I nesten fire tiår har Norge forsøkt å gjøre verden til et fredeligere sted. Hva har vi egentlig holdt på med?

Gjennom toppdiplomaten Tor Wenneslands karriere tar historiker Marte Heian-Engdal oss med på innsiden av norsk fredsdiplomati etter Berlin-murens fall. Vi reiser til Gaza og Jerusalem, Kairo, Kongo og FN-bygget i New York. Fortellingen gir leseren et unikt innblikk i kreative arbeidsmetoder, hemmelige bakkanaler, arbeid med ekstremtilfeller av nordmenn i nød - og en standhaftig og engasjert innsats for å gjøre verden til et bedre sted.

Med sine fire tiår i Utenriksdepartementet og FNs tjeneste er Tor Wennesland blant dem som har jobbet lengst og mest intenst for å gjøre ambisjonen fra Oslo-avtalen i 1993 - to stater for to folk, i fred med hverandre - om til virkelighet. Da han ga seg, var situasjonen i en verre forfatning enn noen gang. Hva slags rolle har Norge spilt i Midtøsten disse tiårene?

I etterkant av Epstein-filene har det kommet opp en rekke nye spørsmål om norsk diplomati. Stortinget har nedsatt en granskningskommisjon, og et stort felt i utenrikspolitikken skal endevendes. Denne boka gir et nyansert og innsiktsfullt bilde av historien om norsk engasjementspolitikk. Den viser frem dilemmaer, gråsoner og de problemene og menneskene man støter på når man gir seg i kast med ambisjonen om å gjøre verden til et bedre og fredeligere sted.

En medrivende og velskrevet innsideberetning om et helsikes oppdrag på vegne av Norge.

Et helsikes oppdrag

Årets første snø fell over Buardalen då Olga ser mannen sin, Martin, gå frå huset, gå over tunet, i retning hovudvegen. Så forsvinn han og hunden i alt det kvite. Olga har sett mannen sin for siste gong.

Denne desemberkvelden skal kommunestyret ha julebord på Buarheim, restauranten som Olga og Martin driv i lag, under bergfall, like ved isbreen. Martin har nekta å servere politikarar som i lang tid har pressa på for å bygge hotell og gondol her.

Ordføraren og investorane vil gjerne gjøre Odda Great Again. Olga er pragmatisk og på gli. Martin er kompromisslaus og vil ikkje gi seg. Han kjem ikkje heim igjen etter den kveldsturen. Bare bikkja dukkar opp neste morgon, redd og skrøpelig. Kva har skjedd? Kvar er han blitt av? Olga Buer rasar og gret før ho reiser seg og tar opp kampen for sin vesle stad i verda.

Vinter, vinter, vinter, vår er ein sørgesong over livet, over kjærleiken og alt som forsvinn eller går tapt. Ein moderne vestlandsk western.

Vinter, vinter, vinter, vår

2014: Den anerkjente poeten Francis Blundy leser et nytt dikt, «En krans for Vivien», dedikert til sin kone under en middag med venner. Diktet forsvinner sporløst, og innholdet i det blir gjenstand for spekulasjon i generasjoner. 2119: I et fremtidig Storbritannia, delvis oversvømt etter klimaendringer og en kjernefysisk katastrofe, forsøker professor Thomas Metcalfe å rekonstruere diktets opprinnelse. Han er besatt av Blundy og hans kone, og forskningen hans avdekker en historie om kjærlighet, svik og et brutalt drap som snur alt han trodde han visste, på hodet. Ian McEwans nyeste roman er en litterær detektivhistorie, en kjærlighetshistorie og en refleksjon over hva vi egentlig kan vite – om fortiden, hverandre og oss selv. Romanen lar fortid, nåtid og fremtid samtale med hverandre, og stiller spørsmål ved hvordan vi husker og blir husket.

Hva vi kan vite

Edvard Eikills roman Orm. Makt og begjær foregår i perioden fra Harald Hårfagre samlet Norge ved slaget i Hafrsfjord 872 til jarlesønnene Eirik og Svein slo Olav Trygvassons ved slaget i Svolder 1000. Men det er likevel ikke kongene som står mest sentralt i romanen. Det er den oppdiktede Orm Oddson og hans etterkommere i den samme tidsperioden som er hovedpersoner i romanen. Orms sønn Rolv seiser i viking til Frankrike, og blir på lag med Gange-Rolv. Orm og Gerd Rolfsdatter har to døtre. Og den yngste, Aud, ekter Finn Ivarsson. Det er likevel nær kontakt mellom de oppdiktede og kongene. Særlig mellom Orm og Harald Hårfagre.

På en skitur i Krokskogen opplever en ung mann plutselig svimmelhet og en prikkende følelse i tærne. Et halvt år senere, i Berlin, får han påvist en alvorlig hjernesykdom. Veien fører ham tilbake til Moskva, byen han en gang studerte i, for å gjennomgå en risikofylt stamcelletransplantasjon. Samtidig utkjempes den første fullskala angreps- og erobringskrigen på europeisk jord siden andre verdenskrig.



Tegn aldri øyne er en roman om å overleve mens alt raser – synet, kroppen, kjærligheten og forestillingen om hvem man er – og om å søke ny mening i håndens motorikk, i evnen til å skape form, og med det finne en ny måte å

være i verden på. 



Romanen utgis i forfatterens egen håndskrift, med originale tegninger.

Tegn aldri øyne

Tjueto år gamle Inger-Lise Jansen skal besøke kjæresten sin i Washington. Men først vil hun tilbringe et par dager alene i New York. For ei jente fra «verdens nordligste by», som ønsker å fri seg fra sitt provinsielle opphav, gir mangfoldet i metropolen god anledning til å konfrontere noen av sine redsler og fordommer. Tilbake i Hammerfest sitter hennes ungdomsforelskelse og ser alt sammen for seg: gatene, husene, menneskene. Selv har han knapt beveget seg utenfor kommunegrensen i årene som har gått siden hun reiste. For hvorfor skal han det? Han har sin fantasi og sin forestillingsevne, og minnene om Inger-Lise Jansen gir de beste forutsetninger for et rikt og poetisk liv også på de golde viddene i nærområdet. På en bar i Harlem blir Inger-Lise kjent med den svarte bartenderen George, den uføre afrokaribieren James og den jødiske musikkbloggeren Barry, og invitasjonen til en livlig festnatt skal komme til å kaste lange skygger over både kjærlighetsferien og ekteskapet med sceneinstruktøren Charles Wells. Over havet på en sky er en roman som evner å kapre intensiteten i møtet med byer som New York og Washington D.C. Men det er også en roman om Norge i Amerika, i skjæringspunktet mellom ytterkant og sentrum, røtter og føtter, fantasi og erfaring. Det er en rik, original og mangslungen roman som rett og slett sender leseren på en sky over havet.

Over havet på en sky

I Tanadalen renner elva rundt livene til dem som vokser opp langs breddene – en strøm av minner og historier som aldri lar seg fortelle ferdig. I 1930-årene forsøker tvillingene Mattis og Aslak å holde sammen på internatskolens trange sovesaler. En tilpasser seg. Den andre nekter. Avstanden mellom dem vokser med hvert nye ord de må uttale på et språk som ikke er deres eget. Tre hundre år tidligere kjemper den unge Kvive for å bli mann i siidaen, mens misjonærer og myndigheter strammer grepet om alt han kjenner. Da nordlyset åpner verden og joiken blir et språk han ikke kan vende seg bort fra, blir han vitne til både mirakler og ødeleggelse. I romanens nåtid følger en journalist Sabbe, en internasjonalt anerkjent poet som for første gang har latt seg intervjue. Da den norsk-samiske forfatteren søker tilbake til Tanadalen, river han opp lag av historier – om fedre som forsvant, mødre som druknet, og alt annet som elva gir og tar. Elva som renner rundt livet handler om de som har arvet mer enn de har blitt fortalt, og om mennesker som, på tvers av tiden, nekter å forsvinne.

Elva som renner rundt livet

Det sanne, det gode og det skjønne – disse begrepene har filosofene fundert over i tusenvis av år. Donald J. Trump representerer ingen av dem. Likevel kan fenomenet Trump, sett med filosofihistoriske briller, si oss mye om vår tid. 

Er Trump et symptom på en sivilisasjon der kjærlig heten har mistet sin retning, slik Augustin ville ha hevdet? Hvorfor ville Niccolò Machiavelli ha betraktet Trump som en dårlig politisk håndverker? Og på hvilken måte kan MAGA, ifølge Simone de Beauvoir, forstås som en flukt fra friheten? Slike spørsmål reflekterer den kjente filosofen og formidleren Lars Fr. H. Svendsen over. 

Trump og filosofene er både en reise gjennom filosofihistorien og et forsøk på å forstå vår politiske samtid.

Trump og filosofene

Handbok om mentaliteten til kyr er ei bok om tidsånda, om tilhøva i det seinkapitalistiske Europa, og om kyr, sjølvsagt. Ein kulturvitar kjem heim til Island etter eit lengre studieopphald i utlandet. Med seg har han si engelske kone, dottera, og ei stadig sterkare kjensle av at moderne tankegods har køyrt det karrige øylandet i grøfta. På arbeidskontoret er det berre sarkasmar og medlidande blikk å hente for kulturvitaren, men han får etter kvart ein jobb som manusforfattar for Islands Bondelag, som skal lage ein opplysningsfilm om den fabelaktige islandske kua, og trusselen frå importert Norsk raudt fe (NRF). Gradvis går det opp for den ambisiøse kulturvitaren at kua sin status speglar menneskekulturen gjennom alle tider. Kua er sjølve nøkkelen til ei ny forståing av menneska og kulturutviklinga! Så underleg det enn kan høyrast ut, var det ikkje akkurat dette bondelaget var på utkikk etter, og når kulturvitaren i tillegg til å rote seg bort i sine høgttravande teoriar,  blir overrumpla av ein mannevond hundeeigar, spionering, giftmord og dysfunksjonelle familieforhold, raknar det fort for helten vår. Den islandske forfattaren Bergsveinn Birgisson (f. 1971) har tidlegare gitt ut tre romanar på Pelikanen. For Svar på brev frå Helga (Pelikanen 2012) vart han nominert til Nordisk råds litteraturpris, medan Soga om vêret (Pelikanen 2014) vart nominert til Den islandske litteraturprisen. I 2016 kom Soga om Geirmund Heljarskinn, ei litterær omarbeiding av historia frå sakprosaboka Den svarte vikingen (2013), som han vart nominert til Brageprisen for. Handbok om mentaliteten til kyr kom første gong ut på Island i 2009, og var skriven rett i forkant av den økonomiske kollapsen i 2008.

Handbok om mentaliteten til kyr

Hvordan formes kvinnehjernen av hormonelle sykluser og livsfaser som pubertet, graviditet og overgangsalder? Og hvordan påvirker dette oss – biologisk, mentalt og følelsesmessig? Historisk sett ble kvinners helseplager forklart med hysteri og en «vandrende livmor». I dag vet vi at det finnes et nevrobiologisk grunnlag for det kvinner opplever. Likevel er dette fortsatt lite kjent – og sjelden snakket om. Hjerneforsker og psykolog Ann-Marie de Lange utforsker hvordan kvinnehjernen endrer seg gjennom livets overgangsfaser, og hvordan den tilpasser seg i møte med erfaringer som spontanabort, infertilitet og sorg. Boken samler etablert og ny kunnskap og knytter den direkte til kvinners liv. Resultatet er en varm og innsiktsfull bok der kvinners biologi og erfaringer både anerkjennes og verdsettes.

Kvinnehjernen

Gjennom 3000 år har kvinner blitt diagnostisert som hore, heks og helgen; nymfoman og sexløs; hysterisk, frigid og jomfrusyk. Leger har oppdaget organer som ikke finnes og omgjort eksisterende organer til truende avvik, alt etter hva som har passet med det rådende trusselbildet i verden. I boka Avkledd tar Nina Brochmann for seg sexens grunnelementer sett gjennom medisinens øyne. «Gleden med skjeden-forfatteren imponerer igjen. Opprørende verk om frynsete mus, horer, hekser og demoner med enorme organer. (...) Avkledd er ellers et så imponerende fyldig verk at det er vanskelig yte den rettferdighet i en kort anmeldelse. Den har i tillegg noen ganske fantastiske illustrasjoner.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «I Avkledd går Nina Brochmann gjennom historien om korleis ein har sett på kvinner sin kropp og seksualitet gjennom medisinhistoria. Det gir eit grelt bilete, og ei bok som bør bli allkunne. (...) Brochmann skriv lett og underhaldande om legar, vitskapsfolk (det er nokre kvinner óg), jomfruer og horer gjennom historia. (...) Boka vert også ei aha-oppleving, i alle fall for meg. Det er lett å møte seg sjølv i døra her, både når det gjeld historia. Men også når det kjem til skam, myter og idear om min eigen kropp. Som kvinne er dette personleg, og til å bli eitrande forbanna av. Det bør det også vere for menn, og legar. Og tenåringar. Ja, alle.» Maria Pile Svåsand, Bok365 «En god bok om kvinnelig seksualitet. (...) Brochmann er flink til å vise hvordan historien fortsatt klinger i kvinners hverdag - og hvordan aktuelle debatter om seksualitet er en vev av politikk, historie og biologi. Spesielt virkningsfullt er det når hun forteller om egne pasientmøter for å skape en bro mellom fortiden og samtiden. (...) ... gang på gang viser (hun) seg som en god tenker og fremstår som en sympatisk lege. Brochmann argumenterer godt for at kvinners seksualitet og seksuelle nytelse er et emne som har en lang vei å gå.» Eilif Guldvog Hartvedt, Aftenposten «Brochmann har etablert seg som en av våre fremste folkeopplysere med flere kritikerroste bøker om sex og reproduktiv helse. Hennes nye bok er ikke for sarte sjeler. (...) Brochmanns researcharbeid er imponerende. Hun viser at menn gjennom hele menneskehetens historie har brukt makt, religion og vitenskap for å utøve kontroll over kvinners seksualitet på de grusomste måter.» Anders Danielsen Lie, Morgenbladet «Ei nødvendig bok som anbefales for begge kjønn. (...) ... nettopp (er) humoren ett av de sterkeste våpnene Brochmann bruker når hun avkler de til tider livsfarlige tåpelighetene som både tidligere og nå svirrer rundt kvinnekroppen. Med grundighet og null respekt for unnskyldninger avslører hun de latterligste forestillinger.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)

Avkledd

Ein mann legg seg inn på Vaim Hotell der vertinna Brita styrer på myndig vis. Kva er det med dette hotellet ved fjorden? Fiskesett, skulderveske, lommebok, bilnyklar, alt forsvinn, og noko dukkar opp att. Korleis kan det ha seg at Gjesten blir sett i arbeid og endar opp med å skifta lyspærer på alle romma?



Vaim Hotell er ei underleg og urovekkjande forteljing om Gjesten, Brita, Handelsmannen og Sjømannen.

Dette er den andre av tre romanar knytte til den oppdikta staden Vaim.

Vaim Hotell

I opptakten til det amerikanske presidentvalget i 2024 reiser Jan Grue med sin kone og sønn på forskningsopphold til universitetsbyen Berkeley. I et nabolag fullt av redwoodtrær leier de et lite hus med en overgrodd bakgård, og finner en idyllisk hverdagsrytme i solen i Nord-California. Livet i Berkeley står i skarp kontrast til det reaksjonære USA som trer frem når Donald Trump blir valgt til president for andre gang. Nord-California er fremtidstroens land, det er stedet der funksjonshemmedes rettighetskamp tok form på 60-tallet, der mangfold, inkludering og likeverd er honnørord. Men det er også stedet der Silicon Valley ligger, der fremtiden blir formet av en drøm om perfekte mennesker, drevet frem av genteknologi og kunstig intelligens. Med denne boken viderefører Jan Grue sitt særegne prosjekt der det personlige kaster lys over de store politiske og filosofiske spørsmålene i vår tid.

Vi var en tid i solen

Et maleri setter liv i bevegelse idet Erika Randem får en uventet telefon: En gammel mann vil kjøpe bildet Hesten i myra, malt av Erikas avdøde mann, Peter Sunde. Det har ligget i kjellerboden hennes i over tjue år. Nå hentes det opp igjen, og en familiehistorie som strekker seg over generasjoner, kommer til syne.     Gjennom fortellinger fra 1940-tallets Oslo, 1960-tallets Dale og tiårene frem til vår egen tid, veves livet til seks mennesker sammen.    Peter var opptatt av myras evne til å bevare det den omslutter, og denne fascinasjonen slipper ikke taket i dem som sto ham nær. Han ble funnet død i det landskapet han malte. Kan Hesten i myra gi svar på gåtene i Peters liv?   Et øye lukket er en roman om arv og skyld, om familiens usynlige linjer, om kunsten som både skjuler og avslører – og om hva som kan skje når vi leter etter det som ligger skjult.

Et øye lukket

Etter artium begynner Else som lærervikar på den lille bygdeskolen. Året er 1974. Hun er så vidt ferdig med barndommen, og så er hun plutselig voksen. Den samme vinteren dør faren hennes. Mens hun fortsatt er lammet av sorgen, møter hun Torstein, som jobber på plattform i Nordsjøen. Snart har hun flyttet sammen med ham, og er gravid med deres første barn. Hun er knapt fylt tjue. Else får en datter, og så en sønn. Helene er livsfrisk og sterk, mens Atle, ja, hva er det med Atle? Else kjenner seg igjen i sønnen – følsom, sårbar, maktesløs – og når han fryses ut av vennene på skolen, er det umulig for henne å ikke også kjenne den ensomme kulden i sitt innerste. Vinden gjennom oss er et usedvanlig portrett av et menneskes ensomhet, av forsøket på å overkomme den, leve med den, fri seg fra den. Det er også en roman om kjærligheten mellom mor og barn, om gaven den er og ødeleggelsene den kan skape. Og så er det fortellingen om en kvinne i sin tid, og vinden som ustanselig farer gjennom henne.

Vinden gjennom oss

Det var frå den påska då far til Svein slo i hel mora, at Svein budde i Österfärnebo. Der fanst dei einaste levande besteforeldra han hadde, og trass alderen hadde dei betre kapasitet til å forsørgje Svein enn nokon andre. Når Svein uventa arvar huset etter besteforeldra sine, drar han tilbake til den svenske bygda Österfärnebo. Plutseleg er han langt borte frå Beate, og heilt tett på barndommen som heng att mellom veggane der. Det er berre nokre månader til faren er ferdig med å sone i fengsel. Svein ser han for seg, eit slags mørkt lys som er på veg. Orgelskogen er ein roman som sirklar inn etterverknadane av det forferdelege som hende den påska då Svein var elleve år. Orgelskogen er ikkje berre ein fysisk stad mellom trea, men ein sjeleleg tilstand Svein kan tre inn i, kor det berre finst han og orgla, og alt anna forsvinn.

Orgelskogen

Norge, i nær framtid:

En kreftsyk kvinne nedprioriteres av sykehuset, hun har for liten samfunnsøkonomisk nytte.

En avdanket journalist kommer på sporet av to mystiske drap begått i en kjeller.

En utbrent småbarnsmor sklir i barnehagen og iscenesetter at hun havner i koma.

To søstre bestemmer seg for å få barn sammen.

Alle har noe til felles: En befatning med Hevnklinikken.

Hevnklinikken er en mørk, morsom og elegant sammenvevd roman om menneskenes mest grådige, dyriske og selvrettferdige drifter.

Hevnklinikken

Her er boka som gir deg alt du trenger for å løpe lenger, raskere og med mer glede. Frode Saugestad er utdannet trener 3 med spesialisering innen langdistanse, sertifisert løpetrener og mentaltrener fra NTNU / Olympiatoppen Trondheim. Han er også mannen bak suksessen Sankthanshaugen løpeklubb. Med et solid blikk for både kropp og hode gir han deg alt du trenger for å lykkes som løper: tilpassede treningsprogrammer, kostholdsråd, mental trening og praktiske tips som gjør løpeturene bedre – og mer effektive. Boka bygger på erfaringer fra både elite- og mosjonsnivå, og kombinerer faglig tyngde med ekte løpeglede. Den store løpeboka får deg til å perse!

Den store løpeboka

Da tidligere etterretningsoffiser Bjørn Kval angripes i sitt hjem på en øy i Nord-Norge, settes en kjedereaksjon i gang. Den profesjonelle attentatmannen kommer ikke alene – han bærer på en historie fra Balkan-krigen, en historie som aldri skulle få komme opp i dagen igjen. Samtidig, langt nord på Svalbard, prøver Bjørns datter Irene Linde å samle Norges mest sentrale sikkerhetsaktører. Hun er nyutnevnt sikkerhetskoordinator ved Statsministerens kontor, og hennes oppgave er monumental: å få et fragmentert beredskapsapparat til å samarbeide i møte med en stadig mer aggressiv russisk hybridkrig. Da farens mørke fortid og Norges nye trusselbilde kolliderer, trekkes Irene inn i en farlig spiral av sabotasje, muldvarpjakt, gamle lojaliteter og internasjonalt maktspill. Mens russiske tjenester forbereder et dramatisk press mot Norges suverenitet, må både far og datter kjempe – hver på sin kant – for å hindre et angrep som kan rive NATO i stykker. Operatørene er en høyoktans thriller der fortidens hemmeligheter får dødelige konsekvenser – og én manns feiltrinn kan endre historiens gang.

Operatørene

Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 1970-tallet – en bydel der Oslos slum ennå ligger tett på hverdagen. Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.

Kjøkken

Ondskapen kjenner ingen grenser. Dypet er fjerde frittstående bok i Michael Katz Krefelds bestselgende serie om privatetterforskeren Ravn, som bor sammen med sin engelske bulldog Møffe i en husbåt i København. Den erfarne privatetterforskeren Ravn får sin mest uhyggelige sak til nå, da en klient ber ham finne en skolekamerat han ikke har hatt kontakt med på 17 år. Mannen har mistanke om at skolekameraten står bak en rekke bestialske overfall på kvinner som ryster København. De minner mistenkelig om overfallet kameraten gjorde på en liten jente i 1993, som endte fatalt. Når enda en kvinne blir overfalt og drept, innleder Ravn jakten på den ukjente morderen. En gjerningsmann som kan være hvor som helst, og slå til når som helst. Spørsmålet melder seg raskt: Kjenner Ravn sin klients virkelige identitet og hans egentlige motiver?

Dypet

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet. Hvor ble det av deg så lenge borte i ørken jungel over havet bak fjellet – sunket i selvet? Jeg hilser tilbake – hvor ble det av meg?

Hvorfor peker de økonomiske pilene nedover i Norge? I 2013 hadde vi den beste kombinasjonen av velstand, helse og lykke i verden. Så ble vekst erstattet av stagnasjon.

Staten er rik, men oljefondet brukes på en måte som gir en rekke følgefeil: Offentlige utgifter eser ut. Både norsk og utenlandsk kapital flyttes ut av landet. Nordmenn tror staten sparer for dem, og har skyhøy gjeld med stor risiko. Uten rakettmotoren økonomien trenger blir resultatet i stedet seiglivet nedtur.
Det finnes en vei tilbake til sunn velstandsvekst. Men finnes det lederskap til å finne den i tide? Landet som ble for rikt er økonomen Martin Bech Holtes varsku til norske politikere og velgere.

Landet som ble for rikt

Det hevdes at det grønne skiftet er avhengig av mineralene som befinner seg på havbunnen. Norske myndigheter har ønsket å åpne for utvinning av havbunnsmineraler, men forskere og miljøvernere advarer om at både naturverdier og internasjonalt samarbeid er i fare. Forfatter Helge Ryggvik har dykket ned i et omfattende materiale. Hva vil skje om de til nå ganske uberørte havene åpnes for aktivitet? Utvinning på havbunnen vil være svært kostbart og ha en enorm risiko for økologi og klima. Han mener behovet for havbunnsmineraler er sterkt overdrevet – utvinning på land og resirkulering er løsningen for framtida. Ryggvik skildrer dyphavets unike geologi og geografi, og ikke minst det rike livet som befinner seg der nede i mørket. Boka trekker linjer fra historiske oppdagelser og internasjonale avtaler til dagens stormaktspolitikk og kommersielle interesser. «På dypt vann» er en bok om et viktig globalt spørsmål: Hvordan skal vi forvalte havet og dets ressurser – menneskehetens arv?

På dypt vann

Den bestselgende romanforfatteren Sparks har slått seg sammen med den anerkjente filmregissøren M. Night Shyamalan. Resultatet er en strålende romantisk thriller med overnaturlige elementer. Når den unge arkitekten Tate Donovan mister sin elskede søster, bryter han fullstendig sammen. Etter et sykehusopphold bestemmer han seg for å reise til Cape Cod for å tegne et sommerhus for sin beste venn. På Cape Cod bor han på et gammelt B&B. Han begynner snart å få urolige drømmer og blir hjemsøkt av ånden til en ung kvinne, Wren, som har vært død i to år. For hvert sporadiske møte blir Tate mer og mer involvert i Wren og historien hennes. Selv om politiet mener at dødsfallet hennes var en ulykke, er Tate overbevist om at noen tok livet av Wren, og han bestemmer seg for å undersøke saken. Boken filmatiseres og blir storfilm våren 2027.

Bli hos meg

Da tekstsamlingen&nbsp;Verden er din&nbsp;utkom i 2025, ble det en suksess. Nå kommer den i utvidet versjon, med enda flere vakre tekster. &nbsp; Ken André Ottesen, journalist og mest kjent som Instagram-kontoen BAdesKen, har samlet noen av Norges klokeste hoder for å si noe til ungdom, i en urolig tid. Her er tekster om ikke å la seg forføre av alt du ser på internett, om ikke å høre på absolutt alt foreldre sier og om å velge seg en vei inn i voksenlivet.&nbsp;&nbsp; De som skriver er:&nbsp; Alexander Sandtorv, Are Kalvø, Camara Lundestad Joof, Ella Marie Hætta Isaksen, Frøya Skjold Sjursæther, Grace Bullen, Inga Strümke, Ken André Ottesen, Kristina Quintano, Lasse Josephsen, Maja Lunde, Maren Lundby, Marte Spurkland, Monika Isakstuen, Shazia Majid, Snorre Monsson og Yohan Shanmugaratnam.

Verden er din 2

I hele vår store, vide verden, full av FOLK og DYR, TRÆR og BLOMSTER, HAV og SJØER og veldig, veldig mye mer, fins det bare én av DEG.Bli med på denne utrolige reisen gjennom tid og rom, og oppdag hvor unik akkurat DU er.

Det fins bare en av deg

Boka er et motsvar til Martin Bech Holtes Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett, som tegner et bilde av et land i strukturell krise. Forfatterne viser hvordan slike fremstillinger bygger på selektiv bruk av tall, forenklet historieforståelse og mangelfull analyse – og at de har en bestemt politisk funksjon. Gjennom boka drøfter de påstander og spørsmål som preger samfunnsdebatten: Er oljerikdommen blitt en sovepute? Har vi forvaltet Oljefondet feil? Er vi innovative nok? Er vår store offentlige sektor et problem? Vårt rike land viser at Norge er langt bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer enn mange vil ha det til – og at radikale kutt og systemendringer ikke er svaret.

Vårt rike land

Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Vinner av Brageprisen og Riksmålsprisen! Du eneste er en enestående roman, basert på den sanne historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Året er 1940. Nazistene invaderer Norge. Gunvor Hofmo, nitten år, får jobb i Arbeidstjenesten på Feiring gård ved Mjøsa. Der møter hun Ruth Maier, en jødisk flyktning fra Wien. Når Ruth legger albuen på skulderen til Gunvor, røsker hun tak i noe inni henne. Og Gunvor vil at det skal vare for bestandig. «De tror visst alle sammen at jeg ennå ikke vet hva kjærlighet er. Men nå vil jeg komme bak det der. Jeg vil vite det helt nøyaktig.» Ruth Maier I en verden der høyrepopulisme og ekstremisme stadig brer om seg, viser Hagerup oss at Gunvor og Ruths historie fortsatt er skremmende aktuell. Dette er en roman for ungdom – og for alle.

Du eneste

"Hun så det komme, hele tiden" Time Magazine 40 år etter «Tjenerinnens beretning», en roman som i dag er en av de oftest forbudte titlene i amerikanske skolebiblioteker, kan lesere verden over endelig dykke ned i historien om livet, skrivingen og aktivismen til en av vår tids største forfattere. Margaret Atwood vokste opp med foreldre som var uavhengige og vitenskapelig orienterte - og tilbrakte mesteparten av året i de ville skogene i Nord-Quebec. Barndommen var fri og nomadisk, tidvis isolert - men også spennende og vakker. Fra dette ukonvensjonelle utgangspunktet folder Atwood ut historien om sitt liv, og knytter avgjørende øyeblikk til bøkene hun har skrevet - fra det brutale året som ga opphav til Katteøyet, til det Orwellske Berlin på 1980-tallet, der Tjenerinnens beretning vokste fram. Sidene i Mine liv er fylt av bohemske sammenkomster, av det lekende samlivet med forfatter og fuglekikker Graeme Gibson og av store politiske omveltninger. Her dukker det opp poeter, bjørner, Hollywood-skuespillere og figurer som hentet rett ut fra en Atwood-roman. Gjennom Atwoods minnebok belyses forbindelsen mellom virkelighet og kunst - og vi får et innblikk i hvordan en av vår tids modigste og mest originale fortellere arbeider. «Jeg kunne røpe hemmeligheter, spre sladder». I Mine liv. En slags minnebok gjør hun alt det. Men med snerten humor og store doser selvironi.» Gerd Elin Sandve, Dagsavisen «Et fyrverkeri av en selvbiografi. Margaret Atwood skriver morsomt og deilig unevrotisk om eget liv. (...) Tonen er fornøyelig, fortrolig, klok og infam. Hun byr sjenerøst på seg selv etter et usedvanlig langt liv med en rekke litterære suksesser og politiske kamper bak seg. (...) ... ideer, skriving, bøker, venner og elskere, rivalisering, anskaffelser av boliger, politikk, dyr og fugler, barn, dikt, feministisk oppvåkning, til og med en oppskrift på en bålstarter. Dette brettes ut over 650 sider som ikke på noe tidspunkt blir kjedelige. Atwood har stålkontroll. Man kan til og med si at hun briljerer.» Erlend Loe, Aftenposten

Mine liv

I ly av natten flykter Rafiq Kermanj fra Teheran med sin kone Xezal og barna. Han er urokkelig i troen på at klassekamp og solidaritet er veien til et meningsfullt liv, mens hun tror på status, penger og sosial mobilitet.Tretti år senere lever de tre barna vidt forskjellige liv, i en verden der foreldrenes livsanskuelser, motstridende eller ei, nå fremstår som utopier. Siver er alenemor i Dubai, Mohammed sitter fanget i finansverdenens nådeløse logikk i London, og i New York har Laika forskanset seg i leiligheten på Manhattan i jakten på den perfekte algoritmen.Hvor fruktbart er det egentlig å håpe på en bedre fremtid i hyperkapitalismens tidsalder?Agri Ismaïl (f. 1981) har jobbet som jurist i London, Dubai og irakisk Kurdistan. Hyper er hans debut.

Hyper

Selvtillit er livets diamant. Den tar lang tid å lage, og du kommer til å møte mange som forsøker å stjele den fra deg. Pass på diamanten din. Ikke slip den ned i sosiale medier. I en parallell verden der evig smilende mennesker med klorblekede tenner viser frem photoshoppede rumper og sprøytebaserte overarmer, vil du alltid tape. Tro meg. Jeg har 400 000 følgere, får en halv milliard likes i året – og jeg føler meg fortsatt litt for tjukk og ikke særlig kul. Dette er et utdrag fra en tale Ken André Ottesen – journalist og mest kjent som Instagram-kontoen BAdesKen – holdt for humanistiske konfirmanter på Gjøvik. Den ble siden omtalt av NRK og TV 2 – og spredt enormt i sosiale medier. Nå har han utvidet talen sin og fått med seg blant andre Are Kalvø, Maja Lunde, Ella Marie Hætta Isaksen, Maren Lundby, Alexander Sandtorv og Inga Strümke til å skrive tekster til ungdom. Dette er en vakker gavebok til unge i konfirmantalderen og har tekster som handler om ikke å la seg forføre av virkeligheten vi ser på internett, om å være 15 år og usikker på det meste, om ikke å høre på absolutt alt foreldrene sier og om å velge seg en vei inn i voksenlivet.

Verden er din

Bli med pa en reise gjennom livet til Sally Nilsson, en kvinne med teater i blodet og en uforglemmelig tilstedeværelse pa scenen. Fra hennes tidlige ar i Stavanger, gjennom oppveksten med moren, til hennes virke pa Rogaland Teater og revyscener, gir denne boken et godt innblikk i et liv fylt med humor, styrke og lidenskap. Gjennom personlige historier, minner og bidrag fra henne selv, datteren, kolleger og venner far vi et nært og ærlig portrett av Sally som viser hele henne som menneske. Det er ogsa en historie om sterke kvinner, om a sta opp for seg selv, og om a finne glede i de sma øyeblikk.

Sally

Hva fikk noen kvinner til å støtte og fremme de mest brutale regimene i moderne historie? Boken skildrer elleve kvinner, blant annet Haldis Neegaard Østbye, Alexandra Kollontai, Gertrud Scholtz-Klink, Jiang Qing og Elena Ceaușescu, som aktivt formet nazisme, kommunisme, fascisme og islamisme. I kjølvannet av den første verdenskrig vokste det frem flere nye politiske ideer i Europa, drevet frem av krigserfaringene og uroen i mellomkrigstiden. Flere av disse ideene utviklet seg til det vi i dag kjenner som “totalitære” ideologier, nazismen, kommunismen, fascismen og islamismen, hvor målet var å styre hele samfunnet, helt ned til hvordan folk tenkte og levde. Mens historiebøkene gjerne har satt søkelys på de mannlige lederne av de totalitære regimene, viser denne boken hvordan kvinner også har hatt makt, innflytelse og ansvar i flere totalitære bevegelser. I en tid da kvinner ble sett på som passive tilskuere til historiens gang, viser disse livshistoriene noe annet: at enkelte kvinner ikke bare ble påvirket av ideologiene – men også var med på å forme dem.

I det ondes tjeneste

Søsterbrødrene handler om Lena og storesøsteren Mika. Tredje verdenskrig har brutt ut, og Mika utskrives til hæren. Fiendtlige soldater nærmer seg hjembygda, og Mika - som har avansert til kaptein - vender hjem til Grenda for å redde Lena. Kledd som menn skjuler de seg i fjellene. De er blitt søsterbrødre, og de er dypt avhengige av hverandre. Da krigshandlingene er over, har et lite, provisorisk samfunn vokst fram i Grenda. De må være flere for å overleve, og søstrene blir sendt ut for å hente folk fra nabobygda. Det er et farlig oppdrag med livsendrende konsekvenser. Fortellingen om søsterbrødrene er Lenas forsøk på å mane Mika tilbake. Med sterk konsentrasjon og en nær og levende stemme insisterer teksten på håp og menneskelig godhet i en brutal tilværelse.

Søsterbrødrene

"Jeg har arvet hendene dine. Selv om mine er slankere, er det lett å se spor av dem i mine. I mange år syntes jeg selv dét var ubehagelig." Stranger er en roman om en voksen sønn som ikke ferdig med å undersøke hvem faren var og hvordan han ble som han ble. En sønn som har vært glad i faren sin, men også har fryktet ham gjennom hele barndommen, og mest av alt: fryktet å bli som ham. Det handler om å vokse opp i skyggen av psykisk sykdom. Om å ville frigjøre seg og seile til den andre siden av jorden, bare for å bli dratt tilbake igjen til utfordringene i barndomshjemmet. Hvordan komme seg videre når man både er bundet til de man elsker, og samtidig ønsker å ta avstand? «Evnen til å beskrive motsetningsfulle følelser, til å se ting fra flere synsvinkler og velformulerte refleksjoner er lett å kjenne igjen fra Strangers tidligere velskrevne bøker. Han får godt fram dobbeltheten i forholdet til faren ...» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Det blir en svært personlig skildring Simon Stranger har skrevet. Åpenhjertig, reflektert og smertefull. (...) For meg er «Stranger» et stykke litteratur som griper, enten man kaller boken en roman eller en selvbiografi.» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad (Terningkast 5)

Stranger

Hva vil det si at en kropp er bevegelseshemmet? Har bevegelseshemningen også en historie? I de siste to hundre årene har situasjonen for bevegelseshemmede i det norske samfunnet gjennomgått enorme forandringer. Språk og tankemåter har blitt snudd opp ned. Systemer for hjelp, omsorg og organisering har oppstått og gått under. Nye institusjoner, vitenskapsfelt og profesjoner, nye hjelpemidler og teknologiske løsninger har skapt nye rammer både for bevegelseshemmede og for samfunnet rundt. Samtidig har bevegelseshemmede selv tatt ordet, engasjert og organisert seg. Fortellingen om disse omveltningene har likevel i liten grad vært del av historien om det moderne Norge. I Oppreist skriver Thomas Vidnes Hansen Hagen fram den store historien om bevegelseshemmede i Norge siden midten av 1800-tallet, med utgangspunkt i det som lenge var den aller viktigste institusjonen på feltet: Sophies Minde i Oslo. Med denne særegne institusjonen som omdreiningspunkt møter vi pasienter, pårørende, pleiere, pedagoger, publikum, politikere, leger, terapeuter, teknikere, administratorer, elever og mange andre som på sitt vis har vært med på å forme fortellingen om bevegelseshemmede i Norge. Resultatet er et originalt, overraskende og mangefasettert storverk om en avgjørende del av moderne norsk historie

Oppreist

En ung norsk kvinne bor med en mann i bydelen Pigneto i Roma. Herfra tar de utflukter, sammen og hver for seg, til Venezia og til strendene i Puglia, hvor familien hans kommer fra. I det ytre er tilværelsen fylt av skjønnhet, ubekymrethet og livlighet, der de ferdes i brolagte gater, mellom monumenter, kafeer og håndverksbutikker, og går fra den ene store festen til den neste. Men er hun en del av lokalbefolkningen eller er hun for alltid en besøkende i dette livet? Og like under den vakre overflaten ligger en truende tomhet: Hun bærer på et desperat ønske om å få barn. Hun vil gjøre alt hun kan for å bli gravid. For hvis hun ikke får et barn, blir hun gal. Det er hun sikker på.



Glem alt om dikt er en roman om en stor og oppslukende lengsel. På sitt helt egne vis forener den poesi og fortelling, og veksler mellom tørt, ordknapt språk og overveldende inderlighet.

Glem alt om dikt

Anna og Tom har skapt seg et liv mange drømmer om. De bor i en lys og stilig leilighet i Berlin, har kreative frilansjobber innen grafisk design og en trendy vennekrets med kulturell kapital – alt nøye dokumentert på Instagram. Men det perfekte bildet begynner sakte å blekne – byen mister sin nerve, venner flytter videre, og hverdagen blir bare en redigert fasade.Det perfekte skildrer en generasjon som stadig forsøker å kuratere livet, men som står i fare for å miste grepet om hva som er virkelig og ekte. Det er en roman om meningsløshet og selvbedrag i vår digitale verden, og om søken etter autentisitet i en samtid styrt av estetikk og algoritmer – hvor det som ligger bak det polerte, er et tomrom som vanskelig kan fylles av andres beundring. Boken ble nominert til både International Booker Prize og National Book Award i 2025, og har fått betydelig oppmerksomhet i internasjonal presse.

Det perfekte

I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje en helt egen type kvinand som hekker nede ved elva. Og det finnes folk som hater lokalhistorie. I hjembygda til Gunn har faren Ingemar blitt stille og rar. I nabohuset er barndomsvennen Pelle sjukemeldt fra snøbrøytinga på Riksvei 3. De to har ikke snakket sammen på årevis, men når hun kommer hjem, blir de nødt. En gang spilte de i band. En gang hadde Gunn ei søster. En gang hadde Pelle ei mor som husket ting, og ei bestemor som dro til Oslo og ble gravid med en fyr fra Færøyene. En fortelling om små og store hendelser, liv som rakner, og liv som limes sammen igjen. Og om bygdejenter som må finne ut hvem de er, enten de er landskjente akademikere eller fjortenåringer som gamer i kjellerstua. «Hva får du om du krysser Vigdis Hjorth med Vidar Sandbeck? Tyra Teodora Tronstads nye roman! (...) dette er livate greier, med en friskhet i tonen som skiller boka fra gjennomsnittsromanen. (...) lett i steget, omtrent slik barna løper inn og ut hos hverandre, og i den ene morens lattermilde frustrasjon over en vilter guttunge finner vi en karakteristikk som også kunne passe godt til fortellerstemmen: 'halvt unge og halvt rev og så litt troll på toppen'. (...) den største gleden ved en roman som 'Folk som hater lokalhistorie' ligger i språket, og Tronstads rappkjeftede fortellerstemme klinger som det hemmelige kjærlighetsbarnet til Vigdis Hjorth og Vidar Sandbeck. Dét er jammen en artig unge.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen «Brusende fortellerglede. (...) En herlig blanding av humor, ironi og skarp observasjonsevne gjennomstrømmer historien fra Stor-Elvdal. Stilen kan minne en smule om Kyrre Andreassens bygderoman Ikke mennesker jeg kan regne med ...» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «Bygdeskrøner og familiebånd i skjønn forening. (...) gir et raust bilde av en norsk bygd og av avstanden mellom de som dro av sted og de som ble igjen. (...) Folk som hater lokalhistorie er en uvanlig pirrende tittel på en uvanlig energisk roman.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «En sann svir.» Marta Norheim, Morgenbladet «Perfekt sommerlesning. Bygderoman av det rause, sjarmerende slaget. (...) Hennes andre roman for voksne er av den typen man nødig legger fra seg. Overskuddet, varmen og den ledige stilen gjør at enhver avbrytelse får meg skikkelig muggen. (...) Hos henne bobler det nærmest over av koloritt og treffsikre beskrivelser av småstedsdynamikk, i tillegg til fargesterke personkarakteristikker og underfundige, kvikke kommentarer. (...) 'Folk som hater lokalhistorie' er helhetlig sett en bok som utmerker seg ved både å være skamløst underholdende, snurrig og innsiktsfull. En perfekt roman for late sommerdager, altså.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten "(...) med eit smil legg eg frå meg denne romanen, som er noko av det beste eg har lese på lang tid. Han er skriven med overskot og humor, sjarmerande jordnær og nedpå, kompleks og samanvoven ned i minste hemmelege detalj; ein roman med bred folkeleg appell og med eit stort nedslagsfelt, ikkje berre for folk som liker eller hatar lokalhistorie." Oddmund Hagen, Dag og Tid «... en sprelsk og moderne bygdefabel. (...) «Folk som hater lokalhistorie» er obligatorisk lesning dersom du likte «Ikke mennesker jeg kan regne med» (2024) og «For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges» (2016). Men der Andreassen dyrker den indre monologen fra én hovedperson, tegner Tronstad med stort hell opp et bredere galleri av høyst ulike fortellerstemmer.» Øyvind Holen, Dagens Næringsliv

Folk som hater lokalhistorie

Man trenger ikke gjøre det så avansert. Hvis man er litt i gang, kan man spørre: ‘Skal vi ta av oss klærne?’ Da er det enkelt å si ja eller nei. - Jente Hva er normal større på penis, og hva hvis min er for liten? Hvor ofte må man skifte stilling? Hvordan får jenter orgasme? Hvor går grensen mellom å "jobbe litt for det" og å mase? Dette liker vi! er en bok for gutter som gir deg verktøyene du trenger for å forstå mer om kvinnekroppen, samtykke og hva som gjør sex bra - for begge. Sosiolog og sexologisk rådgiver Live Mehlum og ungdomsforsker Silje Berggrav har intervjuet jenter om hva de liker. Her får du deres råd og perspektiver. Denne boken vil inspirere deg til å utforske sex på en trygg, samtykkende og positiv måte. For sex handler ikke bare om stillinger og teknikk - det handler om kommunikasjon, respekt og å tørre å være seg selv.

Dette liker vi!

Det har vært stiv kuling i flere døgn. Om nettene er det som om en kjempe tar tak i huset og forsøker å røske det løs fra grunnmuren. Mens vinden piper om hushjørnene, drømmer jeg at jeg holder meg fast i masten på en liten båt som blir kastet rundt i bølgene. Den snart seksti år gamle samlivsterapeuten Ida har mistet sin mor, som hun hadde et mildt sagt trøblete forhold til. Men det går bedre nå. Som død har moren tatt plass i Idas bryst, ikke i hjertet, men et sted bak kragebeinet. Der ligger hun og vugger, sier ikke så mye, hun bare følger med på det som skjer, en lav og rolig stemme i øret. Sigurd, Idas voksne sønn, har brutt med moren sin, av grunner han har valgt å holde for seg selv. Også Harald, ektemann nummer to, har forlatt henne. Men livet går sin gang likevel, klientene fortsetter å komme, og med dem tidsånden, som Ida kjenner seg mer og mer fremmed overfor. Og nå vil Sigurd plutselig ha kontakt igjen.

Hvor er de voksne?

Fra big bang til svirrende atomer, fra det absolutte nullpunkt til et brennende skip –&nbsp;Temperatur&nbsp;er et sant eventyr om kontraster, eksentriske vitenskapsfolk og menneskets tålegrenser. Denne boken er en ekspedisjon gjennom temperaturens historie og vitenskap. Med Svalbard som ramme undersøker Ellen Viste noe vi alle kjenner på kroppen, men som det skulle ta de skarpeste hoder flere hundre år å forstå fullt ut. Hva målte egentlig et termometer? Var varme et stoff, og hva så med kulde? Over dampmaskiner og elektriske froskelår svevde frykten for nye istider og for at energi skulle bli ubrukelig. En gang vil alt bli kaldt, men nå er det klodens feber vi må få kontroll over. Ellen Viste ( f. 1973) er sakprosaforfatter, meteorolog med doktorgrad på regn og jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Hennes forrige bok,&nbsp;Vindens historier. Om luften i verden, og alt den fører med seg&nbsp;(2023), har blitt oversatt til flere språk.

Temperatur

Lurer du på hva isbjørnen spiser til middag? Eller hvorfor marinbiologer bør kunne telle til tusen? Kanskje du vil vite hvorfor nordlyset er rødere om dagen enn om natta? Hæ, finnes det nordlys om dagen? Og hva er egentlig nordlys? I Arktis forskes det på spennende, morsomme og svært uvanlige ting. Og ikke minst kan klimaforandringene, som de voksne snakker masse om, sees og oppleves aller mest i nord. I denne boka får du møte noen av forskerne som jobber på Svalbard. De forteller om sin hverdag og det som møter dem under isbreene, ute på tundraen eller i et mikroskop på laboratoriet. I tillegg vil du garantert aldri mer kunne spise Snickers uten å tenke på isbreer!

Arktiske mysterier

Ikke en roman er et utvalg av Jenny Erpenbecks tekster og taler, skrevet over tjuefem år. I denne rike samlingen gjør Erpenbeck nedslag i temaer og erfaringer som har formet henne. Hun skriver innsiktsfullt om eget og andres forfatterskap, reflekterer klokt og tankevekkende over hjemlandets delte fortid, skildrer oppveksten «ved verdens ende» med kraft og klarhet og engasjerer seg sterkt og smittende for flyktningers vilkår, da som nå. Jenny Erpenbeck er en av Europas fremste forfattere. I Ikke en roman beveger hun seg fra det personlige og litterære via Tysklands nære historie til de politiske strømningene som preger verden i dag.

Ikke en roman

Kvinner som går er ein roman om vennskapets sterke og kompliserte plass i kvinners liv.

Tre venninner går frå sørkysten av England til nordenden av Skottland, med årlege etappar over tjue år.
Vi følger dei gjennom kriser i kjærleiksrelasjonar, med barna og med kvarandre. Ei har eit barn som blir psykisk sjukt, ei forelskar seg i ein ny mann, ei har ein utru mann.

Medan dei går tenker og snakkar dei, og kjem til innsikter som påverkar livet. Har ein det eigentleg bra? Kor fri er ein? Bør ein gå frå partnaren? Lever ein eit autentisk liv?

Hilde K. Kvalvaag har skrive ein roman om korleis kvinner handterer relasjonar til venninner, barn og menn, om lengsler og fridomstrong - og om gleda i det å gå. Dei er kvinner som går, men aldri frå kvarandre.

Kvinner som går

Boken presenterer et praktisk anvendelig rammeverk som gir økt forståelse og bedre anvendelse av de skatterettslige vilkårene tap, virksomhet og tilknytning. Den viser hvordan tilsynelatende motstrid i rettskildene i mange tilfeller kan forenes gjennom et felles underliggende rasjonale, og hvordan formuleringer av rettstilstanden ikke alltid samsvarer med praktiseringen av reglene. Boken diskuterer sentrale spørsmål som hva som utgjør et endelig konstatert tap, grensene for virksomhetsutøvelse og hvordan investorposisjoner kan påvirke tilordningsvurderingen. Den er rettet mot jurister i både offentlig og privat sektor, samt studenter og andre som ønsker innsikt i vilkårene for tapsfradrag.

Fradrag for tap på krav

Den ungarske nasjonens sikkerhet er László Krasznahorkais første roman etter at han ble utropt til vinner av Nobelprisen i litteratur for 2025. Alle dagsommerfugler er sommerfugler, men ikke alle sommerfugler er dagsommerfugler. Dette kommer frem i László Krasznahorkais nye bok, sammen med mange andre viktige fakta om sommerfuglenes liv og død. Og også hvordan en av romanens hovedpersoner allerede som barn bestemmer seg for å bruke hele livet på å forske på sommerfugler. Og hvorfor blir det så viktig for romanens andre hovedperson, en eldre mann som snart skal avsløre sin identitet, å bli kjent med den erfarne sommerfugleksperten og å spørre ham om hva som er det viktigste i livet, utover sommerfugler? Hvordan kommer de to hovedpersonene hverandre nær, og hvordan blir de uunnværlige for hverandre? Er Den ungarske nasjonens sikkerhet en roman om et spesielt vennskap? Ja. En avskjedskunngjøring? Ja. En uløselig gåte om livets opprinnelse? Ja. Sommerfugler flyr, og ord strømmer til og faller inn i Krasznahorkais karakteristiske setningsnett: ord om lykken ved å ha sterke lidenskaper, ord om den brutale virkeligheten i verden utenfor, ord om naturens lovmessigheter; ord om det eneste universet, hvor sommerfuglene, mennesket, fiaskoen og oppsvinget samles i ett punkt. «Denne nye boken er den beste inngangen til Krasznahorkais verden.» Svenska Dagbladet

Den ungarske nasjonens sikkerhet

Norsk matproduksjon er i en dyp krise. Når du først ser det, finnes tegnene overalt – i butikken, på fjellet eller når du besøker en hvilken som helst bygd. Endringene startet i det små, men er nå så store at vi nærmer oss et bristepunkt.Sakte, og nesten umerkelig, har butikkene blitt fylt med billig importmat på bekostning av den norske. Prisene øker, variasjonen av norsk frukt og grønt synker og kjedene får stadig mer makt. I skyggen av dette legges det i snitt ned fire gårdsbruk om dagen og et økende antall bønder regner nå på om de i det hele tatt har råd til å fortsette å produsere mat til meg og deg.Allerede i dag har vi så lite jordbruk igjen at hvis krisen ram- mer, har vi ikke mat til seks av ti nordmenn. Vi har overlatt den største delen av matforsyningen vår til utlandet, og dette i en periode hvor både klima, truende handelskriger og økende konflikter preger markedene. Har vi egentlig råd til at inntektene til noen få skal sette norsk jordbruk, din helse og Norges matsikkerhet i fare?Det er fremdeles ikke for sent å snu, men da må det skje både snart og raskt.. --Anders Nordstad er siviløkonom, tidligere generalsekretær i Norsk bonde- og småbrukarlag og en ettertraktet foredragsholder. Han har jobbet med kornhandel i Norge og Tyskland og soyainnkjøp fra Brasil. Nordstad vet hva han snakker om når han sier at det norske matsystemet gagner helt andre enn dem det opprinnelig var ment for: deg og meg.

Maten vår

«Alle de russiske horene» er en sjeldent kraftfull fortelling om et Norge som er ukjent for de fleste. Det handler om en mor med tvangslidelser, en far som arbeider på sjøen og en gutt som tilbringer dagene i morens absurde og uforutsigbare regime.Stamsund, 1980-årene: Familien lever en omflakkende tilværelse. De er alltid på flyttefot, vekk fra namsmannen og fra farens større og større alkoholproblem.De kommer til Hammerfest. Der skal det bli ordning. Det er oppgangstider i byen, godt fiske, god stemning!Men så faller faren enda lenger utpå. Og så faller Sovjetunionen.Russisk dop og prostituerte flommer over grensene og setter sitt preg på stedet. Gutten glaner på de oversminkede og pelskledde kvinnene, før han en dag tar mot til seg og oppsøker en av dem.«Alle de russiske horene» er en roman om en oppvekst helt utenom det vanlige, skrevet i et språk helt utenom det vanlige.

Alle de russiske horene

Team Berlin er ei rå og usminka skildring av Europa i unntakstilstand I februar 2020 ramma det dødelege koronaviruset Europa. To år seinare, i februar 2022, invaderte Russland Ukraina. På berre to år opplevde Europa dei største krisene sidan andre verdskrigen. Hausten 2025 er pandemien over, men krigen held fram. Millionar har mista livet. Nordfjordingen Roger Sevrin Bruland (f. 1977) var som NRKs Europa-korrespondent med base i Berlin tett på både sjukehuskaoset i Italia og krigens gru i Ukraina. Han formidla den brutale røyndomen rett inn i norske heimar – usminka og nær. I denne rikt illustrerte boka fortel Bruland om møta med menneske, både dei utan makt og dei som sit med makta, på reiser i eit Europa i unntakstilstand. Han skildrar også korleis han bygde eit lag som leverte journalistikk i verdsklasse. Sidespor tek oss til Balkan, Thailand – og heim til Nordfjord.

Team Berlin

Eksjournalist Stig Toft løper i Børgefjell, hans liv er satt på vent etter at kona kastet ham ut og hans beste venn ble drept. Men etter et besøk i Trondheim fengsel begynner alt å skje. Den innsatte drapsmannen Robert Lind avslører at Stigs foreldre ikke døde i en ulykke, men ble drept. Og når Stig setter i gang jakten på foreldrenes drapsmenn, virvler han opp i hemmeligheter som noen av landets rikeste og mektigste gjerne dreper for å holde skjult. Da Stig skjønner hvilke krefter han har utfordret, og hva han risikerer, er det allerede for sent å angre seg.

Hevn

Da familien Hope brutalt ble myrdet i 1929, trodde alle at den sytten år gamle Lenora Hope var den skyldige, men politiet klarte aldri å bevise det. Lenora nektet for forbrytelsen, og etter den dagen satte hun aldri mer sin fot utenfor herregården på klippekanten der massakren skjedde. Året er nå 1983, og pleieassistenten Kit McDeere ankommer den forfalne herregården for å ta seg av Lenora etter at hennes forrige sykepleier forsvant midt på natten. Den sytti år gamle Lenora sitter i rullestol og kan ikke lenger snakke etter å ha blitt rammet av flere slag. For å kommunisere med Kit bruker hun en gammel skrivemaskin, og en kveld skriver hun: «Jeg vil fortelle deg alt.» Etter hvert som Lenora skriver om hendelsene som førte til drapet på familien hennes, blir det stadig tydeligere at det ligger mye mer bak enn folk vet. Og snart begynner Kit å mistenke at Lenora kanskje ikke forteller hele sannheten, og at den tilsynelatende skjøre gamle kvinnen egentlig er langt farligere enn hun gir inntrykk av … «… sjokkerende vendinger … Fans av Daphne du Maurier vil nyte denne neglebitende krimmen.» Publishers Weekly

Hun som ble igjen

Gjennom å følge en kjede av gode gjerninger blir vi minnet om alt det vakre som skjer rundt oss.Historien om jenta som har mistet hunden sin og leter etter den over hele byen. Rundt henne i bybildet kan vi se hvordan gode handlinger oppstår og sprer seg fra person til person. Til slutt gjenforenes hun med hunden sin ved hjelp av en annens gode gjerning.Illustrert av prisbelønte Marta Bartolj.Stillebøker er uten ord. De inviterer til en nysgjerrig og inkluderende måte å lese på, der alle – barn og voksne – stiller likt i møte med fortellingen. Fraværet av ord åpner stillebøkene for alle lesere, uavhengig av språk, alder, leseferdigheter og kulturell bakgrunn.

Det lille vi gjør

G er forteller i denne romanen. Det gir mening å si at G er utstyrt med et fiksert blikk. G registrerer, detaljert og metodisk, av mylderet rundt seg. Det er mye å ta inn … Ikke minst når G en dag møter H og blir trukket inn i en påfallende «graviditet».

Nykomsten

To jevnaldrende gutter blir raskt venner da den nye klassekameraten flytter inn i nabohuset før en fotballsommer med soldager, den beste i manns minne. I begynnelsen av det nye skoleåret blir de satt til å gjøre en gruppeoppgave i norsktimen om de norrøne gudene. Når den nye nabogutten uventet velger å ta sitt eget liv, fortsetter gruppeoppgaven gjennom tenårene til den gjenværende gutten. «Gi meg gjerne flere debutanter med et lignende talent og overmot. (...) ... den litterære gleden ved Svartediket ligger i Alfsens nærmest utrettelige sans for å beskrive denne underlige verdenen ved hjelp av språklige nydannelser og gatesmarte retoriske finter. (...) Alfsens debut overbeviser både om at når det kommer til forfatteri, er hybris bedre enn ydmykhet, og at kritikken mot den narrative samtidslyrikken aldri handlet om fortellinger i seg selv - men om å minne om at poetens primære oppgave er å tøyle språket for å gjenåpne verden. Derfor er det kanskje ikke et lettelsens sukk jeg utånder, men et introvert hurra.» Eirik Riis Mossefinn, Morgenbladet «Mats Tønjum Alfsens monumentale debut Svartediket er ikke bare en leken øvelse i bergensk mytedannelse, men en sjeldent ambisiøs diktdebut som forvandler et traume til mytologi. (...) ... dette er en sjeldent levende og dessuten lærd diktsamling, antagelig blant de beste lyrikkdebutene fra de siste tjue årene. (...) At Alfsens debut er av sjelden høy kvalitet - at den er sjeldent rørende og morsom - handler ikke bare om språkmektighet eller eksperimentvilje, men om en vilje til å ta mytenes egen logikk på alvor. (...) Svartediket er en slik vidde, der man som leser vandrer med den samme feberen og forundringen som dikteren selv - den befester både Alfsen som en svært lovende poet og Bergen som en mytenes by.» Carina Beddari, Krabben (tidsskrift for poesikritikk) «Her er det tjukt av språk over mange sider, med mykje trask att og fram i same terreng, men med store klasar av fortryllande biletspråk å fortape seg i undervegs. (...) Her går det inderlege og ironiske hand i hand, vitalismen blømer med skjelmsk sjølvtillit og samtida kastar neonlys over gamle mytar og segn. (...) ... det flottaste ved boka er måten Alfsen maktar å føre den brått avbrotne oppvekstsoga vidare på, når hans eiga oppvekst spring vidare, men gjer naboguten til grunnstoff i det diktariske svaret på gruppeoppgåva.» Eivind Myklebust, Klassekampen «Som en feit skål med lørdagsgodt. (...) En 700-siders debut fra en dikter i 20-årene er litt av en prestasjon. At denne dikteren har en såpass egenartet stil fra start til slutt, vekker også oppsikt. Mats Tønjum Alfsen imponerer i både omfang og slående enkeltdikt.» Thula Kopreitan, NRK

Svartediket

Mellommannen er en medrivende fortelling om enkeltmenneskers mot i krisetid, og om å ta de rette valgene i store geopolitiske dilemmaer. Den store depresjonen, President Roosevelts reformprogram New Deal, fremveksten av fascismen, og ikke minst andre verdenskrig: 1930- og 40-tallet var en periode der store og vesentlige beslutninger ble tatt i USA og i Europa. Geert Mak puster liv i de store politiske bevegelsene på begge kontinentene gjennom livet til kvinnene og mennene i Det hvite hus i disse årene. Sentralt står Harry Hopkins, en tidligere sosialarbeider i New Yorks fattigste nabolag, Franklin D. Roosevelts høyre hånd og fortrolige, og en drivkraft bak New Deal og alliansene under andre verdenskrig. Mak introduserer oss for en hel rekke slike karakterer. Fra den frittalende Eleanor Roosevelt og kretsen hennes, til den smarte Missy LeHand, presidentens sekretær og «andre kone». Gjennom ulike mennesker vever han en spennende historie om demokratiske verdier og om å følge sitt moralske kompass. Turbulente tider krever stort mot, et kall som ble besvart av Harry Hopkins og de rundt ham. I dagens verdenssituasjon er dette spørsmål som nok en gang er blitt altfor presserende.

Mellommannen

Ein gong då eg var barn, slo eg til ein vaksen mann. Han var ikkje ein slik fyr ein slo til, eg var ikkje ei slik som slo, og så slo eg til han, med flat hand over fjeset, slik eg hadde sett damer gjera på gamle filmar, i såpeseriar, med handflata, hardt, eg heldt ikkje tilbake.

Anette reiser heim for å gå på gjenforeiningsfest med klassen frå ungdomsskulen. Ho har slutta i jobben og slått opp med sambuaren, og i dagane fram mot festen skal ho bu hos Betzy, ein gammal nabo som ein gong var som ei mor for henne. Gjensynet med heimbygda vert eit brutalt møte med ei fortid som er like umogleg å hanskast med som notida, der gapet mellom korleis folk framstår og kven dei eigentleg er, verkar uoverstigeleg.

Dei vaksne er ei forteljing om makt, vald og konsekvensane av ubearbeidde erfaringar, ein rå og original roman om å frigjera seg frå fortida, fortald med språkleg overskot og skakkøyrd livslyst.



Eli Fossdal Vaage (f. 1984) bur i Bergen. Ho har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen og debuterte i 2014 med diktsamlinga Hekla myter, og i 2019 kom Estalåni, den andre diktsamlinga hennar. For desse fekk ho Bokhandelens forfatterstipend. I 2021 utga ho novellesamlinga Grå hoppe. Dei Vaksne er den første romanen hennar.

Dei vaksne

Artie Dam tilbringer dagene med å undervise amerikansk historie på videregående, korrigere elevenes uvitenhet og gi et vennlig ord til de som trenger det mest. Han tilbringer fritiden med å seile i vakre Massachusetts Bay, eller være sammen med sin voksne sønn og kona han har vært gift med i mer enn tre årtier. Men så en dag blir en hemmelighet avslørt for Artie, en hemmelighet som snur hele hans verden opp ned.



Det vi aldri sier er en inspirerende og rørende fortelling om å være et medmenneske. Om vennskap, foreldrerollen, ensomhet og viktigheten av sannhet i en verden som har kullseilt. Med utsøkt prosa og dyp innsikt tar Elizabeth Strout for seg én enkelt manns frykt og ensomhet og gjør den universell – og fanger i samme åndedrag den urokkelige kjærligheten som opprettholder og bærer oss alle.


«Strout-fans vil strømme til hennes nyeste roman, begeistret over å få møte nye karakterer i hennes alltid fengslende fiktive univers»
Booklist

«Den Pulitzerprisvinnende forfatteren avduker en ny setting og et nytt persongalleri som med energisk prosa og skarpsindig innsikt løfter hennes litterære spill.»
TIME

Det vi aldri sier

Rørende, morsomt, interessant og viktig. I romanen følger vi Kamal, som etter å ha slitt psykisk i en del år, nå har fått seg kommunal leilighet på Sagene. Det er et nokså lugubert sted han har kommet til, med flere ustabile naboer, men det er tross alt bedre enn institusjonen på Grorud, hvor han bare hadde ett rom. Nå må Kamal stå på egne bein, og har fått en oppgave fra psykologen: skaffe seg en jobb innen året er omme. Det byr selvsagt på store utfordringer og tilbakefall, men midt i det hele forelsker han seg i kassadama på den lokale Joker-butikken - kan han finne kjærligheten midt i alt strevet?

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker