88 % av alle kvinner forstår at menn ikkje kan røre seg fritt iblant oss. Resten tar feil. Matriarkatets tidsalder rår, og det er lenge sidan det fanst frittgåande menn. Mennene blir trygt forvarte i avlssenter på avsidesliggande plassar som Lolland heilt sør i Danmark og Fanasgieddi langt nord i Noreg. Problemet er berre at den kollektive forståinga av kvifor det var så viktig å sperre mennene inne, er i ferd med å gå tapt, og tryggleiken på sentera er derfor ikkje like godt ivaretatt som tidlegare. To kvinner blir besette av å redde ut ein hann. Den eine er desperat etter å få venner, den andre vil pare seg med han. Urkvinna Inga, som har levd gjennom alle tider og i dette livet er gjenfødd som same, sansar kva som er i ferd med å skje. Ho spenner reinsdyra for sleden og reiser frå Finnmark til Lolland. Ho må stanse kvinnene, for elles kjem samfunnet igjen til å bryte saman. 88 % er eit framhald av framtidromanen 11 %, som vann den gjæve danske bokhandlarprisen De gyldne Laurbær i 2022, og som vart hylla av kritikarane også her til lands.

88 %

Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker. Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner. Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.

Farvel til Panic Beach

Hav på alle kanter opphever dagens landegrenser og tegner et levende portrett av det Nord-Atlantiske havområdet, denne historiske, kulturelle og genetiske smeltedigelen som deler en felles keltisk og norrøn arv. Leseren kommer tett på øyfolk og tradisjoner, myter og historier, triumfer og tragedier som forteller hvordan naturen og havet har formet, og fortsatt former, livet på øyene. Så lenge det har bodd mennesker langs Nord-Atlanterens kyster, har de delt den dypt menneskelige trangen til å utforske det ukjente. Det er som om mennesker burde hatt gjeller og svømmehud mellom tærne, for så snart de fikk sjansen, la de ut på havet med livet som innsats. Før nåtidens kart og nasjonale grenser ble til, øyhoppet folk mellom Norge og Shetland, Orknøyene og Hebridene, Man, Irland, Færøyene og Island uten tanke på pass eller grensekontroll. De kastet seg ut i bølgene i uthulte stokker, lette skinnbåter, klinkbygde skip, fiskefartøy og skuter. De handlet med hverandre og giftet seg med hverandre, inspirerte hverandre eller fortrengte hverandre. Under vikingtiden ble øyene også tilknyttet Norge på ulike måter, som skattland under den norske kongen og gjennom erkebiskopen i Trondheim. Øyer er samfunn i miniatyr. Når man er omgitt av hav på alle kanter, er innbyggerne i samme båt, bokstavelig talt – og mer eller mindre avhengige av hverandre. Å bo på en øy kan være klaustrofobisk, romantisk, forblåst, uhyggelig, ensomt, frustrerende, fredelig – men sjelden kjedelig.

Hav på alle kanter

Dei homeriske verka&nbsp;Iliaden&nbsp;og&nbsp;Odysseen&nbsp;har eit førpatriarkalsk verdsbilete og ei livsforståing som skil seg radikalt frå det me kjenner frå Bibelen og den klassiske antikken, aller mest i synet på kvinneleg og mannleg. Helena, til dømes, blir ikkje straffa for ekteskapsbrotet med prins Paris, Penelope kan senda friarane heim kva tid ho vil, og det er gudinnene Atene og Hera som fører grekarane til siger, mens Apollon og Ares støttar dei tapande trojanarane.&nbsp; &nbsp; Sanninga om Homer&nbsp;viser kva slags livsverdiar og personlege motiv som driv fram handlinga i desse tekstane, og gjer dei dermed tilgjengelege for ungdom og vaksne i vår tid. Dei fleste av oss kan kjenna seg att i det mangfaldige persongalleriet, ikkje minst i son til Odyssevs og Penelope, Telemakos, som ofrar seg for eit par egosentriske foreldre – utan at det nokon gong fell dei inn å gjera det same for han. &nbsp; Solveig Aareskjold&nbsp;(f.&nbsp;1949) er romanforfattar og essayist. Ho har vore morgonkåsør i NRK P2 og er spaltist i Klassekampen, der ho ofte skriv om kvinne- og mannsroller i eit historisk perspektiv.

Sanninga om Homer

En ung kvinne og hennes svigermor befinner seg på en flyplass i Nord-Sverige. Begge har ett mål for øye: Å ta med seg Harald hjem. Sitt hjem. Etter hvert som den ene avgangen etter den andre blir innstilt, tvinges de til å konfrontere det store spørsmålet som ulmer mellom dem: Hvordan kan de ha seg at de begge elsker Harald, men hater hverandre? Haralds mamma er en hylende vittig og besk roman om navlestrenger, personlige sammenbrudd og en svigermor (og svigerdatter) fra helvete. Med satirisk brodd rapporterer Johanna Frid direkte fra generasjonskrigen - men også fra den såre kampen for å være det et annet menneske trenger.

Haralds mamma

Det er januar og kuldebølge i Haugesund. En iskald morgen blir en kvinne funnet frosset i hjel ved Haraldsstøtta, Norges Riksmonument. Hun er kledd naken, dekket av rim og plassert i snøen som om hun har lagd en engel. Kvinnen viser seg å være datteren til en av Norges rikeste og mektigste menn; skipsrederen Fritz Evensen. På funnstedet finner etterforskerne flere spor som peker mot menn som hater kvinner. Et av dem er en plastengel med påskriften St. Elliot – et viktig symbol for incel-miljøet. Så dukker en ny død kvinne opp på akkurat samme måte. Denne gangen i den lille bygda Vikedal, og det er ei 16 år gammel jente. De grusomme drapene ryster Gabriel Fjell og resten av politikammeret i Haugesund. Fra Oslo får de hjelp fra Kripos-etterforsker Aida Ibrahim, men snart begynner trusselen å peke i retning av at drapsmannen bare så vidt har begynt på sin vendetta. Ingen vet hvem som blir neste offer, og denne gangen kan det ramme Gabriel hardere enn noen gang før.

Snøengler

Ops er forlatt på slottet Castel of Passion med de to andre renessansefeminine Charity og Carmenta som hun egentlig ikke liker så godt. De vandrer rundt, slenger ut minner, sorger, sladder, refleksjoner og rim fra boblebad, himmelsenger, og en skog uten stier. De går castelwalk, sminker seg, krangler, kveler kuker og forsøker å bli den fjerde store renessansefeminine poet. Utenfor presser verden på gjennom mystiske tegn fra de andre renessansefeminine, en babylusjon og Rory fra Gilmore Girls. Renessansefeminin horror er en slottsroman, en diskusjon om estetikk og en sørgesang over tapet av ideologi, og kollektivitet.

Renessansefeminin horror

Kven fortener førsteplassen? Dagfinn er veldig snill. Og dessutan er han rågod til å sjonglere! Ein dag ser han at det skal vere ein talentkonkurranse i byen, og han bestemmer seg for å melde seg på. Dette liker ikkje dei såkalla venene hans, Gerd, Sjur og Britt. Første-, andre- og tredjeplassen i talentkonkurransen skal nemleg dei ha, for det har dei bestemt. I tur og orden lurer dei snille Dagfinn til å gi frå seg sjongleringsballane til dei. Til slutt har han berre éin ball igjen! Og det går vel ikkje an å sjonglere stilig på talentshow om ein berre har ein ball? Litt for snill er ei bildebok om sjalusi og misunning, og om kva det eigentleg vil seie å vere ein god ven.

Litt for snill

Har du lite tid til trening? Er dørstokkmila for lang? Den gode nyheten er at det skal overraskende lite til for å bedre helsen og komme i form. Mikrotrening gir deg korte, intense økter som lett kan integreres i en travel hverdag. I boka får du et unikt treningsprogram med motiverende og varierte økter på under 15 minutter. Øktene inneholder både styrke- og kondisjonsøvelser, og krever minimalt med utstyr og plass. Øvelsene er illustrert og enkelt forklart, og uansett utgangspunkt vil du garantert merke fremgang etter syv uker. Mikrotrening er skrevet av treningsprofessor Ulrik Wisløff og forsker Atefe R. Tari, begge ansatt ved NTNU. Forskningen deres har vist at nettopp korte økter med høy intensitet kan gi betydelig redusert risiko for hjerte- og karsykdom og en rekke andre livsstilssykdommer. Mikrotrening øker kondisjonsnivået, bedrer hjernehelsen og bidrar til en velfungerende kropp sterk nok til å takle utfordringer gjennom hele livet. 15 minutter har du - gjør deg selv en tjeneste og kom i gang i dag!

Mikrotrening

Thea: Shit

Ayla: Shit. Shit. Shit. Har noen snakket med henne?

Marie: Hun tar ikke telefonen. Faren sier at hun er innlagt.

Ayla: Seriøst innlagt? På sykehus?

Marie: Ja. No lukka avdeling drit. Hun var jo ganske shaky.

Ayla: Jeg bare fatter ikke hvordan hun skal komme seg videre etter dette liksom.

Thea: Jeg blir stressa.

Ayla: Stakkars Mia.

Tvangstankene har plaget Mia lenge. Hvis hun ikke slår hånda mot hver fjerde lyktestolpe, vil noe forferdelig skje. Hvis hun tråkker på sprekkene, kan verden gå under. Men uansett hvor mye Mia teller, er han fortsatt død på grunn av henne.

Mia har forlatt chatten

I Antonio Scuratis M – Forsynets mann skildrer forfatteren Benito Mussolini de åtte årene fra 1925 til 1933, da den uforsonlige og brutale fascismen kveler demokratiets siste livsgnist og kaster Italia ut i en brutal kolonikrig i Libya. I åpningsscenen fra februar 1925 hersker Benito Mussolini ubestridt og nærmest uinnskrenket over Italia, men den yngste statsministeren i Italia og i verden ser ut til å ligge for døden på grunn av et blødende magesår som fortærer ham innenfra. Dessuten er han omgitt av rykter og bakvaskelser og komplotter pønsket ut av upålitelige tilhengere. Og flere attentater skal true hans liv og hans posisjon. Men én måned senere, i anledning 6-årsdagen for grunnleggelsen av det paramilitære kampforbundet, står rekonvalesenten Mussolini på balkongen utenfor regjeringskontorene og forfører menneskemengden som har samlet seg på plassen nedenfor med populistiske slagord om den seirende fascistiske kampen. Dette er perioden da fascismen overtar alt, ved hjelp av voldsutøvelse og nytt lovverk. Ja, selv staten skal erobres. Fascistpartiet blir nå underordnet en allestedsnærværende, allmektig og allvitende stat, som under eneveldig ledelse av Mussolini tar mål av seg til å skape «det fascistiske mennesket». Førerens slagord henger på alle vegger, hans byster og portretter dukker opp overalt. Han viser seg i bar overkropp på offentlige strender og utvikler en kommunikasjonsstrategi som mange skal komme til å la seg inspirere av. Et nærliggende eksempel er dagens Vladimir Putin. Il Duce, som den italienske diktatoren nå blir kalt – og som selveste pave Pius 11. gir tilnavnet «Forsynets mann» – forbereder også en væpnet utvidelse av de italienske besittelsene i Libya. Drømmen er å skape et imperium, og for å lykkes, skyr han ingen midler, men tyr til krigsforbrytelser: bombardering med sennepsgass og bygging av konsentrasjonsleirer, massedeportasjoner av sivile og utenomrettslige henrettelser. Som alle andre dramatiserte scener i boken, støttes også Antonio Scuratis litterære skildring av «det afrikanske prosjektet» av dokumentariske mellomspill der historiske opptegnelser, transkriberte telefonsamtaler, brev, avisoppslag osv. tilfører fiksjonen en autentisk historisk ramme. Denne andre boken i sagaen om fascismens fører mottok i 2022 Den europeiske bokprisen, og er kanskje enda mer berikende enn den første, M – århundrets sønn. Og den er viktig i vår tid. For å si det med den italienske storavisen Corriere della Sera: Dette er «den beste narrative vaksinen vi har mot populisme.» «Et eksempel på litteraturens kraft. Monumental.» Le Monde «En mesterlig historisk beretning om Mussolinis vekst. Ekstraordinær, krevende og stimulerende.» – Le Figaro «Scurati forener med stor dyktighet og briljans fiksjonens narrative ressurser og den historiske sakprosaens grundighet og dybde.» –La Vanguardia

M - forsynets mann

"Papirhud" er en samling fortellinger som skildrer komplekse kjærlighetsbånd og relasjoner. Det handler om en far som helst vil dø uten å sette ord på noe som helst, og om vennegjengen som frenetisk forsøker å gi mening til venninnens selvmord. Om det vondeste dilemmaet som kan ramme foreldre, og om å ta for seg en runde til av livet, selv om mor mener det må holde. Med snert og ømhet går Eva Grinde tett på knekkpunktene i livet, de løse trådene, forvirringen og desperasjonen, det vi ikke vet, forstår eller rår over.

Papirhud

I 2025 er det 40 år siden tidenes mest kjente norske poplåt – «Take on Me» – ble en hit verden over. Synthriffet som ga låta en udødelig signatur skrev Magne Furuholmen da han var 15 år.Nå er han 62 år, bestefar, og ser i denne korthugde, vittige og dyptpløyende samtaleboka tilbake på fem tiår som en sentral aktør i norsk kulturliv. For Magne Furuholmen er mer til stede i livet vårt enn vi kanskje er klar over. I styrerom, på de største konsertscenene, på radioen i bilen, i en Hollywoodfilm du ser på kino eller et kunstverk du trasker forbi på vei til jobb.I denne boka samtaler Magne Furuholmen med forfatter og journalist Ørjan Nilsson om livet, kunsten, musikken, humoren, dødsulykken som kom til å prege livet hans, hvorfor han takket nei til å bli fast medlem i et av sine favorittband – og hvorfor i all verden han en gang skaffet seg både pistol og rifle og skjøt et kunstverk.

Livslinjer

Dette er boka for deg som aldri har kysset noen.

Dette er boka for deg som kanskje har kysset noen, eller som grugleder deg til å bli kysset.

Dette er boka for deg som hater kyssing, og synes det er kleine, klissete greier.

Dette er boka for deg som har kysset mye, og synes det er deilig og digg.

Den lille store kysseboka er stappfull av fakta om kyssing og hva kysset har betydd i verdenshistorien. Dette er boka du ikke leser sammen med foreldrene dine.

Den lille store kysseboka

Alt skjedde så raskt. Først ble alle dyr smittet med viruset, og alt dyrekjøtt ble giftig. Ekstraordinære tiltak ble iverksatt av myndighetene. Nå er «spesialkjøtt» – menneskekjøtt – lovlig å spise. &nbsp; Marcos jobber med avl av mennesker til spesialkjøtt. En dag får han en gave: et levende eksemplar av ypperste kvalitet. Han etterlater henne i låven, bundet, hun er et problem som han skal kvitte seg med senere. Sakte, men sikkert begynner han å behandle henne som et menneske. Og snart plages han av tanken på det som har gått tapt – og det som kanskje fortsatt kan reddes. &nbsp; AGUSTINA BAZTERRICA (1974) er født og oppvokst i Buenos Aires. Kjøtt snakker ikke kom ut i 2017 og vant den prestisjetunge Premio Clarin-prisen. Den er oversatt til over 30 språk og solgt i mer enn 500 000 eksemplarer på engelsk.

Kjøtt snakker ikke

For få år siden flyttet Alva Olsen tilbake til hjembygda. Nå blir hun funnet brutalt drept i det lille atelieret i låven hun har leid for en slikk og ingenting. Dermed blir fortiden – en halvt glemt 1980-talls ungdomstid – blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda. Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler?&nbsp; Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene&nbsp;er en intenst spennende roman om en slik historie. Det er også en sylskarp psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve med.

Papirdukkene

Professor Andersen er vitne til et mord. Han ringer ikke til politiet, og han tenker etter hvert mer og mer på hvorfor han handlet som han gjorde. Han fortsetter å holde øye med morderen, men ingenting som skjer tyder på at han skal bli tatt.

Professor Andersens natt

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet. Hvor ble det av deg så lenge borte i ørken jungel over havet bak fjellet – sunket i selvet? Jeg hilser tilbake – hvor ble det av meg?

Alek er i purgatoriet, og tvinges til gang på gang å gjenoppleve en episode fra ungdommen. En episode som markerer et skille i livet hans, og er betegnende for den han ble. Gudrun er i ferd med å få innskrenka retten til å være med sin datter, og klamrer seg til det mest tilgjengelige: selvhjelp, fra en aktør som tjener penger nettopp på sånne som henne. Evert våkner hver natt i en tilfeldig dag fra sitt eget liv, og sover derfor så lite som mulig. I novellene i Fabrikkinnstillinger viser skjebnen seg som en kunstgressbane, et innendørs skisenter, uendelige lutringsforsøk med særskilte tiltak, narkotiske tidsreiser og oppsøkende virksomhet fra Direktoratet for e-helse. Menneskene vi møter er i kamp, og det er feige lag.

Fabrikkinnstillinger

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen. Med skalpellen i hånden gir hun et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem. På obduksjonssalen undersøker hun dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden. Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi. Til syvende og sist handler det om å snakke åpent, men verdig om det som skjer inne på et av de mest utilgjengelige rommene i det norske samfunnet: Rettsmedisinerens obduksjonssal.

Hva vi levende kan lære av de døde

Hva får en tilsynelatende vanlig familiefar til å drepe?Tidlig på 1990-tallet rammes Tistedal av fire uforklarlige og brutale drap. I flere år famler politiet i blinde, før de konkluderer med at lokalsamfunnet er rammet av noe så unorsk som en seriemorder. Gjennom en unik tilgang til politiets dokumenter, forteller VGs krimkommentator Øystein Milli nå hele historien om drapene i Tistedal og mannen som ble dømt for dem. Seriedrapene i Tistedal er en fortelling om personlig tragedie, desperat politijakt og om hva som skjer med et lite sted som gang på gang rammes av uforklarlige drap.

Seriemordene i Tistedal

Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.

Ingenting skal skje deg

Året er 1976 i Øst-Tyskland. I drabantbyen Gittersee utenfor Dresden bor 16 år gamle Karin. Hun tar seg av lillesøsteren og hjelper den småhissige bestemoren med husarbeidet. Karins far prøver å holde liv i Škodaen og ellers holde familielivet gående, mens moren ønsker seg et helt annet liv. I Karins omgangskrets er det kun bestevenninnen Marie som har planer for framtida. Hun drømmer om å være den første kvinnen på månen. Kjæresten Paul, som Karin er stormforelsket i, jobber i gruvene og har et håp om å bli kunstner. Da Paul reiser bort en helg og ikke kommer tilbake, tropper to politibetjenter opp hjemme hos Karin og spør henne hva hun vet om forsvinningen. Med ett snus verden slik hun kjenner den, på hodet, og i den kaotiske situasjonen som oppstår, søker hun trøst hos den attraktive politimannen Wickwaltz. Gittersee er en roman om livet under Stasi-regimet og er en bemerkelsesverdig sterk debut fra en av Tysklands mest spennende nye litterære stemmer.

Gittersee

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon. For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss. «Helt nydelig! Mjønes er en spennende forfatter som har gitt ut flere kritikerroste bøker, men med «Spuria» bør han få et stort gjennombrudd. Denne gangen har han skrevet om barn født utenfor ekteskap, adopsjon og hemmelighold. Og det er gjort med stor følsomhet og innlevelse. (...) Johan B. Mjønes humanistiske tilnærming til menneskene i denne fine romanen sitter i. «Spuria» er en velskrevet og viktig fortelling om innenlandsadopsjon og stempling av mødre og barn som uekte.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 6) «Nydelig om alderdom og savn. Sterkt og bevegende om eldre kvinne som vil finne sønnen hun adopterte bort da hun var 16 år. «Spuria» er nok en sterk roman fra Johan B Mjønes, og en fortelling som føles nødvendig i vår tid hvor det meste fortelles i store bokstaver. En historie om noe så enkelt, komplisert og menneskelig som sorg, savn og kjærlighet.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen (Terningkast 5) «Smertefullt om tapet av et barn. Borende kulturhistorie om hvordan løgn og hemmelighold får konsekvenser for et helt liv. (...) Det er en gripende historie Mjønes forteller. (...) Mjønes' metode er stødig og overbevisende: Med utgangspunkt i nåtiden lar han konkrete gjenstander eller hendelser, som en klut, et veggur eller et fall, kaste Kristin tilbake til ungdommen. Minnene kommer og går, nærmest i én og samme setning, slik Jon Fosse så suverent kan operere med tid og bevissthetsforskyvninger i sine bøker. (...) Johan Mjønes er taktil og følsom i fremvisningen av Kristins minner. Til tredjepersonsfortelling å være, kommer vi helt inn under huden på den aldrende hovedpersonen. (...) Slutten skal slett ikke røpes. Men rørende, det er den.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «Johan B. Mjønes maler et rørende portrett av en kvinne som endelig tør slippe taket i fortidens skam. (...) ... i Mjønes sine sikre hender blir det litterær magi. (...) Mjønes har skrevet en roman som ikke bare griper tak i deg; den nekter å slippe.» Torstein Hoset, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Johan B. Mjønes skriver med varme og teknisk begavelse en rørende adopsjonsroman. (...) På sin sobre måte lar forfatteren det skinne tydelig igjennom hvilke omkostninger kvinner har måttet betale. Adopsjonsmotivet er det mange som har skrevet om, men portrettet av Kristin står frem. De skarpe kantene hennes og tilbøyeligheten hun har til å snakke før hun tenker, blir skildret med en påtagelig ømhet. (...) I årets bok viser han (Mjønes) ikke bare frem en konkret forståelse for forfallets langsomme bevegelse. Det fortellertekniske hovedgrepet hans er dessuten av høy klasse. «Spuria» er en oppvisning i elegante overganger mellom nåtid og fortid, presens og preteritum. (...) en følsom, øyeåpnende fortelling om skam og sorg og fortidens galskap.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Johan B. Mjønes' roman er en bevegende fortelling om et mindre kjent kapittel i norsk kvinnehistorie. (...) Portrettet, både av tenåringsjenta og av den aldrende Kristin, er nydelig og nyanserikt. (...) I «Spuria» lykkes han (Mjønes) å bygge en svært troverdig 1900-talls kvinnekarakter. Begge hovedpersonene tegnes med psykologisk troverdighet og med fine, karakteriserende detaljer. (...) «Spuria» er en både sår og vakker bok. Det er kjernehistorien rundt adopsjonen som holder leseren fanget. (...) Mjønes' fortelling får fram det livslange såret slike erfaringer kunne medføre og romanen oppleves som smertefullt troverdig. (...) Mjønes har i «Spuria» en stødig hånd med dette hjerteskjærende stoffet, og han loser det hele i land med en helt perfekt avslutning.» Janneken Øverland, Klassekampen

Spuria

Ved soloppgang under de femtiende Dødslekene sprer frykten seg i distriktene. I anledning det andre Kvartsekelspillet skal dobbelt så mange barn sendes til arenaen. I Distrikt 12 forsøker Haymitch Abernathy å ikke bekymre seg. Han ønsker bare å komme seg gjennom dagen og være sammen med jenta han elsker. Da Haymitchs navn blir trukket, brister alle drømmene hans. Han må forlate familien og kjæresten og blir sendt til Capitol sammen med tre andre tributter: en jente som er som en søster for ham, en ufølsom oddsmaker og den mest snørrhovne jenta i byen. Da Lekene starter, innser Haymitch at han er blitt sendt til en sikker død. Men noe i ham vil kjempe … en kamp som skal strekke seg langt utover den dødelige arenaen.

Soloppgang på arenaen

Selv skulle han stikke med dama og ungen, det var planen. Han måtte bare betale de fire hundre og femti euroene som gjensto, restbeløpet. Han kunne ikke dra uten å betale. Han kunne ikke dra og overlate moren og broren til dealeren. Alt han ville var å innfri, bli fri, gjeldfri, artige ord, det der. Stjele veska ta kortet ta ut penger betale hasjgjelda med kortet til den gamle dama, pensjonen til den gamle dama, og dra. Dra til byen hennes, kjæresten forloveden dama han elsker, byen hun kommer fra, byen ved havet, med ungen, alle tre, finne jobb der nede. En ung mann fra en drabantby utenfor Paris dreper den åtti år gamle nabokona med ti knivstikk. Det er ikke et planlagt drap. Han skal bare bli kvitt en narkogjeld. Misgjerninger er fortellingen om et sårbart liv, skrevet i en febril, kraftfull prosa. Hva er egentlig mest perverst – våre synder eller våre rettssystemer?Constance Debré (f. 1972) er en fransk forfatter bosatt i Paris og Los Angeles. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med den kritikerroste romanen Love Me Tender (2020, norsk utgave 2024) og har til sammen skrevet fire romaner. Misgjerninger er hennes andre utgivelse på norsk.

Misgjerninger

Etter suksessene med Å vanne blomster om kvelden, De tre og Glemt på en søndag, er Valérie Perrin tilbake med sin fjerde roman, hvor hun trekker oss inn i en intrikat vev av historier og vendinger. Agnès forstår ingenting når hun får høre at hennes tata - hennes kjære tante Colette - er død. Det kan ikke være mulig, for tanten døde tre år tidligere, og hun hviler på gravlunden i Gueugnon. Som nærmeste slektning er det Agnès som må identifisere den døde, og det er ingen tvil om at det faktisk er tante Colette. Men hvem er det da som ligger i graven? Og hvorfor fikk Colette alle til å tro at hun var død i tre år? Tanten har etterlatt seg notater med sine siste ønsker og en koffert full av lydkassetter. Ved hjelp av kassettene begynner Agnès å nøste i historien om Colette og hennes familie. Agnès har sett på tanten sin som en kvinne som har gått gjennom livet uten å etterlate seg noe merke, men nå innser hun det vi aldri må glemme: Vi har alle en historie, og Colette har mye å fortelle. «En spennende, overraskende og fremfor alt vellykket bok.» Le Parisien «Valérie Perrin hevder seg som en fantastisk historieforteller.» Elle

Tata

Sterk debut om å vere fanga i eit destruktivt forhold Mia har flytta til Oslo frå ein liten tettstad, ho kjenner seg utafor og retningslaus i den store byen. Men ein dag møter ho ein eldre mann på Tinder, han er kjekk, erfaren og får ho til å føle seg spesiell. Ho flyttar raskt inn til han, men etter kvart dukkar det opp stadig fleire raude flagg. Han er kontrollerande, sjalu og manipulerande. Mia må prøve å finne ein veg ut, men den vegen skal vise seg å vere vanskeleg å finne. Sytten, snart atten er ein medrivande, intens og urovekkande ungdomsroman om å vere ung, sårbar og forelska. Han handlar om psykisk vald i nære relasjonar, og om kor vanskeleg det kan vere å kome seg ut av ein øydeleggande relasjon.

Sytten, snart atten

Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna. Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker. En ærlig og uredd beskrivelse av desperasjonen ved å trekkes mot livet og døden samtidig. «Mektig roman om selvmord, sorg og skyldfølelse og veien inn i galskap. I en glassklar, elegant prosa spinner romanen rundt om det å miste seg selv... (...) Det er sterkt, det er uhyggelig og fengslende, språket dirrer både elastisk og spent, som får den alvorlige teksten til å sveve. (...) Unge Maria Kjos Fonn er på god vei inn i et kanonviktig forfatterskap med sine romaner om rus, outsidere og nå om døden og livet på sitt dyptpløyende vis.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 6) «Kjos Fonn skildrer på mesterlig vis denne utviklingen fra flink pike til ufordragelig horrorpasient som vet best og kan alt og håner alle som prøver å hjelpe. (...) fremfor alt er det en rystende fremstilling av et menneske som krakelerer. Språket er drivende godt; kjølig, veltemperert og vulkansk om hverandre, alt etter scenen og situasjonen; enkelt, stundom knapt, men presist og effektivt, og med original metaforikk (...) Maria Kjos Fonn er i ferd med å skrive seg stor i norsk litteratur.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Maria Kjos Fonn er like dyster som hun er morsom i sin tredje roman. (...) Språket til Maria Kjos Fonn er godt og billedlig. Utenom de levende scenene fra barndommen - som er så treffende om barnets perspektiv at det er helt hjerteskjærende - er romanens styrke den ofte vektige refleksjonen rundt stoffet (...) «Margaret, er du i sorg» er en tankevekkende fortelling om døden som hvisker fra skyggene.» Thula Kopreitan, NRK (Terningkast 5) «For god til å være sann. Maria Kjos Fonn er en så formidabel billedskaper at det nesten blir for godt. (...) det er altfor fristende å sitere Kjos Fonn. Hun er en formidabel billedskaper, det liksom bare triller ut, med en brutal hverdagslig presisjon.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Maria Kjos Fonn er omsynslaust god i si skildring av sjølvmordarens og dei etterlattes sinnelag. (...) Særleg vellukka er Fonns veksling mellom å gi røyst til Margaret seks år og Margaret i notid, og der forfattaren i poetisk kvasse skildringar også gir røyst til psykens uregjerlege natur (...) ein usvermerisk språkleg presisjon og med ein tydeleg autoritet ho skriv fram sorg og skuld både frå barnets perspektiv og frå ståstaden til den sjuke medisinstudenten.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Smerten er så pulserende fersk, språket så dramatisk og billedrikt, på et vis fargesterkt og helsvart samtidig. (...) Hun har en kunstnerisk sensibilitet som nærmer seg det gotiske, dramatisk og ungdommelig i all sin febrilske, hallusinerende intensitet. (...) Og alt mørke til tross, boken kollapser ikke i nihilisme. Snarere har vi i siste instans å gjøre med en roman om forsoning og helbredelse, om muligheten av å lappe sammen en ny virkelighet, et nytt liv, etter at alt er blitt revet i filler.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Maria Kjos Fonn sirkler skarpt og nærgående inn hvordan ubearbeidet sorg etter en mor som tar livet av seg, kan innhente et menneske etter mange år. (...) «Margaret, er du i sorg» viser en kompetent litterær stemme som elegant blander lyriske og drømmeaktige sekvenser med variasjoner over kjente eventyr. Hun serverer treffsikre setninger av en type som frister til sitater.» Turid Larsen, Dagsavisen «Maria Kjos Fonns nye roman gransker selvmordet med et uredd og samtidig sårbart blikk. (...) Maria Kjos Fonn har med årets roman igjen bevist hvordan litteraturen kan blottlegge sårbare og kompliserte liv, uten å romantisere, men med en poetisk nerve som gir liv til historiene vi så ofte ser vekk fra.» Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land «På subtilt vis maner Kjos Fonn en kvinne som frykter de mest hverdagslige skillelinjer ... Vekslingen mellom det gotiske, lokkende mørket og Margarets desperate forsøk på å holde det på avstand, er svært godt skrevet frem. (...) Romanens fylde er å finne i billedrikdommen, og på sitt beste nærmer språket til Kjos Fonn seg prosalyrikk.» Ingrid Eskild, Klassekampen «Virkelig sterk lesing. Maria Kjos Fonn skriver godt om å gjøre vonde følelser til handling. (...) Det poetiske språket med de språklige bildene blir underordnet en intens undergangshistorie. (..) Det er få som skriver så brutalt om å gjøre alt vanskelig og svevende i livet til noe helt konkret og håndgripelig på alle de gale måtene. (...) Ski...

Margaret, er du i sorg

Det nærmer seg russetid. Solveig og Tarjei har gjort det slutt etter å ha vært sammen hele videregående. Tarjei skal jo ut og se verden, og Solveig vil helst bli igjen i bygda og jobbe. Men i løpet av vinteren er de på en siste telttur sammen, og følelsene tar overhånd. Solveig blir gravid, og plutselig står de overfor et mye større valg enn hvilke russeknuter de skal ta, eller hvor den neste festen er. Med så ulike framtidsdrømmer er det umulig for Solveig og Tarjei å bli enige om hva de skal gjøre.

Dette forandrer alt

I slummen i Ahnstarr City hersker desperasjonen. En etter en
blir boliger jevnet med jorden, og lille Timo er så syk at snart er alt håp
ute. Men en gammel myte forteller om landet Balanka, der de helbredende
safranliljene vokser.

Med katten Spir i spissen bestemmer dyrene fra bydelen seg
for å bygge en kjempestor buss og dra til Balanka. Det blir starten på en
ellevill roadtrip gjennom utrolige landskap, over Nordpolen, ut i stratosfæren
og videre gjennom magiske verdener for å redde lille Timo, dem selv og resten
av verden.

Den fantastiske bussen er en på alle måter stor
fortelling for barn og voksne i alle aldre – om fantasiens, kreativiteten og
kunstens forløsende kraft.

Den fantastiske bussen

Ein familiekjær forfattar blir skulda for å ha skrive eit misogynt manus. Ein trampoline opnar porten inn til dei store gåtene i livet. Kongen av Strava må ta affære då han blir utsett for eit overrumplande kupp. Ei søvnlaus kvinne gruar seg til ein romantisk weekend i Gdańsk. Det blodige sporet til eit skamskote dyr fører ein jeger ut av kurs. Ein dokkeheim tek så smått form i ein kjellarhybel på Vigrestad. Fagre Frøydis byrjar å innsjå at ho ikkje er like fager lenger. Og ein mann går inn på det gamle guterommet sitt og oppdagar at heile livet hans er hengt opp på veggen. Gjennom dei åtte novellene i (44) møter vi personar som kvar på sitt vis byrjar bli merkte av livet dei har levd: Av uutgrundelege val og tilfeldige møte. Forspilte sjansar. Usannsynlege triumfar og lukketreff. Kjærleik. Svik. Askese. Eksess. Mot. Hovmot. (44) gjev lesaren innblikk i eit knippe livsløp som har glidd inn i faste former, men som enno ikkje har stivna heilt.

(44)

Nok en gang ble Norge rammet av terror. Dette er en gripende og rystende bok om da den ekstreme islamisten Zaniar Matapour gikk til angrep i Oslo, bare timer folk skulle feire kjærligheten i Pride-paraden 25. juni 2022, og tiden etterpå. «Er det trygt å gå hjem nå?» spurte en av de terrorrammede politiet utenfor London pub i morgentimene 25. juni. I tiden etter er dette blitt et eksistensielt spørsmål for skeive i hele Norge. I denne dokumentarboken kommer vi tett på flere av dem som ble rammet, både før, under og etter angrepet. Vi får lese om heltemodig innsats fra enkeltpersoner, om konsekvensene angrepet har hatt og om terroristen Zaniar Matapour. Boka dokumenterer også PSTs sviktende håndtering i forkant. Kristine Meeks velskrevne bok er dypt berørende, og vil være en øyeåpner for alle som leser den.

Er det trygt å gå hjem nå?

Etter mange år i byen vender Nadja tilbake til det forlatte huset på landet. I bygda virker alt som før, de uuttalte maktforholdene og volden har gått i arv. Snart oppdager hun mer enn hun har godt av, og merkelige ting begynner å skje. Noen har spikret opp et gjeddehode på husveggen hennes, en av jentene i bygda blir funnet død - og hvem er det som kjører etter henne i natten? "Hundenetter" er er en intens og opprørende roman om vold, taushet og patriarkatets makt. Det er også en fortelling om et landskap og om å komme hjem.

Hundenetter

Rare tegninger er den internasjonalt bestselgende debuten fra den mystiske skrekkforfatteren og YouTube-sensasjonen Uketsu – en gåtefull, maskert figur som har blitt en av Japans mest omtalte samtidsforfattere.En roman i skrekksjangeren, der det tilsynelatende hverdagslige får skremmende betydning ...En barnetegning av et hjem inneholder en mørk hemmelig beskjed.En gravid kvinnes skisser i en tilsynelatende uskyldig blogg skjuler en rystende advarsel.En skisse laget av et mordoffer i hans siste øyeblikk, leder en amatørdetektiv inn i en labyrint som skal avsløre en grufull virkelighet.Strukturert rundt ni tegninger, hver med en foruroligende ledetråd, inviterer Uketsu leserne til å utforske mysteriet bak hver tegning og den overordnede historien som binder dem sammen.

Rare tegninger

Menn som faller er en drivende psykologisk spenningsroman om makt, sannhet og den tynne linjen mellom rettferdighet og hevn. «Han lurte ikke bare deg, han lurte alle» Journalist Selna Bru våkner opp på sin egen 40-årsdag og har mistet alt: kjæreste, venner, jobb. Et annet sted i Oslo ligger mannen som er skyld i alle problemene hennes, død på gata. Forfatter RT Remi var en mann med betydelig talent og stor makt. Han drev Hulen, en myteomspunnet litterær klubb i en stor leilighet vest i byen. Der skal han ha dopet ned og voldtatt flere kvinner. Da Selna inviteres til å skrive en truecrime om Remis liv og død, er det ikke vanskelig for henne å takke ja. Det viser seg at RT Remi ikke var den han utga seg for å være. Og Selna Bru er ikke helt uskyldig, hun heller.

Menn som faller

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp. &nbsp; Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen. &nbsp; Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

Dra ikke til havet

Historiker Harald Dag Jølle har fulgt polarhelters sledespor til Sørpolen, i Nordvestpassasjen og til nordspissen av Grønland. Han har reist på tokt med forskerne som fanger isbjørn, merker kval, overvåker fuglefjell og undersøker det djupe Polhavet. De ser alle en polarnatur i endring. I denne boka tar Jølle oss med ytterst i verden og forteller om det mektige landskapet, om hvilke spørsmål dagens forskere søker i isen, og hvordan synet på polarnaturen har endret seg. Han forteller om folk som har vært her før oss - og spør om vi fortsatt kan snakke om en norsk polarkultur. Her får du ny innsikt og spennende historier - fortalt fra felt - med perspektivene til en historiker som vet hva det er å fryse på fingrene.

Ytterst i verden

En ribbensbrist åpner minner om fortiden, en avisredaktør begår stadig verre forbrytelser for å få sensasjonelt stoff til avisen, og etter en seanse på Finse havner en journalist i Den Nye Verden, der de feirer femtiårsjubileet for Tusenårsriket, etter at Satan Djevelen tapte så det sang i slaget ved Harmageddon i 1975. Tre er et nettverk av noveller, taler og monologer som kanskje - kanskje ikke - henger sammen, og der Odd W. Surén skriver både sårt og komisk om utenforskap, skam og lengsler. Og om kaotiske drømmer som griper inn i hverandre, hos mennesker som forstår at det viktigste i en samtale noen ganger er det du ikke sier.

På midten av 1700-tallet havarerer kaptein Bering og hans mannskap på en øde russisk øy etter å ha utforsket sjøveien fra Øst-Sibir til Alaska. Med på ferden er vitenskapsmannen Steller, som gjør en fascinerende oppdagelse underveis: det merkelige dyret som for ettertiden skulle bli kjent som Stellers sjøku. Romanen følger sjøkua og menneskene som avgjorde dens skjebne: Fra Steller selv til den finlandssvenske guvernøren i Alaska hundre år senere, og professorene ved Finlands naturhistoriske museum på 1900-tallet, som etter beste evne gjenskapte sjøkuas skjelett. Sjøkuer og andre utryddelser er en eventyrlig roman om oppdagelser, vitenskapshistorie og menneskets behov for å underlegge seg naturen. En makeløs fortelling om behovet for å gjenopplive det menneskeheten i sin uvitenhet har ødelagt.

Aktuelle bøker