Marina vender tilbake til Kiruna etter ett år sørpå. Hun kjenner dragningen fra sine røtter, og klarer ikke å motstå dem. Men hjemme er det ingen som har glemt det som skjedde med Marina den gangen da hun var ung, spesielt ikke de strengt troende laestadianske slektningene. Tilbake i barndommens gater begynner hun å stille spørsmål ved hvem hun har blitt og hvorfor. Den smertefulle engstelsen fra barndommen kommer til overflaten, frykten for å bli straffet for sine synder. Og hun kan ikke lenger lukke øynene for selvforakten som tvang henne til å skjule sin opprinnelse. Hvordan skal hun kunne helbrede sårene, og hvem bærer ansvar for skammen som er gått i arv? Etter suksessen med "Stjålet" og "Straff" er Ann-Helén Laestadius tilbake med den storstilte avslutningen på Sápmi-trilogien. "Skam" er hennes egen generasjons fortelling, en roman om umulig kjærlighet, tapet av identitet og språk, og et savn etter å være god nok. «Svært god avslutning på trilogi som vil bli stående i nordisk litteraturhistorie.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 6) «Ann-Helén Laestadius fullfører med «Skam» en innsiktsfull trilogi om samisk liv i Norrbotten. (...) Romaner som «Skam» gir nødvendig innsikt i hvilke vanskelige valg unge mennesker står overfor, etter langvarig nasjonal ensretting. (...) Romanen vitner om smerten, traumene forbundet med å miste et språk, men den viser også en flik av lettelse over at de verste kampene snart kan være over.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Som perler på ei snor, eller kanskje heller som kvasse stålpiggar på ein ditto tråd, har Ann-Helén Laestadius på nokre få år levert tre sterke vitnesbyrd om urett mot folket hennar i moderne tid. (...) Det er ei anna tid no, unge samar ber stolt kufte og snakkar språket. Slik peikar den dystre romanen og trilogien som heilskap mot ei lysare framtid.» Hilde Vesaas, Dag og Tid

Skam

En ung mann kjører på et dyr i mørket, men det som ligger igjen i veikanten ligner ikke noe som finnes i skogen. Gutten som vokste opp i nabohuset låner et gevær, drar hjem og skyter foreldrene sine. Det begynner å lukte råttent fra fellesdusjen i hybelkorridoren. En gammel klassekamerat dikter opp en ny fortid for å møte den fremtida hun ønsker seg. Et par får et barn som aldri kommer til å klare seg alene. Kvelden etter fødselen ligger moren og barnet helt stille i hver sin seng og ser på hverandre. Om natta tror kroppen hennes at det finnes et annet barn, med et annet navn, et sted der ute, hun må bare klare å finne ham. Et annet navn er en kraftfull og fortettet roman om utsatthet og sårbarhet, om hvordan livene våre griper inn i hverandre, og om tilfeldighetene som til slutt avgjør det vi ser og det vi er.

Et annet navn

Angrepskrigen mot Ukraina markerte et historisk brudd. Stormaktspolitikken gjorde et brutalt comeback, og den liberale, regelbaserte verdensordenen ble satt på prøve. Ifølge Stubb befinner vi oss i et nytt 1918-, 1945- eller 1989-øyeblikk – et vendepunkt som også vil prege små og mellomstore land i Norden på fundamentalt vis. I En ny verdensorden: Maktens triangel analyserer Stubb maktbalansen mellom det globale vesten, øst og sør, og hvordan dynamikken mellom disse tre polene vil forme fremtidens verdensorden. Med erfaring fra toppolitikken og akademisk presisjon kombinerer han analyse, førstehåndskunnskap og politisk dømmekraft. Boken er et kraftfullt forsvar for multilateralisme, folkerett og åpne demokratiske samfunn. Stubb argumenterer for mer verdighet, diplomati og dialog i internasjonal politikk – og mindre bøllete maktbruk, monologer og konfrontasjon. En ny verdensorden er essensiell lesning for alle som ønsker å forstå vår tids mest avgjørende geopolitiske skifte, sett gjennom øynene til en aktør som både kjenner historien – og menneskene som former den.

En ny verdensorden

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. Med klok og engasjerande penn utforskar forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Ho møter forskarar som utviklar nye våpen, og redningsarbeidarar som må handtere konsekvensane av moderne våpenteknologi.Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn? I denne boka inviterer Eikeseth til ein etisk refleksjon rundt kva vi brukar dei felles ressursane og kunnskapen vår på.Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Ho stiller dei krevjande spørsmåla: Skal norske universitet og forskingsinstitusjonar delta i utviklinga av moderne våpen? Og kven har ansvaret når kunnskap får livsfarlege konsekvensar?

Krigens laboratorium

Inntil nylig var niåringen Mattis Lindkvist del av en helt vanlig familie på fire, med mamma, pappa og lillebror Frank. Nå har familien fått et nytt medlem, men Mattis har ikke fått en ny lillebror eller lillesøster, og han har ikke fått hund eller katt eller marsvin for den saks skyld heller. Nei, familien Lindkvist har ganske enkelt fått et troll, eller nærmere bestemt en liten tusse som de tror må ha krøpet inn i bagasjerommet da de var på bilferie i Jotunheimen tidligere på sommeren. Trollvettreglene er en ny humorserie for aldersgruppen 6–9, som handler om alt man må lære seg når man bor med et troll. I første bok får Mattis erfare at trollet Leo og vann ikke nødvendigvis er en god kombinasjon. Men hva gjør man ikke når en gjeng kule ungdommer, som dødser fra timeteren, viser interesse for Leo og man ser sitt snitt til å få en ny bestekompis? Da er det kanskje ikke så rart at man later som man har et dødsetroll, og det er kanskje ikke så rart at man presser Leo opp stigen til stupetårnet – selv om man ikke vet om han kan svømme. Ja, for når han tenker seg om, vet jo Mattis egentlig at Leo bare spiser gråstein, og det er ingenting som tilsier at han kommer til å flyte opp igjen når han blir kastet i havet fra byens høyeste stupetårn ... Tekstforfatter Terje Solli står bak mange suksessrike humorserier, som Side om side og Hjerte til hjerte. Han har også skrevet flere komiserier for barn, for eksempel Superheltskolen og Den unge Fleksnes. Kristoffer Kjølberg er en prisvinnende illustratør og tegneserieskaper.

Ta aldri et troll med deg opp i et stupetårn

Den 27. april sa Paul at han håpet å komme tilbake som et gjenferd. Jeg skriver om gjenferd. Brevene han skrev er gjenferd, de også. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er Siri Hustvedts mest personlige utgivelse - et ømt og klokt portrett av to forfatteres samliv gjennom 43 år - fra det første møtet mellom Hustvedt og Paul Auster i 80-tallets New York, til Auster døde av kreft i 2024. Boken er et kjærlighetsbrev og en klagesang. Hustvedt går til historien, filosofien og vitenskapen og undersøker sorgritualer, fornemmelsen av tid som opphører og hvordan kroppen reagerer på savn. Hun retter dirrende kritikk mot dagens USA, og forteller om den voldsomme sorgen i kjølvannet av de tragiske dødsfallene til Austers sønn og hans nyfødte datter. Den rommer også dagboknedtegnelser og eposter, håndskrevne lapper og det som skulle bli Paul Austers aller siste tekst Brev til Miles. Han rakk å skrive 35 sider av det han håpet skulle bli en bok til deres første felles barnebarn, født samme år som han selv døde. Mest av alt er dette uredd og usedvanlig gripende historie om to elskende og skapende mennesker som får tenke, vokse og vikle seg sammen gjennom et halvt århundre. Og om hva som skjer når den ene plutselig er borte. «... en åpenhjertig beretning om to forfatterliv, stor kjærlighet og død. Både hjerte og hode stimuleres, fordi Hustvedt er så klar og kritisk. Hun både rører, ryster og morer med disse fragmentene fra et ekteskap. (...) Hustvedt skriver med rørende ømhet om ektemannen, om hans liv og forfatterskap, om tiltrekning og felles liv gjennom 43 år. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er en bok som bugner av essens, og vil helt sikkert leses om igjen her - flere ganger.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 6) «Siri Hustvedts kjærlighetserklæring til Paul Auster er en gripende og kontrastfylt fortelling. (...) en vakker og detaljrik minnetekst om ektemannen. (...) Hustvedt og Auster var et av USAs mest berømte og beundrede intellektuelle par, med unike, rike forfatterskap bak seg. Gjenferd er et vakkert punktum.» Janneken Øverland, Klassekampen «Gjenferd skildrer på ærlig og insisterende vis det psykiske og kroppslige kaoset - «den kognitive splintringen» - som traff henne etter mannens død. Gjenstandene, klærne og rommene i huset deres i Brooklyn - alt blir del av en minnearkitektur. De direkte, ufiltrerte dagboknedtegnelsene er det mest bevegende ved denne boken. ... en vidtfavnende og sjenerøs tekst ...» Sindre Hovdenakk, VG «Siri Hustvedts minnebok over ektemannen Paul Auster er rørende, rasende ... (...) Så hva er dette: en dagbok, en memoar, et psykologisk essay eller et sorgarbeid? Gjenferd. En kjærlighetshistorie er alt dette. Og slik blir boken både følsom og saklig, både personlig og generell. (...) Ettersom jeg leste, måtte jeg medgi at det er lov å være innkapslet i sin egen sorg. Så kanskje er det heller sånn at hennes valg av ord å skildre sorgen med, kan vekke gjenkjennelse og gi en representativitet til flere som sørger.» Anne Cathrine Straume, NRK «... på sitt beste er Gjenferd et intellektuelt sorgarbeid på linje med Joan Didions kjente memoarbok The Year of Magical Thinking.» Siri Høstmælingen, Bok365 «I Gjenferd. En kjærlighetshistorie vekkes den mytiske kjærlighetshistorien mellom det legendariske forfatterparet Paul Auster og Siri Hustvedt til live. (...) Sorgens brutale omveltende vesen er gjenkjennelig i Hustvedts beskrivelser av hvordan tiden og kroppen erfares når hele ens verden er flerret i stykker.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Bøker om sorg er ofte skrevet i et emosjonelt toneleie. Siri Hustvedt foretrekker en fattet stil der hun registrerer kroppens reaksjoner og sviktende orienteringsevne. (...) Gjenferd er blitt en særegen sorgbok ... (...) Fordi forfatteren holder en nøktern tone, virker det desto sterkere når de ladede tankene dukker opp. «I Pauls ansikt så jeg meg selv som en strålende personlighet,» skriver Siri Hustvedt i en setning som sier nesten alt om tapet av en elsket partner, om fattigdommen etterpå.» Ingunn Økland, Aftenposten «Siri Hustvedts memoar rører sterkt, med strålande varme og djupt mørke.» Olaug Nilssen, Bergens Tidende (6 hjerter) «Siri Hustvedt er en skarp og reflektert forfatter, usentimental og utforskende i sin holdning. Kvaliteter som former denne boka, uten å gjøre den tørr og akademisk. Hustvedt er også en uredd forfatter, som byr på seg selv og åpner opp små rom til det 43 år lange samlivet med Paul Auster. (...) Det som kan kalles bokas emosjonelle kraft slår hele tiden gjennom, og blir det sterkeste elementet i denne historien om sorg og tap. (...) «Gjenferd. En kjærlighetshistorie» er blitt en bevegende og svært personlig fortelling, men ikke uten skarpe kanter.» Turid Larsen, Dagsavisen

Gjenferd

Ein skulle tru at alt var bra! Ulrik har fått gode venner, Reke-Tor er borte og den nye rektoren er super. Men nokon har skumle planar. Mystiske ting begynner å skje på skulen, og snart trur alle at det er Ulrik, Fia og Bob sin feil. Korleis skal Ulrik og gjengen bevise at dei er uskyldige? Kven er det eigentleg som står bak alt kaoset? Og korleis skal folk få vite kva som er sant, når ingen trur på det dei seier? «Alien i klassen - Fake news» er ei bok om løgn og sanning. Om kor lett det er å få alle til å tru på ei løgn, og om at det ikkje alltid er fleirtalet som har rett! «Vegard Markhus trår virkeligheten nær i sin absurde lettlestserie om maktkupp.» Egon Låstad, Klassekampen.

Fake news

En prest skal vie et ungt par og ser hvordan brudens hender skjelver når hun signerer vigselsattesten. På den etterfølgende, svært fuktige bryllupsfesten, må presten kjempe mot minnene om det umulige kjærlighetsforholdet han selv hadde til bruden. Irske Claire Keegan regnes som en av verdens beste novelleforfattere, og nettopp det irske lynnet og landskapet klinger med i samtlige av de åtte fortellingene i denne boken. Her møter vi også en kvinne som flytter inn i et hus og setter fyr på alle møblene, en gårdbruker som våkner halvnaken og oppdager at alle pengene hans er vekk og en skogsarbeider som pantsetter alt han eier for å kunne reise og lete etter en kvinne og gifte seg med. Det handler om fortvilelse og begjær og om et samfunn som kjemper med sin egen historie, skildret av en forfatter med en helt egen evne til å fortelle store historier på få sider. "En av verdens beste skjønnlitterære forfattere." George Saunders «Ren magi.» - Colm Tóibín

Over blå enger

Pelle elsker lørdager for da går han og mamma i svømmehallen. Og akkurat denne lørdagen skal de hoppe sammen fra det høyeste stupebrettet. Men mamma blir borte, og Pelle må lete etter henne i mylderet av kropper, badedrakter og badeleker. "Bløte folk" er en sjarmbombe av en myldrebok. «En varm og myldrende glede. Vil du holde barna opptatt med noe annet enn skjerm? Denne fantastiske barneboka er svaret. (...) Legg til masse folk og følelser, kjærlighetsuttrykk og kropper i alle former, kombinert med bøtter av humor og en inkluderende holdning som virkelig varmer, så har vi Kjersti Synneva Moens nye bildebok, Bløte folk.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 6)

Bløte folk

En sønn våker over sin mor, hun bruker sju dager på å dø. Sammen med faren og broren sitter han gjennom de siste dagene: endeløse kaffekopper i grått sykehjemslys, krøllete tepper på hvilerom der sporten flimrer fra en lydløs tv. De lytter etter morens pust. Ser etter tegn til smerter. Samtidig er minnene overalt. De glir inn i hverandre, minner om andre relasjoner, andre vennskap. Morsdager er et erindringsskrift og en lang avskjed, en fortelling om livserfaring, arbeid og kjærlighet. «Mange kjenner Sverre Bjertnæs best som billedkunstner. I velskrevne og forseggjorte «Morsdager» viser han seg igjen som en habil essayist. (...) Minner og refleksjoner, nye og gamle følelser av skyld, glede og undring blandes elegant til et sammenhengende skrift om å ta farvel. Det gjør det til lesning mange vil finne trøst i. (...) Bjertnæs' blikk å se verden med, og hans observasjoner av mennesker og kunst, egner seg godt til et essay. Selv om tematikken er tung, skriver han med en letthet i språket, og han mestrer overgangene mellom det å våke ved morens sykeseng og de vandrende tankene. (...) Han skriver nøkternt og økonomisk om seg selv, egne feil, sitt liv, sine omgivelser og sine minner. Dette gjør at boken oppfattes som ærlig, samtidig som den undrende åpenheten tilfører en troverdig sårbarhet.» Maren Dahl Keller, Bok365 (Terningkast 5) «Boken er en personlig og åpenhjertig reise i moren og sønnens liv, en type erindringskunst, som forfatteren også overbeviste med i 2021 i den kritikerroste «Mine bilder» (...) Sverre Koren Bjertnæs har skrevet en ny god og personlig bok.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Med morens dødsleie som bakteppe reflekterer kunstner Sverre Bjertnæs fint rundt endring og tap, kunst og vennskap. (...) De kjappe rissene i andre kunstnerskap, noen vurderinger skarpere enn andre, er presise og interessevekkende, man blir lett sittende og søke opp de navngitte kunstnernes bilder for selv å se hva Bjertnæs mener. (...) ... en melankolsk avdempet, fin liten pustepause er Bjertnæs' lille bok blitt.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Sverre Bjertnæs' «Morsdager» er en stille sørgebok fra pleiehjemmet, med berikende kunsthistoriske utfarter. (...) Bjærtnes skriver enkelt og rettfram, men refleksjonene vil som regel inn i sentrale sider ved å være menneske. Om det er babyen hans, livets feilprioriteringer eller beskrivelser av nære venner som har dødd han behandler, så gjør han det med en stille inderlighet som gir omgivelsene verdi, selv om nesten ingenting blir igjen av dem.» Morten Langeland, Klassekampen «Det er fint å lese om eit norsk helsevesen som tar vare på oss, syner fram varme, syner fram sjølvrespekt i det viktige arbeidet dette er, å følge oss til siste grind. (...) Eg likar desse essaya. Kvar fiber er sydd av klokskap og vemod. Språket er nøkternt, observerande, reflekterande, reint og godt.» Arild Bye, Dag og Tid

Morsdager

Slutten handler om en liten gruppe mennesker som prøver å starte på nytt i et slags kollektiv i en nedlagt militærforlegning. Forlegningen skal bli et alternativt fellesskap - et sted utenfor alt - hvor de som bor der sammen, skal gjøre ingenting. Eller så nær ingenting de kan komme. De skal ikke legge planer. Og de skal ikke spørre etter meningen med det de gjør, enten de blir satt til å bygge likkister, rydde på jernlageret eller ha kamptrening. Gruppens leder, Gardar, har heller ikke mange svar på hvorfor de befinner seg der de er eller gjør de tingene de gjør. Og de må motstå fristelsen til å forlate leiren og oppsøke livet i samfunnet utenfor. Gradvis går ting i oppløsning, og kanskje er det da noe begynner.

Slutten

Astrid har det ikkje så lett: Mamma ligg på loftet på grunn av ein snikande sjukdom, og pappa har fått jobb som nattevakt i Ghostbnb, eit firma som leiger ut heimsøkte hus til turistar. I tillegg har dei akkurat flytta til regnbyen Bergen, der Astrid ikkje kjenner ei sjel. Men så møter ho Ine og livet begynner å smile igjen. Samtidig er det noko som skurrar. Rundt dei to venninnene tar stadig merkelegare ting til å skje. Og mens regnet pøsar ned, oppdagar dei to kor raskt alt som kjennest trygt og ufarleg brått kan snu til det motsette. Over mitt lik er ei medrivande historie full av mystikk, dødsviktige venner og innpåslitne døde.

Over mitt lik

I Imperiet faller tar Torkel Brekke deg med på en historisk reise gjennom syv imperier som formet verden – fra Romerrikets storhet til det amerikanske imperiets mulige nedgang. Gjennom levende fortellinger fra virkelige mennesker som Ahmad, som flyktet fra Taliban i Kabul, og Victor, som så Romerriket rakne, viser Brekke hvordan imperiers vekst og fall ikke bare er storpolitikk, men også dypt personlige dramaer. Hvordan vokser imperier fram, og hvorfor faller de? Brekke utfordrer myter om nasjonalstater og avslører hvordan imperier fortsatt preger vår verden – fra Kinas digitale silkevei til USAs globale dominans. Med historisk dybde og et blikk på dagens geopolitiske kaos utforsker boken hvordan makt, ressurser og ideologi binder fortid og nåtid sammen. Imperiet faller er en aktuell påminnelse om at imperienes tid ikke er over.

Imperiet faller

Hafni har reist fra Danmark til Brighton for å gjenfinne gleden. Her, i en leid leilighet med utsikt over Den engelske kanal, skal hun bo i tre måneder. Brighton er kjent som Englands fjerde lykkeligste by - men så dukker broren hennes opp. For å få litt fred legger Hafni ut på vandring: langs en gjørmete elvesti, til en antikvitetshandler og hans kone, et signalgrønt kollektiv, Virginia Woolfs seng, Wish Tower, en fotterapeut og Our Billy. Hele tiden på flukt fra den tredje håndens stramme grep. Underveis skriver hun brev til sin gamle venninne, som kanskje er den som egentlig skriver romanen. Hey Hafni er på samme tid en dypt alvorlig og sprudlende livsglad roman om hverdag og eksistensielle kriser. Den utspiller seg i samme univers som Helles siste bøker: de, BOB og Hafni forteller.

Hey Hafni

Fra big bang til svirrende atomer, fra det absolutte nullpunkt til et brennende skip – Temperatur er et sant eventyr om kontraster, eksentriske vitenskapsfolk og menneskets tålegrenser.Denne boken er en ekspedisjon gjennom temperaturens historie og vitenskap. Med Svalbard som ramme undersøker Ellen Viste noe vi alle kjenner på kroppen, men som det skulle ta de skarpeste hoder flere hundre år å forstå fullt ut. Hva målte egentlig et termometer? Var varme et stoff, og hva så med kulde? Over dampmaskiner og elektriske froskelår svevde frykten for nye istider og for at energi skulle bli ubrukelig. En gang vil alt bli kaldt, men nå er det klodens feber vi må få kontroll over.Ellen Viste ( f. 1973) er sakprosaforfatter, meteorolog med doktorgrad på regn og jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Hennes forrige bok, Vindens historier. Om luften i verden, og alt den fører med seg (2023), har blitt oversatt til flere språk.

Temperatur

En kvinne gjenopplever dagen prinsesse Diana døde, og tenker på hvem som får leve videre i andres hukommelse. En mor har utallige paljettkjoler, men ingen anledninger til å bruke dem. Sandra leter etter sin egen galgenhumor i håp om at den skal redde henne, mens Jørgen sliter med kroniske smerter han ikke vet om han tar som en mann. Vokter over kroppens dal er en novellesamling om å navigere i kroppens mørke daler med et lyst og positivt sinn – uten helt å få det til. Om ord som setter seg fast i kroppen, om tap og ensomhet, men også om øyeblikk og møter som åpner for et annet liv.

Vokter over kroppens dal

På 1950-tallet ble homofili fordømt av norske biskoper som «en samfunnsfare av verdensdimensjoner». I dag vier Den norske kirke likekjønnede par. Hvordan skjeddedenne radikale snuoperasjonen? Halvor Moxnes forteller her historien om hvordan kirkens syn på homofile ble formet, utfordret og til slutt endret i samspill med store samfunnsendringer i familie-, samlivs- og likestillingspolitikken. Boken følger prosessen fra opphevelsen av straffelovens § 213 i 1972, via parnerskapsloven i 1993, til innføringen av likekjønnet vigsel i 2017.Moxnes viser hvordan kirkens posisjoner både har speilet og motsatt seg samfunnets utvikling, og hvordan debatten om homofile ble en kamp om kirkens identitet. Med bakgrunn fra forskning, teologi og flere tiårs engasjement i homofilidebatten gir han et skarpt og innsiktsfullt innenfrablikk på den mest omstridte verdidebatten i nyere norsk kirkehistorie.En bok for alle som er interessert i samtidshistorie, religion, kjønn og politikk – og i å forstå hvordan en institusjon kan forandre seg i møte med et samfunn i endring.

Fra kjønn til kjærlighet

Da Guillermo Reyes, kalt Memo - chilener bosatt i Oslo - får vite at han kun har kort tid igjen å leve, bestemmer han seg for å spørre vennen Lukas Hørslev om han vil skrive hans nekrolog mens han fortsatt er i live. Poeten Lukas må konferere med Guillermos tre ekskoner. De skal sammen gi et bilde av ham, som menneske og politisk flyktning, men også andres stemmer blander seg inn. Hvis jeg dør er en fortelling om politiske flyktninger fra diktaturet i Chile under Pinochet. De som kom til Norge på 1970- og 1980-tallet og en kort periode gjorde seg bemerket på scenen, før de ble borte fra vår felles hukommelse. Romanen skildrer en polyglott, stusslig og storslagen verden på østkanten i Oslo, og sporer opp drømmen om en revolusjon som knapt rakk å bli annet enn en utopi.

Hvis jeg dør

I 1925 blir Gemma født i Vada i Toscana, etter sin velsignede tvillingsøster og med rumpa først, hun kommer med en forbannelse, sier moren, som nettopp er blitt enke. Gemma lengter etter en far, en leder, og går med hud og hår inn i Mussolinis ungpikeorganisasjon. I 2010 har Gemmas dattersønn Leone reist til Roma, vekk fra forbannelsen som hviler over familien, og med hodet fullt av musikk. I Roma møter han norske Mia, som er lyrisk sopran og elev ved konservatoriet. Der Leone er tung, er Mia lett, og kanskje er de perfekte for hverandre? Alt mitt er ditt er en roman som strekker seg over hundre år og fem generasjoner, om drømmer og skuffelser, vekst og fall, kjærlighet og svik - og om å klare seg tross alt.

Alt mitt er ditt

Hun var en varm og god mamma og hadde nylig blitt bestemor da alt endret seg. Mørke konspirasjonsfortellinger overbeviste henne om at pandemier og jordskjelv blir iscenesatt av en hemmelig maktelite og at det vandrer aliens forkledd som mennesker blant oss. Er det mulig å få en som tror på konspirasjonsteorier tilbake til familien og virkeligheten?Forfatter Christine Rehn Jensen prøver å finne ut hvordan et helt vanlig menneske plutselig kan begynne å tro på ekstraordinære forklaringer. Hvilke sosiale, psykologiske og kulturelle krefter driver slike prosesser, og hvordan påvirker det familier og fellesskap? Forfatteren har vært undercover i konspirasjonsgrupper på nett og blitt sjokkert over hatet og antisemittismen. Hun har også undersøkt hvem som tjener på dette.Konspirasjonsteorier og desinformasjon fører til mistillit til både medier, myndigheter og vitenskap – og kan i ytterste konsekvens utarte til vold. «Som datter har jeg fått et unikt innblikk i livet og tankene til en norsk konspirasjonsteoretiker. Som journalist føler jeg på et ansvar for at denne innsikten blir delt», skriver forfatteren.Mamma er konspirasjonsteoretiker er en unik og modig bok om en datters kjærlighet til sin mor og om et problem som splitter familier og samfunn.

Mamma er konspirasjonsteoretiker

Etterlatt bagasje er en roman om tre voksne menn: Henrik, Jonathan, Andreas. Som spilte i band sammen på videregående. Som skulle bli store. Skulle få det. Og som ikke fikk det til. Og som nå skal møtes igjen. Fordi de alle fyller førti. Det er Andreas sin idé. Bandet het, eller heter, Unattended luggage. Og i det ligger mye av romanens nerve og tankegods. Alt vi setter fra oss, av oss selv, på alle tenkelige og utenkelige steder. Alle våre bestanddeler, spredd omkring, etterlatt, uten tilsyn. Hvordan blir det å gjenforenes, når alle tre har levd et halvt liv i mellomtiden. Blitt det de er helt av seg selv, blitt noe annet enn de kanskje burde.

Etterlatt bagasje

I ly av natten flykter Rafiq Kermanj fra Teheran med sin kone Xezal og barna. Han er urokkelig i troen på at klassekamp og solidaritet er veien til et meningsfullt liv, mens hun tror på status, penger og sosial mobilitet.Tretti år senere lever de tre barna vidt forskjellige liv, i en verden der foreldrenes livsanskuelser, motstridende eller ei, nå fremstår som utopier. Siver er alenemor i Dubai, Mohammed sitter fanget i finansverdenens nådeløse logikk i London, og i New York har Laika forskanset seg i leiligheten på Manhattan i jakten på den perfekte algoritmen.Hvor fruktbart er det egentlig å håpe på en bedre fremtid i hyperkapitalismens tidsalder?Agri Ismaïl (f. 1981) har jobbet som jurist i London, Dubai og irakisk Kurdistan. Hyper er hans debut.

Hyper

Det er første halvdel av 1970-tallet, Alfred går med lighter i lomma, alltid klar til å fyre opp for de uoppnåelige jentene på røykehjørnet. Foreløpig er han ingen. Men to ganger i uka tar han bussen fra den vesle romeriksbygda og inn til Oslo for å bokse. I bokseklubben blir han noen. Han lærer seg slagene, fotarbeidet. Ved Ankertorget møter han en guttegjeng som holder til i campingvognene inne på gassverktomta. Her bor også Lorena, hun kan verken skrive eller lese, men hun er både sterk og vidunderlig. Det er en forbudt kjærlighet, Alfred er fortapt.

Bokseren

Gå inn i din tid, er en av poesiens beste befalinger, men hvordan gjøre det? Heddas valg er å bli historiestudent ved NTNU i Trondheim. Og det er et valg hun tar veldig alvorlig. For hvordan kan vi vel gjøre verden til et bedre sted om vi ikke kjenner og forstår den? Heddas nyere historie er en kjærlighetserklæring til historiefaget, til å være student i Trondheim og til å finne veien ut i verden gjennom et fag, og bærer i seg et endelig menneskes tro på alle menneskers uendelighet.

Heddas nyere historie

Humoristisk og utfordrande debut frå Japans nye litterære stjerneskot. Ettersom ho&nbsp; er einaste kvinne på kontoret, blir det venta av Shibata at ho gjer alle dei kjipe arbeidsoppgåvene ho aldri har bedt om. Ein dag får ho nok og seier at ho ikkje kan vaske dei brukte kaffikoppane til kollegaene lenger fordi ho er gravid og ikkje toler lukta.&nbsp; Gravide Shibata treng ikkje servere kaffi til nokon. Gravide Shibata treng ikkje jobbe overtid. Gravide Shibata ser på TV, tek lange bad og blir med på aerobictimar for framtidige mødrer. Det er berre det at Shibata ikkje er gravid, og no har ho ei ni månader lang løgn å oppretthalde. Med svart humor og presis samfunnssatire skildrar Dagbok frå eit tomrom korleis ei kvinne må dikte opp ein graviditet for å bli sett og respektert. Dagbok frå eit tomrom vart kåra til ei av årets ti beste bøker i The New Yorker og vann den prestisjefulle debutantprisen Dazai Osamu i Japan.&nbsp; Frå japansk ved Ingvill Kjærstein.

Dagbok frå eit tomrom

Anna i Markvatnet (1883–1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy. Da hun var lita snakket alle rundt henne samisk, men da hun døde gjorde ingen det – etter et langt liv under fornorskning og utradering av samisk språk og kultur. Anna opplevde også den industrielle revolusjonen slå inn over landsdelen. En havneby skjøt opp av fjæra i Narvik. Båtene fikk motor. Annas onkel ble gruvearbeider i Sulis, og hun sjøl var en periode kokk ved verdens nordligste sementfabrikk, i Tysfjord. Da Anna arbeidet som tjenestejente, ble hun nær venn av den verdenskjente forfatteren Knut Hamsun, en tidligere ukjent del av historien. Da Hamsun senere hyllet Hitler, reddet Anna mennesker på flukt fra nettopp nazistene, med eget liv som innsats. Hun var flyktningelos og krigshelt, men hun mottok aldri noen heder mens hun levde. Tvert imot, flyktningelosene ble beskyldt for landssvik. De siste tiårene bodde Anna Pedersen Markvatnet alene i ødemarka, på barndomsgården i Markvatnet. Hun ble funnet omkommet i et vann etter et forferdelig uvær, 86 år gammel. Billy Jacobsen (f. 1954) er journalist og forfatter. Han har bakgrunn fra blant annet pressen og NRK, og er leder av Filosofilandskap Lofoten AS.

Anna i Markvatnet

Ljodane er ein roman om ein ung gut som ikkje vil gå på skulen. Då Tormon er tolv-tretten år, vitjar han dagleg farfar Mon og kollegaen Olman på det lokale likningskontoret. Då farfar Mon og Olman ikkje lenger får arbeida der på grunn av alderen, lagar dei eit nytt kontor i kjellaren på gamlehuset, der Tormon også vert sett i arbeid. Han trur han kan koma seg unna ungdomsskulen ved å arbeida på kontoret, men folk frå skuleverket merkar fråværet og kjem for å henta han.Far til Tormon, Argon, arbeider på eit dyrkingsfelt i utgardane i Odineset, der ingen før har drive jordbruk. Utgardane er forbode område, både for born og vaksne. Går ein dit, kan ein ikkje rekna med å koma attende. Men ein dag får Tormon fylgja Olman ut i Odineset, der grøftene ligg som mørke graver.Ljodane er ein drivande, gåtefull og hemningslaus roman og eit nytt høgdepunkt i Tormod Hauglands forfattarskap.

Ljodane

Gina Krog (1847–1916) var en av Norges viktigste kvinnesaksforkjempere, og denne boken presenterer hennes historie i sin fulle bredde. Boken går tett på denne myteomspunne og litt mystiske skikkelsen som inntar en så sentral plass i den norske feminismens historie.Gjennom et bredt kildemateriale og kritisk analyse blir det klart at kontrovers og konflikt var en viktig del av Gina Krogs liv og virke, samtidig som hun var en lederskikkelse og pioner innenfor kvinnesaksbevegelsen som vokste frem i 1880-årenes Norge. Hun var for eksempel den første kvinnen – og i lang tid den eneste – som ble begravet på statens bekostning. Det forteller om hennes posisjon og rolle i samfunnet.Biografien om Gina Krog belyser sentrale temaer i tiårene rundt århundreskiftet 1900: forsørgelse, ekteskap, reproduksjon og demografi, sedelighet og prostitusjon, demokratiske rettigheter og stemmerett. Gina Krog engasjerte seg i alle disse spørsmålene. Hennes viktigste bidrag til kvinners frigjøring var likevel opprøret mot samtidens dominerende forståelse av kvinnelighet. Hun ville mest av alt vekke kvinner til selvbevissthet. Kari Melby er historiker og prof. em. ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. I sin forskning har hun undersøkt kjønnsideologi, hvordan kjønn har blitt anvendt strategisk i interessekamp samt den politiske og juridiske reguleringen av kjønn, alt med hovedtyngde på tidlig 1900-tall.

Gina Krog

Med hjertet i hånden er en roman om kjærlighetens vilkår, om arv og lojalitet, og om motet som kreves for å finne veien i sitt eget liv.
Som unge ga Livs besteforeldre hverandre et løfte: Hvis den ene en dag ble syk og ikke ønsket å leve lenger, skulle den andre følge etter. En iskald januarnatt i 2018 setter de to seg ut på terrassen for å dø. En tid i forveien har Liv blitt innviet i avgjørelsen deres.
Samtidig står hun midt i sitt eget liv – som søkende teaterinstruktør, mor til en liten datter og partner i et forhold hun både elsker og flykter fra. Dagen etter besteforeldrenes bisettelse tar kjæresten henne med opp i et tre i Østre Anlæg og frir. Men Liv kan ikke si ja, ikke ennå. Ikke før hun har vendt tilbake til barndommen, foreldrerelasjonene og de erfaringene som har formet hennes måte å elske på.

Liv Helm (f. 1985) er en dansk forfatter og teaterinstruktør. Med hjertet i hånden er hennes debut.

Med hjertet i hånden

Nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for 2025! Thomas Bobergs roman Insula er både briljant og brennbar. Den forteller om en dikter som flytter fra København til en liten øy med kone og barn for å starte et nytt liv. Resultatet er et verk som på en gang er tidløst og hyperaktuelt – en skildring av drømmen om å bryte opp, men også av konfliktene som ulmer i små samfunn. På Fejø, hvor Boberg selv bosatte seg, har romanen skapt oppstyr. Selv om persongalleriet er fiksjonaliseret, kjenner øyboerne seg igjen, og kritikken har haglet. Men Insula er langt mer enn sladder og nidportretter: det er en hudflettende, poetisk og dypt menneskelig roman om familielivets prøvelser, naturens luner og menneskers uuttalte hemmeligheter. Med skarpt blikk og poetisk nerve viser Boberg hvordan virkelighet og diktning speiler hverandre. Insula er rørende, modig og kompromissløs – et verk som utfordrer, sårer, forsoner og til slutt løfter oss alle. «Det går en sti fra virkeligheten inn i fiksjonen, men det er ingen vei tilbake.» –Thomas Boberg Thomas Boberg (f. 1960) er en prisbelønt dansk forfatter med mer enn 40 verk bak seg som utforsker identitet og menneskets forhold til verden gjennom lyrikk, romaner og reiselitteratur.

Insula

Da Karnanne sitt liv i Oslo raknar, dreg ho frå ektemannen og attende til bygda ho kjem frå. Den same staden ho rømte frå 16 år gamal, etter at systera Alicia vart funnen død i elva. Ho flyttar inn i faren sitt hus og tek opp att forskinga ho la bort for lenge sidan, ein doktorgrad på gamle segn om ungjenter som vart tatt av berget. Men såra frå fortida opnar seg på nytt. Karnanne anar etterkvart at fleire veit meir om dødsfallet enn kva dei har sagt. Kanskje var ikkje systera sin død eit uhell. Folk i bygda er fortsatt prega av det som hendte med Alicia, og ikkje alle liker at Karnanne er tilbake. Finst det nokon ho kan stole på?

Den andre sida av elva

Ved krigens slutt tar oss med til de siste døgnene i en konsentrasjonsleir som kan minne om Ravensbrück, nazistenes største konsentrasjonsleir for kvinner, i april 1945. Ved hjelp av tretti stemmer – fanger, vakter, offiserer – utspiller romanen seg som et mektig kor, der alle vet at krigens slutt nærmer seg, men likevel klamrer seg til rutiner og illusjoner.I sentrum står Karl Zehlendorf, leirens nestkommanderende, en mann som hadde en drøm om å vie seg helt til musikken. Mens han spiller sitt livs pianokonsert under en feiring av Hitlers fødselsdag, forsvinner hans yngste sønn Ernst.Med rå nerve og en sjelden psykologisk innsikt skildrer Natter både fangenes frykt og bødlenes fall. Det er en brutal, men dypt menneskelig roman. Ved krigens slutt er en litterær kraftprestasjon om hvordan selv de siste timene i en verden på vei mot sammenbrudd kan kaste lys over menneskenes mørkeste avgrunner.Bert Natter (1968) er en prisbelønt nederlandsk forfatter. Ved krigens slutt fikk anmelderne til å juble og ble nominert til en rekke priser i hjemlandet.«Den kloke romanen Ved krigens slutt skildrer ett eneste døgn i en konsentrasjonsleir som har mye til felles med Ravensbrück. Effekten av denne voldsomme, mangefasetterte prosaen er hypnotiserende.»Bo van Houwelingen, Volkskrant

Ved krigens slutt

Den ungarske nasjonens sikkerhet er László Krasznahorkais første roman etter at han ble utropt til vinner av Nobelprisen i litteratur for 2025. Alle dagsommerfugler er sommerfugler, men ikke alle sommerfugler er dagsommerfugler. Dette kommer frem i László Krasznahorkais nye bok, sammen med mange andre viktige fakta om sommerfuglenes liv og død. Og også hvordan en av romanens hovedpersoner allerede som barn bestemmer seg for å bruke hele livet på å forske på sommerfugler. Og hvorfor blir det så viktig for romanens andre hovedperson, en eldre mann som snart skal avsløre sin identitet, å bli kjent med den erfarne sommerfugleksperten og å spørre ham om hva som er det viktigste i livet, utover sommerfugler? Hvordan kommer de to hovedpersonene hverandre nær, og hvordan blir de uunnværlige for hverandre? Er Den ungarske nasjonens sikkerhet en roman om et spesielt vennskap? Ja. En avskjedskunngjøring? Ja. En uløselig gåte om livets opprinnelse? Ja. Sommerfugler flyr, og ord strømmer til og faller inn i Krasznahorkais karakteristiske setningsnett: ord om lykken ved å ha sterke lidenskaper, ord om den brutale virkeligheten i verden utenfor, ord om naturens lovmessigheter; ord om det eneste universet, hvor sommerfuglene, mennesket, fiaskoen og oppsvinget samles i ett punkt. «Denne nye boken er den beste inngangen til Krasznahorkais verden.» Svenska Dagbladet

Den ungarske nasjonens sikkerhet

Søsterbrødrene handler om Lena og storesøsteren Mika. Tredje verdenskrig har brutt ut, og Mika utskrives til hæren. Fiendtlige soldater nærmer seg hjembygda, og Mika - som har avansert til kaptein - vender hjem til Grenda for å redde Lena. Kledd som menn skjuler de seg i fjellene. De er blitt søsterbrødre, og de er dypt avhengige av hverandre. Da krigshandlingene er over, har et lite, provisorisk samfunn vokst fram i Grenda. De må være flere for å overleve, og søstrene blir sendt ut for å hente folk fra nabobygda. Det er et farlig oppdrag med livsendrende konsekvenser. Fortellingen om søsterbrødrene er Lenas forsøk på å mane Mika tilbake. Med sterk konsentrasjon og en nær og levende stemme insisterer teksten på håp og menneskelig godhet i en brutal tilværelse.

Søsterbrødrene

Selvkjørende biler, KI-agenter, KI-modeller som revolusjonerer fremtidens legemidler, og nevroteknologi som gir synet tilbake til dem som har mistet det. Dette er blant teknologiene som former fremtiden, og det er techbros som Elon Musk og Sam Altman som bygger dem. USA og Kina leder an i et innovasjonskappløp der kunstig intelligens driver frem en ny økonomi og geopolitisk maktbalanse. Det skaper et produktivitetsgap mellom Europa og USA som i hovedsak skyldes teknologi. Hvis vi ikke tetter gapet, trues ikke bare europeisk konkurransekraft, men også grunnlaget for vår velferd, selvstendighet og innflytelse. Også Norge står overfor tøffe valg: oljeøkonomiens trygghet, eller en fremtid basert på ny teknologi, kunnskap og mennesker. Tek-gründer og prisvinnende KI-forsker Ishita Barua undersøker hva som skal til for at Europa skal hevde seg i innovasjonskappløpet. Hvordan skaper vi amerikansk gjennomføringskraft med europeisk samfunnsansvar? Eller, rettere sagt, hvordan dyrker vi frem europeiske techbros – uten å skape tekoligarker? «Ishita Barua har innsikt som få andre i skjæringspunktet mellom teknologi og innovasjon, og hun har skrevet en latterlig bra bok.» Inga Strümke, forfatter av Maskiner som tenker

Techbros

Himmelbrann er en fortelling om arv, slektskap og båndene til det som alltid har vært. Men også en historie om forventning, varme og følelser som dirrer som elektrisitet gjennom kroppen. En roman om å velge sitt eget liv – og om motet som kreves for å gå imot strømmen. Ánte er eneste barn i en reindriftsfamilie og er oppdratt til å føre slektens tradisjon videre. Men når Ánte gradvis oppdager at han har følelser for bestevennen Erik, er det noe som både lokker og skremmer. Hva vil de andre si, hvis de får vite? Foreldrene, slekten, vennene? Går det an å kombinere reindriftslivet med det livet Ánte egentlig ønsker seg? Og hva føler Erik? Forfatteren Moa Backe Åstot (f. 1998) er reindriftssame, bosatt i Jokkmokk. Himmelbrann er hennes prisbelønte debutroman, som hun også ble nominert til Augustprisen og Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris for. «Moa Backe Åstots banebrytende debut Himmelbrann er uten tvil en av årets beste ungdomsbøker. /…/ En strålende debut full av kjærlighet. /…/ Den gir oss en av de varmeste kjærlighetshistoriene jeg har lest i år.» Dagens Nyheter «En av årets største leseopplevelser.» SVT Gokväll

Himmelbrann

En kvinne møter igjen sin første kjæreste og trekkes tilbake til ungdomsårene i Dalen, da hun får hesten Vera av foreldrene sine. Vera er et føll, et levende vesen som krever arbeid og tilstedeværelse, og et stort ansvar legges på den unge jenta, som er vant til å tilbringe det meste av tiden alene. Da hun senere møter gutten, som er to år eldre enn henne, blir han på lignende vis en livline, en skjør og intim forbindelse som er både overveldende og ikke helt til å gripe.Vera er en vakker, sanselig og dypt bevegende roman om omsorg, ensomhet og hvordan tidlige erfaringer former oss - særlig de vi ikke er rustet for å bære eller har språk for.

Vera

Et superheltunivers møter 30-tallsskrekk som møter kjøkkenbenkrealisme. Karl Eliassen er udødelig, men det holder han skjult for verden. I stedet flytter han og bytter jobb når det er gått en stund slik at ingen han jobber med skal oppdage at han ikke eldes. Samtidig begynner han å dukke opp på flere videoer og bilder som gjennomgås av politietterforsker Hejer i forbindelse med en mystisk hendelse utenfor Stortinget. Snart reiser spørsmålet seg hvordan en og samme mann kan være på opptak fra så forskjellige tidsperioder?

God natt, Nosferatu

Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død er en rystende, men også forsonende roman om et annerledes mor/datter-forhold. Journalisten, filmkritikeren, forfatteren, forskeren og den venstreradikale aktivisten Wenche Blomberg satte mange spor etter seg i det norske samfunnet. Hun satte også spor i sitt eneste barn, datteren Hilde Charlotte. Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp som såkalt ml-unge på 70-tallet. Forfatteren forteller både poetisk og realistisk om en dominerende mor og en uvanlig og vanskelig barndom og ungdomstid. Etter morens død oppsøker Hilde Charlotte Wenches private arkiv på Nasjonalbiblioteket. Der finner hun blant annet morens dagbøker tilbake til 1963. Ukene hun bruker på å gå gjennom arkivmaterialet gir Hilde Charlotte en ny innsikt. Moren trer frem med hele seg og hele sin bakgrunn.

Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død

I denne bokas 17 noveller åpenbares menneskets doble natur i skarpe og tette fortellinger om lengsel og forelskelse, vennskap og vold, ømhet og ansvar, samt sviende bedrag og selvbedrag. Det fantes en riktig måte å gjøre ting på, og så fantes alle de andre måtene. En mann våkner etter narkose, og en venn han ikke har sett på mange år står ved sengekanten. Et par inviterer til middagsselskap der et smertefullt drama utspiller seg uten at gjestene enser det. En snøstorm tvinger en ung mann til å søke ly hos en ukjent. En far innser at han ikke liker sin egen datter. To kamerater er ute på byen og må se livet i øynene. To mormonere og et ektepar møter veggen på en øy i Polynesia.

Om natten er jeg i Kina

En eller annen gang etter krigen forsvant et knippe tegninger og trykkplater som den samiske kunstneren John Savio (1902-1938) hadde etterlatt seg i hjembygda Bugøyfjord. Ryktet skal ha det til at bildene ble brent, og at bålet ble tent av Isalills bestefar Paul Kolpus. Ble de faktisk brent, slik ryktene sier? Isalill husker bestefaren som en stille mann som ofte sto i egne tanker. Hun husker ham ikke som en som brenner uerstattelig kunst i hagen, en som bidrar til utslettelsen av samisk kultur. Isalill Kolpus følger sporene etter bildene som forsvant. Det fører henne hjem, til Bugøyfjord, til John Savio selv, til bildene hans og til hva han har betydd som kunstner, for Isalill Kolpus, for den samiske kulturen og for den norske. I Hvem brente John Savio? kombinerer Isalill Kolpus ulike sjangre. Det er både en detektivhistorie om forsvunne kunstverk, en kunsterbiografi om John Savio, en familiehistorie om fortielse og et desperat forsøk på å forstå sin egen opprinnelse. Gjennom denne undersøkelsen stiger det fram en fortelling om den samiske kulturens særegne evne til overlevelse, til tross for nasjonen Norges utrettelige forsøk på å utslette samisk kultur.

Hvem brente John Savio?

I denne romanen møter vi en gammel dame. Hun er ikke en ansiktsløs dråpe i «eldrebølgen», men en person, ja til og med hovedpersonen. Hun strever med å mestre et liv der mye hun har regnet for sjølsagt og normalt, ikke gjelder lenger. Med vidd, vemod og presisjon skildres aldringen: ord og kjøkkenredskaper som stikker seg vekk når en trenger dem, postkassestativ og bussholdeplasser som blir med i dragsuget når universet utvider seg, sorgen over at det ikke finnes kantareller i dødsriket. Et liv er levd. Det har ført med seg både anger og glede. Og voksne barn strir med å finne ut av hvem de blir når mor er gammel.

Ømhet og forferdelse

Tenk for en jubel er en lysende fortelling om ungdomsliv, kameratskap og kjærlighet. Petter er 45 år, skilt og bor utenfor Tromsø med tenåringssønnen Emil. En ettermiddag ser Petter seg selv i sønnen, og minnene fra hans egen ungdomstid på 90-tallet strømmer på. Viktigst i denne historien er June. Hva var det som skjedde mellom ham og June, egentlig? Hvorfor gikk det så galt? June var den første kjærligheten, og kanskje også den største. Hun, og de andre vennene som klinte, kranglet, lekte og ble voksne sammen i Østfjordbotn, slipper ikke tak i Petter. Tenk for en jubel viser hvordan ungdomstiden er med på å prege oss som mennesker, gjennom livet. Med et ømt og energisk blikk skriver Mari Andreassen frem den tiden i livene våre da vi faller dypest og elsker mest intenst.

Tenk for en jubel

I perioden 1980–2025 fikk norsk arkitektur sitt internasjonale gjennombrudd. Sverre Fehn, Niels Torp og Snøhetta slo igjennom, og omverdenen oppdaget at det fantes en bred underskog av dyktige norske arkitekter. Rasteplasser og utkikksplattformer oppført av Statens vegvesen fikk mye internasjonal oppmerksomhet. Operabygget, Deichman Bjørvika og Nasjonalmuseet representerte et nytt nivå for kulturbygg i hovedstaden. St. Olav domkirke i Trondheim viste hvordan impulser fra oldkirken kan være relevante i vår tid. Den nye hovedflyplassen på Gardermoen, Kunstsilo i Kristiansand og fornyelsen av byrommene i Bergen var også viktige hendelser. Denne boken er del av en serie om norsk arkitekturs utvikling fra 1750 til 2025.

Norsk arkitektur

I forsøket på å forstå sin egen familie tvinges Lea til å stille seg selv ubehagelige spørsmål: Hva vet vi egentlig om de menneskene som står oss nærmest, og med hvilken moralsk autoritet kan vi dømme handlingene til tidligere generasjoner? Da Lea Ypi oppdager et bilde av bestemoren Leman på bryllupsreise i Alpene i 1941, begynner hun å tvile på familiens offisielle historie. Hele livet har hun fått høre at alle dokumenter fra bestemorens ungdomstid gikk tapt i kommunismens første år i Albania. Men på bildet smiler Leman side om side med ektemannen mens verdenskrigen raser. Kan det være at kvinnen på bildet i virkeligheten var hemmelig agent for nazistene? Lea reiser til Tirana i Albania og får tillatelse til å søke i etterretningstjenestens hemmelige arkiv. Gjennom avhørsprotokoller, rapporter og egne minner skaper Lea Ypi en fortelling om et liv og en skjebne som er tett knyttet sammen med verdenshistoriens store hendelser i første halvdel av 1900-tallet.

Uverdighet

Boka handler om Snorre Buvin på 12 år, som gjennomlever en dramatisk sommer i det indre så vel som det ytre. Det er tørke i bygda Vestre Spån, og faren hans og alle bøndene frykter konsekvensene. Mora hans blir psykisk sjuk og havner etter hvert på sjukehus. Nabobonden Rolleiv blir viktig for Snorre helt til det skjer noe som ikke skulle ha skjedd mellom dem. Snorre føler seg annerledes. Tidvis vet han ikke om han er en gutt, ei jente eller en alv.
Tørkesommer er en roman ført i et billedsterkt, poetisk språk, der den litterære muntligheten dyrkes.

Tørkesommer

Den 7. oktober 2023 stormet Hamas-terrorister Be’eri-kibbutzen sør i Israel. Fem av dem trenger seg inn i hjemmet til Eli Sharabi, kona og deres to døtre. Sharabi blir brutalt lempet inn i en bil, kjørt over grensen til Gaza, og til slutt kastet dypt ned i det kvelende mørket i en tunnel. Mens krigen raser, gjennomgår han 491 utmattende dager i fangenskap, mens han hele tiden holder fast ved håpet om at han en dag vil bli gjenforent med sine kjære. Eli Sharabis historie er en historie om sult, smerte, lengsel, ensomhet og en voldsom hjelpeløshet. Men det er også en historie om styrke, om motstandskraft og om å nekte å gi opp. Den handler om kameratskapet som ble smidd i fangenskap, troens stille kraft og beslutningen om å velge livet, gang på gang.

Gissel

Med sin Kirkehistorie gjorde biskop Evsebios av Caesarea (ca. 260/265–339) noe helt nytt. Han skrev en sammenhengende historie om de tre førsteårhundrene av kristendommens historie, frem til årene umiddelbart før det skjellsettende kirkemøtet i Nikea i 325. Alle senere antikke kirkehistoriske forfattere bygget videre på Evsebios, og Kirkehistorien er fremdeles sentral for moderne forskere. Dette skyldes delsforfatterens egen fremstilling, men fremfor alt hans omfattende bruk av sitater fra eldre kilder. Mange av kildene ville vært tapt i dag uten den lærde biskopens imponerende arbeid med å velge dem ut og innlemme dem i sitt verk. Kirkehistorien ble oversatt allerede i antikken, mendette er første gang den utgis på norsk. Utgaven er rikt utstyrt med innledningsessay, noter og annet ekstrastoff som gjør den tilrettelagt for både fagfolk og allment interesserte lesere.

Kirkehistorie

Oroppa av Safae el Khannoussi er en prisbelønt debutroman som tar deg med inn i et skjult Europa – en virvlende fortelling som strekker seg fra Amsterdam til Paris, Tunis og Casablanca. Romanen følger kunstneren Salomé Abergel som forsvinner sporløst og etterlater seg mystiske, hjemsøkende malerier som den unge Hind el Arian oppdager i kjelleren. Samtidig driver Salomés sønn Irad en bar i Paris – et tilfluktssted for nattens fortapte sjeler som nekter å delta i det normale, forutsigbare livet. Safae el Khannoussi, født i Tanger i 1994, har skapt en roman som viser Europa gjennom migrantenes øyne – inspirert av muntlig litteraturtradisjon fra Nord-Afrika og egne familiefortellinger. Oroppa (det arabiske navnet for Europa) er kårets til årets bok og den har vunnet de viktigste litterære prisene i Nederland. VINNER AV LIBRIS LITTERATURPRIS 2025 VINNER AV BOON 2025 «Safae el Khannoussi skrev årets beste bok.» de Volkskrant «Høstens litterære oppdagelse.» VPRO Books «For en rungende debutroman dette er, som Safae el Khannoussi nå stormer inn i nederlandsk litteratur med [...] Oroppa er en bok ulik alle andre. [...] Man kan kalle tonen hennes jordnær på en episk måte.» Thomas de Veen, NRC «Oroppa dundrer som et nattog gjennom hjertet, sjelen og sinnet ditt. [...] Dette bokårets åpenbaring.» De Limburger «Oroppa av Safae el Khannoussi er en fenomenal debutroman som du vil lese om igjen med en gang. [...] Denne debutromanen kan sammenlignes med det beste innen søramerikansk litteratur. [...] Men å herregud, for en fenomenal bok som nettopp har falt ned fra himmelen. [...] Ethvert sammendrag ville gjort denne romanen en bjørnetjeneste. [...] Dessuten viser Oroppa en stor glede i å utforske mulighetene nederlandsk har som skriftspråk. Med grenseløs energi drar El Khannoussi deg gjennom de uventede hjørnene av kontinentet vårt. [...] En grenseløs debut.» Ariejan Korteweg, de Volkskrant «Med den storslåtte Oroppa har nederlandsk litteratur fått en stor forfatter. [...] Oroppa er et post-postmoderne mesterverk som kan konkurrere med en Salman Rushdie-roman. Safae el Khannoussi skriver historier i historier i historier, og trekker uanstrengt leseren inn i nåtiden, historien og fantasien.» Maria Vlaar, De Standaard «Safae el Khannoussis mesterlige debut, Oroppa, skildrer migrantenes komplekse liv uten å ty til klisjeer og slitne temaer. [...] Med vakre beskrivelser bringer El Khannoussi byer som Amsterdam og Tunis til live. [...] Arbeidene hennes er en stemme som fortsatt altfor ofte mangler i nederlandsk litteratur og bør legges til enhver leseliste umiddelbart.» Mojdeh Feili, Het Parool «En av de beste bøkene jeg har lest på lenge. Oroppa byr på en desperat og håpefull, hard og øm, intim og episk historie, smidd med selvsikker mestring i en flamboyant, presis og stemningsfull stil til et fengslende og uforglemmelig eventyr. [...] Det er vanskelig å tro at dette er en debut. Oroppa er på nivå med verdenslitteraturens store.» Ilja Leonard Pfeijffer «Safae el Khannoussi kan skrive! Utrolig at denne boken er en debutroman. Den er fullstendig original, storslått og imponerende. Oroppa er en bok å forsvinne inn i, på grunn av alle historiene i historiene, de slående karakterene og den vakre forteller- og skrivestilen. […] Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å lese en sammenlignbar bok i år. Oroppa vil fortsette å resonere i hodet mitt en stund til.» Boekblad «Med rette høstens litterære hype. Fengslende og forvirrende på grunn av en spenstig stil og livlige karakterer. […] Overraskende. […] Kaleidoskopisk.» Maarten Dessing, Boekenpost

Oroppa

Garrett Carrs Gutten fra havet er en gripende roman om tilhørighet, familie og rivalisering. Fortellingen om det mystiske guttebarnet som blir funnet på stranden i en liten irsk fiskerlandsby har vakt internasjonal begeistring og tatt lesere og kritikere med storm. I 1973, på Irlands forblåste vestkyst, blir en baby funnet forlatt på stranden. Fiskeren Ambrose Bonnar tar gutten til seg og gir ham navnet Brendan. Avgjørelsen setter familien på prøve, ikke minst sønnen Declan, som ser mørkt på den nye lillebrorens ankomst. Den vesle byen følger fascinert med mens gutten vokser opp til å bli en underlig, men karismatisk ung mann. Gutten fra havet er en roman som spenner over to tiår, om en rastløs gutt på leting etter sin plass i verden, og om en familie som kjemper for å holde sammen gjennom store omveltninger. Med varme, klokskap og humor tegner Garrett Carr et levende portrett av et lite kystsamfunn i møte med en verden i rask endring. Guttens gåtefulle opphav driver uunngåelig byens innbyggere mot en overraskende og stormfull skjebne. Gutten fra havet er både dypt berørende og vilt morsom, en mesterlig fortalt historie fra en stor, ny stemme i irsk litteratur.

Gutten fra havet

Gunn Haven flytter til et lite bygdesamfunn for å vie seg fullt og helt til forskningsprosjektet om gammaglimt og det tidligste universet. Her ser hun for seg at hun kan være i fred med stjernene og rutinene sine, mens hun vandrer i landskapet og venter på livstegn fra fjerne galakser og den unge mannen hun forsøker å slippe ut i voksenlivet på den andre siden av kloden. Men det er vanskelig å fokusere fullt og helt på evigheten, for også her ute, mellom jakttårn og lebelter, fins det andre mennesker som kommer rekende inn over grenser og skillelinjer, med nysgjerrighet, vold og makt. Spenn er en rørende skildring av menneskets vitebegjær og lengselen etter å gripe etter det ubegripelige. Det er en fortelling om de spennene man bærer inni seg – fra den man var, til den man ble. Og om skjønnheten og byrden i å være annerledes.

Spenn

Ned fra himmelen er en roman om en ung mor på flukt og et portrett av velferdsstaten Danmark. Det er en fortelling om alt det vi arver fra tidligere generasjoner – om opphopede giftstoffer og den historien vi bærer med oss. Maria er 21 og nybakt mor da hun tar et dramatisk valg: Hun forlater samboeren for å skape et bedre liv for datteren Sonja. Hun finner tilflukt hos tanten i forstaden Brøndby, men kan ikke rømme fra fortiden. Moren bor i høyblokkene like ved. De ble bygget for å gi arbeiderne lys og frisk luft. Nå har de vist seg å være fulle av kjemisk gift. Maria har for lengst brutt kontakten med moren, men nå som Maria selv har fått barn, oppstår det likevel en skjør, ny form for tilhørighet. Samtidig har hennes tidligere samboer og hans ressurssterke familie et helt annet syn på hva som er det beste for lille Sonja. Maria må konfrontere fortiden, men også sin egen rolle som mor. Forfatter Liv Duvå mottot Politikes litteraturpris og ble nominert til DR Romanprisen for romanen. «Den beste sosialrealistiske romanen på flere år.» Information ♥♥♥♥♥ «Storslått … Den store samtidsromanen om drabantbyens velferdsdrøm.» Politiken ***** «Liv Duvå har etablert seg som en raffinert og dobbelttydig stemme i ny dansk litteratur.» Kristeligt Dagblad ***** «Liv Duvås sterke samtidsroman er en storslått fortelling om klasse og familie. Om misbruk, sinne, omsorg og utopi i velferdsstatens ruiner.» Jyllands-Posten «Ned fra himmelen er sosialt engasjert, samtidshistorisk realisme om omsorg og sinne.» Weekendavisen «Liv Duvå, som selv er fra drabantbyen, er flink til å skrive om de urettferdige livsvilkårene til dem som har fått plass på øverste hylle i betongblokkene, men nederst i samfunnet.» Berlingske

Ned fra himmelen

Denne boken er et forsøk på å forstå hvorfor den store majoriteten av tyske universiteters filosofer ga sin tilslutning til Hitler og nazismen i 1933. To spørsmål har stått sentralt i arbeidet: Hva var det ved nasjonalsosialismen som gjorde at så mange fra den filosofiske eliten støttet den «nasjonale revolusjonen» i 1933? Hvilke argumenter ble brukt for å legitimere det Martin Heidegger kalte bevegelsens «indre storhet og sannhet»?

Hitlers filosofer

Sensasjonsboken Lázár av 22 år gamle Nelio Biedermann forteller om tre generasjoner i en familie som er drevet av kjærlighet og lengsler, men som blir ført av sted i det 20. århundrets malstrøm. Det er en medrivende roman som speiler drøm og virkelighet, mørket og lyset. Men mest av alt handler Lázár om det evige spørsmålet om hvordan man skal leve sitt liv. Alt begynner da Lajos von Lázár, det blonde barnet med den gjennomsiktige huden og de vassblå øynene, kommer til verden. Hans far, baronen, føler seg ikke trygg på ham, som om han fornemmer hemmeligheten sønnen bærer på. Med Lajos' fødsel i skogslottet innledes også det 20. århundret, som for alltid skal forandre livet til den ungarske adelsslekten Lázár. Habsburg-imperiets undergang berører først bare familietradisjonene, men etter hvert rusker tidens stormvinder i alle, også den vakre Mária og den spøkelsesaktige onkel Imre. Da Lajos arver formuen i 1920-årene, ser det en stund ut til at familien kommer til heder og ære igjen. Men barna Eva og Pista må snart belage seg på at en ny, totalitær tid er i anmarsj, og lære seg å slå tilbake mot undertrykkende krefter. Nelio Biedermann har tatt tyske romanlesere med storm. Romanen Lázár er trykket i 200.000 eksemplarer og har vunnet Tysklands svar på den norske bokhandlerprisen. Boken oversettes til 26 språk. «Hans fengslende familiesaga tar verden med storm … du vil bli revet med av det blendende språket … en førsteklasses pageturner.» Süddeutsche Zeitung

Lázár

Mitra er selvsikker, ambisiøs og midtpunktet på enhver fest. Hun har verdens beste venninner og tvinner guttene rundt lillefingeren. Men hjemme er det kaos. Foreldrene skal skilles, lillebroren sliter, og ingen ser at Mitra bare tenker på mat og trening. Og da Mitra skjønner at venninnene trekker seg unna, og den eneste gutten hun faktisk vil ha, har fått seg kjæreste, begynner det å rakne på ekte. Mitra er villig til å gjøre hva som helst for å bli midtpunktet igjen.

Bare vent

Vanlig ulykkelig utforsker psykoanalysens menneskebilde og viser hvordan vi styres av ubevisste drifter, behov og relasjonsmønstre. Ideen om at vi ikke er herre i eget hus har formet vår tids kulturelle selvforståelse, men psykoanalysen viser også en vei mot et friere liv. Med bred faglig innsikt tar Siri Gullestad leseren med inn i psykoanalysens frigjørende prosjekt, gjennom samtaler med pasienter, dybdefortolking av litteratur og film og kultur kritisk analyse. Psykoanalysen har et humanistisk perspektiv på personlighetsutvikling, psykisk lidelse og behandling, med relevans langt utover terapirommet. Med usentimental oppriktighet og en dyptloddende teori om menneskenaturen utgjør psykoanalysen en motvekt til samtidens psykologiske strømninger. Å være «vanlig ulykkelig» betyr å kunne leve med tap, savn og konflikter uten å bli nedbrutt av det, og å tåle møtet med sorg, alderdom, sårbarhet og død som vi alle er konfrontert med, og som kulturen vår i stor grad fornekter.

Vanlig ulykkelig

Vidar er ikke seg selv lenger. Han har blitt suspendert fra lærerjobben etter en dramatisk episode på skolen. Og i en bortglemt pappeske finner han ved en tilfeldighet telefonnummeret til familiens gamle sommerhus. Da han ringer nummeret, svarer faren, som har vært død i mange år. Vidar har ringt til 17. juni 1986, til en dag i barndommen. Plutselig åpner det seg en falluke til fortiden. Han ringer igjen og igjen til den samme dagen og begynner å kartlegge hvert eneste skritt familien tok. Samtidig blir Vidar mistenkt i en pågående etterforskning, og han tråkker over grensene gang på gang. Mens dagen i barndommen sakte folder seg ut, strammes nettet i nåtiden.

17. juni

Hammersborg var den fattige forstaden som ble landets maktsentrum. I over 200 år har byråkrater, politikere og arkitekter kjempet for å forme bydelen etter sine visjoner. Raske skifter og langsomme prosesser har ført til evinnelige bygge- og rivingsprosjekter i en bydel som aldri har funnet sin endelige form. Da det plutselig smalt en julidag i 2011, ble Hammersborg også et åsted. Og på den ødelagte tomten vokser en foreløpig siste versjon av bydelen frem. Hva kan den fortelle om oss? I antologien Her lå en dam går 21 forfattere og 4 kunstnere i dialog med ulike deler av bydelens historiske lag. De har latt seg inspirere av bygningene som ble reist og senere revet, av menneskene som levde der, og av menneskene som strømmet forbi. Sammen tegner de et mangfoldig bilde av det som var, det som er, og det som skal komme. Boken gis ut i samarbeid med Koro – Kunst i offentlig rom, og gis i gave til alle ansatte i det nye Regjeringskvartalet. Bidragsytere: Tina Åmodt Maria Dorothea Schrattenholz Espen Stueland Sille Storihle Gine Cornelia Pedersen Torgrim Eggen Lars Sandås M. Seppola Simonsen Lars Elling Sunniva M. Roligheten Ingeborg Arvola Torgeir Rebolledo Pedersen Maria Navarro Skaranger Lene Berg Priya Bains Kristin Berget Brynjulf Jung Tjønn Kjersti Annesdatter Skomsvold Mette Hellenes Cathrine Knudsen Gro Dahle Monica Goksøyr Cecilie Løveid Aina Ertzeid Jan Grue

Her lå en dam

Barnestjerner - med undertittelen Den underlege historia om born og idrett i Noreg – er engasjerande historieforteljing som set samtida i skarpare lys. Korleis ser idrettshistoria ut viss ein leitar etter borna? Korleis blir historia om born i Noreg viss ein bruker idretten som døropning inn? Då får ein auga på balanserande born som presterte stort i norske byar gjennom heile 1800-talet. Då oppdagar ein at leik ikkje kan forbindast berre med uskuldig moro. Og kanskje kjem ettertanken at barn ikkje berre har godt av rettar, men av å vera til nytte. Med boka Barnestjerner presenterer Gudmund Skjeldal – kjent for bøkene om Nordahl Grieg, Bergens Tidende og Wimbledon – ei historie ingen har fortalt før. Han skriv både med etterrettelegheita til faghistorikaren, og med ønsket essayisten har om å skapa refleksjon. Han spør seg om borna har godt å bli organisert i stadig tidlegare alder. Har leiken det?

Barnestjerner

Anna og Tom har skapt seg et liv mange drømmer om. De bor i en lys og stilig leilighet i Berlin, har kreative frilansjobber innen grafisk design og en trendy vennekrets med kulturell kapital – alt nøye dokumentert på Instagram. Men det perfekte bildet begynner sakte å blekne – byen mister sin nerve, venner flytter videre, og hverdagen blir bare en redigert fasade. Det perfekte skildrer en generasjon som stadig forsøker å kuratere livet, men som står i fare for å miste grepet om hva som er virkelig og ekte. Det er en roman om meningsløshet og selvbedrag i vår digitale verden, og om søken etter autentisitet i en samtid styrt av estetikk og algoritmer – hvor det som ligger bak det polerte, er et tomrom som vanskelig kan fylles av andres beundring. Boken ble nominert til både International Booker Prize og National Book Award i 2025, og har fått betydelig oppmerksomhet i internasjonal presse.

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker