Da han møter Josefine, oppstår en ny, magisk forbindelse til verden. Men Theis vet ikke at han allerede, dag for dag, er i ferd med å ødelegge seg selv. Habitat er en fortelling om sinnets, begjærets og sivilisasjonens mørke strømninger, og om å finne kjærlighet og håp på den andre siden av undergangen.

Habitat

"DETTE ER ROMANEN DU KOMMER TIL Å SE OVERALT I ÅR." – The Independent "EN BEMERKELSESVERDIG DEBUT. EN BOK FOR TIDEN VI LEVER I, SOM VIL STÅ SEG." – Kirkus Starred Review Hva skjer når en tradwife-influenser plutselig våkner opp i 1855? Natalie er perfekt. Hun er kvinnen alle mødre og koner skulle ønske de var, hun serverer hjemmelaget mat til sine vakre barn og har en dødskjekk ektemann, og de bor alle på en idyllisk gård. Det hele deles med millioner av følgere på sosiale medier, uten å avsløre teamet av barnepiker, produsenter og assistenter som bistår bak kamera. Men det perfekte livet til Natalie tar slutt når hun en morgen våkner opp i en mørk og fremmed verden. Barna er skitne, huset har ikke strøm, og mannen hennes jobber faktisk i åkeren. Har hun blitt sendt tilbake i tid? Blir hun testet av Gud? Eller er det hele bare en spøk som har gått altfor langt? Yesteryear er en underholdende og fascinerende roman, full av mørk humor, om tradwives, influensere og hva det innebærer å være en kvinne i vår tid.

Yesteryear

Hovedpersonen i Radikal er, i likhet med heltinnen i Vibeke Tandbergs forrige roman, Hestedagboken (2024), kunstner. Hun befinner seg i et krigsherjet land i Midtøsten, ødelagt av århundrer med kamp og fordrivelser, på en reise hun hittil ikke har klart å vende hjem fra. Hver morgen står hun foran vinduet i suiten hun leier, drikker kaffe og ser opp på takterrassen med parasoller og måker og frokostgjester. Klart som glass står verden, virkeligheten og bildene hun maler, frem for henne. Over lang tid har hun bygget opp et forsvar for den viktigste aktiviteten et menneske kan utføre: Å lage kunst. For det er bare kunst som kan gi mennesker frihet, det er hun sikker på. Men i tunnelene under bakken i byen hun oppholder seg i, utspiller opprøret og volden seg, der handler kampene om et fritt liv eller en fri død; regjeringen bomber tunnelene, og frigjøringsbevegelsen tar gisler, om igjen og om igjen. Med Radikal har Vibeke Tandberg skrevet en nådeløs roman, som med stort alvor spør hva som blir igjen av kunstens frihet i møte med vår tids krig og folkemord.

Radikal

«Kva vi ville ha? Til å begynne med det halve befolkninga hadde fått berre ved å bli født.»

Etter Sapfo tar oss med på ei reise der vi utforskar kvinneleg fridom, kunst og kjærleik. Som ein leietråd, både for kvinnene vi møter og for oss lesarane, går fragment av poesien til Sapfo, den store lyrikaren frå det antikke Hellas.

Fortald gjennom eit kor av ulike stemmer er romanen ei gledefylt nytolking av livet til fleire framståande feministar, kunstnarar og forfattarar frå førre hundreårskiftet. Lina Poletti, Virginia Woolf, Sarah Bernhardt, Colette, Gertrude Stein og Josephine Baker er blant dei mange kvinnene som deler sidene i denne romanen. Dei kjempar for kontroll over eige liv, for frigjering og rettferd – eit eige rom. 

Romanen er ein hyllest til, ei påminning om og ei lovprising av det skapande rommet. Heftig, lysande, frodig og poetisk, rasande og morosam. Selby Wynn Schwartz har skapt ei forteljing som hyller fortidas kvinnelege pionerar og kunsten deira – og som gir håp for både samtida og framtida vår.

Boka er omsett av Oda Malmin.  




«Andelaust, sanseleg vakkert … Noko nytt og nødvendig.»

Guardian

 

«Etter Sapfo er eit behageleg og mektig rom å vere i. … ei hyllest til, ei påminning om, ei lovprising av det eigne rommet. Sapfos Lesbos, Virginia Woolfs rom. Det skapande rommet, det skeive rommet. Den frie tankens rom, danningsrommet. Alle dei romma som vi – ja, vi, kvinner framleis treng.»

Expressen

 

«Etter Sapfo oppnår det berre den rausaste kunsten får til: å skape ei meir fullkommen verd av det ufullkomne i vår eiga. … Eit verk av gripande geni, ein katalog over nærleik og nyvinningar, begjær og draumar.»

Washington Post

 

«Etter Sapfo er ei bok som bør nytast langsamt, som ein praktfull solnedgang – sjølv om ho roper mot nattas uunngåelege mørke.»

Boston Globe

 

«Ein strålande debutroman. ... Schwartz’ skildring av kva som skjer vidare, når hovudpersonane set seg opp mot undertrykking, seier mykje om kampen deira – og ho skaper sjølv eit kunstverk med denne uimotståelege forteljinga. Eit forbløffande verk.»

Publishers Weekly

 

«Ei unik bok som rommar rettferdig harme like naturleg som lyrisk fridom og glede.»

Guardian, Books of the Year

 

Blant årets beste bøker hos BBC, Guardian, New Statesman og Independent.

Etter Sapfo

Senere skal alle snakke om lyden. Om rombo. Begynnelsen. Den som gjorde alt annerledes, liksom ved et trylleslag, som man sier, til tross for at det egentlig snarere var et støt, som den dumpe, stumpe avslutningen av en bevegelse som kom rullende langt borte fra.I mai og september 1976 rystes det nordøstlige Italia av to voldsomme skjelv. Nærmere tusen mennesker mister livet og utallige blir hjemløse, mange av dem vender aldri tilbake til Friuli. Landskapet, geografien og kulturen i regionen blir aldri det samme igjen.I Esther Kinskys mesterverk av en roman forteller sju mennesker i en avsidesliggende fjellandsby om livet sitt og sporene etter jordskjelvet – spor de langsomt har lært seg å tyde. Rombo handler om de to skjelvene – om forvarsler, om ødeleggelse, om fortsettelse, etterliv og minner.«En storslått roman.»Politiken

Rombo

En varm og morsom billedbok om Kong Olav fra Tore Rem og Erlend Loe, mesterlig illustrert av den prisbelønnede Svein Nyhus. Lille Olav er ikke helt som andre barn. Han er nemlig prins og en dag skal han bli konge! Olav er kjempegod til å hoppe på ski, men å lese bokstaver, det synes han er vanskelig. Selv om han øver og øver, stokker bokstavene seg og blir uforståelige. Men må man ikke kunne lese for å være voksen? Og kan man være konge når man ikke er venn med bokstavene? En nydelig leseopplevelse både for barn og voksne, og en fin samtalestarter for foreldre og lærere som trenger et verktøy for å snakke om dysleksi.

Olav og bokstavene

Hun var en varm og god mamma og hadde nylig blitt bestemor da alt endret seg. Mørke konspirasjonsfortellinger overbeviste henne om at pandemier og jordskjelv blir iscenesatt av en hemmelig maktelite og at det vandrer aliens forkledd som mennesker blant oss. Er det mulig å få en som tror på konspirasjonsteorier tilbake til familien og virkeligheten?Forfatter Christine Rehn Jensen prøver å finne ut hvordan et helt vanlig menneske plutselig kan begynne å tro på ekstraordinære forklaringer. Hvilke sosiale, psykologiske og kulturelle krefter driver slike prosesser, og hvordan påvirker det familier og fellesskap? Forfatteren har vært undercover i konspirasjonsgrupper på nett og blitt sjokkert over hatet og antisemittismen. Hun har også undersøkt hvem som tjener på dette.Konspirasjonsteorier og desinformasjon fører til mistillit til både medier, myndigheter og vitenskap – og kan i ytterste konsekvens utarte til vold. «Som datter har jeg fått et unikt innblikk i livet og tankene til en norsk konspirasjonsteoretiker. Som journalist føler jeg på et ansvar for at denne innsikten blir delt», skriver forfatteren.Mamma er konspirasjonsteoretiker er en unik og modig bok om en datters kjærlighet til sin mor og om et problem som splitter familier og samfunn.

Mamma er konspirasjonsteoretiker

Eremittsommer&nbsp;er en roman om to umake kvinners vennskap gjennom en sommer. En fortelling om det skjøre båndet mellom mennesker - og mellom mennesker og natur. Den trettifire år gamle biologen Eva Wist er nesten ferdig med en doktorgrad da livet hennes brått rakner. Eva stikker av fra kjæresten i Oslo for å ta en sommerjobb i landlige Vestfold, med sorgen og en svart labrador som eneste følgesvenner. Hun har fått i oppdrag å finne den sjeldne eremittbillen, en art alle trodde var utryddet i Norge. Eva trekkes mot den eldgamle eikeskogen hun skal undersøke, men også mot sin eksentriske nabo, syttiseks år gamle Olga Frøyshov. Olga trives best med å klatre i trær og snakke med katten - helt til Eva snubler inn i livet hennes. Motvillig blir de to venner. Kanskje fordi de tross generasjonsgapet gjenkjenner noe i hverandre, en felles erfaring av tap. Men der Eva flykter fra det som er, står Olga fast i det som har vært. Eremittsommer&nbsp;er en roman om familie, om alt som spirer og det som dør, om tap og taushet. Men først og fremst er det en fortelling om håp og om hvor viktige vi er for hverandre.

Eremittsommer

Perler + fugler = perlevenner! Liker du småfugler? Og liker du å perle? Da er denne boka perfekt for deg! Her får du muligheten til å perle søte småfugler og samtidig lære litt om de ulike fuglene underveis. Hva liker de å spise? Hvor trives de best? Og hvorfor heter dompapen egentlig dompap? Sett deg godt til rette, finn frem perlene og fuglekikkerten, og slå opp i denne underholdende og praktiske aktivitetsboka med enkle perleoppskrifter og sjarmerende tegninger av Jenny Jordahl. Snart har du huset fullt av perlevenner!

25 småfugler du kan perle!

I september 1913 ankommer studenten Mieczysław Wojnicz det berømte sanatoriet Görbersdorf ved foten av fjellene i Nedre Schlesien. Han er fra det polske Lwów (nå Lviv i Ukraina) og har et håp om at den klare luften og den banebrytende behandlingen ved sanatoriet skal lindre, eller til og med helbrede, tuberkulosen han plages av. De andre pasientene er kun menn, fra Wien, Kaliningrad, Breslau og Berlin, og de tilbringer dagene med å diskutere presserende verdensspørsmål. Kommer det til å bryte ut krig i Europa? Er monarki eller demokrati å foretrekke? Eksisterer djevler og demoner? Uunngåelig dreier samtalen seg inn mot det samme vanskelig definerbare vesenet: kvinnen. Bør hun anses som et fullverdig subjekt, eller kan hennes eksistens bare forstås gjennom mannens? Men det er andre ting som også opptar tankene til Mieczysław. Han har vanskelig for å slippe de merkelige historiene han er blitt fortalt om uhyggelige hendelser som skal ha skjedd på sanatoriet og i høylandet omkring. Noen eller noe ser ut til å overvåke dem og forsøke å infiltrere den lukkede verdenen de befinner seg i. Men hvilken form har ondskapen som lurer der ute? Hundre år etter utgivelsen av Thomas Manns Trolldomsfjellet legger Olga Tokarczuk handlingen i Empusion til det samme landskapet og gjør det til sitt. I denne kurbadsgrøsseren blandes skrekkhistorie, komedie, folklore og feministisk allegori med briljant fortellerkunst.

Empusion

Ein uteliggjar i ParisAndreas er ein heimlaus uteliggjar i Paris. Han søv under bruer ved Seinen, berre med ei avis over seg. Ein ukjend velgjerar gjev Andreas 200 franc. Pengane kan han ein gong betala tilbake til kyrkja, til helgenen Terese av Lisieux. Pengegåva er starten på ei rekkje små mirakel i livet til drankaren. Han får vaska seg, får nye klede, møter ein gammal kjærast og gamle kjende, bur fint på hotell, han et og drikk, men planen er heile tida å få betalt tilbake pengane han har lånt.Boka er omsett av Jon Fosse.

Legenda om den heilage drankaren

"Adept er den vakreste rødhårete hingst jeg har sett. Og så suveren den var. Den visste hva den var verdt. I hesteringen på Jarlsberg foran det Skandinavisk Grand Prix den skulle delta i, dette var sannsynligvis i 1957, framførte den et triumferende vrinsk, som lød så høyt at jeg aldri har hørt maken! Ennå lyder det for mitt øre og vil lyde der så lenge jeg er i bevissthet om at jeg er i live." Tolv år gammel får Dag Solstad jobb med å løpe med resultatlister ved Jarlsberg travbane, og blir med det bitt av travbasillen. I "En sann svir!" følger vi Solstads lidenskap for sporten, der han mener å finne det sanne klasseløse samfunn. Vi tas med på oppturene og nedturene til legendariske hester som Frances Bulwark, Steggbest, Sugarcane Hanover, Gentle Star, Jens og Leif Protector, Toyota Moulin og Rex Rodney, med slektstavler og rundetider, kusker og eiere. Vi blir vitne til hans første kyss og er med til en takterrasse i Sorrento der han mange år senere skriver "Professor Andersens natt". Som ingen andre får Dag Solstad travsporten til å fremstå som en kunstart, skildret med smittende kjærlighet og entusiasme. Dette er boka for alle dem som elsker trav, og for dem som trodde de aldri ville la seg oppsluke av sporten.

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker