Høsten 1993 møtes Petra, Therese, Solvår og Dagny på teaterlinja på Romerike folkehøyskole – Norges mest kjente utklekkingsanstalt for skuespillere. Selv om kun en av dem skal oppnå drømmen om å bli skuespiller, og til tross for at forbokstavene i navnene deres utgjør forkortelsen for posttraumatisk stresslidelse, blir dette starten på et helt spesielt vennskap som følger kvinnene inn i voksenlivet, familielivet og arbeidslivet.   I denne første av fire romaner møter vi fortelleren Dagny - lege og løvetannbarn. Hun kan kontrollere det meste i tilværelsen sin, bortsett fra fortiden. For hvordan overlever man en tapt barndom?

Førstelinja

Tre trettenåringer møtes tilfeldig i skogen bak byggefeltet og blir vitne til en tragedie. Mange år senere dør en av dem i en ulykke. Beret er fiolinist og bor alene i Paris. Mikkel er blitt politiker og vil kaste om på verden, mens Sigurd lever et rolig familieliv i en forstad som likner stedet der de vokste opp. Alle tre har de vært dypt berørt av det som hendte. Dødsfallet avdekker familiebånd så sterke at man kan kveles, og et mørke som truer der hvor livet burde vært tryggest. Og når tragedien åpnes på nytt, blir det farlig for alle som var i skogen den dagen. For har du først gått inn, er det ikke sikkert du slipper ut igjen.

Nærmeste nabo

Hva vil det si at en kropp er bevegelseshemmet? Har bevegelseshemningen også en historie? I de siste to hundre årene har situasjonen for bevegelseshemmede i det norske samfunnet gjennomgått enorme forandringer. Språk og tankemåter har blitt snudd opp ned. Systemer for hjelp, omsorg og organisering har oppstått og gått under. Nye institusjoner, vitenskapsfelt og profesjoner, nye hjelpemidler og teknologiske løsninger har skapt nye rammer både for bevegelseshemmede og for samfunnet rundt. Samtidig har bevegelseshemmede selv tatt ordet, engasjert og organisert seg. Fortellingen om disse omveltningene har likevel i liten grad vært del av historien om det moderne Norge. I Oppreist skriver Thomas Vidnes Hansen Hagen fram den store historien om bevegelseshemmede i Norge siden midten av 1800-tallet, med utgangspunkt i det som lenge var den aller viktigste institusjonen på feltet: Sophies Minde i Oslo. Med denne særegne institusjonen som omdreiningspunkt møter vi pasienter, pårørende, pleiere, pedagoger, publikum, politikere, leger, terapeuter, teknikere, administratorer, elever og mange andre som på sitt vis har vært med på å forme fortellingen om bevegelseshemmede i Norge. Resultatet er et originalt, overraskende og mangefasettert storverk om en avgjørende del av moderne norsk historie

Oppreist

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet. Hvor ble det av deg så lenge borte i ørken jungel over havet bak fjellet – sunket i selvet? Jeg hilser tilbake – hvor ble det av meg?

Farsdag, 2005. Like etter mørkets frembrudd kjørte en forlatt ektemann sine tre unge sønner tilbake til moren - hans ekskone. På den mørke landeveien, knapt fem minutter fra barnas hjem, svingte den gamle hvite bilen ut av veien og styrtet ned i en demning. Faren klarte å komme seg fri og svømte til bredden, men bilen sank til bunnen, og alle barna druknet. Rettssaken som fulgte, ble Helen Garners besettelse - en sak som skulle ta over livet hennes helt til den endelige dommen falt. Dette sorgens hus er en true crime-klassiker og et litterært mesterverk, som undersøker hva vi mennesker egentlig er i stand til - og hvor sterkt vi kjemper for å skjule det for oss selv.

Dette sorgens hus

Hva om du ikke er alene når du stirrer ut over Loch Ness? Eller når tåka ligger tykk over Seljordsvannet? Kanskje skjuler det seg noe stort og ukjent under vannflaten. Og hva med snømenn som kan gjemme seg i iskalde fjell, eller vampyrdyr som lurer i mørke jungler? Spor etter mystiske skapninger har alltid fått mennesker til å undre seg – og nå kan du bli med på jakten!I denne boka kan du lese om kryptider. Skapninger som noen har sett, men ingen har klart å bevise at finnes. Du lærer hvor de kan skjule seg, hvilke spor du skal se etter – og viktigst av alt: hvordan du kan overleve hvis du faktisk støter på en av dem.Dette er din håndbok inn i det ukjente. Klarer du å finne kryptidene før de finner deg?

Kryptozoologi

Barnestjerner - med undertittelen Den underlege historia om born og idrett i Noreg – er engasjerande historieforteljing som set samtida i skarpare lys. Korleis ser idrettshistoria ut viss ein leitar etter borna? Korleis blir historia om born i Noreg viss ein bruker idretten som døropning inn? Då får ein auga på balanserande born som presterte stort i norske byar gjennom heile 1800-talet. Då oppdagar ein at leik ikkje kan forbindast berre med uskuldig moro. Og kanskje kjem ettertanken at barn ikkje berre har godt av rettar, men av å vera til nytte. Med boka Barnestjerner presenterer Gudmund Skjeldal – kjent for bøkene om Nordahl Grieg, Bergens Tidende og Wimbledon – ei historie ingen har fortalt før. Han skriv både med etterrettelegheita til faghistorikaren, og med ønsket essayisten har om å skapa refleksjon. Han spør seg om borna har godt å bli organisert i stadig tidlegare alder. Har leiken det?

Barnestjerner

Mennesket har aldri vært alene. Denne boka utforsker hvordan ulike dyr og deres egenskaper har bidratt til å forme livsvilkår, samfunnsutvikling, sivilisasjon, kultur, gjenstander, religion – det hele. Våre samfunn hadde ikke blitt som de er om vi ikke hadde samarbeidet med andre arter. Dyr engasjerer og vekker begeistring. I denne boka møter vi underlige og fascinerende dyr fra istid til vikingtid gjennom arkeologiske funn, kunst og skriftlige kilder. Dyrene er vevd sammen med menneskenes verden, både i det virkelige liv gjennom jakt og jordbruk, og gjennom forestillinger uttrykt i myter og ritualer. Boka handler både om dyrenes vesen – dyrene som seg selv – og hvordan de har vært med på å forme utviklingen av våre samfunn gjennom tid. Menneskene og dyrene er tett knyttet sammen, og her er det fascinerende historier om tette bånd mellom mennesker og dyr i fortiden. Boka forteller også kjente historier fra norrøn mytologi, for eksempel om ravnene Hugin og Munin, og bruker skriftlige kilder og arkeologiske funn.

Flokken

For å forstå truslene vi står overfor i verden i dag, må vi se tilbake på – og lære av – hendelsene som ledet opp mot 1. verdenskrig, skriver Odd Arne Westad i denne nye og høyaktuelle boka, som allerede er solgt til 23 land. Westad, som er professor i historie ved prestistisjetunge Yale University i USA, er et verdensnavn innenfor historiefaget, og har skrevet en rekke klassiske verk om den kalde krigen, kinesisk historie og verdenshistorie. Hvis det finnes lærdommer fra historien, er det nå vi trenger å ta dem til etterretning, skriver han i Når stormen kommer. De aller fleste mennesker som lever i dag, har vokst opp i en verden preget av stabilitet, ledet av enten én eller to supermakter. Dette betyr ikke at verden har vært fredelig, men den har til en viss grad vært forutsigbar, ikke minst her i Vesten. Ettersom et økende antall stormakter nå kjemper om regionalt hegemoni og for lederollen innen kunstig intelligens, romforskning og handel, har imidlertid verdenspolitikken blitt skjørere, mer uforutsigbar – og stadig mer brennbar. NATO knaker i sammenføyningene, høyrepopulisme og fremmedfrykt er på frammmarsj og motstanden mot globalisering vokser i mange land. Tiårene før 1. verdenskrig var på samme måte preget av stormaktskonflikter, proteksjonisme, populisme, handelskrig og utbredt motstand mot globalisering. Det var en tid, med andre ord, som bærer uhyggelige paralleller til vår egen.

Når stormen kommer

Stillheten som vitne er en sterk og nær bok om menneskene i Finnmark under krigsårene 1940 – 1945. Gjennom 50 personlige refleksjoner løfter forfatteren frem motet, frykten, tapene og den ukuelige viljen til å reise seg igjen etter flukt, tvangsevakuering og brenning. Boken er forfatterens 14. utgivelse.

Stillheten som vitne

Vi lever i en tid der behovet for samtaler og forhandlinger er akutt, mener Kai Eide. Nå deler den erfarne diplomaten sine opplevelser fra et halvt århundre i toppsjiktet av internasjonal politikk. Han forteller om forhandlingene mellom Øst og Vest fra 1970-tallet og framover, som førte til historiske avtaler om avspenning og nedrustning, til Tysklands samling og et mer demokratisk Europa. Disse prosessene viste at det nytter å snakke sammen, selv der motsetningene er som sterkest. Men så kom nye konflikter til syne, og i dag preger igjen brutale kriger Europa, Afrika og Midtøsten. Samtidig ruster stormaktene seg til tennene; våpnene har på nytt tatt diplomatiets plass. Verden er i opprør, vi er rådville, og derfor haster det, mener Eide: Vi trenger at diplomatiet igjen settes i sentrum. Hans erfaring som toppdiplomat er at forhandlinger ofte innledes for sent. Og der politiske prosesser avbrytes, stiger spenningen raskt. Det er en utvikling vi må stoppe. Denne boken er hans bidrag til forståelsen av vår nære fortid - og av hvordan forhandlinger lykkes og hvorfor de også feiler. Selv om mye i dag kan virke håpløst, må vi finne veien til en ny «diplomatiets tidsalder», argumenterer han. Erkjennelsen av grunnleggende, felles interesser må igjen få overtaket over krigshissingen.

Vilje til fred

Ingen liv uten flamme. Ingen flamme uten arbeid. Under en mørk og ugjennomtrengelig kuppel ligger landet Skifer. Fra midten av kuppelen, dypt inne i fjellet, vokter Dragen over innbyggerne. Rundt den lever de rikeste og mektigste, tett på varmen fra Dragens ild. Lengst ute, i kuppelens rand, bor de som graver etter det livsviktige metallet Zoe - det som holder liv i alles livsflammer. Graveren Chatta har bare én hun kaller familie: Kessa. Nå er Kessas livsflamme i ferd med å slukne. For å redde henne må Chatta legge ut på en farlig ferd og trosse det hun har blitt fortalt. For alt er ikke slik det ser ut under kuppelen, og når sannheten først avdekkes, finnes det ingen vei tilbake. Når ild ser er en dystopisk og fengslende fantasyroman om fellesskap, motstand, og håp.

Når ild ser

Tvilen

77 elever, foreldre, lærere og andre eksperter har skrevet 56 kronikker for å hjelpe oss å forstå debatten om teknologi, læring og utdanning.Felles for dem alle er ønsket om å gi barn og unge et best mulig læringsmiljø – basert på innsikt og barn og unges behov.Debatten om teknologi i utdanning har i altfor stor grad vært preget av ensidighet og polariserte meninger. Denne boken viser bredden av perspektiver og løfter frem både utfordringer og muligheter med teknologibruk.Initiert og samlet av Elisabeth Palmgren og Torgeir Waterhouse – to sterke stemmer i skjæringspunktet mellom læring og digital utvikling – er dette en invitasjon til en mer nyansert, kunnskapsbasert og fremtidsrettet samtale om hva barna våre egentlig trenger.

Logg på!

Svartediket

"DETTE ER ROMANEN DU KOMMER TIL Å SE OVERALT I ÅR." – The Independent "EN BEMERKELSESVERDIG DEBUT. EN BOK FOR TIDEN VI LEVER I, SOM VIL STÅ SEG." – Kirkus Starred Review Hva skjer når en tradwife-influenser plutselig våkner opp i 1855? Natalie er perfekt. Hun er kvinnen alle mødre og koner skulle ønske de var, hun serverer hjemmelaget mat til sine vakre barn og har en dødskjekk ektemann, og de bor alle på en idyllisk gård. Det hele deles med millioner av følgere på sosiale medier, uten å avsløre teamet av barnepiker, produsenter og assistenter som bistår bak kamera. Men det perfekte livet til Natalie tar slutt når hun en morgen våkner opp i en mørk og fremmed verden. Barna er skitne, huset har ikke strøm, og mannen hennes jobber faktisk i åkeren. Har hun blitt sendt tilbake i tid? Blir hun testet av Gud? Eller er det hele bare en spøk som har gått altfor langt? Yesteryear er en underholdende og fascinerende roman, full av mørk humor, om tradwives, influensere og hva det innebærer å være en kvinne i vår tid.

Yesteryear

En oktoberkveld i 2018 låser Theis seg inn i det nye huset sitt på Møn. Han vil ikke treffe noen, bare skrive, stelle i hagen og være i fred på sin egen tomt under stjernene. Han fordyper seg i research til en ny roman, leser om europeisk middelalder, terrorisme og forsvunne charterturister. Samtidig glir han stadig lenger vekk fra andre mennesker. Er det han som holder på å miste grepet, eller er det samfunnet rundt ham? Da han møter Josefine, oppstår en ny, magisk forbindelse til verden. Men Theis vet ikke at han allerede, dag for dag, er i ferd med å ødelegge seg selv. Habitat er en fortelling om sinnets, begjærets og sivilisasjonens mørke strømninger, og om å finne kjærlighet og håp på den andre siden av undergangen.

Habitat

En varm og morsom billedbok om Kong Olav fra Tore Rem og Erlend Loe, mesterlig illustrert av den prisbelønnede Svein Nyhus. Lille Olav er ikke helt som andre barn. Han er nemlig prins og en dag skal han bli konge! Olav er kjempegod til å hoppe på ski, men å lese bokstaver, det synes han er vanskelig. Selv om han øver og øver, stokker bokstavene seg og blir uforståelige. Men må man ikke kunne lese for å være voksen? Og kan man være konge når man ikke er venn med bokstavene? En nydelig leseopplevelse både for barn og voksne, og en fin samtalestarter for foreldre og lærere som trenger et verktøy for å snakke om dysleksi.

Olav og bokstavene

«Kva vi ville ha? Til å begynne med det halve befolkninga hadde fått berre ved å bli født.»

Etter Sapfo tar oss med på ei reise der vi utforskar kvinneleg fridom, kunst og kjærleik. Som ein leietråd, både for kvinnene vi møter og for oss lesarane, går fragment av poesien til Sapfo, den store lyrikaren frå det antikke Hellas.

Fortald gjennom eit kor av ulike stemmer er romanen ei gledefylt nytolking av livet til fleire framståande feministar, kunstnarar og forfattarar frå førre hundreårskiftet. Lina Poletti, Virginia Woolf, Sarah Bernhardt, Colette, Gertrude Stein og Josephine Baker er blant dei mange kvinnene som deler sidene i denne romanen. Dei kjempar for kontroll over eige liv, for frigjering og rettferd – eit eige rom. 

Romanen er ein hyllest til, ei påminning om og ei lovprising av det skapande rommet. Heftig, lysande, frodig og poetisk, rasande og morosam. Selby Wynn Schwartz har skapt ei forteljing som hyller fortidas kvinnelege pionerar og kunsten deira – og som gir håp for både samtida og framtida vår.

Boka er omsett av Oda Malmin.  




«Andelaust, sanseleg vakkert … Noko nytt og nødvendig.»

Guardian

 

«Etter Sapfo er eit behageleg og mektig rom å vere i. … ei hyllest til, ei påminning om, ei lovprising av det eigne rommet. Sapfos Lesbos, Virginia Woolfs rom. Det skapande rommet, det skeive rommet. Den frie tankens rom, danningsrommet. Alle dei romma som vi – ja, vi, kvinner framleis treng.»

Expressen

 

«Etter Sapfo oppnår det berre den rausaste kunsten får til: å skape ei meir fullkommen verd av det ufullkomne i vår eiga. … Eit verk av gripande geni, ein katalog over nærleik og nyvinningar, begjær og draumar.»

Washington Post

 

«Etter Sapfo er ei bok som bør nytast langsamt, som ein praktfull solnedgang – sjølv om ho roper mot nattas uunngåelege mørke.»

Boston Globe

 

«Ein strålande debutroman. ... Schwartz’ skildring av kva som skjer vidare, når hovudpersonane set seg opp mot undertrykking, seier mykje om kampen deira – og ho skaper sjølv eit kunstverk med denne uimotståelege forteljinga. Eit forbløffande verk.»

Publishers Weekly

 

«Ei unik bok som rommar rettferdig harme like naturleg som lyrisk fridom og glede.»

Guardian, Books of the Year

 

Blant årets beste bøker hos BBC, Guardian, New Statesman og Independent.

Etter Sapfo

Senere skal alle snakke om lyden. Om rombo. Begynnelsen. Den som gjorde alt annerledes, liksom ved et trylleslag, som man sier, til tross for at det egentlig snarere var et støt, som den dumpe, stumpe avslutningen av en bevegelse som kom rullende langt borte fra.I mai og september 1976 rystes det nordøstlige Italia av to voldsomme skjelv. Nærmere tusen mennesker mister livet og utallige blir hjemløse, mange av dem vender aldri tilbake til Friuli. Landskapet, geografien og kulturen i regionen blir aldri det samme igjen.I Esther Kinskys mesterverk av en roman forteller sju mennesker i en avsidesliggende fjellandsby om livet sitt og sporene etter jordskjelvet – spor de langsomt har lært seg å tyde. Rombo handler om de to skjelvene – om forvarsler, om ødeleggelse, om fortsettelse, etterliv og minner.«En storslått roman.»Politiken

Rombo

Hovedpersonen i Radikal er, i likhet med heltinnen i Vibeke Tandbergs forrige roman, Hestedagboken (2024), kunstner. Hun befinner seg i et krigsherjet land i Midtøsten, ødelagt av århundrer med kamp og fordrivelser, på en reise hun hittil ikke har klart å vende hjem fra. Hver morgen står hun foran vinduet i suiten hun leier, drikker kaffe og ser opp på takterrassen med parasoller og måker og frokostgjester. Klart som glass står verden, virkeligheten og bildene hun maler, frem for henne. Over lang tid har hun bygget opp et forsvar for den viktigste aktiviteten et menneske kan utføre: Å lage kunst. For det er bare kunst som kan gi mennesker frihet, det er hun sikker på. Men i tunnelene under bakken i byen hun oppholder seg i, utspiller opprøret og volden seg, der handler kampene om et fritt liv eller en fri død; regjeringen bomber tunnelene, og frigjøringsbevegelsen tar gisler, om igjen og om igjen. Med Radikal har Vibeke Tandberg skrevet en nådeløs roman, som med stort alvor spør hva som blir igjen av kunstens frihet i møte med vår tids krig og folkemord.

Radikal

Hvordan formes kvinnehjernen av hormonelle sykluser og livsfaser som pubertet, graviditet og overgangsalder? Og hvordan påvirker dette oss – biologisk, mentalt og følelsesmessig? Historisk sett ble kvinners helseplager forklart med hysteri og en «vandrende livmor». I dag vet vi at det finnes et nevrobiologisk grunnlag for det kvinner opplever. Likevel er dette fortsatt lite kjent – og sjelden snakket om. Hjerneforsker og psykolog Ann-Marie de Lange utforsker hvordan kvinnehjernen endrer seg gjennom livets overgangsfaser, og hvordan den tilpasser seg i møte med erfaringer som spontanabort, infertilitet og sorg. Boken samler etablert og ny kunnskap og knytter den direkte til kvinners liv. Resultatet er en varm og innsiktsfull bok der kvinners biologi og erfaringer både anerkjennes og verdsettes.

Kvinnehjernen

Eremittsommer&nbsp;er en roman om to umake kvinners vennskap gjennom en sommer. En fortelling om det skjøre båndet mellom mennesker - og mellom mennesker og natur. Den trettifire år gamle biologen Eva Wist er nesten ferdig med en doktorgrad da livet hennes brått rakner. Eva stikker av fra kjæresten i Oslo for å ta en sommerjobb i landlige Vestfold, med sorgen og en svart labrador som eneste følgesvenner. Hun har fått i oppdrag å finne den sjeldne eremittbillen, en art alle trodde var utryddet i Norge. Eva trekkes mot den eldgamle eikeskogen hun skal undersøke, men også mot sin eksentriske nabo, syttiseks år gamle Olga Frøyshov. Olga trives best med å klatre i trær og snakke med katten - helt til Eva snubler inn i livet hennes. Motvillig blir de to venner. Kanskje fordi de tross generasjonsgapet gjenkjenner noe i hverandre, en felles erfaring av tap. Men der Eva flykter fra det som er, står Olga fast i det som har vært. Eremittsommer&nbsp;er en roman om familie, om alt som spirer og det som dør, om tap og taushet. Men først og fremst er det en fortelling om håp og om hvor viktige vi er for hverandre.

Eremittsommer

Hun var en varm og god mamma og hadde nylig blitt bestemor da alt endret seg. Mørke konspirasjonsfortellinger overbeviste henne om at pandemier og jordskjelv blir iscenesatt av en hemmelig maktelite og at det vandrer aliens forkledd som mennesker blant oss. Er det mulig å få en som tror på konspirasjonsteorier tilbake til familien og virkeligheten?Forfatter Christine Rehn Jensen prøver å finne ut hvordan et helt vanlig menneske plutselig kan begynne å tro på ekstraordinære forklaringer. Hvilke sosiale, psykologiske og kulturelle krefter driver slike prosesser, og hvordan påvirker det familier og fellesskap? Forfatteren har vært undercover i konspirasjonsgrupper på nett og blitt sjokkert over hatet og antisemittismen. Hun har også undersøkt hvem som tjener på dette.Konspirasjonsteorier og desinformasjon fører til mistillit til både medier, myndigheter og vitenskap – og kan i ytterste konsekvens utarte til vold. «Som datter har jeg fått et unikt innblikk i livet og tankene til en norsk konspirasjonsteoretiker. Som journalist føler jeg på et ansvar for at denne innsikten blir delt», skriver forfatteren.Mamma er konspirasjonsteoretiker er en unik og modig bok om en datters kjærlighet til sin mor og om et problem som splitter familier og samfunn.

Mamma er konspirasjonsteoretiker

Glem alt om dikt er en roman som på sitt helt egne vis forener poesi og fortelling. I et strippet, tilsynelatende enkelt og nærmest uskyldig språk gir romanen glimt inn i en ung norsk kvinnes liv i Italia. Her lever hun sammen med en mann i en leilighet i bydelen Pigneto i Roma, de to tar jevnlige utflukter, sammen og hver for seg, til Venezia og til strendene i Puglia, hvor familien hans kommer fra. I det ytre er tilværelsen deres fylt av skjønnhet, ubekymrethet og livlighet, der de ferdes i brosteinsbelagte gater, mellom monumenter, kafeer og håndverksbutikker og går fra den ene store festen til den neste. Men er hun en del av lokalbefolkningen eller er hun for alltid en besøkende, en turist i dette livet? Og like under den vakre overflaten ligger en truende tomhet: Hun bærer på et desperat ønske om å få barn. Hun vil gjøre alt hun kan for å bli gravid. For hvis hun ikke får et barn, blir hun gal. Det er hun sikker på. Glem alt om dikt er en roman om en stor og oppslukende lengsel, skrevet på en måte som veksler mellom tørr og ordknapp poesi og overveldende inderlighet.

Glem alt om dikt

Perler + fugler = perlevenner! Liker du småfugler? Og liker du å perle? Da er denne boka perfekt for deg! Her får du muligheten til å perle søte småfugler og samtidig lære litt om de ulike fuglene underveis. Hva liker de å spise? Hvor trives de best? Og hvorfor heter dompapen egentlig dompap? Sett deg godt til rette, finn frem perlene og fuglekikkerten, og slå opp i denne underholdende og praktiske aktivitetsboka med enkle perleoppskrifter og sjarmerende tegninger av Jenny Jordahl. Snart har du huset fullt av perlevenner!

25 småfugler du kan perle!

I september 1913 ankommer studenten Mieczysław Wojnicz det berømte sanatoriet Görbersdorf ved foten av fjellene i Nedre Schlesien. Han er fra det polske Lwów (nå Lviv i Ukraina) og har et håp om at den klare luften og den banebrytende behandlingen ved sanatoriet skal lindre, eller til og med helbrede, tuberkulosen han plages av. De andre pasientene er kun menn, fra Wien, Kaliningrad, Breslau og Berlin, og de tilbringer dagene med å diskutere presserende verdensspørsmål. Kommer det til å bryte ut krig i Europa? Er monarki eller demokrati å foretrekke? Eksisterer djevler og demoner? Uunngåelig dreier samtalen seg inn mot det samme vanskelig definerbare vesenet: kvinnen. Bør hun anses som et fullverdig subjekt, eller kan hennes eksistens bare forstås gjennom mannens? Men det er andre ting som også opptar tankene til Mieczysław. Han har vanskelig for å slippe de merkelige historiene han er blitt fortalt om uhyggelige hendelser som skal ha skjedd på sanatoriet og i høylandet omkring. Noen eller noe ser ut til å overvåke dem og forsøke å infiltrere den lukkede verdenen de befinner seg i. Men hvilken form har ondskapen som lurer der ute? Hundre år etter utgivelsen av Thomas Manns Trolldomsfjellet legger Olga Tokarczuk handlingen i Empusion til det samme landskapet og gjør det til sitt. I denne kurbadsgrøsseren blandes skrekkhistorie, komedie, folklore og feministisk allegori med briljant fortellerkunst.

Empusion

Ikke en roman er et utvalg av Jenny Erpenbecks tekster og taler, skrevet over tjuefem år. I denne rike samlingen gjør Erpenbeck nedslag i temaer og erfaringer som har formet henne. Hun skriver innsiktsfullt om eget og andres forfatterskap, reflekterer klokt og tankevekkende over hjemlandets delte fortid, skildrer oppveksten «ved verdens ende» med kraft og klarhet og engasjerer seg sterkt og smittende for flyktningers vilkår, da som nå. Jenny Erpenbeck er en av Europas fremste forfattere. I Ikke en roman beveger hun seg fra det personlige og litterære via Tysklands nære historie til de politiske strømningene som preger verden i dag.

Ikke en roman

Ein uteliggjar i ParisAndreas er ein heimlaus uteliggjar i Paris. Han søv under bruer ved Seinen, berre med ei avis over seg. Ein ukjend velgjerar gjev Andreas 200 franc. Pengane kan han ein gong betala tilbake til kyrkja, til helgenen Terese av Lisieux. Pengegåva er starten på ei rekkje små mirakel i livet til drankaren. Han får vaska seg, får nye klede, møter ein gammal kjærast og gamle kjende, bur fint på hotell, han et og drikk, men planen er heile tida å få betalt tilbake pengane han har lånt.Boka er omsett av Jon Fosse.

Legenda om den heilage drankaren

"Adept er den vakreste rødhårete hingst jeg har sett. Og så suveren den var. Den visste hva den var verdt. I hesteringen på Jarlsberg foran det Skandinavisk Grand Prix den skulle delta i, dette var sannsynligvis i 1957, framførte den et triumferende vrinsk, som lød så høyt at jeg aldri har hørt maken! Ennå lyder det for mitt øre og vil lyde der så lenge jeg er i bevissthet om at jeg er i live." Tolv år gammel får Dag Solstad jobb med å løpe med resultatlister ved Jarlsberg travbane, og blir med det bitt av travbasillen. I "En sann svir!" følger vi Solstads lidenskap for sporten, der han mener å finne det sanne klasseløse samfunn. Vi tas med på oppturene og nedturene til legendariske hester som Frances Bulwark, Steggbest, Sugarcane Hanover, Gentle Star, Jens og Leif Protector, Toyota Moulin og Rex Rodney, med slektstavler og rundetider, kusker og eiere. Vi blir vitne til hans første kyss og er med til en takterrasse i Sorrento der han mange år senere skriver "Professor Andersens natt". Som ingen andre får Dag Solstad travsporten til å fremstå som en kunstart, skildret med smittende kjærlighet og entusiasme. Dette er boka for alle dem som elsker trav, og for dem som trodde de aldri ville la seg oppsluke av sporten.

En sann svir!

"Hun så det komme, hele tiden" Time Magazine 40 år etter «Tjenerinnens beretning», en roman som i dag er en av de oftest forbudte titlene i amerikanske skolebiblioteker, kan lesere verden over endelig dykke ned i historien om livet, skrivingen og aktivismen til en av vår tids største forfattere. Margaret Atwood vokste opp med foreldre som var uavhengige og vitenskapelig orienterte - og tilbrakte mesteparten av året i de ville skogene i Nord-Quebec. Barndommen var fri og nomadisk, tidvis isolert - men også spennende og vakker. Fra dette ukonvensjonelle utgangspunktet folder Atwood ut historien om sitt liv, og knytter avgjørende øyeblikk til bøkene hun har skrevet - fra det brutale året som ga opphav til Katteøyet, til det Orwellske Berlin på 1980-tallet, der Tjenerinnens beretning vokste fram. Sidene i Mine liv er fylt av bohemske sammenkomster, av det lekende samlivet med forfatter og fuglekikker Graeme Gibson og av store politiske omveltninger. Her dukker det opp poeter, bjørner, Hollywood-skuespillere og figurer som hentet rett ut fra en Atwood-roman. Gjennom Atwoods minnebok belyses forbindelsen mellom virkelighet og kunst - og vi får et innblikk i hvordan en av vår tids modigste og mest originale fortellere arbeider.

Mine liv

NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS Thomas er diakon og jobber i en kirke i Oslo. Han er ikke kristen, men har valgt yrket fordi han ønsker å være et medmenneske. Gjennom en bekjent møter han en mann som han blir både tiltrukket og litt frastøtt av. Samtalen mellom dem tar en retning han ikke liker, bort fra det hverdagslige og inn i det eksistensielle. I utgangspunktet ville han ha sex med mannen, kanskje til og med utvikle et forhold, men nå som samtalen har fått preg av sjelesorg, føles det som om han står i fare for å utnytte sin rolle som diakon og bryte med yrkesetikken. Sjelesorg er en intenst borende roman som stiller spørsmål om hvordan begjær og tiltrekning skal avstemmes mot det å ta ansvar og ha omsorg for andre.

Sjelesorg

Når du går i skogen, er det trærne du legger mest merke til. Fordi de er så store. Mye større enn deg. Men en skog er så fantastisk mye mer enn trær! Bakenfor barken og bortenfor bladene venter skogens hemmeligheter på at du skal oppdage dem.Her får du høre om bien som lager parfyme til kjæresten og soppen som er raskere enn en geværkule. Du lærer om dødsepletrær og zombie-snegler, om fnokk og frosk og stinkende tåfissopp. Og mumietrærne som aldri råtner.Skogens hemmeligheter er fine å dele. Da blir det lettere å ta vare på skogen vår, og alt og alle som lever der.Anne Sverdrup-Thygeson og Nina Marie Andersen står bak suksessen Insektenes hemmeligheter, som har et opplag på 29 000 bøker og er solgt til seks land. Skogens hemmeligheter er en vakker og lærerik oppfølger, som inviterer barna inn i det myldrende mangfoldet under trekronene.

Skogens hemmeligheter

Gutten Tor lar andre bestemme over seg. Men en dag finner han en etterlatt ørneunge. Endelig er det noen han kan være der for. En han kan bestemme over og forme. Men … En ørn lar seg ikke temme så lett! Ørn er en uvanlig lettlest bok – og på hele 842 sider (!) er den en stor leseopplevelse for både 10-åringer og voksne. Leseren blir sugd inn, og sidene flyr av gårde i Jeppe Sandholts lekne fabel-univers. Oversatt av Erlend Loe.

Ørn

Her kommer den siste boka om Ruffen og Ruffenbarna! Spennende og aktuell for de yngste og samtidig gjenkjennelig og kjær for de eldste! Hver kveld før barna skal sove, forteller pappa Ruffen en godnatt-historie. I kveld forteller Ruffen om da han lærte å plystre. Og det er en mye mer spennende historie enn det kan høres ut som! En gang hjalp Ruffen en skadet bokfink som var på vei til et varmt vintersted. På veien lærer hun ham å plystre. Men på fugleøya er det slett ikke bare idyll! Tre store, skumle og brølende brødre bråker og sparker og skremmer fuglene, det er nesten umulig å finne et trygt sted å bygge rede. Fuglene er redde, harene vil gjemme seg – og neshornet vil slåss mot monstrene. Men å slåss må være siste utvei, sier Ruffen. Vi må snakke med dem! Han sniker seg bort til monstrene mens de sover – det er skummelt, men nødvendig – og så skjønner han hva som er problemet! Og Ruffen vet at hvis du vil løse et problem, er det bedre å snakke sammen enn å slåss. Det er nok mange i vår verden i dag som kunne hatt nytte av å høre denne historien! Ruffen – sjøormen som ikke kunne svømme, har vært en viktig del av norsk barnekultur i mer enn 50 år. Tor Åge Bringsværd og Thore Hansens univers har gledet flere generasjoner med små og store lesere.

Ruffen og de tre monstrene

Likestilling har lenge vært synonymt med kvinnekamp. Den tiden er forbi. Synnøve Vereide Trampes Gutta utfordrer etablerte forestillinger om mannsdominans, dokumenterer diskriminering av gutta og utforsker løsninger på den nye likestillingskrisen. Synnøve Vereide Trampe har skrevet en rekke skarpe aviskommentarer om likestillingslandet Norge. Hver gang mottar hun en strøm av tilbakemeldinger. Fra gutta som sliter, fra bekymrede foreldre - og fra menn som ikke tør å si høyt hva de mener i frykt for å bli stemplet som antifeminister. Når urett rammer jenter og kvinner, står folk og folkevalgte på barrikadene for å kreve endring. Samtidig tåles så inderlig vel den urett som rammer gutter og menn. Hvordan kan dette være likestilling? Gutta er en frisk og forsonende debattbok om den nye likestillingskampen og hvordan vi kan løse den.

Gutta

Vi lever i en rettsstat med lover for å sikre at folk ikke skal bli behandlet urettferdig, og vi har dommere som skal passe på at alle, også myndighetene og politikerne, følger loven. Noen ganger er det vanskelig og til og med farlig å verne om rettferdigheten, og det krever stort mot å gjøre det. Heltene i denne boka har gjort nettopp det.I boka møter du mennesker som opplever urettferdighet. Du møter Maren, som satt i et kaldt fangehull og ventet på å bli brent som heks i 1700-tallets Norge. Du møter ni svarte gutter som sloss for livet da dommere og folk flest ville dømme dem til døden for en voldtekt de ikke hadde begått. Du møter de 76 barna fra Guatemala som ble brutalt revet ut av barnehjemmene de bodde i, for å bli kastet ut av USA.Men fortellingene tenner håp om at urettferdighet kan bekjempes: Modige dommere, byråkrater, politikere og vanlige folk har gjennom tidene forsvart loven og sørget for at rettferdigheten vant frem.Boka er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen.

Rettferdighetens helter

Banalitetens orgie er en høyst aktuell essaysamling om teknologi, kultur og natur, om sporene vi etterlater oss som menneske og art, og hva vi egentlig bedriver på vei mot etterlatelsen. Boken rommer betraktninger om alt fra poesiens nødvendighet og trærnes betydning til den hyperkapitaliserte masseturismens oppløsning av selvet. Fem essay danner én bevegelse og peker på noen grunnleggende trekk ved vår tilværelse og tidsånd, hvordan det vi tilegner mening, også er det vi overser, glemmer, ødelegger.

Banalitetens orgie

På årets første dag lager Lea Korsgaard en liste. Hun har bestemt seg for å se alle danske sommerfuglarter i løpet av det kommende året. Hun vet ingenting om sommerfugler. Og hun vet egentlig heller ikke hvorfor hun vil se dem. Hun vet bare at det er noe som kaller på henne.&nbsp; Mellom matpakker, møter, krav og mas blir nyttårsforsettet en besettelse som åpner en helt ny verden. Listen med 64 sommerfugler fører henne ut i naturen og til landskap hun ikke ante eksisterte, til hemmelige steder og møter med sommerfugleksperter. Sommerfugljakten tar også veien inn i litteraturen, filosofien og mytologien. For helt fra vi mennesker begynte å fundere over meningen med livet og døden, har sommerfuglen symbolisert håpet om forvandling og gjenfødelse – og konfrontert oss med de største spørsmålene: Hvorfor lever vi? Og hva lever vi for?&nbsp; «Et velskrevet og tankevekkende verk … Korsgaards bok er kort og godt fremragende.» Weekendavisen «Det er en bok om å jakte på sommerfugler, men vel så mye en bok om livets mening – og et vidunderlig forsvar for en truet natur.»&nbsp; Information «Rett og slett en av de bøkene som gjør verden til et rikere sted.» Kristeligt Dagblad

Innen året er omme

Selvkjørende biler, KI-agenter, KI-modeller som revolusjonerer fremtidens legemidler, og nevroteknologi som gir synet tilbake til dem som har mistet det. Dette er blant teknologiene som former fremtiden, og det er techbros som Elon Musk og Sam Altman som bygger dem. USA og Kina leder an i et innovasjonskappløp der kunstig intelligens driver frem en ny økonomi og geopolitisk maktbalanse. Det skaper et produktivitetsgap mellom Europa og USA som i hovedsak skyldes teknologi. Hvis vi ikke tetter gapet, trues ikke bare europeisk konkurransekraft, men også grunnlaget for vår velferd, selvstendighet og innflytelse. Også Norge står overfor tøffe valg: oljeøkonomiens trygghet, eller en fremtid basert på ny teknologi, kunnskap og mennesker. Tek-gründer og prisvinnende KI-forsker Ishita Barua undersøker hva som skal til for at Europa skal hevde seg i innovasjonskappløpet. Hvordan skaper vi amerikansk gjennomføringskraft med europeisk samfunnsansvar? Eller, rettere sagt, hvordan dyrker vi frem europeiske techbros – uten å skape tekoligarker? «Ishita Barua har innsikt som få andre i skjæringspunktet mellom teknologi og innovasjon, og hun har skrevet en latterlig bra bok.» Inga Strümke, forfatter av Maskiner som tenker

Techbros

Anklageren

Det er forsommer i Hardanger. En ung kvinne blir funnet drept i skogen overfor fergekaien i idylliske Tørvikbygd. Åstedet er merkelig rent for blod og andre spor, og det er åpenbart at hun er plassert der. Hardanger er på denne tiden av året oversvømt av turister på gjennomreise, og det haster med å få kartlagt mylderet av mulige gjerningsmenn. Da politiet får mistanke om at offeret er en ung prostituert kvinne fra Ukraina, snakkes det om henleggelse. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og det lokale mannskapet hans blir mer eller mindre stående alene om å ønske rettferdighet for den unge kvinnen. Etterforskningen peker mot menneskehandel og prostitusjonsringer, mot rike finansfolk og ukjente bakmenn. Så rettes søkelyset mot en fjorten år gammel norsk gutt fra området.

Fartsblind

Rørende, morsomt, interessant og viktig.I romanen følger vi Kamal, som etter å ha slitt psykisk i en del år, nå har fått seg kommunal leilighet på Sagene. Det er et nokså lugubert sted han har kommet til, med flere ustabile naboer, men det er tross alt bedre enn institusjonen på Grorud, hvor han bare hadde ett rom. Nå må Kamal stå på egne bein, og har fått en oppgave fra psykologen: skaffe seg en jobb innen året er omme. Det byr selvsagt på store utfordringer og tilbakefall, men midt i det hele forelsker han seg i kassadama på den lokale Joker-butikken - kan han finne kjærligheten midt i alt strevet?

Engstelig svarting

Feltstudier i ukrainsk sex er en banebrytende roman fra en av Ukrainas viktigste forfattere, omtalt som bibelen for ukrainsk feminisme.Oksana Zabuzjkos debutroman fra 1996 utspiller seg kort tid etter Sovjetunionens fall, og fortellingen kretser rundt en kvinnes forsøk på å frigjøre seg fra et destruktivt kjærlighetsforhold. Med en kompromissløs og intens stemme gir Zabuzjko leseren et innblikk i den post-sovjetiske virkeligheten, sett gjennom en kvinnes erfaringer med identitet, språk og makt. Romanen er både et oppgjør med patriarkalske strukturer og en utforskning av hva det vil si å være ukrainsk - i en tid preget av politisk og kulturell omveltning. Feltstudier i ukrainsk sex er kalt en av de mest innflytelsesrike bøkene i Ukraina i moderne tid.

Feltstudier i ukrainsk sex

Kva seier sauen?Storebror vil leike og prate med vesle Søss. Det er ikkje så lett. Søss kan verken snakke eller leike. Men ein vinterdag i sauefjøset seier Søss sitt første ord, nemleg «BÆ». Bror trur ho skal lære seg fleire ord, men alt er visst BÆ! Korleis skal han få Søss til å snakke? Alle dyr er BÆ er ei varm og sjarmerande biletbok om livet på ein gard gjennom eit år, og om ein storebror som vil lære veslesøster å snakke. Boka syner korleis vi gjennom erfaring og sansing blir del av språkfellesskapen.Dette er det første samarbeidet mellom forfattar Ruth Lillegraven og illustratør Victoria Sandøy, begge prisvinnande og kritikarroste.

Alle dyr er bæ

Bokens tema er den ulovfestede regelen om condictio indebiti. Regelen gir grunnlag for tilbakebetaling der man betalte til tross for å være rettslig uforpliktet. Om betaler får medhold blir i dag avgjort av en «konkret helhetsvurdering under hensyn til rimelighet». Rettstilstanden gir liten forutsigbarhet for de involverte parter. Forfatteren viser at det finnes en hovedregel om tilbakebetaling i kombinasjon med et unntak om oppgjør for godtroende mottaker. Hovedregelen bygger på tre rettsfakta kjent som «betingelsene» for condictio indebiti, mens den «konkrete helhetsvurderingen» er unntaket fra dette utgangspunktet. I boken påvises det videre at helhetsvurderingen er mer stringent enn hittil antatt. Det finnes en indre systematikk hvor momentene som avveies kan deles i tre kategorier basert på vekt: vilkår, «skal»-momenter og «kan»-momenter. Condictio indebiti har altså en regelstruktur, og funnene bidrar dermed til en sikrere rettsanvendelse. Et gjennomgående sekundærtema for boken er condictio indebitis rettslige identitet og systematiske plassering som et mulig fragment innenfor et bredere kompleks av beslektede restitusjons- og berikelsesregler. Boken gir av denne grunn en grundig innføring i condictio indebitis historisk-komparative dypstruktur, samt de ledende teorier om konseptualiseringen av regelen. I bokens siste kapittel formuleres et «lovutkast» for regelen om condictio indebiti inspirert av soft law-forslagene i DCFR. Normforslaget består av syv paragrafer som på en presis måte gir uttrykk for forfatterens forskningsfunn.

Condictio indebiti

Mellommannen er en medrivende fortelling om enkeltmenneskers mot i krisetid, og om å ta de rette valgene i store geopolitiske dilemmaer. Den store depresjonen, President Roosevelts reformprogram New Deal, fremveksten av fascismen, og ikke minst andre verdenskrig: 1930- og 40-tallet var en periode der store og vesentlige beslutninger ble tatt i USA og i Europa. Geert Mak puster liv i de store politiske bevegelsene på begge kontinentene gjennom livet til kvinnene og mennene i Det hvite hus i disse årene. Sentralt står Harry Hopkins, en tidligere sosialarbeider i New Yorks fattigste nabolag, Franklin D. Roosevelts høyre hånd og fortrolige, og en drivkraft bak New Deal og alliansene under andre verdenskrig. Mak introduserer oss for en hel rekke slike karakterer. Fra den frittalende Eleanor Roosevelt og kretsen hennes, til den smarte Missy LeHand, presidentens sekretær og «andre kone». Gjennom ulike mennesker vever han en spennende historie om demokratiske verdier og om å følge sitt moralske kompass. Turbulente tider krever stort mot, et kall som ble besvart av Harry Hopkins og de rundt ham. I dagens verdenssituasjon er dette spørsmål som nok en gang er blitt altfor presserende.

Mellommannen

Bergen, Fjord-Norges hovedstad er bygget opp av Nordlands torsk, flittige kjøpmenn og innvandrere. Formelt skriver byen seg fra 1070, da Olav Kyrre ga den rettigheter som kjøpstad. I europeiske kilder er den omtalt som by i 1135. Handelen med marine produkter - særlig fisk - ble organisert av kong Øystein som styrte landet 1103-23. Han bygde ut fiskemottak i Lofoten (Vågan) og opparbeidet Bergen til eksporthavn. Ved Holmen, grunnla han Munkeliv kloster, også for undervisningsformål, og flere kirker.Byens sentrale kystposisjon var den naturgitte årsak til vekst gjennom hundrer av år, inntil handelen fra 1850-årene mer og mer søkte landverts kommunikasjonsmidler. Frem til da var Bergen Norges største og viktigste by. Der ble alle impulser fra Europa først nedfelt, omformet og tatt i bruk i nasjonale øyemed. Slik fungerte det allerede i byens store hundreår på 1200-tallet. Svartedauen i 1349 kom til å bli det mest avgjørende skillet i Norges og særlig for Bergens historie. Det skulle komme til å ta flere hundre år før samfunnet hadde vunnet over pestens virkninger.

Bergen

Veifraktrett er en oppdatert og bearbeidet utgave av læreboken Innføring i veifraktrett (1. utg. 1996, 2. utg. 2000). Med basis i veifraktloven 20. desember 1974 nr. 20 gir boken en fremstilling av spørsmål knyttet til ansvarsreguleringen ved tap av, skade på eller forsinket utlevering av gods ved transport på landevei. Boken har omtale av alle sentrale nordiske dommer på området, sammen med henvisninger til relevant nordisk litteratur.

Veifraktrett

De fantastiske og fabulerende fortellingene i Intensjon og uskyld befolkes av usedvanlige karakterer. Den høyt elskede tyrefekteren Pamodoro, for eksempel, eller den lengtende austronauten Ne og tvillingkongene Claus og Yve som bestemmer seg for å grave verdens dypeste hull. De syv fortellingene kretser alle om ensomhet, fellesskap og sorgen over noe som er gått tapt, og sier slik noe vesentlig om hvilke fortellinger vi trenger i livene våre, som enkeltindivider og som samfunn.

Intensjon og uskyld

Kva vil det seie å tru i vår tid? «Mi tru dreier seg om noko heilt konkret. Tru er noko eg gjer - eg tenner lys, nynnar til salmar, feirar høgtider - ofte saman med andre.» Det skriv tidelegare biskop i Oslo, Kari Veiteberg, i ei klok og tankevekkande bok om tru, håp og livsmot. Tru handlar om dei praktiske og sanselege sidene ved kristentrua. Søndagsgudstenesta med bøn og salmar. Dei store kyrkjeromma. Dåp, bryllaup og gravferd. Rituala og tradisjonen kan være noko å støtte seg til, og dei er ramma rundt eit fellesskap som kan bære både deg og håpet. Kanskje er tru og håp to sider av same sak? I denne boka, som er skrive i ei tid prega av terror og grusomme krigshandlingar, deler den folkekjære presten sine tankar og erfaringar.

Astrid har det ikkje så lett: Mamma ligg på loftet på grunn av ein snikande sjukdom, og pappa har fått jobb som nattevakt i Ghostbnb, eit firma som leiger ut heimsøkte hus til turistar. I tillegg har dei akkurat flytta til regnbyen Bergen, der Astrid ikkje kjenner ei sjel. Men så møter ho Ine og livet begynner å smile igjen. Samtidig er det noko som skurrar. Rundt dei to venninnene tar stadig merkelegare ting til å skje. Og mens regnet pøsar ned, oppdagar dei to kor raskt alt som kjennest trygt og ufarleg brått kan snu til det motsette. Over mitt lik er ei medrivande historie full av mystikk, dødsviktige venner og innpåslitne døde.

Over mitt lik

Den bestselgende romanforfatteren Sparks har slått seg sammen med den anerkjente filmregissøren M. Night Shyamalan. Resultatet er en strålende romantisk thriller med overnaturlige elementer. Når den unge arkitekten Tate Donovan mister sin elskede søster, bryter han fullstendig sammen. Etter et sykehusopphold bestemmer han seg for å reise til Cape Cod for å tegne et sommerhus for sin beste venn. På Cape Cod bor han på et gammelt B&B. Han begynner snart å få urolige drømmer og blir hjemsøkt av ånden til en ung kvinne, Wren, som har vært død i to år. For hvert sporadiske møte blir Tate mer og mer involvert i Wren og historien hennes. Selv om politiet mener at dødsfallet hennes var en ulykke, er Tate overbevist om at noen tok livet av Wren, og han bestemmer seg for å undersøke saken. Boken filmatiseres og blir storfilm våren 2027.

Bli hos meg

Hvis jeg var Agnes er en til tider nattsvart fortelling, til tider en håpefull en. Astrid er 12 år da mammaen går ut døra og ikke kommer tilbake. Astrid lever med en far som kan være voldsom. Noen helger får hun være hos mormoren og hunden Buster, noen helger må hun være hos farens kompis Frank, som ikke behandler henne slik en voksen mann burde møte en ung jente. Astrid finner måter å overleve på, hun gransker naturen og maurene for å se hvordan de klarer seg.

Hvis jeg var Agnes

SÅRT, SJARMERENDE OG UNDERHOLDENDE! Sensommeren 1985 måtte rallykongen Birger 'Biggen' Solås flykte for livet fra hjembygda i Østfold. Igjen stod den ti år gamle datteren hans, Beth, foreldreløs og full av frykt. Den voksne Beth bærer fortsatt på vonde minner fra fortiden: Den unge sjåføren Rafael, som etterlot et dypt sår i hjertet hennes; moren som forsvant i en ambulanse; farens konkurrenter som plutselig stod på døren. Når et dødsfall i familien bringer faren tilbake igjen, frykter Beth at han kommer hjem til et skjebnesvangert oppgjør. At de som ble snytt for rettferdighet nå tørster etter hevn. Hun blir nødt til å dykke ned i fortiden for å finne svar og forsonelse. Men finnes det ting man rett og slett ikke kan tilgi? Rally er en roman om skitne hender, et barns blikk og hva som skjer når man mister alt.

Rally

Hvordan kunne en knapt lese- og skrivekyndig bonde fra Sibir bestemme verdens skjebne? Det hersker liten tvil om at den såkalte «gale munken» Rasputin forhekset tsar Nikolaj II og hans hustru, Aleksandra. Likevel skjuler det merkelige og skandaløse forholdet deres en gåte – en gåte som kaster et fascinerende lys over den omstridte «store menn»-teorien i historien. Rasputin var en hengiven monarkist, ikke en revolusjonær. Han hadde ingen offisiell posisjon, ingen styrker under sin kommando. Likevel bidro han mer til Romanov-dynastiets fall enn noen annen enkeltperson. Tsarens offiserskorps ble så demoralisert av rykter om korrupsjon – for ikke å snakke om sladderen om hans utsvevelser med keiserinnen, og til og med hennes døtre – at da februarrevolusjonen brøt ut, ble ikke et eneste sverd løftet til forsvar for regimet. Akkurat som Rasputin la familien Romanov under sin trolldom, har legenden om ham trollbundet historikerne. Mer enn hundre år senere klarer vi fortsatt ikke fullt ut å forstå sammenbruddet til verdens mektigste enevelde. Var det noe sant i de ville historiene som styrtet imperiet? Eller var hans egentlige ettermæle en urovekkende lærepenge fortellingen og mytens makt til å forme historien?

Rasputin

Tegneserieblekka Pyton var en megasuksess som solgte over 40 000 i måneden. I sin tid var bladet et pubertalt fjortisfenomen, både anmeldt til politiet, kritisert av barneombudet og foraktet av kultureliten. I ettertid ble tegnerne selve ryggraden i norsk tegneseriebransje, sopte inn kulturpriser og toppet bestselgerlister. Hva skjedde? Med levende intervjuer og inngående kunnskap forteller Øyvind Holen (Drabant, Tegneserienes historie, Donald-landet mm.) hele den brokete historien om Pytons elleve elleville år på kanten av den gode smak. Boka er fylt med illustrasjoner, skisser, tegneserier og rike innblikk i alt som foregikk i kulissene.

Historien om Pyton

Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist. Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.

Lausunge. Lappjævel

M – Europas siste dager er tredje bind av Antonio Scuratis kritikerroste og bestselgende dokumentarromaner om Italias diktator Benito Mussolini og hans tid. Den 3. mai 1938 står Mussolini sammen med kong Vittorio Emanuele III og utenriksminister Ciano på den prangende nye Ostiense-stasjonen i Roma og venter på at Adolf Hitler og hans høytstående embetsmenn skal ankomme. Den tyske delegasjonen er på offisiell visitt til Roma, Napoli og Firenze. Noen uker tidligere har Hitler proklamert Anschluss av Østerrike, og Mussolini har begynt å forberede seg på å vedta en streng ny raselov. Men det er ennå mange i Italia som håper at maktgalskapen til de to statslederne kan stoppes, blant dem utenriksminister Ciano selv. Likevel: Bare ett år senere, i mai 1939, undertegner Ciano og Ribbentrop Stålpakten, der «Italia og Tyskland, midt i en urolig verden som holder på gå i oppløsning, forplikter seg til å gjøre det nødvendige og å sikre grunnlaget for den europeiske sivilisasjonen». M – Europas siste dager handler om Europa i skjebneårene 1938, 1939 og 1940, da Italia bøyet seg for raselovene og allierte seg med Nazi-Tyskland. Scurati rekonstruerer, med sin sedvanlige presisjon, Mussolinis vanvidd og patetiske illusjoner om å kunne påvirke Hitlers beslutninger. Han skriver klinisk, men samtidig helt medrivende om et Europa som er rystet av barbariske handlinger, men ute av stand til å stå opp mot totalitarismen. Det er en tragisk og kraftfull roman, full av advarsler for vår tid. Som avisen Corriere della serre skriver: «M er den beste vaksinen mot populisme som finnes.»

M. Europas siste dager

I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje en helt egen type kvinand som hekker nede ved elva. Og det finnes folk som hater lokalhistorie. I hjembygda til Gunn har faren Ingemar blitt stille og rar. I nabohuset er barndomsvennen Pelle sjukemeldt fra snøbrøytinga på Riksvei 3. De to har ikke snakket sammen på årevis, men når hun kommer hjem, blir de nødt. En gang spilte de i band. En gang hadde Gunn ei søster. En gang hadde Pelle ei mor som husket ting, og ei bestemor som dro til Oslo og ble gravid med en fyr fra Færøyene. En fortelling om små og store hendelser, liv som rakner, og liv som limes sammen igjen. Og om bygdejenter som må finne ut hvem de er, enten de er landskjente akademikere eller fjortenåringer som gamer i kjellerstua.

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker