Den 7. oktober 2023 stormet Hamas-terrorister Be’eri-kibbutzen sør i Israel. Fem av dem trenger seg inn i hjemmet til Eli Sharabi, kona og deres to døtre. Sharabi blir brutalt lempet inn i en bil, kjørt over grensen til Gaza, og til slutt kastet dypt ned i det kvelende mørket i en tunnel. Mens krigen raser, gjennomgår han 491 utmattende dager i fangenskap, mens han hele tiden holder fast ved håpet om at han en dag vil bli gjenforent med sine kjære. Eli Sharabis historie er en historie om sult, smerte, lengsel, ensomhet og en voldsom hjelpeløshet. Men det er også en historie om styrke, om motstandskraft og om å nekte å gi opp. Den handler om kameratskapet som ble smidd i fangenskap, troens stille kraft og beslutningen om å velge livet, gang på gang.

Gissel

En novemberdag i 2020 blir Gisèle Pelicot kalt inn til politiet. Det som i utgangspunktet fremstår som en mindre sak, utvikler seg raskt til et mareritt uten sidestykke. Mannen hun har levd med i femti år, har i nesten et tiår dopet henne ned, voldtatt henne og invitert fremmede menn inn i deres hjem for å gjøre det samme. Overgrepene er systematiske, skjult bak et tilsynelatende ordinært liv – og fullstendig uten hennes viten. Fire år senere velger Gisèle Pelicot å gjøre det utenkelige: Hun åpner rettssalen for offentligheten. Med ordene «Skammen må bytte side» tar hun kontroll over sin egen historie og snur blikket bort fra offeret og mot overgriperne. Valget hennes utløser en global respons og blir et vendepunkt i den internasjonale samtalen om seksuell vold, samtykke og makt. For første gang forteller hun nå sin egen historie. Med uforbeholden ærlighet og stille styrke skriver Pelicot om barndom og kjærlighet, om yrkesliv og morsrollen – og om den langsomme, smertefulle erkjennelsen av hva hun har vært utsatt for. Dette er også fortellingen om veien videre: om sorg, raseri og tap, men også om livsvilje, verdighet og en målrettet søken etter mening etter katastrofen. En hyllest til livet er både et uforglemmelig vitnesbyrd og et løfte. Gisèle Pelicot viser at skam aldri tilhører den som blir utsatt for vold, at det er mulig å reise seg etter et svik som synes umenneskelig – og at livet igjen kan fylles med farger, kjærlighet og håp. Dette er boken om et vanlig menneske som ble rammet av det utenkelige, og som endte med å forandre verden.

En hyllest til livet

En kvinne møter igjen sin første kjæreste og trekkes tilbake til ungdomsårene i Dalen, da hun får hesten Vera av foreldrene sine. Vera er et føll, et levende vesen som krever arbeid og tilstedeværelse, og et stort ansvar legges på den unge jenta, som er vant til å tilbringe det meste av tiden alene. Da hun senere møter gutten, som er to år eldre enn henne, blir han på lignende vis en livline, en skjør og intim forbindelse som er både overveldende og ikke helt til å gripe. Vera er en vakker, sanselig og dypt bevegende roman om omsorg, ensomhet og hvordan tidlige erfaringer former oss - særlig de vi ikke er rustet for å bære eller har språk for.

Vera

Tenk for en jubel er en lysende fortelling om ungdomsliv, kameratskap og kjærlighet. Petter er 45 år, skilt og bor utenfor Tromsø med tenåringssønnen Emil. En ettermiddag ser Petter seg selv i sønnen, og minnene fra hans egen ungdomstid på 90-tallet strømmer på. Viktigst i denne historien er June. Hva var det som skjedde mellom ham og June, egentlig? Hvorfor gikk det så galt? June var den første kjærligheten, og kanskje også den største. Hun, og de andre vennene som klinte, kranglet, lekte og ble voksne sammen i Østfjordbotn, slipper ikke tak i Petter. Tenk for en jubel viser hvordan ungdomstiden er med på å prege oss som mennesker, gjennom livet. Med et ømt og energisk blikk skriver Mari Andreassen frem den tiden i livene våre da vi faller dypest og elsker mest intenst.

Tenk for en jubel

Lesekrise er blitt en samtidsdiagnose. Fra å være et varsko over dårligere resultater på internasjonale tester av leseferdighet i skolen, er lesekrise blitt et begrep som sammenfatter voksende uro over hva som skjer med lesing, konsentrasjon og oppmerksomhet. Studenter leser ikke pensum. Voksne skroller heller på mobilen eller ser tv-serier, framfor å sette seg til med en bok. Denne boken handler ikke om leseløft og leselystaksjoner, eller krav om flere bøker i skolen. Disse initiativene er viktige og bør følges opp, men er altså ikke temaer her. Boken handler istedet om hva lesing er, hva lesing gjør med oss, og løfter fram verdien av å lese lange tekster. Om boken ikke tilbyr en enkel løsning på lesekrisen, så beskriver den hva som går tapt, og skisserer enkle handlinger for å få oss til å bli lesere igjen.

Lesekrise

Tørkesommer er Steinar Opstads første roman. Den handler om Snorre Buvin på 12 år, som gjennomlever en dramatisk sommer i det indre så vel som det ytre. Det er tørke i bygda Vestre Spån, og faren hans og alle bøndene frykter konsekvensene. Mora hans blir psykisk sjuk og havner etter hvert på sjukehus. Nabobonden Rolleiv blir viktig for Snorre helt til det skjer noe som ikke skulle ha skjedd mellom dem. Snorre føler seg annerledes. Tidvis vet han ikke om han er en gutt, ei jente eller en alv. Tørkesommer er en roman ført i et billedsterkt, poetisk språk, der den litterære muntligheten dyrkes.

Tørkesommer

Angrepskrigen mot Ukraina markerte et historisk brudd. Stormaktspolitikken gjorde et brutalt comeback, og den liberale, regelbaserte verdensordenen ble satt på prøve. Ifølge Stubb befinner vi oss i et nytt 1918-, 1945- eller 1989-øyeblikk – et vendepunkt som også vil prege små og mellomstore land i Norden på fundamentalt vis. I En ny verdensorden: Maktens triangel analyserer Stubb maktbalansen mellom det globale vesten, øst og sør, og hvordan dynamikken mellom disse tre polene vil forme fremtidens verdensorden. Med erfaring fra toppolitikken og akademisk presisjon kombinerer han analyse, førstehåndskunnskap og politisk dømmekraft. Boken er et kraftfullt forsvar for multilateralisme, folkerett og åpne demokratiske samfunn. Stubb argumenterer for mer verdighet, diplomati og dialog i internasjonal politikk – og mindre bøllete maktbruk, monologer og konfrontasjon. En ny verdensorden er essensiell lesning for alle som ønsker å forstå vår tids mest avgjørende geopolitiske skifte, sett gjennom øynene til en aktør som både kjenner historien – og menneskene som former den.

En ny verdensorden

Tala bor i Gaza by. Michelle i Sderot, bare ti kilometer unna. De har vokst opp på hver sin side av en mur, og lært å både frykte og hate hverandre. Likevel begynner de i mars 2024 å utveksle brev.Mens krigen raser skriver de til hverandre fra hver sin side av grensen. Brev om redsel og sorg, men også om studier, favorittbøker, drømmer og håp for fremtiden. Tala er nysgjerrig på om de kan ha noe til felles. Michelle håper kontakten kan hjelpe henne med å unngå å miste seg selv i sinne og bitterhet, som så mange av hennes landsmenn har sunket ned i.Brevvekslingen, som ble initiert av journalisten Dimitri Krier i Le Nouvel Obs, gir et sjeldent innblikk i hverdagen til to unge kvinner som ikke vil la seg definere av krigen. Resultatet er et sterkt vitnesbyrd om menneskelighet, og et forsøk på dialog og forståelse fra to unge mennesker som har god grunn til å velge det motsatte.

Vi er oppdratt til å hate hverandre

Hafni har reist fra Danmark til Brighton for å gjenfinne gleden. Her, i en leid leilighet med utsikt over Den engelske kanal, skal hun bo i tre måneder. Brighton er kjent som Englands fjerde lykkeligste by - men så dukker broren hennes opp. For å få litt fred legger Hafni ut på vandring: langs en gjørmete elvesti, til en antikvitetshandler og hans kone, et signalgrønt kollektiv, Virginia Woolfs seng, Wish Tower, en fotterapeut og Our Billy. Hele tiden på flukt fra den tredje håndens stramme grep. Underveis skriver hun brev til sin gamle venninne, som kanskje er den som egentlig skriver romanen. Hey Hafni er på samme tid en dypt alvorlig og sprudlende livsglad roman om hverdag og eksistensielle kriser. Den utspiller seg i samme univers som Helles siste bøker: de, BOB og Hafni forteller.

Hey Hafni

Jens Arup Seip

I forsøket på å forstå sin egen familie tvinges Lea til å stille seg selv ubehagelige spørsmål: Hva vet vi egentlig om de menneskene som står oss nærmest, og med hvilken moralsk autoritet kan vi dømme handlingene til tidligere generasjoner? Da Lea Ypi oppdager et bilde av bestemoren Leman på bryllupsreise i Alpene i 1941, begynner hun å tvile på familiens offisielle historie. Hele livet har hun fått høre at alle dokumenter fra bestemorens ungdomstid gikk tapt i kommunismens første år i Albania. Men på bildet smiler Leman side om side med ektemannen mens verdenskrigen raser. Kan det være at kvinnen på bildet i virkeligheten var hemmelig agent for nazistene? Lea reiser til Tirana i Albania og får tillatelse til å søke i etterretningstjenestens hemmelige arkiv. Gjennom avhørsprotokoller, rapporter og egne minner skaper Lea Ypi en fortelling om et liv og en skjebne som er tett knyttet sammen med verdenshistoriens store hendelser i første halvdel av 1900-tallet.

Uverdighet

Når faren blir dement, tar sønnen ham med seg til familiens hytte ytterst i havgapet. Her skal de møte alderdommen og døden med grenseløs vilje, og ikke nekte seg noe.Han vet det ikke vil bli enkelt, men er sikker på at det vil være verdt det. Det må finnes et liv utenfor fellesskapets velferd. Dessuten har han lovet faren det, om han husker det eller ei.Odysseen er en roman om en far og en sønn ved verdens ende. En historie som får oss til å tenke over hva verdighet og styrke egentlig betyr, og hvem vi er for hverandre.

Odysseen

Trusesal og pedojakt.Då Ida kjem tilbake frå sommarferie, har noko endra seg med bestevenninna Pernille. Brillene er bytte ut med kontaktlinser, og håret er bleikt platinablondt. OG: Ho har plutseleg begynt å henge med Thea og Naomi, dei største jåledokkene i klassen, som alltid har terga Ida og Pernille. Kva har skjedd med Pernille, og korleis har ho fått råd til den nye stilen? Etter som Ida begynner å grave litt, finn ho ut korleis Pernille skaffar seg pengar. Og det er ikkje ved å hjelpe ein gamal nabo, som ho fortalde til Ida. Pernille har begynt med sugardating. I eit forsøk på å redde Pernille frå ekle gamle grisar lagar Ida òg ein profil. For er trusesal eigentleg så uskuldig og ufarleg som Pernille har fortalt?Pass dine eigne saker handlar om dei risikofylte vala ungdom gjer i eit ønske om å høyre til. Det er ei underhaldande, spennande, ubehageleg og viktig bok om sugardating og om å vere ung og miste kontrollen. Boka er eit samarbeid med Stiftelsen LESE.

Pass dine eigne saker

Stengt på grunn av glede!» står det i et butikkvindu i Oslo 8. mai 1945. Samme dag møtes fire unge idealister – Josef, Kristine, Martin og Maud – fulle av håp for framtiden. Få uker senere opplever de en dramatisk hendelse som binder dem sammen i en hemmelig pakt. Pakten er første bok i en trilogi om vennskap, politikk og hemmeligheter i etterkrigstidens Oslo. Romanen kombinerer sosialrealisme og krim med skildringer av Norges politiske utvikling, der både Gerhardsen, Bratteli og andre sentrale skikkelser opptrer.

Pakten

Marina vender tilbake til Kiruna etter ett år sørpå. Hun kjenner dragningen fra sine røtter, og klarer ikke å motstå dem. Men hjemme er det ingen som har glemt det som skjedde med Marina den gangen da hun var ung, spesielt ikke de strengt troende laestadianske slektningene. Tilbake i barndommens gater begynner hun å stille spørsmål ved hvem hun har blitt og hvorfor. Den smertefulle engstelsen fra barndommen kommer til overflaten, frykten for å bli straffet for sine synder. Og hun kan ikke lenger lukke øynene for selvforakten som tvang henne til å skjule sin opprinnelse. Hvordan skal hun kunne helbrede sårene, og hvem bærer ansvar for skammen som er gått i arv? Etter suksessen med "Stjålet" og "Straff" er Ann-Helén Laestadius tilbake med den storstilte avslutningen på Sápmi-trilogien. "Skam" er hennes egen generasjons fortelling, en roman om umulig kjærlighet, tapet av identitet og språk, og et savn etter å være god nok. «Svært god avslutning på trilogi som vil bli stående i nordisk litteraturhistorie.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 6) «Ann-Helén Laestadius fullfører med «Skam» en innsiktsfull trilogi om samisk liv i Norrbotten. (...) Romaner som «Skam» gir nødvendig innsikt i hvilke vanskelige valg unge mennesker står overfor, etter langvarig nasjonal ensretting. (...) Romanen vitner om smerten, traumene forbundet med å miste et språk, men den viser også en flik av lettelse over at de verste kampene snart kan være over.» Tom Egil Hverven, Klassekampen

Skam

Mens sommerlyset sakte forlater Jämtland, sliter Vera Bergström med å leve opp til forventningene som følger med å være samboer. Når hun får i oppdrag å dekke en drapssak for Jämtlandsposten, er det en kjærkommen pause fra hverdagen . Den kjente motedesigneren Ewa Åkermans fall fra fjerde etasje på Copperhill Hotel i Åre har potensiale til å bli en nasjonal nyhet.Kort tid etter sprenges en robåt i filler, og en sosialarbeider dør ute på innsjøen. De tilsynelatende urelaterte dødsfallene forvirrer politiet, men Vera begynner å undersøke hendelsene fra et annet perspektiv og aner snart et mønster. Sporene leder lenger enn hun kunne ha forestilt seg, til en kjerne av dypt forankret hat.Samtidig er en undersøkelse av forlatte hus i fylket i gang. Psykolog Mikael Nyman i Östersund mottar en forespørsel om å selge barndomshjemmet sitt i Frostviken, men det er først når politiet kontakter ham om et knust vindu han drar til huset. Der finner han en alvorlig skadet kvinne. Hvem er hun, og hva gjør hun der?Sot er fjerde bok i den populære serien om Vera Bergström.

Vindmøller eller solceller? Demninger eller kjernekraftverk? Eller enda mer kull, olje og gass? Denne boken gir grunnlag for å delta i dagens og morgendagens viktigste samfunnsdebatt: Hvordan revolusjonere energiforsyningen uten å ødelegge planeten. Vi er helt avhengige av energi. For å drive et moderne samfunn og dekke behovene til stadig flere mennesker, henter vi mer energi ut av naturen for hvert år som går. Energien driver kroppene våre, bilene og mobilene, handel og matproduksjon, og gir oss hus, lys og varme. Vi trenger den for å løfte folk ut av fattigdom, og for å drive datasentrene som gir oss KI og skytjenester. Den gir oss muligheten til å danse sammen på musikkfestival – og til å gå til krig mot hverandre. Uten energi kan vi ikke eksistere. Men nå har vi et problem. Fossile brensler – kull, olje og gass – står for tre fjerdedeler av all energien vi bruker på verdensbasis. De står også bak klimaendringene, som rister i fundamentet for selve samfunnet energien skal drive. Fortsetter vi slik, får vi aldri løst klimakrisen. Fordelingen av energi rundt om i verden er også dypt urettferdig og fører energifattigdom og konflikter. Dessuten tar de fossile reservene før eller siden slutt. Vi trenger en energirevolusjon, og det må skje raskt. Men hvordan skal revolusjonen se ut? Hva kan erstatte kullet, oljen og gassen? Går det i det hele tatt an, og hva vil det koste av penger og naturressurser? Hva vi velger i dag, vil forme verden i generasjoner fremover. I denne boken tar fysiker Bjørn H. Samset deg med på en rundreise til alternativene vi har til rådighet. Vindkraft, solkraft, kjernekraft, kullkraft med karbonfangst og -lagring, jordvarme, og mye mer. Hvordan virker de? Hvor mye kan de levere? Hva vil det innebære om vi bygger dem ut i stor skala? Du får også se at det ikke er første gang vi mennesker har gjennomført en energirevolusjon, og du blir bedre kjent med den flyktige – og tidvis fryktelige – energien.

Energirevolusjonen

Sommeren 1030 ble vikingkongen Olav Haraldsson drept i slaget på Stiklestad, i et feilslått forsøk på å gjenerobre makten. Blant dem som kjempet på den tapende siden, var Olavs 15 år gamle halvbror, Harald Sigurdsson. Hardt skadet flyktet han fra slagmarken. Og fra Norge. Femten år senere vendte han hjem. Med seg hadde han en slavisk fyrstedatter, et fanatisk lojalt krigerfølge, og så mye rikdom at skipene hans lå skjevt i sjøen under tyngden av sølv. Han hadde reist lenger og oppnådd mer enn noen før ham. Han hadde tjent den slaviske fyrsten og bysantinske keisere og keiserinner, sett Jerusalem og Alexandria, kjempet som leiesoldat, overlevd palassrevolusjoner og borgerkriger og tilegnet seg verdifull kunnskap om hvordan verdens mest sofistikerte og brutale maktmaskineri fungerte. Viljen til å sette erfaringen ut i livet, ga ham navnet Harald Hardråde. I de neste to tiårene forsøkte han å bygge et stort rike bestående av dagens Norge, Danmark og England. Han lyktes nesten. Harald grunnla det norske kongedynastiet, og gjennom dypdykk i engelske, normanniske, slaviske, bysantinske og arabiske kilder rekonstrueres Haralds reiser og karriere i stor detalj. Slik blir dette et portrett, ikke bare av en konge, men av en hel tidsalder.

Hardråde

Shaka Izawa lever med ein medfødd muskelsjukdom som gjer ho avhengig av elektrisk rullestol og respirator. Livet hennar speler seg ut på ein omsorgsinstitusjon - og på internett. Her tek ho studiepoeng, her legg ho ut indignerte statusar på sosiale media, her publiserer ho eksplisitte, erotiske noveller på pornografiske nettstader. Ein dag avslører ein mannleg pleiar at han har lest alt. All skit, alle provokasjonar, alle mørke ynske. Shaka Izawas reaksjon? Eit usømmeleg forslag. Pukkelrygg er ein slåande kortroman om makt og avmakt, om lyst og mørke, fortalt av ei kvinne i ytterkanten av samfunnet. Boka er blitt løfta fram som ein av dei viktigaste japanske romanane frå dette hundreåret. «Saō Ichikawas Pukkelrygg er et gløtt inn i en verden de fleste av oss er forskånet for. Forfatteren er også fysisk nedbrutt av muskelsykdom, men hjernen er åpenbart strålende. (...) Pukkelrygg vant prestisjepris i hjemlandet Japan. Det er ikke rart. Med 93 skarve sider leser du dette på en liten kveld. Etterpå har du antakelig lært noe.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Rå roman som utfordrer et stivt syn på seksualitet og funksjonsnedsettelse. (...) Forfatteren har skrevet ei flis av ei bok som fyller et digert grantre. Hun står opp for Japans ti prosent funksjonsnedsatte, av 124 millioner innbyggere. (...) Det er blitt en eksplosiv, overskridende bok om drømmer og samtidig en bønn om å bli respektert som et verdig menneske.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Pukkelrygg er først og fremst en psykologisk roman, der portrettet er komplekst uten å revne, ispedd en del samfunnsrefs, litterære og religiøse referanser og observasjoner av alt fra pornopoetikk og kulturelite. (...) Ichikawas debut er en kort bok med et novelleliknende plott. Likevel er det som skjuler seg innenfor både sprikende og sammenhengende, med lag på lag med tekst og hentydninger, uten forvillelse. Jeg er glad den har blitt oversatt til knirkefri nynorsk.» Emilie Johnson Godal, Klassekampen «... det er denne syrlige stridigheten, ironiske humoren og utfordrende formen som gjør Pukkelrygg til en svært interessant og tankevekkende roman. (...) Med en særdeles stødig hånd løser oversetter Ingvill Kjærstein den vanskelige oppgaven med å pendle mellom så forskjellige typer tekster som Pukkelrygg er satt sammen av. I bunnen av Saō Ichikawas roman ligger det et raseri som ikke bare handler om hvordan en kan fortelle om et funksjonsnedsatt liv - men også hvordan samfunnet usynliggjør denne gruppen ved å stereotypisere dem, og ser på funksjonsnedsettelser som en stor belastning. (...) ... et rasende smerteskrik skrevet av en ytterst modig forfatter.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Eit kunstverk. (...) Ichikawa skriv med eit usensurert og rått syn på seksualitet og begjær, som bit seg fast i ei ekkel og, for nokre, skamfull sanning. Ei som alle som pustar, ber på. (...) Uansett om du ikkje er pukkelrygga eller funksjonsnedsett eller ulukkeleg på ein eller annan måte, bør du så absolutt lese denne boka. Trass alt handlar det om lysta til å få ting du ikkje kan ha, og kanskje aldri kan få. Det trur eg at alle kan kjenne seg igjen i på eitt eller anna vis.» Herman August Søberg, Framtida.no (Terningkast 6) «Freidig og lattervekkende. Japansk prisvinner strutter av litterær frimodighet og utfordrer leseren i abortspørsmålet.» Ingunn Økland, Aftenposten «Lita bok kan velte stort lass. (...) Det var ei god velting.» Ingvild Bræin, Dag og Tid «... man trenger ikke å skjele til langlisten for den internasjonale Bookerprisen for å forstå at man her sitter med gull mellom hendene.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

Pukkelrygg

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, var det første gang siden andre verdenskrig at et demokratisk, europeisk land ble utsatt for en full invasjon. Hva gjør det med et samfunn? Det var et av de sentrale spørsmålene Henning Carr Ekroll tok med seg da han, to år ut i krigen, reiste inn i Ukraina. I denne boken blir vi kjent med Halyna, en ung politiker som prøver å holde demokratiske prosesser i gang mens krigen pågår. Vi møter Marija, som ikke har hørt fra mannen sin siden russerne inntok stålverket i Mariupol, og Fedir, som funderer på hvordan man fyller et historisk museum i et land i krig. Vi blir med på politipatrulje i utbombede byer, treffer usikre soldater på vei til fronten, kommer tett på vårlig kjærlighet i Kharkivs strømløse gater, og møter en operadirektør som forsøker å finne og forstå både sin egen og landets identitet. Dette er en unik og nær innsideberetning om hvordan en eksistensiell krig former et land og menneskene som er en del av det, og hvordan Ukrainas historie har bidratt til landets imponerende motstandsevne. Avslutningsvis stiller Ekroll spørsmålet: Hva kan vi, som tar frihet, sikkerhet og demokrati for gitt, lære av ukrainerne? Og hva gjør vi hvis vi selv blir stilt overfor en lignende krise?

Vi, Ukraina

Dette er den første biografien om en av etterkrigstidens fremste politikere i Norge – og en fortelling om sosialdemokratiets glansperiode, begynnende fall og indre spenninger. Odvar Nordli var ikke mannen med de store politiske vyene og dogmene. Han var arbeidshesten som med utgangspunkt i en gjennomtenkt sosialdemokratisk overbevisning ønsket å få utført konkrete ting for folk flest, særlig de svakeste i samfunnet, enten det var i Stange kommunestyre eller i Storting og regjering. Odvar Nordlis rikspolitiske virke skjedde i en tid da Arbeiderpartiets posisjon som dominerende maktfaktor begynte å svekkes. Samtidig var hans tid som politiker preget av betydelige interne spenninger og maktkamper i Arbeiderpartiet. Det delte lederskapet med Reiulf Steen som partileder fungerte i økende grad dårlig da konfliktsakene begynte å tårne seg opp i siste del av Nordlis statsministerperiode, og endte med Nordlis og Steens fall i 1981

Odvar Nordli

Göran Rosenbergs fortelling om Israel –&nbsp;Det tapte landet&nbsp;– er en personlig historie om ideene som formet den jødiske staten&nbsp;– og som i noen avgjørende ungdomsår også formet ham selv. &nbsp; Da denne boken først kom ut, i 1996, kunne det i optimismen etter Osloavtalen se ut som om ideen om ett land, to folk ennå var en idé som hadde fremtiden for seg. Men det hadde den ikke, og etter 7. oktober 2023 er alt blitt mørkere og verre. &nbsp; I denne reviderte og oppdaterte utgaven av Det tapte landet reiser Göran Rosenberg også tilbake til et Israel som i dag er ugjenkallelig splittet i spørsmålet om hva slags stat det skal være, på hvilke ideer det skal bygges og hvordan dets fremtidige eksistens skal sikres. Oversatt av Kari Bolstad, Bodil Engen og Sunnev Gran.

Det tapte landet

Med sitt unike blikk og evne til å få den jevne russer i tale byr Norges ledende sakprosaforfatter, Åsne Seierstad, på et dypdykk i et land mange mener noe om, men få kjenner under overflaten. En januarnatt i 2023 tar en russisk soldat seg over Pasvikelva i Finnmark. Han er avhopper fra den beryktede Wagner-styrken som kriger i Ukraina, og søker norsk asyl. Den unge mannens dramatiske livshistorie åpner Åsne Seierstads beretning om Russland. Samtidig som vestlige medier kaller hjem korrespondenter og Russland isolerer seg fra Europa, legger Seierstad ut på lange reiser i det enorme landet. Hun tar leseren med til landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer nye soldater, og til storbyene, der folk gjør det de kan for at krigen ikke skal påvirke hverdagen. Hun møter de regimetro, de likegyldige og de som kjemper imot. Underveis flytter hun inn hos Wagner-soldatens tante, bevitner et mislykket mytteri og blir kjent med Russlands forfulgte og trakasserte – de «utenlandske agentene».

Ufred

Da Karnanne sitt liv i Oslo raknar, dreg ho frå ektemannen og attende til bygda ho kjem frå. Den same staden ho rømte frå 16 år gamal, etter at systera Alicia vart funnen død i elva. Ho flyttar inn i faren sitt hus og tek opp att forskinga ho la bort for lenge sidan, ein doktorgrad på gamle segn om ungjenter som vart tatt av berget. Men såra frå fortida opnar seg på nytt. Karnanne anar etterkvart at fleire veit meir om dødsfallet enn kva dei har sagt. Kanskje var ikkje systera sin død eit uhell. Folk i bygda er fortsatt prega av det som hendte med Alicia, og ikkje alle liker at Karnanne er tilbake. Finst det nokon ho kan stole på?

Den andre sida av elva

En tova engel hang i en sytråd fra leselampa på pulten. Den snurra rolig rundt sin egen akse og velsigna liksom rommet for hver runde.«Du kan si akkurat hva du vil her», sa Bjørn.«Det du har på hjertet. Alt som faller deg inn.»«Er du en god far?»Bjørn strøyk en finger over haka. «Det måtte kanskje barna mine svart på», sa han. «Hvordan er din far da?»«Jeg veit at jeg egentlig er en av de heldige», sa jeg, og det blei stille i rommet. Bare en svak summende lyd fra datamaskina på skrivepulten som jeg ikke hadde lagt merke til før nå. «Men likevel», la jeg til, «det gjør vondt hele tida.»«Det er som om noe er borte», sa jeg.«Det er som om noe er borte», gjentok Bjørn.Stemmen hans var følsom, verken mørk eller lys, liksom en streng midt imellom. «Veit du hva som er borte?»Eva er teologistudent, men etterlatt i et mørke og i villrede om hun fortsatt kan bli prest. Hun oppsøker Bjørn, en ordknapp terapeut med kontor i et hageanneks. Så det ikke blir borte skildrer barndom og Bach, Freud og fugleegg, trass, savn, overføring og overskridelse. Med lekent språk og lysende observasjoner har Ingrid Ribe-Nyhus skrevet en roman om det umistelige.

Så det ikke blir borte

Den kjente fjellklatreren og næringslivslederen Ralph Høibakk tar i boka oss med på sin livsreise fra han gikk av med pensjon til han nå er 88 år. Aldring og forfall er uunngåelig, skriver han, men vi kan velge hvor fort det skal gå og hva vi lar dette gjøre med oss. Vi kan selv bremse tap av livskvalitet og utfoldelsesområde ved å vedlikeholde kropp, hode og sjel. Høibakks pensjonslekegrind er fjellet og naturen. Han tar oss med på en serie toppeventyr som både lokker og skremmer. Ralph Høibakk (f. 1937) har bak seg et langt liv som næringslivsleder og er en av landets mest kjente og erfarne fjellklatrere.Prolog i boka av Jo Nesbø.Boka er i hardcover og har shirting.

Så lenge jeg lever

Hva avgjør hvem vi blir? Året er 1987, og Cora tar med seg den ni år gamle datteren for å registrere fødselen til sin nyfødte sønn. Ektemannen forventer at hun viderefører den gamle familietradisjonen og gir barnet hans navn. Men er det riktig at barnet skal arve et navn som generasjoner av dominerende menn har hatt før ham? Sju år senere møter vi tre versjoner av guttens liv: Bear, Julian og Gordon. Tre navn, tre skjebner – preget av motgang, kjærlighet og kampen for å bryte løs og bli fri. Kan én beslutning endre alt, og finnes det en vei ut av arven? Navnene er en sterk og håpefull roman om hvordan identitet formes. Om tre navn, tre mulige livsløp, og hvilke ringvirkninger et valg kan få. Og om kjærlighetens grenseløse styrke, som gir oss kraft til å møte det som måtte komme.

Navnene

«Maleri er taus poesi, poesi er maleri som taler.» Dette utsagnet skal stamme fra Simonides. Det er lite vi vet om ham med sikkerhet, men han ble født på øya Keos rundt 556 f.Kr. og tilbragte sitt voksne liv delvis i Athen, delvis hos fyrster i Thessalia og på Sicilia. Han ble kritisert både i sin samtid og i ettertid fordi han tok betaling for diktene sine, men nøt også stor anerkjennelse og ble regnet som en vismann. Simonides regnes som en fornyer, muligens skaper, av sjangeren epinikier, eller seierssanger, og han skal også ha utviklet mnemoteknikk, dvs. metoder for å hjelpe på hukommelsen. Simonides var først og fremst korlyriker, men hans poetiske virksomhet utfoldet seg i flere ulike sjangere, som seierssanger, sørgesanger, elegier og epigrammer. Noen av hans mest berømte verker er hyllingsdiktene til heltene fra perserkrigene. Han har også blitt tillagt dikt og diktfragmenter som sannsynligvis ikke er hans egne. Disse har imidlertid blitt videreført som en del av tradisjonen rundt ham og blir fremdeles utgitt under Simonides’ navn.

Fragmenter

Du har sikkert sett dem på film: mestertyvene som lurer verdens smarteste alarmer, stjeler dyre malerier og forsvinner i løse lufta – uten å etterlate et eneste spor. Men hvem er mestertyvene i virkeligheten?

Bli kjent med mannen som stjal Skrik – Norges mest berømte maleri. Møt banden bak verdens største diamantkupp og tyven med kallenavnet Spider-Man. Les om norgeshistoriens største banktyv og en gullmynt på hundre kilo som forsvant.

Hvordan greide tyvene det? Hva skjedde med skattene som ble stjålet? Og hvordan gikk det med tyvene til slutt? Denne boka gir deg svar på dette – og alt annet du lurer på om mestertyvenes verden!

Håndbok for mestertyver

En gutt. En robot. En romstasjon full av hemmeligheter. Teknozombie er en ny, spennende barnebokserie fra Bobbie Peers, forfatteren av den internasjonale bestselgeren Luridiumstyven. En natt, i en ikke så fjern framtid, vekkes tolv år gamle Noa Kross av eksplosjoner. Utenfor huset har det brutt ut kaos - androidene har gjort opprør mot menneskene. Sammen med foreldrene og familieandroiden deres, Rob, må Noa flykte i all hast. Men i panikken som følger blir Noa skilt fra de andre. Dette blir starten på en reise han aldri kunne ha forestilt seg, en ferd som fører ham til det gigantiske romskipet Amundsen, hvor en utvalgt gruppe mennesker har søkt tilflukt. Men heller ikke på Amundsen er alt som det skal være ... Flukten fra jorden er en actionfylt pageturner full av humor og spenning.

Flukten fra jorden

Et nytt eksempel på intelligent krim fra Keigo Higashino – Japans mestselgende krimforfatter.

Drepende sensommerdager

Oppsiktsvekkende og morsomme fakta om dyrenes familieliv! Visste du at sjøhestpappaer blir gravide? Eller at kjeften til en krokodille er verdens tryggeste sted hvis du er krokodillebaby? Her møter du mange ulike dyrefamilier og kan lese om hvordan det er å være barn i en klovnefiskfamilie, hvorfor haiungene spiser sine egne søsken og hvorfor kattunger ofte ser så forskjellige ut. Leseløve nivå 2

Alle må være barn

Nedamat låner ut leiligheten sin til Shapoor. Han skal pusse den opp og gjøre den klar til Nedamats kommende giftemål. Shapoor gjør alt for Nedamat, jobber både i kiosken hans på Majorstuen og driver med svindel og svart arbeid. I naboleiligheten bor Mari, og mens de står ute på hver sin balkong og røyker billige sigaretter, forelsker Shapoor seg hodestups i henne, men han er for dårlig i norsk til å kunne få formidlet dette. Det han ikke vet, er at Mari skjuler sin iranske identitet og sitt persiske språk fordi hun vil unngå de konstant gifteklare iranske mennene. Både Shapoor og Mari har flyktet fra Teheran, to mennesker med lik bakgrunn, men med så ulike liv og muligheter i sitt nye hjemland, i Oslo i det samme borettslaget. Soudabeh Alishahi har et nyansert og ikke-moraliserende blikk på innvandrermiljøet, fortalt med alvor og en kjærlig, humoristisk tone. Det er en ufullkommen verden, men også her ordner det meste seg, på sitt vis.

Naboer

Gjennom dikt, essay og notatbokskisser skildrar Martin Ingebrigtsen det å bli far, å miste ei mor og å leve med depresjon. Boka er direkte og overskotsprega, og går sjokkerande tett på når forfattaren snur steinane i livet sitt. Vi får innblikk i ein kvardag som rommar fødsel og død, poesi og magi, familieliv og skriving. Ein filleting som døden skapar med sitt skremmande mørke og sin ærlege stil eit driv og ein energi som utmerker seg litterært, samtidig som dikta opnar rom for gjenkjenning og refleksjon. Djupast sett er det likevel ei bok om det som gjer at ein held ut: kjærleik og poesi. &nbsp;

Ein filleting som døden

Det tredje riket

2014: Den anerkjente poeten Francis Blundy leser et nytt dikt, «En krans for Vivien», dedikert til sin kone under en middag med venner. Diktet forsvinner sporløst, og innholdet i det blir gjenstand for spekulasjon i generasjoner. 2119: I et fremtidig Storbritannia, delvis oversvømt etter klimaendringer og en kjernefysisk katastrofe, forsøker professor Thomas Metcalfe å rekonstruere diktets opprinnelse. Han er besatt av Blundy og hans kone, og forskningen hans avdekker en historie om kjærlighet, svik og et brutalt drap som snur alt han trodde han visste, på hodet. Ian McEwans nyeste roman er en litterær detektivhistorie, en kjærlighetshistorie og en refleksjon over hva vi egentlig kan vite – om fortiden, hverandre og oss selv. Romanen lar fortid, nåtid og fremtid samtale med hverandre, og stiller spørsmål ved hvordan vi husker og blir husket.

Hva vi kan vite

Ellen Gleditsch var Norges andre kvinnelige professor og en internasjonal pioner på utforsking av radium og andre radioaktive stoffer. I hoveddelen av denne romanen følges hun gjennom tjue sentrale år av liv og karrière, fra arbeidet som Marie Curies assistent i Paris til hun - ikke uten motstand - blir utnevnt til professor i Oslo. Hennes arbeid med radium la grunnlaget for framtidig kreftbehandling i Norge. Anders er en aldrende nåtidsforfatter som får en kreftdiagnose, treffer ungdomskjæresten Gunvor og mister henne igjen. I rammehandlingen drar han til Paris for å skrive en bok, men "møter" Ellen der og bestemmer seg for å skrive om hennes formative år i stedet. Kanskje er det også en slags vei tilbake til Gunvor? Atle Næss har skrevet en personlig og reflekterende roman om kvinnelige pionerer og deres vanskeligheter, om fortid og nåtid, kjærlighet, kreft og erkjennelse. Radium rommer mange av de temaene han har vært opptatt av i sine femti år som forfatter: Vitenskap, kunst, historie … og en søken etter noe som ligner en mening.

Radium

Denne boken forteller Nordnorsk forfatterlags historie, og er samtidig en presentasjon av nyere nordnorsk litteraturhistorie.Da Nordnorsk forfatterlag ble stiftet på Kjerringøy nord for Bodø sommeren 1972, var det i opprør mot forfatterorganisasjoner og kulturredaksjoner i Oslo. Nesten ingen stipender eller oppdrag fant veien nordover. Hensikten med etableringen var å samle forfatterne i landsdelen for å skape et litterært miljø. Gjennom tidsskrift, antologier og forlagsvirksomhet eksploderte antallet utgivelser av nordnorske forfattere i løpet av 1970- og 1980-tallet. I 1984 ble Forfatterlaget belønnet med Fritt Ords pris.Forfatter Tor Eystein Øverås følger linjer og utviklingstrekk i nordnorsk litteratur fram til siste års gjennomslag for samiske og kvenske forfatterstemmer som Sigbjørn Skåden, Kathrine Nedrejord, M. Seppola Simonsen og Ingeborg Arvola.

Så langt borte, så nært

Nora har et prosjekt: Å bli bestevenn med Pia. For Pia elsker å turne, akkurat som Nora. Det er bare ... Pia har allerede en bestevenn, Anne. I klassereglene står det at du skal inkludere alle i leken, men det gjør IKKE Anne, og så elsker hun å bryte regler, og så må Pia være enig med henne, eller så begynner hun å gråte. Mamma sier at Nora må ha flere venner. – Hva med Sofie, sier hun, – eller Marta, de går i klassen? Men Sofie kan ikke turne, og Marta har grønne buser, og sier bare vet ikke, og Anne og Pia hater henne. Så hva skal Nora gjøre? Skal hun bryte reglene, så Pia vil være bestevenn med henne? Eller klarer hun å finne sin egen vei gjennom vennskapsmylderet?

Nora

Her kjem oppfølgjaren til Harastølen-boka! Noreg var blant dei landa som lobotomerte flest menneske, unge som vaksne. Kvifor vart det sagt at metoden «passa spesielt godt på kvinner», og kvifor held legane fram med å lobotomera i fleire tiår etter at medisin var kome på marknaden? Mannen bak metoden fekk Nobelprisen i medisin. Ingen snakka om dei titusenvis av menneska som døydde eller fekk liva sine øydelagde etter inngrepet. Under arbeidet med boka om Harastølen oppdaga Oddrun Midtbø&nbsp;ein slektning som skulle gøymast og gløymast. Var grandtante, Juliane Marie, som var innlagt som «sinnssjuk» i over 60 år, blant dei lobotomerte kvinnene? Kampen for innsyn i pasientjournalen er den raude tråden i denne sterke forteljinga. Midtbø tek vekk sløret frå eit av dei mørkaste kapitla i behandlinga av&nbsp;personar som var psykisk&nbsp;sjuke, eller som ikkje passa inn i dei tronge rammene i samfunnet på den tida. Du møter lobotomistane, og dei&nbsp;som nekta å utføra det media hausa opp som «mirakelkur», men som mange pasientar opplevde som rein tortur. I boka blir du kjent med lobotomerte som fortel om kva dei opplevde, og nokre av dei som heltemodig kjempa for rettferd for dei lobotomerte. Kulturrådet har kjøpt inn boka til alle biblioteka i landet.

Lobotomert

Over ditt lik er en roman om å begrave de døde, om å miste det kjæreste man har, og om å vekke til live noe i seg selv. «Ronny sa en gang at du kan se på snittene om folk var glade i avdøde. Dyre, høye snitter betydde hedersmenneske. Tørre med gulost betydde trist faen, kanskje overgriper eller konebanker. Jeg hadde ledd litt av ham og fått dårlig samvittighet. Det var ikke sånn jeg ville tenke på verken de døde eller pårørende.» Verdigheten begravelsesbyrå er ikke det samme etter at Eldrid døde. Det er ikke Terje Lund heller, enkemann og nå motvillig sjef for familiebedriften. Han er på randen av ruin, ute av stand til å gjøre noe med det. Men han har fortsatt Volvoen, fiskepuddingen, de to sønnene og kompisen Ibrahim på den lokale pizzasjappa. Mens han henter de døde og gjør dem klare for overfarten, strever han med de levendes bekymringer. Har han vært en god far? Er han en god venn? Hvor lenge må han drive Verdigheten før han kan gi slipp? Lasse Wardenær Fosshaug (f. 1982) er fra Minnesund. Han debuterte i 2013 med den kritikerroste romanen Over brua, som ble nominert til Norlis debutantpris. Fire år senere fulgte han opp med Alt etter havet, også den til strålende anmeldelser. Fosshaug er utdannet journalist og har studert ved Forfatterstudiet i Bø og ved Litterär Gestaltning i Göteborg.

Over ditt lik

Alle mennesker har vært barn. I målt tid utgjør barndommen omkring en fjerdedel av livet. I opplevd tid er barndommen fort halve livet. Og når man tenker over hvor avgjørende barndommen er for hvem man blir, fremstår den som livets kanskje viktigste fase. Likevel har barn en forbausende liten plass i teoriene til historiens største tenkere. Små mennesker har gjennomgående ikke blitt oppfattet som relevante for store spørsmål. Selv i dag, etter tiår med forsøk på å åpne filosofien for nye perspektiver, tar mange filosofer fortsatt bare utgangspunkt i én type menneske: det voksne mennesket. Tiden er inne for en filosofi på høyde med barn. Med nysgjerrighet og ydmykhet utforsker Sigurd Hverven hva barn er, hvordan det er å være barn – og hva filosofien kan lære av å rette blikket mot barndommen. Gjennom levende eksempler og aktuelle problemstillinger, tar Hverven barna på alvor og gjør filosofien både tilgjengelig og lekende. Boka passer for alle som har barn, som jobber med barn – og alle som har vært barn.

Så setter vi oss på huk

Mange gutter er idioter! Vi klarer ikke å lese ting som egentlig er obvious. Vi synes det er digg at jenta kommuniserer hva hun liker ganske tydelig. - Gutt Foretrekker gutter pornokropper? Hvordan liker gutter at jenter tar initiativ? Hvilke stillinger er best? Må man gi munnsex? Hvordan kan jeg si fra hva jeg liker uten at det blir kleint? Dette liker vi! er en bok for jenter som gir deg verktøyene du trenger for å forstå mer om guttekroppen, samtykke og hva som gjør sex bra - for begge. Sosiolog og sexologisk rådgiver Live Mehlum og ungdomsforsker Silje Berggrav har intervjuet gutter om hva de liker. Her får du deres råd og perspektiver. Denne boken vil inspirere deg til å utforske sex på en trygg, samtykkende og positiv måte. For sex handler ikke bare om stillinger og teknikk - det handler om kommunikasjon, respekt og å tørre å være seg selv.

Dette liker vi!

«Dette kan bli en klassiker! Jeg er imponert.» Bjørn Are Davidsen «Vitenskap uten religion er lam. Religion uten vitenskap er blind.» Dybden i Albert Einsteins ord får stadig større gyldighet – og forbauser vitenskapen; de siste tiårene har universet åpnet seg på nye måter. Er det ikke blinde tilfeldigheter som råder? Er universet bærer av hensikt? Kan det faktisk hende at evolusjonen er et redskap for en skapende vilje? I denne boken blir kvantefysikk og kosmologi koblet sammen med menneskets eldgamle spørsmål om opphav, mening og retning. For universet er ikke bare stjerner og galakser. Sett i sammenheng, er det en fortelling – en fantastisk og forunderlig fortelling om deg, meg, og om Skaperen selv. Det er en fortelling som åpner perspektivene våre, og den sekulære myten om at vi skal multipliseres med null etter siste hjerteslag – den vakler! En lettlest ‘murstein’ på 480 sider!

Hellig univers

Hvordan kan Norge komme seg ut av oljefondets felle? Det er fullt mulig å skape den veksten vi trenger, samtidig som vi utvikler en robust velferdsstat og gir folk bedre råd. I bestselgeren Landet som ble for rikt pekte Martin Bech Holte på en rekke utfordringer for Norge. Han ønsket å utfordre politikerne til å ta de nødvendige grepene, slik at vår store kollektive rikdom blir en velsignelse og ikke en forbannelse over tid. I boken Alternativt statsbudsjett utfordres politikere og befolkning i enda større grad. Her skriver Holte om hvordan en markant annerledes og bedre anvendelse av vår kollektive rikdom kan se ut. Det handler blant annet om å normalisere offentlige utgifter, styrke arbeidslinjen og gi vanlige familier råd til å ta gode beslutninger på egne vegne. Og om å lære av våre nordiske naboer.

Alternativt statsbudsjett

En laksemilliardær som vil kjøpe fotballklubben Brann blir funnet flytende og hardt skadet i en av merdene sine. Samtidig får klubbens største talent knust begge knærne og drømmen om Premier League. Bergen kastes inn i en hensynsløs maktkamp om hvem som skal eie byens stolthet, milliardæren eller medlemmene. Ikke alle overlever.

Nora Sandberg, politiets nye stjerneskudd, får saken sammen med Kripos-veteranen Gard Rolland. Etterforskningen fører dem inn i en verden der penger, innflytelse og fotball flettes sammen, og der grensen mellom seier og undergang er hårfin.

Offside er en roman om makt, grådighet og fotballens brutalisering, men også en kjærlighetserklæring til verdens største idrett.

Martin Lohne er fra Arna i Bergen og bor i Oslo. Han har vært journalist i VG og NRK, der han blant annet var utenrikssjef og korrespondent i Asia og i Europa.

Offside

Etter seks perioder på Stortinget gikk Per Olaf Lundteigen høsten 2025 av som tingmann. I fortellingen om hans politiske liv formidler politisk nyhetsjournalist Thomas Vermes Senterparti-profilens kamper, tanker og strategier. Han letter også på sløret om stridigheter bak kulissene i eget parti.Som en av landets mest profilerte politikere har Lundteigen arbeidet for det grønne alternativet i norsk politikk helt siden 1975. Annerledeslandet som ikke er seg sjøl nok, ble hans varemerke. Som konsekvent motstrøms-politiker har han utløst både begeistring og raseri. Lundteigen ble på første forsøk valgt inn på Stortinget med god margin. Senterpartiet fikk over 16 prosent av stemmene og ble nest størst på Stortinget. Her skulle det bli vei i vellinga. Norge skulle i framtida styres av «menn og kvinner som står tidlig opp om morran». Det ble ikke helt sånn, verken med kongeriket eller Senterpartiet. Hva gikk galt?Forfatter Thomas Vermes har bakgrunn som politisk nyhetsjournalist i Klassekampen, Nationen og ABC Nyheter. Lundteigen – her er mitt politiske liv, fortalt til Thomas Vermes har 382 sider, hvorav 8 sider med fargebilder fra Lundteigens liv, pluss registre over personer og temaer.

Lundteigen

Bestemordikt er til besteforeldre av alle slag og til alle som husker, vet om, savner en bestemor eller bestefar og alle som lengter etter barnebarn, vugge i armene, knuse banan, mate med skje, trille gjennom skogen. Disse diktene er til for å brukes. Det fins de som tror på gamle ørkenguder Sjøl tror jeg på bestemødre. At de virkelig fins. At de er der ute. At de står der med hendene klare.

Bestemordikt

Fascismen er ikke lenger bare et tema for historiebøkene, men har blitt en dagsaktuell politisk utfordring. Hva kan vi gjøre for å stå opp mot de kreftene som tidligere har kastet verden ut i krig og folkemord, og som nå igjen er på frammarsj? &nbsp; Forfatter Jonas Bals viser både hva fascismen var, men også hva den er, med eksempler fra Ukraina og Russland, Palestina og Israel, og ikke minst Donald Trumps USA. I Norge har vi ikke store rasistiske bevegelser eller partier, men også her har vi opplevd terroraksjoner rettet mot unge sosialdemokrater, muslimer og skeive. Og ideer som før hørte til på ytterste høyre fløy, omfavnes nå av stadig flere. &nbsp; For å snu denne utviklingen må vi kjenne fascismens historie. Vi må organisere oss og bygge allianser, for antifascisme er fellesskap. I denne boka finner du inspirasjon til å engasjere deg i kampen for demokrati og menneskerettigheter, mot fascisme og folkemord. Vi har alle et ansvar for å handle – og for å handle i tide.

Sammen bekjemper vi fascismen

Maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler: Et kongerike foran undergangen tar oss inn i den dramatiske tiden før reformasjonen endret nordmennenes verden totalt.Året er 1511. Danske Erik Valkendorf kommer til Nidaros, utsendt som erkebiskop av danskekongen for å få skikk på egenrådige nordmenn. Men Valkendorf blir raskt bergtatt av Nidaros domkirke og det religiøse livet der. Da han legger ut på en strabasiøs reise helt til Vardø, blir han også bergtatt av Norge.Med utgangspunkt i den ukjente, men viktige Erik Valkendorf, utforsker historiker Mona Ringvej politisk maktkamp, religiøs mystikk og mirakeltro i et katolsk norsk kongerike som forsvant med reformasjonen.En medrivende og fengslende historie om en viktig, men ukjent epoke i norsk historie.

Et kongerike foran undergangen

HVORDAN FORSVARER MAN DEMOKRATIET NÅR REGLENE HAR ENDRET SEG?Presidenter som blir monarker. Teknologigiganter og autokrater som er fast bestemt på å endre verdensordenen. Hærer av nettroll.Den gamle orden er over. Rovdyrenes tid er her.Den tidligere politiske rådgiveren Giuliano da Empoli tar oss med på innsiden i den nye virkeligheten, fra FNs møterom til Riyadh Ritz-Carlton, fra topphemmelige møter til voldelig maktkamp. Vi møter diktatorer og tyranner, sterke menn og AI-milliardærer – geopolitiske rovdyr og desperate sviktende lederne som prøver å blidgjøre dem.Akkurat som i Borgia-tiden eller i conquistadorenes tid, er det i økende grad kyniske intriger og rå makt som bestemmer kursen for internasjonale anliggender.Dette er en presserende guide til vår nye verden og vår usikre fremtid.

Rovdyrenes tid

Silas Marner

Mot slutten av 1700-tallet begynte noen få mennesker å praktisere en helt ny skikk her til lands: De tok med seg planter inn for å dyrke dem i vinduskarmen. I løpet av få tiår spredde den merkelige praksisen seg fra overklassen utover i befolkningen. Hundre år senere var potteplanter så vanlige over hele Norge at de ble regnet som tegn på et godt hjem. Hvordan hadde det seg at potteplantene så raskt klarte å erobre norske stuer? Potteplantene vi kjenner i dag, er i stor grad et barn av kolonialiseringen: Vakre og eksotiske vekster ble hentet til Europa og Norge for å gis et nytt liv innendørs. De fremmede plantene stilte også krav til oppvarming, næring, rikelig med lys fra vinduene. Samtidig signaliserte frodige og velstelte planter i vinduskarmen et renslig og velordnet husstell. Slik forteller stueplantene om endringer i ideologi, kultur, arkitektur, økonomi og hverdagsliv. Liv Emma Thorsen setter potteplantene i sentrum, og bruker de vakre plantene til å fortelle en ny, fascinerende og annerledes historie om det moderne Norge.

I alle vinduer

Korleis såg verda ut for barn som levde for fleire tusen år sidan? Denne boka tar dei unge lesarane med gjennom verdshistoria – frå steinalderbarna som gjekk på jakt med kvasse spyd, til jenta som sanka korn langs Nilen, og guten som arbeidde lange dagar i ein farleg fabrikk. Gjennom levande forteljingar får vi sjå at historia vår ikkje berre handlar om kongar og store hendingar, men òg om kvardagslivet til barna som har levd midt i det heile. For historia handlar ikkje berre om vaksne, men også om barn og korleis dei har vore med på å forme verda vi lever i. Erna Osland har skrive ei ambisiøs og spennande forteljing om barn som har leika, lært og levd til alle tider. Saman med dei vakre og fargerike illustrasjonane til Victoria Sandøy er boka ei skattekiste for nyfikne barn i skulealder og gir eit engasjerande første møte med verdshistoria.

Barnas verdshistorie

Eit muntert-vitskapleg studium av Donald Duck og bøkene hans.Donald Duck er ein del av norsk og internasjonal kulturhistorie. Mange nordmenn har lært seg å lese i selskap med historiene frå Andeby. Det gjeld også forfattaren av denne boka. Alf Kjetil Walgermo, kjent som forfattar, journalist og litteraturkritikar, har skrive ei morosam og analytisk kjærleikserklæring til den hissige, vesle fyren i matrosdrakt. Boka er også ei litteraturhistorie sett med andeblikk. Donald Duck og venene hans har sett eit formidabelt avtrykk i kulturen vår, i språket, tenkemåten og samfunnsdebatten. Verdslitteraturen har sett eit like formidabelt avtrykk i Andeby. Walgermo tek oss med på ein fornøyeleg og kunnskapsrik rundtur i Andebys litterære verd. Boka gir deg nye inngangar til Homer, Dante og Shakespeare, og du kan kose deg med alt frå Duckens til Duckensteins monster. Vi får òg innsikt i Donalds strategiar som forfattar og følgjer han både i jakta på ein bestseljar og i den litterære feiden med fetter Anton. Litteratur i Andeby er ei gransking av vårt kollektive minne, eit nybrottsarbeid og eit varmt forsvar for leseglede.

Litteratur i Andeby

Hvordan beskrive det ubeskrivelige? Ingen av oss skal vende tilbake er ikke bare et vitnesbyrd – det er en stor litterær opplevelse: poetisk, kompromissløs og dypt menneskelig. Charlotte Delbo, medlem av den franske motstandsbevegelsen, ble deportert til Auschwitz sammen med 229 kvinner. I denne boken gir hun dem stemme – de som overlevde, og de mange som ikke gjorde det. Med et sprak som veksler mellom nøkternhet og lyrisk kraft, skildrer Delbo den spesifikt kvinnelige erfaringen i leiren, der individet oppløses, verdigheten angripes og bare overlevelsesinstinktet star igjen. Gjennom korte, presise scener løfter hun frem det som nesten ikke kan fortelles: Sorgen, hapet, minnene. Kulden, stillheten, døden. Dette er ikke en bok man leser – det er en bok man konfronteres med. Et rystende og uforglemmelig verk, blant Holocaust-litteraturens viktigste, skrevet av en kvinne som overlevde – og nektet a tie.

Auschwitz og ettertiden

En tidløs klassiker om identitet og overlevelse i det ukjente. Mørkets venstre hånd er både et hovedverk innen science fiction-sjangeren og en aktuell roman om kultursammenstøt og flytende identiteter. En ambassadør fra jorden har reist til den kalde og isdekte planeten Gethen. Et fremmed sted der innbyggerne ikke har fast kjønnsidentitet. Hans oppdrag er å innlemme planeten i Oikumenet, en voksende sammenslutning av intergalaktiske sivilisasjoner. For å lykkes med det må han han komme over den avgrunnen som skiller hans eget verdensbilde og den radikalt forskjellige virkeligheten og kulturen som møter ham på Gethen. Ursula K. Le Guin (1929-2018) var en amerikansk forfatter, mest kjent for sine verk innenfor science fiction- og fantasy-sjangeren. Hun regnes som en av de viktigste forfatterne innen science fiction i det 20. århundre. Harold Bloom har kalt Mørkets venstre hånd et mesterverk og at Le Guin tilsynelatende aldri noensinne har skrevet en feil eller dårlig setning. Hun mottok både Hugo og Nebula-prisen for boken da den kom ut i 1969.

Mørkets venstre hånd

Bli med tilbake til dinosaurtiden! Oppdag hvilken dinosaur som var størst, hvilken som var raskest og hvilken som hadde flest horn! Med på reisen er Iggy - en liten tegneseriedinosaur som hjelper oss med å skjønne hvilke rekorder vi har med å gjøre. Denne fargerike faktaboka bruker rekorder for å formidle viktig og fascinerende kunnskap om fortiden. Den lar leseren fordype seg i dinosaurfakta om stort og smått. Dinosaurtiden har aldri vært så morsom og spennende på en gang! Fra skaperne av den kritikerroste tegneserien "Livet er livsfarlig!". «Bokformatet er digert, men dyrene enda større, og tidvis for store for sin egen bok! (...) De vittige detaljene i tekst og tegning gjør at man får lyst til å lese mer.» Egon Låstad, Klassekampen

Dinosaurenes rekordbok

Ingen lang historie er Erling Kittelsens forsøk på å sette det poetiske språket mest mulig opp imot den generative kunstige intelligensens språk. Det er et motstandsarbeid mot rubrikker og kulturens varekarakter, og kravet til kontroll og alt forutsigelig som hindrer oss i å se verden som den er. Her er også dikt som tar opp i seg den urolige verdenssituasjonen som preger vår tid.

Ingen lang historie

Tuva, Linnéa og Bao gleder seg. De skal endelig på korpstur! Linnéa har planen klar: Hun skal få seg kjæreste! Martin og hun har pause, og på leir kan alt skje. Bao vil bare spille trommer, og Tuva, ja hva vil Tuva? Hun vil bare at Mariam skal spørre om de skal være kjærester på ordentlig. Men det skjer jo aldri! Da må Tuva ta saken i egne hender, og det så fort som mulig. For på korpsleiren møter Mariam Amanda, og da blir Tuva usikker: Hva er forskjellen på en kjæreste og en venninne når man er en jente som er forelsket i en annen jente? "Bare si ja" er en frittstående oppfølger til den internasjonale suksessen "Ti kniver i hjertet". Det er Tuva som forteller, i en velkjent blanding mellom dagbok og tegneserie, akkurat sånn det skal være. «[Nora Dåsnes] evner å være til stede sammen med karakterene sine akkurat der de er i livet (...) Samtidig utfordrer Dåsnes så treffende en barnekultur full av voksenskapte ideer om hva et kjæresteforhold bør innebære.» Guri Fjeldberg, Aftenposten «Smelt smelt. Bare si ja er raus og varm. Det er bare å krype opp i sofaen - for å kose seg.» Maja Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «Lages det bedre barnebøker på norsk? Å lese Nora Dåsnes føles som å bli tolv igjen.» Arne Borge, Morgenbladet «Vakker og klok tegneserie, perfekt for barn mellom ni og nittini. (...) En bok som befester Nora Dåsnes´ stilling som landets kanskje beste tegneserieskaper for barn, unge og voksne.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Eg seier deg, mann, det kjennest som å kome heim. For å seie det med Taylor Swift: «It's a love story, baby, just say yes».» Asle Sætre, Empirix.no «Er historien om jentegjengen over? Det håper jeg virkelig ikke. (...) Bare si ja [er] et varmt, klokt og nødvendig tilskudd til ungdomslitteraturen - en historie som vil treffe lesere i alle aldre.» Tina Søreng Christensen, Serienett.no

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker