I september 1913 ankommer studenten Mieczysław Wojnicz det berømte sanatoriet Görbersdorf ved foten av fjellene i Nedre Schlesien. Han er fra det polske Lwów (nå Lviv i Ukraina) og har et håp om at den klare luften og den banebrytende behandlingen ved sanatoriet skal lindre, eller til og med helbrede, tuberkulosen han plages av. De andre pasientene er kun menn, fra Wien, Kaliningrad, Breslau og Berlin, og de tilbringer dagene med å diskutere presserende verdensspørsmål. Kommer det til å bryte ut krig i Europa? Er monarki eller demokrati å foretrekke? Eksisterer djevler og demoner? Uunngåelig dreier samtalen seg inn mot det samme vanskelig definerbare vesenet: kvinnen. Bør hun anses som et fullverdig subjekt, eller kan hennes eksistens bare forstås gjennom mannens? Men det er andre ting som også opptar tankene til Mieczysław. Han har vanskelig for å slippe de merkelige historiene han er blitt fortalt om uhyggelige hendelser som skal ha skjedd på sanatoriet og i høylandet omkring. Noen eller noe ser ut til å overvåke dem og forsøke å infiltrere den lukkede verdenen de befinner seg i. Men hvilken form har ondskapen som lurer der ute? Hundre år etter utgivelsen av Thomas Manns Trolldomsfjellet legger Olga Tokarczuk handlingen i Empusion til det samme landskapet og gjør det til sitt. I denne kurbadsgrøsseren blandes skrekkhistorie, komedie, folklore og feministisk allegori med briljant fortellerkunst.

Empusion

Roman Carruthers har forlatt familiens krematorievirksomhet i hjembyen Jefferson Run i Virginia. Han nyter livet som finansrådgiver i Atlanta, inntil han får vite at faren ligger i koma etter en påkjørsel. Da Roman drar hjem, skjønner han at det kanskje ikke var en ulykke. Broren hans, Dante, skylder mye penger til farlige, hensynsløse kriminelle. Roman har sans for tall og talent for å gjøre kundene sine rike, nå må han bruke alle ferdighetene sine for å prøve å redde familien. Og Roman er villig til å gjøre hva som helst for å beskytte familien. Hva som helst. Når skjebnen, tilfeldighetene og hjertesorg setter fyr på livet deres, må Carruthers-søsknene stå sammen for å overleve, ellers vil tilværelsen gå opp i røyk. For, som faren deres har lært dem siden de var små, ingenting varer evig. Og det eneste sikre er at alt brenner.

Til aske skal du bli

Ny bok fra forfatteren bak bestselgeren Julens fortelling i kunsten! Påskens fortelling rommer drama, mord, mistanke og et stort mysterium. Vi kan kalle det verdens eldste påskekrim, hvor vi ennå ikke har lest de siste sidene. Denne historien har inspirert kunstnere gjennom tidene. I Påskens fortelling i kunsten har forfatter og kunsthistorieformidler Kristine T.G. Hardeberg plukket ut noen av sine favorittkunstverk fra Bibelens påskefortelling, men også bilder vi forbinder med tradisjonell norsk påskefeiring. Du kan beundre bildene, lese om hva de forestiller og bli kjent med kunstnerne og deres uttrykk. Kanskje oppdager du nye sammenhenger - både i kunsten og i eget liv. En bok om mørke og lys. Om død og liv. Og ikke minst om håp.

Påskens fortelling i kunsten

Hvordan forteller man om det som nesten ikke lar seg fortelle? Boken tar for seg syv norske vitneskildringer fra Auschwitz og andre nazistiske konsentrasjonsleirer. Dette er de få beretningene vi har fra dem som overlevde, og som skrev for å minnes, advare og forstå. Dingstad analyserer det personlige og det historiske i disse syv viktige bøkene av norske tidsvitner. Han viser hvordan vitneskildringene formidler de ekstreme erfaringene: fangenskap, sult, tvangsarbeid og tap, men også vennskap, håp og overlevelse. Boken setter de norske vitnene inn i en internasjonal kontekst, og reflekterer over hvordan historien kan fortelles når tidsvitnene ikke lenger er blant oss. Boken er både en introduksjon til et unikt korpus av norsk krigslitteratur og et bidrag til vår felles minnekultur om Holocaust.

Auschwitz

En prest skal vie et ungt par og ser hvordan brudens hender skjelver når hun signerer vigselsattesten. På den etterfølgende, svært fuktige bryllupsfesten, må presten kjempe mot minnene om det umulige kjærlighetsforholdet han selv hadde til bruden. Irske Claire Keegan regnes som en av verdens beste novelleforfattere, og nettopp det irske lynnet og landskapet klinger med i samtlige av de åtte fortellingene i denne boken. Her møter vi også en kvinne som flytter inn i et hus og setter fyr på alle møblene, en gårdbruker som våkner halvnaken og oppdager at alle pengene hans er vekk og en skogsarbeider som pantsetter alt han eier for å kunne reise og lete etter en kvinne og gifte seg med. Det handler om fortvilelse og begjær og om et samfunn som kjemper med sin egen historie, skildret av en forfatter med en helt egen evne til å fortelle store historier på få sider. "En av verdens beste skjønnlitterære forfattere." George Saunders «Ren magi.» - Colm Tóibín

Over blå enger

Få dager etter utgivelsen av debutboken får Vanessa Springora beskjed om at faren - en mann hun knapt kjente - er død. I leiligheten hans finner hun spor etter et skjult kjærlighetsliv. Dessuten finner hun gamle fotografier som antyder at farens far, Springoras tsjekkiske farfar, ikke var den han utga seg for. Vanessa begynner å grave i arkiver i Tsjekkia, Tyskland og hjemlandet Frankrike, hun dykker ned i det tjuende århundrets mørke historie og dikter seg inn i farfarens unge år - i et forsøk på å forstå en mann fanget mellom to totalitære regimer, men også for å komme nærmere sin egen far. For før han var en far, var han en sønn. Farsnavn er en kraftfull og personlig beretning og samtidig et detektivarbeid om en familiehistorie, om maskuline myter og om de ødeleggende konsekvensene av det som aldri ble sagt.

Farsnavn

God morgen er en varm, vakker og ettertenksom diktbok for barn i alderen 4 år og opp. Joakim Kjørsviks språklige bilder står i perfekt harmoni med Annette Saugestad Hellands originale og sjarmerende visuelle univers. Denne bildeboka byr på en nær og koselig morgenstund med rom for prat og undring. God morgen, pysjen med biler på. God morgen, seng, hvor jeg nettopp lå. God morgen, pute. God morgen, finger. God morgen, tå. God morgen, måne, hvor er du nå, er du i rute?

God morgen

Selvkjørende biler, KI-agenter, KI-modeller som revolusjonerer fremtidens legemidler, og nevroteknologi som gir synet tilbake til dem som har mistet det. Dette er blant teknologiene som former fremtiden, og det er techbros som Elon Musk og Sam Altman som bygger dem. USA og Kina leder an i et innovasjonskappløp der kunstig intelligens driver frem en ny økonomi og geopolitisk maktbalanse. Det skaper et produktivitetsgap mellom Europa og USA som i hovedsak skyldes teknologi. Hvis vi ikke tetter gapet, trues ikke bare europeisk konkurransekraft, men også grunnlaget for vår velferd, selvstendighet og innflytelse. Også Norge står overfor tøffe valg: oljeøkonomiens trygghet, eller en fremtid basert på ny teknologi, kunnskap og mennesker. Tek-gründer og prisvinnende KI-forsker Ishita Barua undersøker hva som skal til for at Europa skal hevde seg i innovasjonskappløpet. Hvordan skaper vi amerikansk gjennomføringskraft med europeisk samfunnsansvar? Eller, rettere sagt, hvordan dyrker vi frem europeiske techbros – uten å skape tekoligarker? «Ishita Barua har innsikt som få andre i skjæringspunktet mellom teknologi og innovasjon, og hun har skrevet en latterlig bra bok.» Inga Strümke, forfatter av Maskiner som tenker

Techbros

Teknologiens makt er en opplysende og tankevekkende bok for alle som vil forstå hvordan KI-teknologien med sine algoritmer endrer livene våre – og hvordan vi kan ta tilbake styringen. Algoritmene er overalt – de kan avgjøre om du får lån i banken, hvordan legen stiller en diagnose, og hvilke stemmer som slipper til i den offentlige debatten. De gjør hverdagen enklere, men former samtidig hvem vi er som mennesker, hvordan vi bygger samfunn og hvordan vi behandler planeten vi lever på. Denne boken viser hvordan KI-teknologi ikke bare løser oppgaver for oss, men også endrer selve blikket vi ser verden med. Når alt i verden sees i lys av effektivitet og nytte, står vi også i fare for å redusere både mennesker og natur til ressurser som kun er til for å utnyttes. Spørsmålet er: Vil vi ha et samfunn som bare er effektivt, eller ønsker vi et samfunn som også er rettferdig og basert på tillit og bærekraft? Med et smittende engasjement presenterer forfatteren filosofien bak teknologien, og gjør den enkel og konkret. Med eksempler fra hverdags- og arbeidsliv viser hun hvordan vi kan avsløre hvordan KI-teknologien – og menneskene bak den – utøver makt over det som dypest sett er viktig for oss. Hun viser også hvordan teknologien kan brukes til å styrke fellesskap, mening og utsiktene til en bærekraftig fremtid.

Teknologiens makt

Likestilling har lenge vært synonymt med kvinnekamp. Den tiden er forbi. Synnøve Vereide Trampes Gutta utfordrer etablerte forestillinger om mannsdominans, dokumenterer diskriminering av gutta og utforsker løsninger på den nye likestillingskrisen. Synnøve Vereide Trampe har skrevet en rekke skarpe aviskommentarer om likestillingslandet Norge. Hver gang mottar hun en strøm av tilbakemeldinger. Fra gutta som sliter, fra bekymrede foreldre - og fra menn som ikke tør å si høyt hva de mener i frykt for å bli stemplet som antifeminister. Når urett rammer jenter og kvinner, står folk og folkevalgte på barrikadene for å kreve endring. Samtidig tåles så inderlig vel den urett som rammer gutter og menn. Hvordan kan dette være likestilling? Gutta er en frisk og forsonende debattbok om den nye likestillingskampen og hvordan vi kan løse den.

Gutta

En eller annen gang etter krigen forsvant et knippe tegninger og trykkplater som den samiske kunstneren John Savio (1902-1938) hadde etterlatt seg i hjembygda Bugøyfjord. Ryktet skal ha det til at bildene ble brent, og at bålet ble tent av Isalills bestefar Paul Kolpus. Ble de faktisk brent, slik ryktene sier? Isalill husker bestefaren som en stille mann som ofte sto i egne tanker. Hun husker ham ikke som en som brenner uerstattelig kunst i hagen, en som bidrar til utslettelsen av samisk kultur. Isalill Kolpus følger sporene etter bildene som forsvant. Det fører henne hjem, til Bugøyfjord, til John Savio selv, til bildene hans og til hva han har betydd som kunstner, for Isalill Kolpus, for den samiske kulturen og for den norske. I Hvem brente John Savio? kombinerer Isalill Kolpus ulike sjangre. Det er både en detektivhistorie om forsvunne kunstverk, en kunsterbiografi om John Savio, en familiehistorie om fortielse og et desperat forsøk på å forstå sin egen opprinnelse. Gjennom denne undersøkelsen stiger det fram en fortelling om den samiske kulturens særegne evne til overlevelse, til tross for nasjonen Norges utrettelige forsøk på å utslette samisk kultur.

Hvem brente John Savio?

En sønn våker over sin mor, hun bruker sju dager på å dø. Sammen med faren og broren sitter han gjennom de siste dagene: endeløse kaffekopper i grått sykehjemslys, krøllete tepper på hvilerom der sporten flimrer fra en lydløs tv. De lytter etter morens pust. Ser etter tegn til smerter. Samtidig er minnene overalt. De glir inn i hverandre, minner om andre relasjoner, andre vennskap. Morsdager er et erindringsskrift og en lang avskjed, en fortelling om livserfaring, arbeid og kjærlighet. «Mange kjenner Sverre Bjertnæs best som billedkunstner. I velskrevne og forseggjorte «Morsdager» viser han seg igjen som en habil essayist. (...) Minner og refleksjoner, nye og gamle følelser av skyld, glede og undring blandes elegant til et sammenhengende skrift om å ta farvel. Det gjør det til lesning mange vil finne trøst i. (...) Bjertnæs' blikk å se verden med, og hans observasjoner av mennesker og kunst, egner seg godt til et essay. Selv om tematikken er tung, skriver han med en letthet i språket, og han mestrer overgangene mellom det å våke ved morens sykeseng og de vandrende tankene. (...) Han skriver nøkternt og økonomisk om seg selv, egne feil, sitt liv, sine omgivelser og sine minner. Dette gjør at boken oppfattes som ærlig, samtidig som den undrende åpenheten tilfører en troverdig sårbarhet.» Maren Dahl Keller, Bok365 (Terningkast 5) «Boken er en personlig og åpenhjertig reise i moren og sønnens liv, en type erindringskunst, som forfatteren også overbeviste med i 2021 i den kritikerroste «Mine bilder» (...) Sverre Koren Bjertnæs har skrevet en ny god og personlig bok.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Med morens dødsleie som bakteppe reflekterer kunstner Sverre Bjertnæs fint rundt endring og tap, kunst og vennskap. (...) De kjappe rissene i andre kunstnerskap, noen vurderinger skarpere enn andre, er presise og interessevekkende, man blir lett sittende og søke opp de navngitte kunstnernes bilder for selv å se hva Bjertnæs mener. (...) ... en melankolsk avdempet, fin liten pustepause er Bjertnæs' lille bok blitt.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Sverre Bjertnæs' «Morsdager» er en stille sørgebok fra pleiehjemmet, med berikende kunsthistoriske utfarter. (...) Bjærtnes skriver enkelt og rettfram, men refleksjonene vil som regel inn i sentrale sider ved å være menneske. Om det er babyen hans, livets feilprioriteringer eller beskrivelser av nære venner som har dødd han behandler, så gjør han det med en stille inderlighet som gir omgivelsene verdi, selv om nesten ingenting blir igjen av dem.» Morten Langeland, Klassekampen «Det er fint å lese om eit norsk helsevesen som tar vare på oss, syner fram varme, syner fram sjølvrespekt i det viktige arbeidet dette er, å følge oss til siste grind. (...) Eg likar desse essaya. Kvar fiber er sydd av klokskap og vemod. Språket er nøkternt, observerande, reflekterande, reint og godt.» Arild Bye, Dag og Tid

Morsdager

For 200 år siden forlot de første nordmennene hjemlandet for å prøve lykken i Amerika. Nå reiser en av deres etterkommere motsatt vei: Jamie, en ambisiøs forlegger fra LA, flykter til Oslo med en podkastidé om sin mystiske oldefar – og et hemmelig motiv han helst ikke vil snakke om. For hjemme i statene truer en skandale som snart kan sprenge karrieren hans i fillebiter. I Oslo snubler Jamie inn i en familie som ikke ante at de var hans, og som har mer enn nok med sine egne små og store katastrofer. Ylva er tobarnsmor og midt i sin egen førtiårskrise. Hun prøver å ignorere at hun drømmer om en annen mann enn den hun er gift med. Samtidig forsøker tenåringssønnen Øystein å redde tvillingsøsteren sin – som på ingen måte vil reddes. Ingen har sett historien din er en roman om hvem vi blir når det vi gjør, ikke samsvarer med den vi trodde vi var – og om alt vi gjør for dem vi hører sammen med, enten vi vil eller ikke.

Ingen har sett historien din

Det sanne, det gode og det skjønne – disse begrepene har filosofene fundert over i tusenvis av år. Donald J. Trump representerer ingen av dem. Likevel kan fenomenet Trump, sett med filosofihistoriske briller, si oss mye om vår tid. Er Trump et symptom på en sivilisasjon der kjærlig heten har mistet sin retning, slik Augustin ville ha hevdet?&nbsp;Hvorfor ville Niccolò Machiavelli ha betraktet Trump som en dårlig politisk håndverker? Og på hvilken måte kan MAGA, ifølge Simone de Beauvoir, forstås som en flukt fra friheten? Slike spørsmål reflekterer den kjente filosofen og formidleren Lars Fr. H. Svendsen over. Trump og filosofene er både en reise gjennom filosofihistorien og et forsøk på å forstå vår politiske samtid.

Trump og filosofene

I 1925 blir Gemma født i Vada i Toscana, etter sin velsignede tvillingsøster og med rumpa først, hun kommer med en forbannelse, sier moren, som nettopp er blitt enke. Gemma lengter etter en far, en leder, og går med hud og hår inn i Mussolinis ungpikeorganisasjon. I 2010 har Gemmas dattersønn Leone reist til Roma, vekk fra forbannelsen som hviler over familien, og med hodet fullt av musikk. I Roma møter han norske Mia, som er lyrisk sopran og elev ved konservatoriet. Der Leone er tung, er Mia lett, og kanskje er de perfekte for hverandre? Alt mitt er ditt er en roman som strekker seg over hundre år og fem generasjoner, om drømmer og skuffelser, vekst og fall, kjærlighet og svik - og om å klare seg tross alt.

Alt mitt er ditt

Høsten 1940 meldte juristen Solveig Stang, en gift småbarnsmor og sekretær, seg inn i NS. To måneder senere ble hun utnevnt til dommer. Partibok ga karriere, særlig for kvinner. Denne boken forteller om ni NS-kvinner som på forskjellig måte hadde viktige roller under okkupasjonen. Flere av dem hadde toppverv i Kvinneorganisasjonen eller Kvinnehirden.Dette var ressurssterke middelklassekvinner som frontet en høyreekstrem feminisme. De trosset nazismens «Kinder, Küche und Kirche»-ideologi, mens de kjempet for likestilling og morskallet. Samtidig støttet de Tysklands krigføring på Østfronten, og drev aggressiv antisemittisk agitasjon. Var disse kvinnene nyttige idioter for Quisling og hans menn, eller var de drivende krefter i nazifiseringen av halve befolkningen? Med nytt kildemateriale, blant annet om Maria Quislings hemmelige last, gir boken et sterkt vitnemål om kvinner og politikk, makt og avmakt.

Kvinnekamp for Quisling

Gode oppfinnelser gjør hverdagen vår lettere og morsommere. Du har kanskje hørt om Thomas Edison og lyspæra, eller Gutenberg og boktrykkerkunsten. Men visste du at også kvinner står bak mange viktige oppfinnelser? I historiebøkene er det flest mannlige oppfinnere. Én av grunnene til dette er at jenter sjelden fikk gå på skole eller jobbe med forskning. Men kvinner har likevel ofte stått bak både idéer og teknologi – uten å få æren for det. I denne boka kan du lese om 19 kvinner som har forandret verden med oppfinnelsene sine. Uten Hedy Lamarr ville vi kanskje ikke hatt wifi. Og ville vi fortsatt vasket opp for hånd om ikke Josephine Cochran hadde laget oppvaskmaskinen?

Kvinner oppfinner

Pelle elsker lørdager for da går han og mamma i svømmehallen. Og akkurat denne lørdagen skal de hoppe sammen fra det høyeste stupebrettet. Men mamma blir borte, og Pelle må lete etter henne i mylderet av kropper, badedrakter og badeleker. "Bløte folk" er en sjarmbombe av en myldrebok. «En varm og myldrende glede. Vil du holde barna opptatt med noe annet enn skjerm? Denne fantastiske barneboka er svaret. (...) Legg til masse folk og følelser, kjærlighetsuttrykk og kropper i alle former, kombinert med bøtter av humor og en inkluderende holdning som virkelig varmer, så har vi Kjersti Synneva Moens nye bildebok, Bløte folk.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 6)

Bløte folk

Et par egg knuses mot en vindusrute.En tenåringsjente går ut på et islagt tjern. Kvelden den unge kvinnen går gjennom isen, forandrer alt. For tjernet der hun drukner, ligger på ordførerens tomt. Og politietterforsker Vigdis Malmstrøm oppdager etter hvert at dette ikke er første gang et ungt menneske har mistet livet på akkurat denne måten - akkurat her. Hvilke historier er det vi tviholder på for å overleve? Og hvor langt tilbake må vi gå for å nøste opp i alle løgnene som utgjør et liv? I Kråketronen er det politiske maktspillet like overskridende som barndommens altoppslukende leker. Og med sin mesterlige psykologiske innsikt viser Eva Fretheim nok en gang hvorfor hun har tatt norske krimlesere med storm

Kråketronen

Digitalisering av stadig flere områder reiser spørsmål om digitaliseringens forutsetninger og grenser. Arild Utaker åpner i denne boken for en refleksjon som på en ny måte får frem det spesifikke ved mennesket. Forskning innen KI forespeiler oss at roboter i en nær fremtid vil oppnå bevissthet, at maskiner tenker for oss, noe som innebærer faren for at vi selv slutter å tenke. Kroppen risikerer dermed å miste sin forankring i det den gjør og at det dannes nye former for psykiske patologier.

Kroppen og roboten

Vanlig ulykkelig utforsker psykoanalysens menneskebilde og viser hvordan vi styres av ubevisste drifter, behov og relasjonsmønstre. Ideen om at vi ikke er herre i eget hus har formet vår tids kulturelle selvforståelse, men psykoanalysen viser også en vei mot et friere liv. Med bred faglig innsikt tar Siri Gullestad leseren med inn i psykoanalysens frigjørende prosjekt, gjennom samtaler med pasienter, dybdefortolking av litteratur og film og kultur kritisk analyse. Psykoanalysen har et humanistisk perspektiv på personlighetsutvikling, psykisk lidelse og behandling, med relevans langt utover terapirommet. Med usentimental oppriktighet og en dyptloddende teori om menneskenaturen utgjør psykoanalysen en motvekt til samtidens psykologiske strømninger. Å være «vanlig ulykkelig» betyr å kunne leve med tap, savn og konflikter uten å bli nedbrutt av det, og å tåle møtet med sorg, alderdom, sårbarhet og død som vi alle er konfrontert med, og som kulturen vår i stor grad fornekter.

Vanlig ulykkelig

Medrivende og høyaktuell spenningsroman fra toppolitiker og bokhandlerfavoritt Abid Raja og trippel Riverton-vinner Torkil Damhaug. Abid Raja og Torkil Damhaug har skrevet en intelligent og uhyre spennende roman som forener politisk spill, psykologisk dybde og en nerve som aldri slipper taket. 35 år gamle Aurang Zeb Khan blir innkalt til et hemmelig møte på statsministerens kontor. Advokaten med minoritetsbakgrunn er ønsket som statsråd. Aurang har flere ganger latt seg intervjue om sin turbulente ungdomstid og hevder å ha vært åpen om sin fortid. Men når ungdomsvennen Musah Ahmad plutselig dukker opp, vekkes mørke minner fra koranskolen i Pakistan og ungdomsmiljøet på Oslo øst til live – minner som for enhver pris må forbli skjult. Snart presses Aurang fra flere kanter, og det er ikke lenger bare karrieren som står på spill. Nå handler det om overlevelse, om gamle løgner og en fortid som aldri må se dagens lys. For finnes det sterke krefter i eller rundt oss som styrer hvem vi blir og hva vi gjør – eller er våre handlinger resultatet av frie valg? Kismat byr på en unik kombinasjon av Damhaugs psykologiske presisjon og Rajas førstehåndskunnskap om politiske og kulturelle miljøer som sjelden skildres i norsk litteratur. Resultatet er en uforutsigbar, velskrevet og kraftfull roman om makt, identitet og de avgjørende valgene som former livene våre.

Kismat

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. Med klok og engasjerande penn utforskar forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Ho møter forskarar som utviklar nye våpen, og redningsarbeidarar som må handtere konsekvensane av moderne våpenteknologi.Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn? I denne boka inviterer Eikeseth til ein etisk refleksjon rundt kva vi brukar dei felles ressursane og kunnskapen vår på.Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Ho stiller dei krevjande spørsmåla: Skal norske universitet og forskingsinstitusjonar delta i utviklinga av moderne våpen? Og kven har ansvaret når kunnskap får livsfarlege konsekvensar?

Krigens laboratorium

TROEN PÅ FADEREN, SØNNEN OG DEN HELLIGE ÅND – tre i en og en i tre – er en bærebjelke i kristendommen. Samtidig som treenigheten er vanskelig å forstå og enda vanskeligere å beskrive, har tolkningen av den opp gjennom historien – like til i dag – fått voldsomme konsekvenser. Trond Bakkevig lener seg på kunnskap fra filosofi, økonomi, politikk og psykologi når han nøster i begrepet, og ruller opp en historie som er overraskende dramatisk, ofte voldelig. På en overbevisende måte viser han hvordan striden om dette teologiske grunnprinsippet kan avleses i alt fra Ukraina-krigen til EUs østgrense. En bok som trekker de lange linjer, og viser hvordan vi er en del av en større historie. Trond Bakkevig har vært sogneprest, prost i Oslo bispedømme, generalsekretær i Mellomkirkelig råd og personlig rådgiver for to utenriksministre. Han var engasjert i kampen mot apartheidsystemet i Sør-Afrika og har tilrettelagt for samtaler mellom religiøse ledere i Midtøsten. Hans rikholdige forfatterskap omfatter en doktorgrad om atomvåpen og teologi, kirkens samfunnsmessige ansvar, forholdet mellom stat og kirke og i 2014 Jerusalem – Kirkehistorie og politikk.

Treenigheten

Lesekrise er blitt en samtidsdiagnose. Fra å være et varsko over dårligere resultater på internasjonale tester av leseferdighet i skolen, er lesekrise blitt et begrep som sammenfatter voksende uro over hva som skjer med lesing, konsentrasjon og oppmerksomhet. Studenter leser ikke pensum. Voksne skroller heller på mobilen eller ser tv-serier, framfor å sette seg til med en bok. Denne boken handler ikke om leseløft og leselystaksjoner, eller krav om flere bøker i skolen. Disse initiativene er viktige og bør følges opp, men er altså ikke temaer her. Boken handler istedet om hva lesing er, hva lesing gjør med oss, og løfter fram verdien av å lese lange tekster. Om boken ikke tilbyr en enkel løsning på lesekrisen, så beskriver den hva som går tapt, og skisserer enkle handlinger for å få oss til å bli lesere igjen.

Lesekrise

Anna og Tom har skapt seg et liv mange drømmer om. De bor i en lys og stilig leilighet i Berlin, har kreative frilansjobber innen grafisk design og en trendy vennekrets med kulturell kapital – alt nøye dokumentert på Instagram. Men det perfekte bildet begynner sakte å blekne – byen mister sin nerve, venner flytter videre, og hverdagen blir bare en redigert fasade. Det perfekte skildrer en generasjon som stadig forsøker å kuratere livet, men som står i fare for å miste grepet om hva som er virkelig og ekte. Det er en roman om meningsløshet og selvbedrag i vår digitale verden, og om søken etter autentisitet i en samtid styrt av estetikk og algoritmer – hvor det som ligger bak det polerte, er et tomrom som vanskelig kan fylles av andres beundring. Boken ble nominert til både International Booker Prize og National Book Award i 2025, og har fått betydelig oppmerksomhet i internasjonal presse.

Det perfekte

Etter 17 år i Forsvarets hemmelige tjeneste vender Isak Hammer motvillig hjem til det nedslitte sveitserhotellet ved fjorden. Moren er død, hotellet står for fall, og en grådig oppdrettsbaron vil kjøpe alt. Men da Isaks beste venninne forsvinner sporløst etter begravelsen, tvinges han tilbake i kampmodus. Sammen med sin trofaste hund Mehren starter han en jakt gjennom et landskap der pengemakta har overtatt for demokratiet, der flere kvinner forsvinner og en iskald morder sulter sine ofre i en forlatt silo. Skogfruen er første bok i serien om Isak Hammer - en mørk og drivende fortelling om skyld, hevn og det som aldri slipper taket. «Knalldebut fra Hardanger! Merk deg navnet Sondre Bjørgum, et nytt norsk krimtalent som tar begrepet hardkokt et steg videre. (...) Sondre Bjørgum gir deg action for alle pengene i sin nye krimbok Skogfruen. (...) Spenningen varer hele veien i denne nye serien om spesialsoldat Isak Hammer - en vaskekte ny norsk actionhelt! Boken utmerker seg også med et sjeldent rikt, levende og variert språk, noe som ellers er mangelvare i mye krimlitteratur. (...) Skogfruen er en svært lovende start på en ny norsk thriller-serie. Action for alle pengene. Og vi blir lovet mer!» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 5)

Skogfruen

SÅRT, SJARMERENDE OG UNDERHOLDENDE! Sensommeren 1985 måtte rallykongen Birger 'Biggen' Solås flykte for livet fra hjembygda i Østfold. Igjen stod den ti år gamle datteren hans, Beth, foreldreløs og full av frykt. Den voksne Beth bærer fortsatt på vonde minner fra fortiden: Den unge sjåføren Rafael, som etterlot et dypt sår i hjertet hennes; moren som forsvant i en ambulanse; farens konkurrenter som plutselig stod på døren. Når et dødsfall i familien bringer faren tilbake igjen, frykter Beth at han kommer hjem til et skjebnesvangert oppgjør. At de som ble snytt for rettferdighet nå tørster etter hevn. Hun blir nødt til å dykke ned i fortiden for å finne svar og forsonelse. Men finnes det ting man rett og slett ikke kan tilgi? Rally er en roman om skitne hender, et barns blikk og hva som skjer når man mister alt.

Rally

Oroppa av Safae el Khannoussi er en prisbelønt debutroman som tar deg med inn i et skjult Europa – en virvlende fortelling som strekker seg fra Amsterdam til Paris, Tunis og Casablanca. Romanen følger kunstneren Salomé Abergel som forsvinner sporløst og etterlater seg mystiske, hjemsøkende malerier som den unge Hind el Arian oppdager i kjelleren. Samtidig driver Salomés sønn Irad en bar i Paris – et tilfluktssted for nattens fortapte sjeler som nekter å delta i det normale, forutsigbare livet. Safae el Khannoussi, født i Tanger i 1994, har skapt en roman som viser Europa gjennom migrantenes øyne – inspirert av muntlig litteraturtradisjon fra Nord-Afrika og egne familiefortellinger. Oroppa (det arabiske navnet for Europa) er kårets til årets bok og den har vunnet de viktigste litterære prisene i Nederland. VINNER AV LIBRIS LITTERATURPRIS 2025 VINNER AV BOON 2025 «Safae el Khannoussi skrev årets beste bok.» de Volkskrant «Høstens litterære oppdagelse.» VPRO Books «For en rungende debutroman dette er, som Safae el Khannoussi nå stormer inn i nederlandsk litteratur med [...] Oroppa er en bok ulik alle andre. [...] Man kan kalle tonen hennes jordnær på en episk måte.» Thomas de Veen, NRC «Oroppa dundrer som et nattog gjennom hjertet, sjelen og sinnet ditt. [...] Dette bokårets åpenbaring.» De Limburger «Oroppa av Safae el Khannoussi er en fenomenal debutroman som du vil lese om igjen med en gang. [...] Denne debutromanen kan sammenlignes med det beste innen søramerikansk litteratur. [...] Men å herregud, for en fenomenal bok som nettopp har falt ned fra himmelen. [...] Ethvert sammendrag ville gjort denne romanen en bjørnetjeneste. [...] Dessuten viser Oroppa en stor glede i å utforske mulighetene nederlandsk har som skriftspråk. Med grenseløs energi drar El Khannoussi deg gjennom de uventede hjørnene av kontinentet vårt. [...] En grenseløs debut.» Ariejan Korteweg, de Volkskrant «Med den storslåtte Oroppa har nederlandsk litteratur fått en stor forfatter. [...] Oroppa er et post-postmoderne mesterverk som kan konkurrere med en Salman Rushdie-roman. Safae el Khannoussi skriver historier i historier i historier, og trekker uanstrengt leseren inn i nåtiden, historien og fantasien.» Maria Vlaar, De Standaard «Safae el Khannoussis mesterlige debut, Oroppa, skildrer migrantenes komplekse liv uten å ty til klisjeer og slitne temaer. [...] Med vakre beskrivelser bringer El Khannoussi byer som Amsterdam og Tunis til live. [...] Arbeidene hennes er en stemme som fortsatt altfor ofte mangler i nederlandsk litteratur og bør legges til enhver leseliste umiddelbart.» Mojdeh Feili, Het Parool «En av de beste bøkene jeg har lest på lenge. Oroppa byr på en desperat og håpefull, hard og øm, intim og episk historie, smidd med selvsikker mestring i en flamboyant, presis og stemningsfull stil til et fengslende og uforglemmelig eventyr. [...] Det er vanskelig å tro at dette er en debut. Oroppa er på nivå med verdenslitteraturens store.» Ilja Leonard Pfeijffer «Safae el Khannoussi kan skrive! Utrolig at denne boken er en debutroman. Den er fullstendig original, storslått og imponerende. Oroppa er en bok å forsvinne inn i, på grunn av alle historiene i historiene, de slående karakterene og den vakre forteller- og skrivestilen. […] Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å lese en sammenlignbar bok i år. Oroppa vil fortsette å resonere i hodet mitt en stund til.» Boekblad «Med rette høstens litterære hype. Fengslende og forvirrende på grunn av en spenstig stil og livlige karakterer. […] Overraskende. […] Kaleidoskopisk.» Maarten Dessing, Boekenpost

Oroppa

Vinnar av Tarjei Vesaas' debutantpris 2025! Du må lære meg alt. Solveig og Vegard tek over garden til foreldra hans etter at faren får slag. Det er ei avgjerd som tvingar seg fram under dramatiske omstende, men Solveig, som ikkje har gardserfaring, kjenner seg likevel trygg på at dei har gjort det rette. Ho legg merke til ei endring i Vegard. I fjøset er han ikkje redd. Og frå utsida ser den vesle mjølkegarden riktig så idyllisk ut. På nabogarden bur barndomskompisen Sveinung, som har lagt over til moderne lausdrift for lenge sidan. Sveinung er stadig innom etter at dei overtek, både Vegard og Solveig trivst godt i selskapet hans. Gradvis blir likevel besøka færre. Solveig stansar han ute på trappa, ho har lovt Vegard å halde tett. Vegard treng hjelp, og Solveig er fast i trua på at ho skal klare å hjelpe han. Aleine. Tynne rivner av lys er ein roman om kor vanskeleg det er å hjelpe nokon som ikkje vil ha hjelp, om psykisk uhelse blant bønder, og om korleis også håp og optimisme kan få fatale følgjer. Anne-Lise Frøland er med denne boka kåra til vinnar av Tarjei Vesaas' debutantpris 2025. Frå grunngjevinga til juryen heiter det mellom anna: «Mange opplevingar kan få menneska til å kjenne seg små.&nbsp;Tynne rivner av lys&nbsp;er ei allmenngyldig forteljing om&nbsp;dei mørke sidene av menneskelivet, men òg om det gjenstridige&nbsp;håpet&nbsp;som pregar vår felles reise som menneske.»&nbsp;

Tynne rivner av lys

Seksti kilo solskinn er en storslått og oppslukende fortellling om nordmenn og islendingers felles historie på Island. Romanen er den første i Hallgrimur Helgasons prisbelønte Seksti kilo-saga, og den har blitt hyllet som et mesterverk og et høydepunkt innen moderne islandsk litteratur.Like før jul 1889 rammes den avsidesliggende bygda Segulfjörður nord på Island av et voldsomt snøskred. Bare en liten gutt overlever - ved å drikke melk rett fra kuas jur. Slik begynner historien om Gestur.Gutten vokser opp under harde kår, men da nordmennene oppdager sildefisket på Island endres livet i bygda over natten. Det en gang så gudsforlatte sognet forvandles til en yrende by, og Gestur aner en vei ut av fattigdommen. På mesterlig vis tegner Helgasson et fargerikt persongalleri av fiskere, tjenestemenn, prester og familier - hver med sitt strev - som virvles med i de store samfunnsendringene.Seksti kilo solskinn er en kraftfull, varm og oppslukende roman om en tid som forvandlet Island for alltid, fortalt gjennom skjebnen til den foreldreløse Gestur. Boka har vunnet lesernes hjerter og vakt anmelderes begeistring i en rekke land.

Seksti kilo solskinn

I denne bokas 17 noveller åpenbares menneskets doble natur i skarpe og tette fortellinger om lengsel og forelskelse, vennskap og vold, ømhet og ansvar, samt sviende bedrag og selvbedrag. Det fantes en riktig måte å gjøre ting på, og så fantes alle de andre måtene. En mann våkner etter narkose, og en venn han ikke har sett på mange år står ved sengekanten. Et par inviterer til middagsselskap der et smertefullt drama utspiller seg uten at gjestene enser det. En snøstorm tvinger en ung mann til å søke ly hos en ukjent. En far innser at han ikke liker sin egen datter. To kamerater er ute på byen og må se livet i øynene. To mormonere og et ektepar møter veggen på en øy i Polynesia.

Om natten er jeg i Kina

I forsøket på å forstå sin egen familie tvinges Lea til å stille seg selv ubehagelige spørsmål: Hva vet vi egentlig om de menneskene som står oss nærmest, og med hvilken moralsk autoritet kan vi dømme handlingene til tidligere generasjoner? Da Lea Ypi oppdager et bilde av bestemoren Leman på bryllupsreise i Alpene i 1941, begynner hun å tvile på familiens offisielle historie. Hele livet har hun fått høre at alle dokumenter fra bestemorens ungdomstid gikk tapt i kommunismens første år i Albania. Men på bildet smiler Leman side om side med ektemannen mens verdenskrigen raser. Kan det være at kvinnen på bildet i virkeligheten var hemmelig agent for nazistene? Lea reiser til Tirana i Albania og får tillatelse til å søke i etterretningstjenestens hemmelige arkiv. Gjennom avhørsprotokoller, rapporter og egne minner skaper Lea Ypi en fortelling om et liv og en skjebne som er tett knyttet sammen med verdenshistoriens store hendelser i første halvdel av 1900-tallet.

Uverdighet

Hvordan forsvare demokratiet i krisetider? Dette spørsmalet var patrengende i mellomkrigstiden, i møte med fascismen, nazismen og kommunismen. For mange er det et spørsmal som ogsa melder seg i vare dager. Hans Kelsens (1881–1973) svar var at det gjaldt a tenke nøye om- kring demokratiets grunnprinsipper. Man ma forsta hvordan demokratiet fungerer og hvorfor det er et gode – man ma forsta dets vesen og verdi.Kelsen var en av 1900-tallets fremste demokratitenkere. Han arbeidet som professor i rettsvitenskap og ble en verdensberømt rettsfilosof. Etter første verdenskrig var han med pa a utarbeide Østerrikes grunnlov, og han feires fortsatt som en av den østerrikske republikkens sentrale arkitekter. I mellomkrigstiden markerte han seg som en kraftfull demokratiforsvarer, i opposisjon til juristen Carl Schmitt og andre reaksjonære stemmer. Kelsen var av jødisk avstamming og fikk selv erfare nazistenes antisemittisme. I 1933 flyktet han hals over hode fra Tyskland, og endte senere opp i USA.I denne boken utgis Kelsens nøkkeltekst Om demokratiets vesen og verdi. I internasjonal demokratiteori regnes denne som en moderne klassiker. I tillegg inneholder boken fire av Kelsens øvrige tekster om demokratiet fra mellomkrigstiden. I bokens introduksjon argumenterer rettshistorikeren Marius M. Kjølstad for at tekstene har stor aktualitet i dag, dels i kraft av sitt innhold, dels som historiske vitnesbyrd.

Om demokratiets vesen og verdi

Variert underhaldning om det ømme og det omsynslause. I Grell kabaret blir du teken med gjennom 43 tekstlege kabaretnummer. Her er det rikelege mengder med likesæl lauslivnad, manglande aspirasjonar, sprelsk antidanning og annan fåfengd trass mot vaksenlivets gnagande stillstand. Grell kabaret er ei fargesprakande, særeiga og språksterk festframsyning om handteringa av eit kjærleiksbrot. Eller kanskje helst fråværet av ei handtering, der lesaren i staden følgjer den rangsøvde og motvillig feststemde hovudpersonen sine vågale og gagnlause forsøk på å skaffe seg nye relasjonar og fellesskap. Det blir framført både ekstase og vemod, absurd leik og vill fortviling. Kom og sjå. Kom og sjå. It's Showtime!

Grell kabaret

Det er første halvdel av 1970-tallet, Alfred går med lighter i lomma, alltid klar til å fyre opp for de uoppnåelige jentene på røykehjørnet. Foreløpig er han ingen. Men to ganger i uka tar han bussen fra den vesle romeriksbygda og inn til Oslo for å bokse. I bokseklubben blir han noen. Han lærer seg slagene, fotarbeidet. Ved Ankertorget møter han en guttegjeng som holder til i campingvognene inne på gassverktomta. Her bor også Lorena, hun kan verken skrive eller lese, men hun er både sterk og vidunderlig. Det er en forbudt kjærlighet, Alfred er fortapt.

Bokseren

«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.»

En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.

Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.

Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.

Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli sett.

Theo

I hvalens buk utspiller seg sommeren 2025. Russernes angrepskrig i Ukraina pågår. Donald Trumps handelskrig ryster de globale markedene. I Gaza sultes barn i hjel. I Europa brenner skogene. I Norge nærmer høstens stortingsvalg seg. Nyskilte Jonas Sverdrup har plutselig ingen planer. I midten av juli tar Jonas toget fra Bergen til fødebyen Oslo, etter at ekskona har reist på ferie med sønnen deres. Jonas vil følge innfallsmetoden de tre ukene han får låne leiligheten til en barndomsvenn. Men innfallene uteblir, i en by forlatt av familie og venner. Maud Elvebakken har ikke noe behov for å reise fra hjembyen Oslo. Hun liker unntakstilstanden høysommeren byr på, åpningene den gir. Hun vil samle venner og bekjente som er igjen i byen rundt et langbord i bakgården sin, og se hva som skjer. Også Jonas, som hun ikke har truffet siden de var barn i den vrimlende hagen til faren hennes, Ole Elvebakken: grunnlegger av reklamebyrået Simulakrum og «mover and shakernes mover and shaker». Disse sommerukene skal vise seg å ikke bare åpne opp for nye menneskebånd, men også for en fortid Jonas og Maud på hvert sitt vis har bygd opp voksenlivet sitt som et vern mot. I hvalens buk er en selvstendig oppfølger til I Pantalones hus og andre bind i Pantalone-trilogien.

I hvalens buk

I flere tiår har «tilfellet Knut Rød» stått i sentrum for en betent debatt om norsk delaktighet i folkemordet på jødene. Under okkupasjonen arresterte norsk politi nærmere 800 jødiske menn, kvinner og barn. De overlot dem til tyske vakter for å bli deportert ut av landet. Nesten alle møtte døden i nazistenes gasskamre. Etter krigen nektet ikke politiinspektør Knut Rød for å ha ledet aksjonene mot jødene i Oslo-området høsten 1942. Likevel frifant lagmannsretten ham i to omganger for bistand til fienden. Deretter forsvant saken lenge fra offentligheten. Da den dukket opp igjen, var det som «landssvikoppgjørets merkeligste». Hvordan kunne en uklar forbindelse til motstandsbevegelsen bety mer enn hans sentrale rolle i forfølgelsen av uskyldige mennesker? Var det noen som etter krigen trakk i trådene for å få Rød frikjent? Hvorfor tok det så lang tid før omfanget av den norske forbrytelsen mot jødene kom frem i dagens lys? I Forbrytelse uten straff går forfatter og historiker Gaute Lund Rønnebu tett inn på både rettsprosessen, de historiske kildene og de ulike oppfatningene som har kommet til uttrykk i debatten. Resultatet utfordrer både fortidens og nåtidens syn på Rød-saken.

Forbrytelse uten straff

Mange av oss ønsker at vi kunne tro, vi vil oppleve at vi ikke er alene og vi ønsker å være del av noe som er større enn oss selv. Gjennom årene Thor Haavik har vært prest har mange mennesker kommet til ham og formulert et slikt ønske, og han har fått mange meldinger som dette: «Du er så heldig, Thor, som tror. Skulle ønske jeg også gjorde det.» I denne boken deler forfatteren sine refleksjoner og opplevelser rundt det å tro. Hvorfor trenger vi troen? Beriker troen livet? Og hvordan gjøre troen til en del av sin egen hverdag? Samtidig som En god tro er en bok for deg som skulle ønske at du hadde noe å tro på, er det også en bok for deg som allerede tror. «Dersom denne boken kan være en inspirasjon i den troen du allerede har, og kan gjøre at du føler både stolthet, glede og glød, da har boken blitt det jeg har ønsket at den skal bli», sier prest og forfatter Thor Haavik.

En god tro

Den 27. april sa Paul at han håpet å komme tilbake som et gjenferd. Jeg skriver om gjenferd. Brevene han skrev er gjenferd, de også. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er Siri Hustvedts mest personlige utgivelse - et ømt og klokt portrett av to forfatteres samliv gjennom 43 år - fra det første møtet mellom Hustvedt og Paul Auster i 80-tallets New York, til Auster døde av kreft i 2024. Boken er et kjærlighetsbrev og en klagesang. Hustvedt går til historien, filosofien og vitenskapen og undersøker sorgritualer, fornemmelsen av tid som opphører og hvordan kroppen reagerer på savn. Hun retter dirrende kritikk mot dagens USA, og forteller om den voldsomme sorgen i kjølvannet av de tragiske dødsfallene til Austers sønn og hans nyfødte datter. Den rommer også dagboknedtegnelser og eposter, håndskrevne lapper og det som skulle bli Paul Austers aller siste tekst Brev til Miles. Han rakk å skrive 35 sider av det han håpet skulle bli en bok til deres første felles barnebarn, født samme år som han selv døde. Mest av alt er dette uredd og usedvanlig gripende historie om to elskende og skapende mennesker som får tenke, vokse og vikle seg sammen gjennom et halvt århundre. Og om hva som skjer når den ene plutselig er borte. «... en åpenhjertig beretning om to forfatterliv, stor kjærlighet og død. Både hjerte og hode stimuleres, fordi Hustvedt er så klar og kritisk. Hun både rører, ryster og morer med disse fragmentene fra et ekteskap. (...) Hustvedt skriver med rørende ømhet om ektemannen, om hans liv og forfatterskap, om tiltrekning og felles liv gjennom 43 år. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er en bok som bugner av essens, og vil helt sikkert leses om igjen her - flere ganger.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 6) «Siri Hustvedts kjærlighetserklæring til Paul Auster er en gripende og kontrastfylt fortelling. (...) en vakker og detaljrik minnetekst om ektemannen. (...) Hustvedt og Auster var et av USAs mest berømte og beundrede intellektuelle par, med unike, rike forfatterskap bak seg. Gjenferd er et vakkert punktum.» Janneken Øverland, Klassekampen «Gjenferd skildrer på ærlig og insisterende vis det psykiske og kroppslige kaoset - «den kognitive splintringen» - som traff henne etter mannens død. Gjenstandene, klærne og rommene i huset deres i Brooklyn - alt blir del av en minnearkitektur. De direkte, ufiltrerte dagboknedtegnelsene er det mest bevegende ved denne boken. ... en vidtfavnende og sjenerøs tekst ...» Sindre Hovdenakk, VG «Siri Hustvedts minnebok over ektemannen Paul Auster er rørende, rasende ... (...) Så hva er dette: en dagbok, en memoar, et psykologisk essay eller et sorgarbeid? Gjenferd. En kjærlighetshistorie er alt dette. Og slik blir boken både følsom og saklig, både personlig og generell. (...) Ettersom jeg leste, måtte jeg medgi at det er lov å være innkapslet i sin egen sorg. Så kanskje er det heller sånn at hennes valg av ord å skildre sorgen med, kan vekke gjenkjennelse og gi en representativitet til flere som sørger.» Anne Cathrine Straume, NRK «... på sitt beste er Gjenferd et intellektuelt sorgarbeid på linje med Joan Didions kjente memoarbok The Year of Magical Thinking.» Siri Høstmælingen, Bok365 «I Gjenferd. En kjærlighetshistorie vekkes den mytiske kjærlighetshistorien mellom det legendariske forfatterparet Paul Auster og Siri Hustvedt til live. (...) Sorgens brutale omveltende vesen er gjenkjennelig i Hustvedts beskrivelser av hvordan tiden og kroppen erfares når hele ens verden er flerret i stykker.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Bøker om sorg er ofte skrevet i et emosjonelt toneleie. Siri Hustvedt foretrekker en fattet stil der hun registrerer kroppens reaksjoner og sviktende orienteringsevne. (...) Gjenferd er blitt en særegen sorgbok ... (...) Fordi forfatteren holder en nøktern tone, virker det desto sterkere når de ladede tankene dukker opp. «I Pauls ansikt så jeg meg selv som en strålende personlighet,» skriver Siri Hustvedt i en setning som sier nesten alt om tapet av en elsket partner, om fattigdommen etterpå.» Ingunn Økland, Aftenposten «Siri Hustvedts memoar rører sterkt, med strålande varme og djupt mørke.» Olaug Nilssen, Bergens Tidende (6 hjerter) «Siri Hustvedt er en skarp og reflektert forfatter, usentimental og utforskende i sin holdning. Kvaliteter som former denne boka, uten å gjøre den tørr og akademisk. Hustvedt er også en uredd forfatter, som byr på seg selv og åpner opp små rom til det 43 år lange samlivet med Paul Auster. (...) Det som kan kalles bokas emosjonelle kraft slår hele tiden gjennom, og blir det sterkeste elementet i denne historien om sorg og tap. (...) «Gjenferd. En kjærlighetshistorie» er blitt en bevegende og svært personlig fortelling, men ikke uten skarpe kanter.» Turid Larsen, Dagsavisen

Gjenferd

«Nattjegeren er tilbake. Han skal drepe oss alle.»Ved en kirkeruin møter noen spøkelsesvandrere en ustabil fremmed, og Allehelgensaften ender med en voldelig død.I et stort, ensomt hus ikke langt unna har en kvinne i årevis håndtert et barndomstraume ved å male illevarslende malerier. Men nylig har hun begynt å skimte en skikkelse på myren utenfor. Han ligner den maskerte skikkelsen som stadig dukker opp i maleriene hennes. Den hun kaller Nattjegeren.Kort tid etter får Leo Asker vite at en antikk jernmaske, savnet etter et ran-drap på nittitallet, uventet er funnet i et dødsbo. Hva betyr funnet for den uløste saken, hvordan er de tre hendelsene forbundet, og kan Avdelingen for tapte sjeler finne ut sannheten selv om ingenting er som vanlig?Martin Hill sliter med å unnslippe Prepper-Pers grep, og samtidig oppdage hans hevnplaner. Hva venter ham - og Leo?Anders de la Motte er en av Sveriges mest leste spenningsforfattere. «Nattjegeren» er den fjerde delen i den kritikerroste Asker-serien.

Nattjegeren

En kvinne møter igjen sin første kjæreste og trekkes tilbake til ungdomsårene i Dalen, da hun får hesten Vera av foreldrene sine. Vera er et føll, et levende vesen som krever arbeid og tilstedeværelse, og et stort ansvar legges på den unge jenta, som er vant til å tilbringe det meste av tiden alene. Da hun senere møter gutten, som er to år eldre enn henne, blir han på lignende vis en livline, en skjør og intim forbindelse som er både overveldende og ikke helt til å gripe.Vera er en vakker, sanselig og dypt bevegende roman om omsorg, ensomhet og hvordan tidlige erfaringer former oss - særlig de vi ikke er rustet for å bære eller har språk for.

Vera

Gjennom 3000 år har kvinner blitt diagnostisert som hore, heks og helgen; nymfoman og sexløs; hysterisk, frigid og jomfrusyk. Leger har oppdaget organer som ikke finnes og omgjort eksisterende organer til truende avvik, alt etter hva som har passet med det rådende trusselbildet i verden. I boka Avkledd tar Nina Brochmann for seg sexens grunnelementer sett gjennom medisinens øyne. «Gleden med skjeden-forfatteren imponerer igjen. Opprørende verk om frynsete mus, horer, hekser og demoner med enorme organer. (...) Avkledd er ellers et så imponerende fyldig verk at det er vanskelig yte den rettferdighet i en kort anmeldelse. Den har i tillegg noen ganske fantastiske illustrasjoner.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «I Avkledd går Nina Brochmann gjennom historien om korleis ein har sett på kvinner sin kropp og seksualitet gjennom medisinhistoria. Det gir eit grelt bilete, og ei bok som bør bli allkunne. (...) Brochmann skriv lett og underhaldande om legar, vitskapsfolk (det er nokre kvinner óg), jomfruer og horer gjennom historia. (...) Boka vert også ei aha-oppleving, i alle fall for meg. Det er lett å møte seg sjølv i døra her, både når det gjeld historia. Men også når det kjem til skam, myter og idear om min eigen kropp. Som kvinne er dette personleg, og til å bli eitrande forbanna av. Det bør det også vere for menn, og legar. Og tenåringar. Ja, alle.» Maria Pile Svåsand, Bok365

Avkledd

Humoristisk og utfordrande debut frå Japans nye litterære stjerneskot. Ettersom ho&nbsp; er einaste kvinne på kontoret, blir det venta av Shibata at ho gjer alle dei kjipe arbeidsoppgåvene ho aldri har bedt om. Ein dag får ho nok og seier at ho ikkje kan vaske dei brukte kaffikoppane til kollegaene lenger fordi ho er gravid og ikkje toler lukta.&nbsp; Gravide Shibata treng ikkje servere kaffi til nokon. Gravide Shibata treng ikkje jobbe overtid. Gravide Shibata ser på TV, tek lange bad og blir med på aerobictimar for framtidige mødrer. Det er berre det at Shibata ikkje er gravid, og no har ho ei ni månader lang løgn å oppretthalde. Med svart humor og presis samfunnssatire skildrar Dagbok frå eit tomrom korleis ei kvinne må dikte opp ein graviditet for å bli sett og respektert. Dagbok frå eit tomrom vart kåra til ei av årets ti beste bøker i The New Yorker og vann den prestisjefulle debutantprisen Dazai Osamu i Japan.&nbsp; Frå japansk ved Ingvill Kjærstein.

Dagbok frå eit tomrom

Danderyds sykehus, 1. september 1997. To barn blir født: En gutt og en jente som kommer til å vokse opp på hver sin side av Sollentuna. Josef, med en enslig, innvandret mor. Antonia, i en kjernefamilie i øvre middelklasse. Josef vokser opp på Malmvägen og ser hvordan Klanen tar kontroll over gaten. Her finnes ingen lov – bare familien Mansour. Han ønsker ikke å bli en del av dem, men alternativene er få for en ung gutt som vil beskytte moren og vennene sine. Politimannen Hjalmar ser hvordan hjembyen hans sakte, men sikkert, faller i Klanens vold – har han i det hele tatt en sjanse til å stoppe Klanen? Familiens overhode, Ali Mansour, leder Klanen med presisjon. Sønnen Muhammed blir oppdratt til å en dag ta over virksomheten, mens datteren Zara går fra å være Alis øyensten til en kvinne som må kontrolleres. Samtidig begynner Antonias verden – den hun alltid har tatt for gitt – å slå sprekker, og hun drømmer om å komme seg langt bort fra villaområdet i Sollentuna. Gjennom ulike individers perspektiver skildres eskaleringen av narkotikahandel, vold og stadig dødelige skyteepisoder. Romanen er også en skildring av æresvold, familierelasjoner, menneskers ulike livsvilkår – og av kjærligheten som bryter ned alle murer.

Klanen

Med sitt unike blikk og evne til å få den jevne russer i tale byr Norges ledende sakprosaforfatter, Åsne Seierstad, på et dypdykk i et land mange mener noe om, men få kjenner under overflaten. En januarnatt i 2023 tar en russisk soldat seg over Pasvikelva i Finnmark. Han er avhopper fra den beryktede Wagner-styrken som kriger i Ukraina, og søker norsk asyl. Den unge mannens dramatiske livshistorie åpner Åsne Seierstads beretning om Russland. Samtidig som vestlige medier kaller hjem korrespondenter og Russland isolerer seg fra Europa, legger Seierstad ut på lange reiser i det enorme landet. Hun tar leseren med til landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer nye soldater, og til storbyene, der folk gjør det de kan for at krigen ikke skal påvirke hverdagen. Hun møter de regimetro, de likegyldige og de som kjemper imot. Underveis flytter hun inn hos Wagner-soldatens tante, bevitner et mislykket mytteri og blir kjent med Russlands forfulgte og trakasserte – de «utenlandske agentene».

Ufred

Den aldrende lysdesigneren og regissøren Sverre Kvaal klarer ikke å fri seg fra mistanken om at hans ektefelle Elvira og deres felles bestevenn, regissør og teatersjef Edvin Berg, har hatt et forhold. Men morgenen etter premieren på Harold Pinters Betrayal rammes den berømte og folkekjære skuespilleren av et massivt slag som lammer henne og også fratar henne taleevnen. Først når Elvira dør ett år senere klarer Kvaal og Edvin å nærme seg hverandre igjen. At de forenes i sorgen åpner for ny erindring og en ny forståelse av alt de har erfart sammen, helt siden de møttes på teaterlinjen på Romerike Folkehøgskole i ungdommen, og deretter endte opp som en mektig ledertrio på Nationaltheatret. Særlig som lysdesigner har Kvaal lenge trodd på sine egne vurderingsevner, men nå merker han at en usikkerhet kommer snikende. Han skjønner etter hvert at bestevennen skjuler en historie som Elvira fortalte ham den siste natten hun ennå hadde evnen til å snakke, men som hun ikke ville at han skulle fortelle videre til Kvaal. Glemselen er en intens roman om makt, sorg, løgn, selvforakt, erkjennelser og fortrengninger, og om kjærlighetens og erotikkens spill med oss alle. «Vakkert og til ettertanke. Ketil Bjørnstad har fullført sin Vendepunkt-trilogi på et flott, sterkt og bjørnstadsk vis som sørger for at mange med meg bør gå nye runder med seg sjøl. (...) Bjørnstad viser nok en gang en helt spesiell evne til å skape universelle problemstillinger og settinger som samtidig er helt nær oss - altså ganske gjenkjennelige for de fleste av oss. (...) Bjørnstad er en språkets mester.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5)

Glemselen

En ung kvinne blir funnet drept i en stall like utenfor Reykjavik. Hennes tiårige sønn er sporløst forsvunnet, flyktet inn i det ville og nådeløse vulkanlandskapet på øya. For å finne både gutten og drapsmannen, må den svenske etterforskeren Helga motvillig slå seg sammen med den Bjarki, en fåmælt eliteredder og motorsykkelpolitimann som holder seg så langt unna kontoret som mulig. Snart oppdager de to at klokken tikker ned mot neste drap. Men hva er motivet? Og når slår gjerningsmannen til neste gang? Voldens øy er første bind i en helt ny spenningsserie, ført i pennen av den bestselgende svenske krimkongen Michael Hjorth og islandske forfatteren og regissøren Bjarni Thorsson. Historien kulminerer i en intens jakt over Islands utmark, og danner oppspill for en serie bøker der politigruppens lojalitet vil utfordres, familiebånd eksplodere og relasjonen mellom de to hovedpersonene tilspisses. Og bak det hele slumrer en enorm, eldgammel vulkan som ikke har hatt sitt siste utbrudd.

Voldens øy

Den velrenommerte symbolikkprofessoren Robert Langdon reiser til Praha for å lytte til en forelesning av Katherine Solomon, en fremstående forsker som Langdon nylig har innledet et forhold til. Katherine er i ferd med å gi ut en banebrytende bok om menneskelig bevissthet, som truer med å snu opp ned på århundrer med etablert kunnskap. Men et brutalt drap får reisen til å ta en kaotisk vending, og plutselig er både Katherine og manuskriptet forsvunnet. Langdon innser at han er blitt mål for en mektig organisasjon som opererer i det skjulte, og han jages samtidig av en kallsindig overgriper som virker sprungen ut fra Prahas eldgamle mytologi. Mens spillebrettet utvides til London og New York, søker Langdon desperat etter Katherine – og etter svar. Det blir en jakt som fører Langdon til en sjokkerende oppdagelse om et topphemmelig prosjekt som for alltid skal forandre hvordan vi ser på den menneskelige bevisstheten.

Hemmelighetenes hemmelighet

Mennesket har aldri vært alene. Denne boka utforsker hvordan ulike dyr og deres egenskaper har bidratt til å forme livsvilkår, samfunnsutvikling, sivilisasjon, kultur, gjenstander, religion – det hele. Våre samfunn hadde ikke blitt som de er om vi ikke hadde samarbeidet med andre arter. Dyr engasjerer og vekker begeistring. I denne boka møter vi underlige og fascinerende dyr fra istid til vikingtid gjennom arkeologiske funn, kunst og skriftlige kilder. Dyrene er vevd sammen med menneskenes verden, både i det virkelige liv gjennom jakt og jordbruk, og gjennom forestillinger uttrykt i myter og ritualer. Boka handler både om dyrenes vesen – dyrene som seg selv – og hvordan de har vært med på å forme utviklingen av våre samfunn gjennom tid. Menneskene og dyrene er tett knyttet sammen, og her er det fascinerende historier om tette bånd mellom mennesker og dyr i fortiden. Boka forteller også kjente historier fra norrøn mytologi, for eksempel om ravnene Hugin og Munin, og bruker skriftlige kilder og arkeologiske funn.

Flokken

Tenk for en jubel er en lysende fortelling om ungdomsliv, kameratskap og kjærlighet. Petter er 45 år, skilt og bor utenfor Tromsø med tenåringssønnen Emil. En ettermiddag ser Petter seg selv i sønnen, og minnene fra hans egen ungdomstid på 90-tallet strømmer på. Viktigst i denne historien er June. Hva var det som skjedde mellom ham og June, egentlig? Hvorfor gikk det så galt? June var den første kjærligheten, og kanskje også den største. Hun, og de andre vennene som klinte, kranglet, lekte og ble voksne sammen i Østfjordbotn, slipper ikke tak i Petter. Tenk for en jubel viser hvordan ungdomstiden er med på å prege oss som mennesker, gjennom livet. Med et ømt og energisk blikk skriver Mari Andreassen frem den tiden i livene våre da vi faller dypest og elsker mest intenst.

Tenk for en jubel

Shaka Izawa lever med ein medfødd muskelsjukdom som gjer ho avhengig av elektrisk rullestol og respirator. Livet hennar speler seg ut på ein omsorgsinstitusjon - og på internett. Her tek ho studiepoeng, her legg ho ut indignerte statusar på sosiale media, her publiserer ho eksplisitte, erotiske noveller på pornografiske nettstader. Ein dag avslører ein mannleg pleiar at han har lest alt. All skit, alle provokasjonar, alle mørke ynske. Shaka Izawas reaksjon? Eit usømmeleg forslag. Pukkelrygg er ein slåande kortroman om makt og avmakt, om lyst og mørke, fortalt av ei kvinne i ytterkanten av samfunnet. Boka er blitt løfta fram som ein av dei viktigaste japanske romanane frå dette hundreåret. «Saō Ichikawas Pukkelrygg er et gløtt inn i en verden de fleste av oss er forskånet for. Forfatteren er også fysisk nedbrutt av muskelsykdom, men hjernen er åpenbart strålende. (...) Pukkelrygg vant prestisjepris i hjemlandet Japan. Det er ikke rart. Med 93 skarve sider leser du dette på en liten kveld. Etterpå har du antakelig lært noe.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Rå roman som utfordrer et stivt syn på seksualitet og funksjonsnedsettelse. (...) Forfatteren har skrevet ei flis av ei bok som fyller et digert grantre. Hun står opp for Japans ti prosent funksjonsnedsatte, av 124 millioner innbyggere. (...) Det er blitt en eksplosiv, overskridende bok om drømmer og samtidig en bønn om å bli respektert som et verdig menneske.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Pukkelrygg er først og fremst en psykologisk roman, der portrettet er komplekst uten å revne, ispedd en del samfunnsrefs, litterære og religiøse referanser og observasjoner av alt fra pornopoetikk og kulturelite. (...) Ichikawas debut er en kort bok med et novelleliknende plott. Likevel er det som skjuler seg innenfor både sprikende og sammenhengende, med lag på lag med tekst og hentydninger, uten forvillelse. Jeg er glad den har blitt oversatt til knirkefri nynorsk.» Emilie Johnson Godal, Klassekampen «... det er denne syrlige stridigheten, ironiske humoren og utfordrende formen som gjør Pukkelrygg til en svært interessant og tankevekkende roman. (...) Med en særdeles stødig hånd løser oversetter Ingvill Kjærstein den vanskelige oppgaven med å pendle mellom så forskjellige typer tekster som Pukkelrygg er satt sammen av. I bunnen av Saō Ichikawas roman ligger det et raseri som ikke bare handler om hvordan en kan fortelle om et funksjonsnedsatt liv - men også hvordan samfunnet usynliggjør denne gruppen ved å stereotypisere dem, og ser på funksjonsnedsettelser som en stor belastning. (...) ... et rasende smerteskrik skrevet av en ytterst modig forfatter.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Eit kunstverk. (...) Ichikawa skriv med eit usensurert og rått syn på seksualitet og begjær, som bit seg fast i ei ekkel og, for nokre, skamfull sanning. Ei som alle som pustar, ber på. (...) Uansett om du ikkje er pukkelrygga eller funksjonsnedsett eller ulukkeleg på ein eller annan måte, bør du så absolutt lese denne boka. Trass alt handlar det om lysta til å få ting du ikkje kan ha, og kanskje aldri kan få. Det trur eg at alle kan kjenne seg igjen i på eitt eller anna vis.» Herman August Søberg, Framtida.no (Terningkast 6) «Freidig og lattervekkende. Japansk prisvinner strutter av litterær frimodighet og utfordrer leseren i abortspørsmålet.» Ingunn Økland, Aftenposten «Lita bok kan velte stort lass. (...) Det var ei god velting.» Ingvild Bræin, Dag og Tid «... man trenger ikke å skjele til langlisten for den internasjonale Bookerprisen for å forstå at man her sitter med gull mellom hendene.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet «Pukkelrygg er ikke bare en roman om funksjonshemming, men en fundamental utfordring til hvordan vi definerer livets verdi og meningsfullhet. Den minner oss om at selv i de mest begrensede kropper kan lengselen etter å føle, å oppleve og å være en del av verden være like intens som hos oss som tar slike muligheter for gitt.» Rana Issa, Vinduet

Pukkelrygg

En besettende, kritikerrost thriller fra Reese Witherspoon og Harlan Coben. Boken gikk rett til topps på New York Times' bestselgerliste. Kritikerne skriver blant annet: Den er rask, slagkraftig og full av hemmeligheter – som en høyt budsjettert spenningsfilm – bare i bokform. Uten et ord er Reese Witherspoons forfatterdebut og er basert på hennes idé. Sammen med Harlan Coben – som er verdenskjent for sine fantastiske plott – har de utviklet historien, skapt karakterene og skrevet en uforglemmelig thriller. En kvinne blir fanget i en dødelig konspirasjon – der avsløringen av sannheten kan koste henne alt. Maggie McCabes liv blir snudd opp ned da hun mister legelisensen på grunn av flere tragiske uhell på jobb. Hun var en høyt anerkjent kirurg for militæret, kjent for å ta store sjanser og for fantastiske resultater. Nå står hun plutselig på bar bakke. Men Maggie nekter å gi opp lidenskapen sin, og da en tidligere kollega tilbyr henne en ny sjanse, griper hun den. Maggie blir satt i kontakt med en styrtrik plastisk kirurg med en anonym klient, klienten krever den beste i bransjen, samt absolutt diskresjon. I all hemmelighet blir Maggie fraktet til en lokasjon på den andre siden av kloden. Isolert, men omgitt av luksus og det aller siste innen teknologi, utfører Maggie en vellykket operasjon. Men da pasienten plutselig forsvinner etter inngrepet, skjønner Maggie at noe er fryktelig galt. Kan det være at hun vet for mye? Hun forstår at hun bør komme seg unna. Samtidig vil hun til bunns i hva som har skjedd. Men den mektige eliten hun står overfor, har mer makt og midler enn Maggie kan ane rekkevidden av ...

Uten et ord

Astrid har det ikkje så lett: Mamma ligg på loftet på grunn av ein snikande sjukdom, og pappa har fått jobb som nattevakt i Ghostbnb, eit firma som leiger ut heimsøkte hus til turistar. I tillegg har dei akkurat flytta til regnbyen Bergen, der Astrid ikkje kjenner ei sjel. Men så møter ho Ine og livet begynner å smile igjen. Samtidig er det noko som skurrar. Rundt dei to venninnene tar stadig merkelegare ting til å skje. Og mens regnet pøsar ned, oppdagar dei to kor raskt alt som kjennest trygt og ufarleg brått kan snu til det motsette. Over mitt lik er ei medrivande historie full av mystikk, dødsviktige venner og innpåslitne døde.

Over mitt lik

En novemberdag i 2020 blir Gisèle Pelicot kalt inn til politiet. Det som i utgangspunktet fremstår som en mindre sak, utvikler seg raskt til et mareritt uten sidestykke. Mannen hun har levd med i femti år, har i nesten et tiår dopet henne ned, voldtatt henne og invitert fremmede menn inn i deres hjem for å gjøre det samme. Overgrepene er systematiske, skjult bak et tilsynelatende ordinært liv – og fullstendig uten hennes viten. Fire år senere velger Gisèle Pelicot å gjøre det utenkelige: Hun åpner rettssalen for offentligheten. Med ordene «Skammen må bytte side» tar hun kontroll over sin egen historie og snur blikket bort fra offeret og mot overgriperne. Valget hennes utløser en global respons og blir et vendepunkt i den internasjonale samtalen om seksuell vold, samtykke og makt. For første gang forteller hun nå sin egen historie. Med uforbeholden ærlighet og stille styrke skriver Pelicot om barndom og kjærlighet, om yrkesliv og morsrollen – og om den langsomme, smertefulle erkjennelsen av hva hun har vært utsatt for. Dette er også fortellingen om veien videre: om sorg, raseri og tap, men også om livsvilje, verdighet og en målrettet søken etter mening etter katastrofen. En hyllest til livet er både et uforglemmelig vitnesbyrd og et løfte. Gisèle Pelicot viser at skam aldri tilhører den som blir utsatt for vold, at det er mulig å reise seg etter et svik som synes umenneskelig – og at livet igjen kan fylles med farger, kjærlighet og håp. Dette er boken om et vanlig menneske som ble rammet av det utenkelige, og som endte med å forandre verden.

En hyllest til livet

Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 1970-tallet – en bydel der Oslos slum ennå ligger tett på hverdagen. Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.

Kjøkken

Vidar er ikke seg selv lenger. Han har blitt suspendert fra lærerjobben etter en dramatisk episode på skolen. Og i en bortglemt pappeske finner han ved en tilfeldighet telefonnummeret til familiens gamle sommerhus. Da han ringer nummeret, svarer faren, som har vært død i mange år. Vidar har ringt til 17. juni 1986, til en dag i barndommen. Plutselig åpner det seg en falluke til fortiden. Han ringer igjen og igjen til den samme dagen og begynner å kartlegge hvert eneste skritt familien tok. Samtidig blir Vidar mistenkt i en pågående etterforskning, og han tråkker over grensene gang på gang. Mens dagen i barndommen sakte folder seg ut, strammes nettet i nåtiden.

17. juni

2014: Den anerkjente poeten Francis Blundy leser et nytt dikt, «En krans for Vivien», dedikert til sin kone under en middag med venner. Diktet forsvinner sporløst, og innholdet i det blir gjenstand for spekulasjon i generasjoner. 2119: I et fremtidig Storbritannia, delvis oversvømt etter klimaendringer og en kjernefysisk katastrofe, forsøker professor Thomas Metcalfe å rekonstruere diktets opprinnelse. Han er besatt av Blundy og hans kone, og forskningen hans avdekker en historie om kjærlighet, svik og et brutalt drap som snur alt han trodde han visste, på hodet. Ian McEwans nyeste roman er en litterær detektivhistorie, en kjærlighetshistorie og en refleksjon over hva vi egentlig kan vite – om fortiden, hverandre og oss selv. Romanen lar fortid, nåtid og fremtid samtale med hverandre, og stiller spørsmål ved hvordan vi husker og blir husket.

Hva vi kan vite

Angrepskrigen mot Ukraina markerte et historisk brudd. Stormaktspolitikken gjorde et brutalt comeback, og den liberale, regelbaserte verdensordenen ble satt på prøve. Ifølge Stubb befinner vi oss i et nytt 1918-, 1945- eller 1989-øyeblikk – et vendepunkt som også vil prege små og mellomstore land i Norden på fundamentalt vis. I En ny verdensorden: Maktens triangel analyserer Stubb maktbalansen mellom det globale vesten, øst og sør, og hvordan dynamikken mellom disse tre polene vil forme fremtidens verdensorden. Med erfaring fra toppolitikken og akademisk presisjon kombinerer han analyse, førstehåndskunnskap og politisk dømmekraft. Boken er et kraftfullt forsvar for multilateralisme, folkerett og åpne demokratiske samfunn. Stubb argumenterer for mer verdighet, diplomati og dialog i internasjonal politikk – og mindre bøllete maktbruk, monologer og konfrontasjon. En ny verdensorden er essensiell lesning for alle som ønsker å forstå vår tids mest avgjørende geopolitiske skifte, sett gjennom øynene til en aktør som både kjenner historien – og menneskene som former den.

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker