roman

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Det tomme toget

Alene på et etnografisk museum i Paris blir Gabriela Wiener konfrontert med sin uvanlige arv. Hun besøker en utstilling med førkolumbiske kulturminner som europeiske kolonimakter plyndret fra hjemlandet hennes, Peru. Gjennom glasset i monterne ser hun skulpturer av urfolksansikter – huaco-portretter – som ligner på henne. Men mannen som var ansvarlig for å stjele over fire tusen førkolumbiske kunstgjenstander, var hennes egen tippoldefar, den østerrikske oppdagelsesreisende Charles Wiener.


I kjølvannet av farens død begynner Gabriela å grave i alt hun har arvet fra sin farslinje. Fra den brutale rasismen og plyndringene som Charles var ansvarlig for, til avsløringer av farens utroskap og dobbeltliv, sporer hun en arv av forsømmelse, sjalusi og kolonial vold, og utforsker hvordan dette påvirker hennes egen kamp med begjær, kjærlighet og rase i et polyamorøst forhold.


Wieners litterære prosjekt er å avkolonisere alt; historien, familien, kjærlighet, sex, kropp og selve språket og litteraturen.

Huaco-portrett

Saabyes sanger

Lars Saabye Christensen har gjennom årene skrevet tallrike sanger, sanger han selv har fremført og sanger andre har brakt til liv. Med Blues for en av de dagene er de for første gang samlet i en utgivelse. Ved siden av teksten inneholder boka en rik bildeflora, valgt ut og redigert av Tom Stalsberg i samarbeid med forfatteren. En bok for dem som er glad i sangen. «Sangen er rastløs. Den liker å bryte opp og reise videre. Det er dens vesen. Sangen har dessuten mange partnere og enda flere elskere. Den er med andre ord troløs, men svikter deg aldri. Det fineste med å skrive sanger er derfor å følge etter dem. Det skjer med ulike transportmidler: tog, leiebil, buss, fly, t-bane, trikk og ferje. Jo lengre, dess bedre. Reisen er uansett den samme: i lag med gode venner, musikantene, som er reisende i seg selv og får tiden til å gå med usannsynlige historier, uhørte akkorder, storslagne drømmer og håndfast vennskap. Sjelden har jeg det bedre enn når jeg reiser i lag med dem. De får ventetid til å bli en begivenhet.»

Blues for en av de dagene

skuespill

Jeg er SYLv - et stykke om Sylvia Plath - er et ekspressivt og drømmeaktig skuespill om den legendariske poeten Sylvia Plaths liv og altfor tidlige død. Cecilie Løveid er en av Norges største nålevende dramatikere, med et unikt formspråk. I drømmeaktige, ekspressive glimt maner hun frem sin særegne tolkning av Sylvia Plaths overstrømmende indre liv og tragiske ferd mot selvmordet. Plath kom til å bli en feministisk martyr, Hughes Elizabeth IIs hoffpoet. Historien om Sylvia Plath og Ted Hughes fortelles her gjennom en auksjon over tingene deres, ukronologisk, men ubønnhørlig. 

Jeg er SYLv har urpremiere på Nationaltheatret 19. august 2023.

Jeg er sylv

Lev Tolstoj er ein bauta i russisk litteratur, og forfattaren har dessutan påverka moderne litteratur verda over. Anton Tsjekhov, James Joyce, Virginia Woolf, Marcel Proust, William Faulkner - alle desse hylla han som ein av dei fremste forfattarane gjennom tidene. 
 
«Då Ivan Iljitsj døydde» (1886) er ei lita perle av ei bok, som ofte har drukna i merksemda rundt dei store romanane Tolstoj er kjend for. Men denne langnovella er noko av det mest personlege han skreiv. Den nådelause skildringa av det uekte, overflatiske livet som Ivan Iljitsj har levd, verkar moderne - nesten samtidig. Utan høflege omsyn til lesaren, viser Tolstoj fram sjukdommen og døden i all si gru. Korleis leve eit meiningsfullt liv med den meiningslause døden som det einaste heilt sikre? Spørsmålet er like essensielt snart halvtanna hundreår seinare.

Då Ivan Iljitsj døydde

Yoko Onos «Grapefrukt» utkom opprinnelig i 1964 og regnes som et av de første eksemplene på konseptuell litteratur. Tekstene har ofte form av instruksjoner, performance-noter, som beskriver ulike performancer på en underfundig, ja, rent poetisk måte. Yoko Onos «Grapefrukt» har forbindelser til 60-tallets fluxusbevegelse og John Cages musikalske eksperimenter, men Onos instruksjoner tilfører sjangeren en egenartet lekenhet og en poetisk dimensjon.  
 
Simen Hagerup har laget en kongenial gjendiktning av dette sentrale avantgardistiske verket.

Grapefrukt

Hva gjør du når livet du lever ikke lenger er ditt eget? 
 
Idet Air France 006 flyr inn i en voldsom storm i mars 2021, skjer det noe helt uforklarlig - flyet dupliseres. For hver passasjer om bord på flyet denne dagen, finnes det nå to identiske personer med samme sinn, kropp og minner. Bare én ting skiller dem fra hverandre. Det ene flyet flyr ut av stormen samme dag, det andre lander ikke før tre måneder senere, noe som får alarmen til å gå blant verdens ledere. Ingen vitenskap, religion eller teorier kan forklare denne enestående hendelsen. 
 
Men for passasjerene er det mye mer som står på spill. Hva skjer med dem, nå som livene deres er delt? Hva vil skje med de som landet i juni, når deres mars-utgaver foretar beslutninger som vil forandre livet deres for alltid? Etter hvert som dobbeltgjengerne forbereder seg på å møtes, oppstår det største dilemmaet: Hvis det er to av dem og bare ett liv - hvem får da lov til å leve? 
 
Anomalien er en pulserende og lynende intelligent spenningsroman hvor logikk møter magi, og som utforsker de delene av oss selv som glipper for oss.

Anomalien

Tenerife, 2005: Omgitt av løshunder, gamle damer og solbrente turister lengter to landsbyjenter etter å være voksne og tynne og barbere beina. Aller mest lengter de ned til stranda, som de nesten aldri har sett. I fjellsida der de bor, under den evig truende vulkanen Teide, slipper sola sjelden gjennom skyene. Men ingen har tid til å ta dem med ut av nabolaget; foreldrene er opptatt med å jobbe for turistene, og bestemødrene er for gamle. Jentene er overlatt til seg selv - i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie. Eller begge deler. Andrea Abreus rå skildring av vennskap, begjær og vold er et knyttneveslag av en bok. Romanen utgis i over 20 land og sammenlignes med Elena Ferrantes Napoli-bøker - men utspiller seg i løpet av en eneste sommer da alt blir ugjenkallelig forandret. «Lattertårene spruter og slutten gir frysninger. Ei liknende bok skal du lete lenge etter.» Joakim Tjøstheim, Dagbladet (Terningkast 6) «Det er en roman om bråmodning, seksuell utforskning og oppvåkning, hvis sårhet ligger i spørsmålet om det de opplever sammen bare er en parallell utforskning av seg selv som seksuelle vesener, eller også en utforskning av og interesse for den andre. Å følge dem følge hverandre er til å bli både oppriktig rørt og opprørt av. (...) Språket er gjennomgående til å fryde seg over. Abreu skriver på kanarisk dialekt med islett av en tiårings rettskriving, strålende oversatt av Øyunn Rishøi Hedemann til et radikalt bokmål ... Jenny Moi Vindegg, Vinduet «... Skydekke går inn i gråsoner og rommer større komplekser enn hva det umiddelbare, sanselige språket og den lette, korte formen skulle tilsi. Jeg ender opp med å stole på Abreu som forfatter. Hun tør å gjøre seg potensielt frastøtende, og legger på den måten til rette for at reaksjonene våre som lesere blir viktige. Da er litteraturen det også.» Live Lundh, Morgenbladet «Andrea Abreu skildrer en sanselig sommer i limbo mellom barndom og ungdom. (...) Øyunn Rishøi Hedemanns oversettelse fanger dette muntre og snurrige i et radikalt slang-bokmål fullt av muntligheter og overskudd. Det stinker av denne romanen - og det er en god ting.» Even Teistung, Klassekampen «Andrea Abreus fortelling om to jenter i det dirrende spennet midt mellom barn og barndom kan sammenlignes med Elena Ferrantes 'Mi briljante venninne' eller Maria Navarro Skarangers 'Alle utlendinger har lukka gardiner', men er først og fremst sitt eget, tragikomiske selv. (...) 'Skydekke' viser hvor skjørt livet er når så mye ligger i knopp, og hvor brutalt, nesten voldelig, det oppleves når knoppene brister. (...) Alt nydelig fortalt, og eksepsjonelt godt oversatt av Øyunn Rishøi Hedemann. (...) 'Skydekke' er dessuten en veldig morsom bok, full av absurditeter og humor som oppstår nettopp fordi fortelleren bare delvis fatter greia, og fordi Abreu har et skarpt blikk på landsbyens mange artige karakterer. Bøker fra Kanariøyene er det få av. At denne har tatt Europa med storm, er ingen overraskelse.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Skydekke

En ny Martin Servaz-krim fra en av Frankrikes ledende krimforfattere «Jeg tror noen forsøker å spille Gud» En dal avskåret fra resten av verden. Et kloster fylt av hemmeligheter. Et skrik om hjelp midt på natten. En mystisk skog. En serie grusomme mord. Vettskremte innbyggere som vil at rettferdigheten skal seire. Et samfunn på randen av kaos. «Påskens mest rystende spenningsbok. Fransk spenningsmester overgår seg selv i sin sjette thriller. (...) en historie som byr på mer intens nervepirrende spenning enn hvilken som helst underholdningskrim, samtidig som den borer dypt og foruroligende ned i «det ondes problem». Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 6) «En grøssende klassiker. Bernard Minier skaper umiddelbart en unik, skremmende stemning. Det er så elegant utført. Forfatteren svinger sin litterære tryllestav og drysser magisk realisme over alt det skrekkelige. (...) Det er spenning på hver eneste side. Det blir aldri noe kjedelig midtparti i Miniers bøker. (...) Minier er uansett bedre enn de andre i sjangeren. God lesning!» Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad (Terningkast seks) «Karakter- og miljøskildringene er som vanlig meget gode. Minier er også en mester i å skape gode plott og uhyggelig stemning. (...) Jeg mener Minier sin krimserie hever seg langt over gjennomsnittet på mange måter. Anbefales for den som tåler litt tøff og kompleks krim. En påskekrim du må ha med deg!» Artemisias Verden (bokblogg) (Terningkast 5/6) «Hans måte å beskrive ting på gjør meg både redd og tidvis vettskremt, en fascinerende evne få andre forfattere har.» Øyvind Bakke, TV2

Dalen

Annie Ernaux’ far døde to måneder etter at hun var ferdig utdannet som lærer – en utdannelse han hadde slitt for at hun skulle kunne få ta. Far er et portrett av denne faren, en uutdannet, hardtarbeidende, taus mann som hele livet bar med seg en skam over sin egen fattige bakgrunn. En kvinne handler om en sterk, arbeidsom og målrettet kvinne: Annie Ernaux’ mor. Også hun hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, og det viktigste for henne var at datteren skulle få tilgang på alt hun selv ikke hadde. Da Ernaux’ mor får alzheimer, forsøker Ernaux å skrive fram og fange den kvinnen moren en gang var. Med stilsikker penn og stor følsomhet skildrer Annie Ernaux de ambivalente følelsene som kjennetegner forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten og forakten, nærheten og avstanden. Presist og sårt viser hun hvordan foreldrenes klassekamp ikke bare førte til at datteren kom seg fram i verden, men også hvordan de dermed mistet hverandre. «Så bra at eg ikkje finn ord. Eg sit igjen med ei kjensle av at litteratur aldri blir det same etter å ha lese Annie Ernaux’ bøker.» Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad «Få kan som Ernaux lage så gode åpninger i teksten som leseren kan fylle ut. Med utsøkt teft og en elegant minimalisme formidler hun både ‘lykken og fremmedgjøringen’ knyttet til foreldrene og sin klassereise bort fra dem.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Ømt og treffende om foreldregenerasjonen … Jeg tror man lærer mer om hva klasseforskjeller er gjennom å lese Annie Ernaux enn gjennom studiepoeng i sosiologi ... Det tjuende århundret har produsert millioner av slike bestemødre og barnebarn. Ernaux klarer å skrive en historie for dem alle ved å ta utgangspunkt i seg selv, og det er fabelaktig godt gjort.» Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land «Annie Ernaux skriver nydelig om sine foreldre i to små bøker samlet i én ... Det har vært en berikelse å oppdage Annie Ernaux ... Det er mye kjærlighet i begge disse bøkene. En stor ømhet, men også en følelse av at hun vil fylle det gapet som var mellom henne og foreldrene mens de levde.» Erlend Loe, Aftenposten «Annie Ernaux gir avkall på flere av litteraturens klassiske virkemidler i sine selvbiografiske bøker. Det blir det stor litteratur av ... Som det lyser ut av hele Ernaux’ verk, med sin uvanlige følsomhet for de små detaljene: At vi er bestemt også av krefter utenfor oss selv, gjør oss ikke noe mindre sanne eller autentiske.» Ane Farsethås, Morgenbladet «Når ho skriv minneskriftene, har det gått mange år sidan oppveksten. Ho har den avstanden som skal til for å sjå det heile og nedfelle det i denne veldige transparente prosaen. Det er, som ho sjølv skriv, som 'å elske på avstand'. Båe omsetjingane er særs gode og presise.» Hilde Vesaas, Dag og Tid Om Far: «Et mesterverk ... ulikt noe annen samtidslitteratur … overveldende.» Paris-Match «En utsøkt litterær triumf, dirrende av tilbakeholdte følelser og overskudd.» Le Monde «En liten, sylskarp, smertefull fortelling.» Le Point «Et rørende portrett.» Publishers Weekly Om En kvinne: «Intet mindre enn en minimalistisk åpenbaring, så sparsomt og skarpt skrevet at det skjærer en i hjertet med nøyaktigheten til en kirurgs skalpell.» Los Angeles Times «Annie Ernaux skriver klart og enkelt, helt uten patos, uten medynk for seg selv – like lite medynk som hun har for moren sin, denne uklare kvinnen som tilbrakte livet med å arbeide, som ikke visste hva ordet «fritid» betød, som så mange andre i hennes generasjon.» Le Monde «Denne boken er tørr, skarp, men har en uforlignelig styrke.» Le Point «Uendelig original. En kvinne er enhver kvinnes historie.» New York Times Book Review «En øm, hard og rørende hyllest til morens liv og død ... I denne nydelige korte boken prøver Ernaux å forklare - eller kanskje bare å forstå – kompleksiteten i et mor-datter-forhold ved å beskrive livet til moren hun nettopp har mistet.» Washington Times

Far ; En kvinne

Å være sju år gammel og miste moren sin. Å være sju år gammel på gulvet sammen med lekesoldatene, en hel verden alene, ingenting annet finnes. Å være sju år gammel og bo i en liten leilighet i Reykjavik sammen faren sin, han sier ikke mye, men han er der. Å være sju år gammel og se en dame du ikke kjenner komme ut av soverommet hans en morgen. Etterpå blir alt annerledes: Etterpå er dere tre. Hun koker havregrøt til frokost hver morgen, du kjenner henne ikke. Å være sju år gammel, å falle til ro i bestemorens stemme, fortellingene hennes, om mennesker du ikke kjenner, mennesker du likevel er bundet til - fortellinger som løfter deg vekk, bærer deg fram, fortellinger om drømmene de bar på lenge før du fantes, om hva det vil si å høre sammen. 
  
Det er ikke mange forfattere som er høyere elsket blant det norske lesende publikum enn Jón Kalman Stefánsson. Allerede med den bejublede historiske romantrilogien om Gutten og de påfølgende Keflavík romanene var det klart for norske kritikere og lesere at islendingen var en forfatter utenom det vanlige. Men sitt store kommersielle gjennombrudd her til lands fikk Jón Kalman Stefánsson med Sommerlys, og så kommer natten - som nå har ligget inne på bestselgerlistene for pocketbøker i over et år. Med Stjernenes knitring har Forlaget Press nok en gang valgt å gå tilbake i forfatterskapet: Romanen var Stefánssons siste før Sommerlys, og den som på Island for alvor etablerte ham som en av de fremste forfatterstemmene i sin generasjon. Stjernenes knitring er umiskjennelig Stefánsson: Flommen av fortellinger, språkets skjønnhet, varmen og inderligheten - kombinert med den burleske humoren og den overrumplende ironien. Som ofte ellers i forfatterskapet flettes fortid og nåtid sammen i et flertydig bilde av det islandske samfunnet. Men ingen andre steder i Stefanssons romaner finnes en barndomsskildring akkurat som i Stjernenes knitring: melankolsk, nysgjerrig, tilbakeholden og medfølende.

Stjernenes knitring

"Bærum har sine skyggesider, østvendte skråninger passende for overgrep, det kan være i terrenget ned mot en elv dypt i landskapet, neglisjerte steder med svekket sollys, ikke engang noe særlig søppel finner veien dit, ignorerte felter av urørt og intetsigende natur, ubrukelige steder i fukt og skygge." 
 
Nedenfor Vestre Haslum gård renner Øverlandselva, der finnes rester av en liten mølle som har tilhørt gården, på tunet står to villaer, den ene med mormorens prektige møbler fremdeles, det finnes en låve der og bak låven en skog, og på forsiden, opp mot kirken, en park. 
 
Romanens hovedperson vokser opp her på 1970-tallet. Under en ganske alminnelig hverdag skjuler det seg en oppvekst preget av stjeling, overgrep og utenforskap. Det er fremmede, menn og kvinner, som lokker med chips, is eller annet som kan se ut som omsorg, det er penger i jakkene og veskene som tanter og onkler legger fra seg når det er selskap, og ikke minst er det alle sparepengene i skatollet inne hos snekkeren på låven. Gutten drives av spenning og nysgjerrighet, skam og ydmykelse, like mye som av rotløshet og savn etter tilhørighet.  
 
I dag er skogen og parken bebygd med eneboliger, låven er revet og villaene solgt, og det som hendte, slik det utspilte seg den gangen, er utilgjengelig. Men spørsmålet er det samme nå som da: Hvis oppvekstens skyggesider blir sett eller fortalt om, vil da befrielse finne sted? 
 
"Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen" er en dypt fascinerende og elegant komponert roman om utsatthet, fortielse, skyld og soning - og om det taptes plagsomme nærvær og minnenes forvaltning av det.

Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen

Nominert til Ungdommens kritikerpris 2020
Dette er en historie om sorg. 
Og om kronglete kjærlighet. 
Og om psykisk helse. 
Og om det mørkeste mørke, og det lyseste lys. 
Og om å være pårørende. 
Og om et av de 593 selvmordene i Norge i 2017. 
Og om å være mødre og døtre. 
Men det er også en historie om latter.

Mødre og døtre

en historie

«Burde skremme vette av oss» 
- Terningkast 6, Cathrine Krøger, Dagbladet. 

«Stramt om hvordan nazismen skapes og opprettholdes av tysk industrikapital.» 
- Terningkast 6, Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad. 

«Éric Vuillards små bøker er storslått historisk litteratur. (...)eg kan knapt vente på neste bok frå Vuillard.» 
- Eivind Myklebust, Klassekampen. 

«Vuillard gir oss en intens og nærgående skildring av hvordan det sosialrevolusjonære gradvis slår over i uforsonelighet og fanatisme» - Karsten Aase-Nilsen, Vårt Land. 

«Éric Vuillard er med ett på alles lepper. Med ujevne mellomrom dukker det opp forfattere og bøker som i kortere eller lengre tid har den effekten, fortjent eller ufortjent. Noen ganger slår det ikke til. Som for eksempel med Fifty Shades of Grey (2011). Andre ganger innfris alt av forventninger og mer til. Jonathan Littells De velvillige (2006) var et slikt tilfelle. Franske Éric Vuillards 'Dagsordenen' er et annet.» 
- Erlend Loe, Aftenposten
--------------------------------------
Vi befinner oss i Berlin den 20. februar 1933 foran Riksdagsbygningen. Bak et tykt lag av tåke ankommer en rekke tyske industriledere i dyre biler. Servile sjåfører åpner dørene for dem, uklanderlig antrukket i dresser med vest, skjorter med løse snipper og elegante frakker stiger de ut av bilene sine på elvebredden, og forsvinner så den ene etter den andre mellom bygningens massive søyler. De skal på et hemmelig møte med Hermann Göring og Adolf Hitler. Skikkelsene representerer de 24 fremste lederne for storindustrien i Tyskland, som Thomas Mann skal ha omtalt som «elendighetens foregangsmenn». Fortellingen tar leseren med bak kulissene i 1930-årenes Tyskland og Østerrike før utbruddet av 2. verdenskrig, og viser hvordan konsentrasjon av penger og makt i hendene på noen få, kan føre til en utenkelig katastrofe for alle.

Oversatt fra fransk av Elin Beate Tobiassen.

Dagsordenen

Leïla Slimanis sjokkerende bok Vuggesang er spennende som en thriller. Men det er også en original roman om klasse, rase, morskap - og om det destruktive i måten vi organiserer våre moderne liv på. «Babyen er død. Det tok bare noen få sekunder.» Juristen Myriam og musikkprodusenten Paul vil være det perfekte paret. De vil ha kontroll over karrieren, invitere venner på mat- og vinkvelder, gi barna en god oppvekst. Da den middelaldrende, Mary Poppins-aktige barnepiken Louise kommer inn i familien, synes alt å falle på plass: Louise passer barna, sørger for innkjøp og matlaging og blir raskt helt uunnværlig for den lille familien. Men det Myriam og Paul ikke aner noe om, er de mørke sidene og den grenseløse sårbarheten til kvinnen som de har betrodd det mest dyrebare, nemlig barna. Helt til tragedien en dag rammer.

Vuggesang

Leda er ei 47 år gammal veletablert yrkeskvinne. Døtrene har nettopp flytta til faren i Canada, og no ser ho fram til å dra på ferie åleine til sørkysten av Italia.  
   
På stranda er ho kvar dag omgitt av ein støyande napolitansk storfamilie. Ho blir meir og meir oppteken av ei ung jente og dottera hennar. Ho vekslar mellom å beundre og å vere sjalu på den unge kvinna og barnet, men avskyr familieklanen som omgir dei.   
   
Leda blir overvelda av minna om dei vanskelege og ukonvensjonelle vala ho gjorde som ung mor, og konsekvensane dei fekk for henne og familien.  
  
Den dunkle dottera kom ut på italiensk i 2006. 
 
Frå italiensk ved Kristin Sørsdal.

Den dunkle dottera

En tåkete sensommerkveld drar to mektige familier med privatfly fra Martha's Vineyard på vei til New York. I siste øyeblikk får den lokale kunstneren Scott Burroughs sitte på med dem i flyet. Seksten minutter senere skjer det katastrofale; flyet styrter i havet. De to eneste overlevende er kunstneren Scott og en fire år gammel gutt, som nå er eneste arving til en enorm formue og et stort mediekonsern. Var flystyrten et uhell eller var det sabotasje? I jakten på sannheten blir vi kjent med alle som var på flyet. Midt opp i det hele utvikler kunstneren og den unge gutten en fin og vár relasjon. Vi treffer på spørsmål om mot og menneskets natur og de usynlige båndene som kan knytte oss mennesker nærme hverandre. Samtidig spinner historien ut av kontroll i mediene, fylt av spekulasjoner. De som faller er en intens spenningsroman av den prisbelønte forfatteren Noah Hawley, som også er skaperen av tv-serien Fargo. Tildelt Edgar Award 2017 for beste roman! «Spenning, mediekritikk og samfunnssatire går hånd i hånd i en av de mest velskrevne og forfriskende kriminalromanene jeg har lest på lang tid.» Tom Egeland, VG "Mesterlig." Harald Birkevold, Stavanger Aftenblad "Vakker spenning" Eva Myklebust, Fædrelandsvennen «Imponerende.» Per-Magne Midjo, Trønder-Avisa «Denne romanen er ingen vanlig, blodig krimgåte der detektiven er hovedpersonen. Vi blir kjent med alle passasjerene om bord, i en spennende og godt fortalt fortelling om mennesker. Anbefales!» Anne Ekornholmen, Hamar Arbeiderblad «De som faller er uhyre velskrevet og intelligent litteratur.» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten «Definitivt påskens store krim-hit» Kamille Spenning, mediekritikk og samfunnssatire går hånd i hånd i en av de mest velskrevne og forfriskendekriminalromanene jeg har lest på lang tid. I det ytre handler «De som faller» om et fly som styrter i havet. Kunstmaleren Scott Burroughs og en fire år gammel gutt overlever. Med gutten på ryggen svømmer Burroughs til land gjennom tåke og opprørt hav. Men er Burroughs en helt? Eller forårsaket han flystyrten, slik FBI og mediene snart mistenker ham for? Lag for lag avdekkes skjebnen til de elleve personene som var om bord i det luksuriøse priva...

De som faller

MAX HANSEN er søvnløs i Midtvesten. Han er teaterinstruktør på turné tvers gjennom USA. Det kan være at han har blitt amerikaner. Han har ikke vært hjemme på over tjue år. HELST SKULLE HAN aldri forlatt stedet han ble født, en forstad til Stavanger hvor man fikk bråke så mye man orket mens fedrene var ute på plattformene i Nordsjøen og hvor stillheten la seg tung over husene når de kom tilbake. Men ingen får det de ønsker seg. MAX, MISCHA & TETOFFENSIVEN er en roman om anvendeligheten av vietnamesisk geriljateknikk i dagliglivet, om de som har vært i krig og de som demonstrerte mot dem; om hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og jenter som ligner på Shelley Duvall; om solen ute på Fire Island og en ettertraktet arbeidskopi av Apocalypse Now. Men mer enn noe er det en roman om spørsmålet enhver som har reist hjemmefra før eller siden må stille seg: Hvor lenge kan man egentlig være borte før det er for sent å dra hjem? Anmelderne mener: "Sperr opp øynene! Her er en roman som satser stort og høyt og som strutter av fortellerglede, skarpe refleksjoner og dyp menneskekunnskap. (...) Brutalt dyktig gjort." Arne Hugo Stølan, VG "Mursteinsroman om krig, kjærlighet, flukt og kunst som tar pusten fra deg. (...) Harstad levendegjør de mest komplekse temaer med en litterær letthet, muntlighet og originalitet som gjør det til nærmest hypnotisk lesning." Cathrine Krøger, Dagbladet "Briljant koloss i spenn mellom Stavanger og USA, oppvekst, eksil, krig, kunst og kjærlighet." Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad "Storslått roman" Fartein Horgar, Adresseavisen "Ved hjelp av en elegant, elastisk sirkelkomposisjon og et språk som er fullt av originale, slående bilder og parallellføringer forteller Harstad ikke bare historien om flere enkeltskjebner, men også historien om et samfunn i sterk endring. (…) Jeg har bare én ting å si: Respekt!" Anne Merethe Prinos, Aftenposten "… et litterært løft av de sjeldne, og befester Harstads status som en av de ledende norske forfatterne i sin generasjon." Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet "Enestående epos (...) Johan Harstad klarer det nær umulige: å holde leserens glede og interesse like varm gjennom hele sin fabelaktige 1087-siders roman om kunst og ensomhet, krig og fred, i Amerika, Vietnam - og Stavanger." Gerd Elin Sandve, Dagsavisen "Lytt til Harstads fantastiske sang!" Astrid Fosvold, Vårt Land

Max, Mischa & Tetoffensiven

David husker ingenting fra de første 12 årene av sitt liv. Så da en ukjent kvinne kontakter ham og vil diskutere det som skjedde da han var liten, vil han helst ignorere henne. Like etter forsvinner kvinnen sporløst og David blir hovedmistenkt. Samtidig ser det ut til at noen er ute etter ham og alle han er glad i. Med hjelp av advokat Florence Tapper, må David finne ut hvem som står bak det hele og hvordan det henger sammen med hans egen barndom. Hans egen hukommelse skjuler gamle hemmeligheter, og flere personer har alt å tjene på at disse ikke blir avslørt. Offerdyret er første bok i den intense psykologiske nye spenningsserien om David Lund og stjerneadvokat Florence Tapper. Her avdekkes et mysterium i to tidsperioder der sannheten er både større og mer ødeleggende enn noen er i stand til å forestille seg. «... han kan skrive, han kan skape karakterer, og med både humor, snert og energi drar han handlingen fremover. (...) Alt baller grundig på seg mot en spektakulær slutt som inneholder løse tråder nok til en rekke oppfølgerbøker.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 5)

Offerdyret

DANMARK LAMMES av massepanikk da ekstremisten Jens Folke detonerer en bombe i hjertet av København. Folke truer med flere sprengninger om ikke landets justisminister offentliggjør «Dokument 137».

Da nedtellingen til en ny bombe begynner, blir politiets jakt en intens kamp om tiden. I desperasjon kommanderes David Flugt til å engasjere Folkes ekskjæreste i jakten – en kvinne som er dømt til livstid for drap på tre politibetjenter. Samtidig får Lucas Stage i oppgave å innlede en topphemmelig etterforskning av en voldtektsvideo. En skjerpende omstendighet er at gjerningsmannen likner Danmarks forhatte justisminister. David og Lucas erfarer på hver sin kant at trusselen de står overfor, har langt mer sprengkraft enn alle Folkes bomber til sammen.

KAOSKODEN er fjerde bok i den kritikerroste og nyskapende spenningsserien om David Flugt og Lucas Stage.

Kaoskoden

Tårnet tronet ytterst på en åsrygg som kastet seg ned mot fjorden, omkranset av en hundremeterskog med livsbejaende furutrær. Nede i gryta skuet man opp mot spiret uansett hvor man befant seg. En kunsthistoriker får jobb på Tårnet som en «levende arkivar». Den unge mannen dras inn i en forloren museumslabyrint, hvor en direktør har styrt med hard hånd i femti år. Da arkivaren ved en tilfeldighet gnukker frem en ånd i toalettskåla, og oppdager en grusom maskin i institusjonens indre, begynner selve Tårnets fundament å vakle. Tårnet. Fyrtårnet er en ‘highbrow horror’ som baserer seg på museumsvesenets rivende utvikling det siste tiåret. En kontrafaktisk kuratorroman, like preget av hylende motsetninger og tvilsomme karakter, som kunstbransjen selv. For som en av våre største avdøde billedkunstnere en gang bedyret i Morgenposten: «Man skal aldri la brysomme fakta komme i veien for en god historie.»

Tårnet. Fyrtårnet.

Etter at familiens dypt begravde hemmeligheter
kom til overflaten, er Julies liv totalt snudd på hodet. Ikke bare har avsløringene fått store ringvirkninger; Julie innser raskt at livet ikke er svarthvitt. Kanskje har hun mer til felles med moren enn hun er klar over?

Dette er den andre av to bøker om Julie. 

«Blanke ark» er en historie om brutte løfter, løgner, utroskap og et liv som ikke alltid blir som man hadde trodd.

Blanke ark

I Slough House, hvilehjemmet for mislykkede spioner, er gamle minner i ferd med å vekkes til live - og ingen av dem er gode. Catherine Standish kjøper alkohol igjen, Louisa Guy plages av en for lengst tapt kjærlighet, og nykommeren Lech Wicinski er fast bestemt på å finne ut hvem som ødela karrieren hans, om det så koster ham alt. Jackson Lamb, sjefen for det hele, vil helst være i fred. Men etter hvert som vinteren fester grepet, kan selv ikke han ignorere blodflekkene som fremdeles henger igjen i teppene .Da han får ferten av mannen ansvarlig for drapet på en tidligere Slough House-agent, sender han folkene sine ut for å gjøre opp regningen. De er på vei til fremmed jord. Og ikke alle kommer til å vende tilbake.

På fremmed jord

Hvorfor tør lillebror se skumle filmer BARE hver annenhver helg? Er det mulig å være FOR stor til å leke gjemsel? Hvor mange godterikrokodiller er det mulig å få plass til i munnen? HVORFOR ER DET DEN LENGSTE KØEN NOENSINNE PÅ LEKEPLASSEN?? Fordi det er ANNENHVER HELG! «Gigabror er en varm bok, full av medrivende øyeblikksbilder. Estetisk sett er det attpåtil en av de friskeste norske barnebokdebutene på lenge.» Egon Låstad, Periskop «Et soleklart terningkast 6! Debutant Annika Linn Verdal Homme har laget en bildebok med oppslag like fine, fargesterke og appellerende som plakater. Det finnes etter hvert mange bøker om skilsmissebarn, men det oppleves originalt når bonusfamilietilværelsen fremstilles som et ubetinget gode som her. Åh, som lillebror gleder seg til annenhver helg med storebror!» Kristine Isaksen, VG (Terningkast 6) «Lillebrors enkle, store glede over å få være sammen med broren sin, som er så snill og tålmodig, gjelder gjennom hele boken. Det er rett og slett til å bli rørt av. Grunnfølelsen i «Gigabror» er trygghet - og entusiasme. Et godteri av en illustrasjonsbok som overtaler med sin varme og energi, og som viser oss at vanskelige følelser kan oppstå og forsvinne like fort, særlig i selskap med en bror.» Thula Kopreitan, NRK (Terningkast 6)

Gigabror

Håkon Haakonsen er lykkelig sammen med kjæresten Sigrid og hennes sønn David. Så forsvinner begge.
 
Sigrids voldelige ekskjæreste Muhammad har rømt fra fengselet, og en eldre dame blir kjørt ned og drept på en øde vei utenfor Sandefjord uten at noen melder seg. David har også hatt større problemer på skolen enn Håkon har kunnet forestille seg. Har alt dette noen sammenheng?
 
Mens tiden er i ferd med å renne ut for de to menneskene som står ham nærmest, står en ting klart for ham: Han har aldri kjent den kvinnen han elsker.

Samiras død

Den koreanske tegneserien Ugress forteller historien om Okseon Yi, som blir tvunget inn i prositusjon av den japanske hæren under andre verdenskrig. Vi følger Okseon fra hun er et barn i Korea på 1930-tallet, og gjennom de fryktelige opplevelsene hennes som ung jente under den japanske okkupasjonen.

Boken er basert på forfatterens intervjuer med Okseon Yi og gir et sterkt innblikk i de personlige omkostningene av krig og konflikter.

Ugress

Hannah er datter av den lokale politisjefen og har en nese for hemmeligheter. Samtidig satser 
hun knallhardt som syklist. Sammen med vennen Einar, hans kjæreste, Karoline, og hunden 
Turbo havner hun i nervepirrende situasjoner og løser spennende mysterier.

I Nordlys finner Hannah og Turbo en forslått dame, og de kastes ut i et nytt mysterium. Gamle 
hemmeligheter kommer til overflaten, og endelig er Einar klar til å fortelle hvem foreldrene 
hans er. Jakten fører Hannah og vennene til Bodø. Kommer de tidsnok?


Mot og mysterier er en spenningsserie for barn og unge. Hver bok har et enkeltstående 
mysterium og er knyttet opp mot et naturfenomen. Bøkene kan leses hver for seg, men har et 
overhengende spenningsmoment, der trådene nøstes opp i denne 7. boka. Alle bøkene 
inneholder Dag Otto Lauritzens råd og historier om mot, motivasjon og viljestyrke.

Nordlys

Generasjoner av barn har elsket Lewis Carrolls klassiker, som er skrevet i et enkelt og levende språk, full av ordleker og logiske kollbøtter. Tove Jansson løfter en allerede uforglemmelig leseopplevelse med sine skimrende og stemningsfulle illustrasjoner av Alice og den verden hun havner i.

Alice i Eventyrland

Skred ble kåret til «Årets beste svenske kriminalroman 2022», og er oppfølgeren til den kritikerroste og prisbelønte bestselgeren Skygger. Med andre bok i serien om Vera Bergström befester Sara Strömberg sin posisjon som en av Nordens fremste krimforfattere. 

Sommeren regner bort i Åre, men gravemaskinene fortsetter å grave i fjellet for å bygge nye eksklusive feriehus. Når det går et alvorlig jordskred rives nye sår opp i det lille samfunnet, og mørke hemmeligheter kommer for dagen.

Vera Bergström har fått tilbake jobben som lokalreporter i Jämtlandsposten og forsøker å stille politikerne til ansvar for jordskredet. Samtidig, på en gate i Stockholm, blir et armbånd funnet, som tilhører den savnede sauebonden Jonte Andersson. Hvorfor dukker armbåndet opp i byen nå, når han forsvant på fjellet for nesten to år siden? Vera begynner å grave i saken, og etter hvert som brikkene faller på plass, skrider en skremmende sannhet fra fortiden fram, som snart vil innhente alle involverte.

Skred

Bendik Kaltenborns første tegneseriebok på 10 år, smekkfull av serier, tegninger og stemninger i ånden til hans forrige bøker, Liker stilen og Serier som vil deg vel. Denne gangen ytterligere tilskudd, mørkere og dypere enn noen gang!

I SYKT NAIS møter du:
Sofia, som blakker seg på trav! Hennes far, som sliter med et mystisk fugleproblem! En solbrent far med nerveproblemer! Trønderen med slangeskrekk! Demoner! En fremmed i natten! Bongo-Hans! Harald Stanghelle? Stavanger bystyre! Opp/nedstemte bargjester! Folk på date! Hello from toilet! Dempet skranke! Cowboyen! Skatteflyktninger! Allsang! Gong! Knirk! Guri! Krödern!

Kaltenborn har i tillegg til tegneserieutgivelsene og Tegning, form og farge - som bredt presenterte hans illustrasjonskunst fra f.eks. The New Yorker, New York Times -  lagd ikonisk coverart for bl.a. Todd Terje, og regissert kortfilmen Liker stilen, som fikk mye ros. Hans neste kortfilm Lumbago kommer i 2024.  Kaltenborn tok doktorgrad på Kunsthøgskolen i desember 2022 på avhandlingen «Tegning, form og drama». 




Trådsydd i rygg, softcover
176 sider i farger, 210x270 mm
Papir: Munken Pure 130 gram

Sykt nais

En varmhjertet og kjærlighetsfull klassiker fra verdensfenomenet Jojo Moyes. 
 
Isabel har alltid tatt sitt komfortable liv for gitt. Men ektemannens plutselige dødsfall endrer alt. Etterlatt med masse gjeld blir hun og barna tvunget til å flytte til et falleferdig hus på landsbygda. 
 
For Isabel er det nye hjemmet en mulig livbøye, men for hennes nye nabo Matt er huset ensbetydende med hevn ... 
 
Mens Isabel kjemper for å gjøre det nedslitte stedet til et hjem, kolliderer Matt og Isabels verdener og livsvalg. Og med det oppdager Isabel også et overlevelsesinstinkt hun ikke visste at hun hadde, og at hjertet kan spille en ny tone.

Toner i natten

Vinner av Dina Norlunds debutantpris! Å drive vertshus er vanskelig. Spesielt når det ligger mellom alle verdnene. Hos "Den barmfagre nøkk" står Knis, Lok og Nøste i oppvasken og blodsliter på minstelønn. Men enda så mye de blodsliter og enda så lite de får i lønn har ikke Vertshuset nok penger når Futen kommer. Noe må gjøres! Ellers mister de jobben, tak over hodet og kanskje forstanden. Heldigvis er De dødes dag rett rundt hjørnet. Lok, Knis og Nøste bestemmer seg for å by opp underverden til dans og ta inngangspenger. Men dauinger er kravstore. Så maten, pynten og underholdningen får man ikke tak i hvor som helst. Faktisk bare et eneste sted i alle hele verdnene. Hvor? Port Mortem. De dødes handelshovedstad. Grev Nesegrev-territorium! Uuuhuuu!

Den siste hodeskallen

Det nærmer seg jul i Fisberg og det årlige julespillet Reisen til Julefisen har igjen kommet til byen. Den amerikanske skuespilleren og forkledningens mester, Axel Honey, skal spille hovedrollen og den  ukjente sopranen Perle Snøfnugg er hans motspiller. Den kvelden Konstabel Bannefinger og Doktor Even skal i teateret forsvinner alle billettpengene sporløst. Det er flere mistenkte i saken, både Tante Tusvik, Eima Vanilje, Hinta Kanel og Perle Snøfnugg oppfører seg merkelig og later til å plutselig ha fått god råd. Selv Axel Honey oppfører seg rart. Og hvorfor har Fisbaren vært stengt i flere dager for så å åpne igjen etter at pengene forsvant? Konstabel Bannefinger og Doktor Even strever med sin vanskeligste sak noensinne og julestemningen er i ferd med å forsvinne i snøen. Nå haster det med å finne den skyldige!

Reisen til Julefisen

Den fjerde romanen i den såkalte Gilead-suiten av Marilynne Robinson heter Jack, som også er navnet på den kanskje mest foruroligende skikkelsen i forfatterens fiksjonsunivers. En arbeidsløs drukkenbolt, en boms, en løgner og småkjeltring som også selv blir løyet til, banket opp, utskjelt og utnyttet. Sønnen til pastor Robert Boughton – som vi har møtt i alle de tre første Gilead-bøkene – erklærer gjentatte ganger at han har som mål å bli god («Kjære Jesus, gjør meg harmløs»), men også i det mislykkes han stadig, noe som bare styrker hans selvforakt. I Jacks tilfelle er det ikke fedrenes synder som hjemsøker det villfarne barnet, men deres dyder – prestesønnen er like bevandret i Skriften som han er i storbyens smug og drikkebuler, men opplever fortroligheten med Guds ord som en byrde, og føler seg like redningsløst fortapt i kropp som i sjel. Så griper kjærligheten vilkårlig inn: På gaten ser Jack en kvinne som overraskes av regnet, og han tilbyr henne paraplyen sin. De begynner å snakke, og hun inviterer ham inn på en kopp te. Della er lærerinne og datter av en metodist-biskop, på alle vis en respektabel kvinne. Men hun er også farget. I 1940-årenes St. Louis i Missouri blir forhold på tvers av raser ikke bare rynket på nesen av, de kvalifiserer til fengselsstraff. Derfor utgjør Jack en fare for Della, simpelthen fordi han er hvit. Hun risikerer å miste både jobben og familiens støtte, det skjøre vernet hun har mot den systemiske rasismen som gjør at hun ikke regnes som fullverdig borger i sitt eget land. De to er fanget i hvert sitt utenforskap – han utstøtt for sin adferd, hun for sin hudfarge – og i samfunnets øyne har den ene ingen rett eller anledning til å redde – for ikke å si elske – den andre. Handlingen i Jack foregriper de øvrige bøkene med ti år, og de som leser dem i kronologisk rekkefølge vil derfor vite at dette kommer ikke til å ende godt. Men Marilynne Robinsons skildring av Jacks ustødige reise mot fortapelse er dypt rørende og litterært blendende. Tidvis veldig morsom, iblant teologisk og filosofisk lærd, for det meste nesten skummelt psykologisk innsiktsfull. Og over det hele, som alltid hos Robinson, hviler den allvitende Gud. Som en prest sier til Jack når han kommer for å klage sin nød: «Hvis Vårherre mener at du trenger straff, kan du være trygg på at Han vil sørge for det. Han vet hvor Han kan finne deg. Hvis Han i mellomtiden viser deg litt nåde, vil Han nok ikke ha noe imot at du finner glede i det.» «Strålende og visjonær.» – The Guardian

Jack

dikt

Hva er et liv uten beundring? Bjørnstad kaller beundringen forelskelsens tvillingsøster. Beundringen over at noen andre turte. At noen andre klarte. Det var da han tidligere i vinter så sitt aller første utforrenn på Kvitfjell at han fikk ideen. Som første norske kvinnelige alpinist i historien, vant Kajsa Vickhoff Lie et internasjonalt World Cup-renn i utfor, og han hørte jubelen fra ni tusen tilskuere. Det minnet ham om jubelen i Holmenkollen da han var barn, og Toralf Engan satte bakkerekord, eller jubelen på Bislet, da Fred Anton Maier satte verdensrekord. Sportsheltene i hans liv ble plutselig skarpt synlige, fra femtitallet og frem til i dag. Beundringen er en diktsamling om forbilder, og om beundringens kraft og betydning i våre liv. «Nok en gang lar jeg meg fascinere og en smule overraske over Bjørnstads begeistring for idrettshelter både historiske og nålevende. Her har mange fått sitt dikt som de så avgjort kan føre opp på CV-en sammen med medaljene sine. (...) Hans beundring har uansett ført til denne flotte diktsamlinga der hans helter og heltinner får med seg et dikt som oser av inderlig og ekte beundring. (...) jeg digger inderligheten, entusiasmen og troverdigheten til Bjørnstad noe så voldsomt.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5) «Mesterlig! Ketil Bjørnstad har skrevet en av årets mest hjertevarme bøker. (...) Diktene flyter lett. Billedspråket er liketilt og uanstrengt, men kontrastbruken kan både være overraskende og forfriskende. (...) Jeg fryder meg over denne scrapboken med hyllest til idrettsheltene. Beundringen er en julegave du vil glede mange med.» Anders Neraal, Bok365 (Terningkast 6)

Beundringen

vidunderlige løgner om det vakre spillet

"Der blåser han! Der blåser han! Norge har slått England 2-1 i fotball! Vi er best i verden! Vi er best i verden! Vi har slått England 2-1 i fotball! Det er aldeles utrolig! Vi har slått England!" 
 
Bjørge Lillelien, NRK, 9. september 1981 
 
 
 
Bli med på en magisk fotballreise tilbake til 80-tallet! Gjenopplev Norges legendariske triumf mot England på Ullevaal Stadion, tidenes beste brasilianske landslag i VM i Spania og dansk dynamitt i VM i Mexico. I en fascinerende blanding av fiksjon og fakta forteller Drømmelaget historien om 80-tallets viktigste fotballøyeblikk og største stjerner - Zico, Preben Elkjær, Kenny Dalglish, Bryan Robson, Hallvar Thoresen og mange flere. 
 
Drømmelaget er en vidunderlig dose fotballnostalgi fra et tiår da avspark ble tatt lørdag ettermiddag, og spillerne dro på pub med fansen etter at kampen var over. 
 
 
 
«Skrevet med innsikt, lidenskap og kjærlighet. Underveis glemmer man at fakta møter fiksjon, og man bare er der, i mytiske, halvt glemte og uforglemmelige øyeblikk på 1980-tallet. En lesefest fra et tiår hvor taklinger i knehøyde møtte begynnende glamour og popstjernestatus i fotballverden. Fakta og fiksjon skaper levende, gripende og sterke historier. Enorm research skaper troverdige, spennende og ikke minst levende fotballportretter fra et kontrastfylt og dramatisk 80-tall.» 
Kenneth Fredheim, Discovery 
 
 
 
«Jacobsen gjør som David Peace gjorde med Clough og Shankly - han blander fakta med fiksjon - og det fungerer godt!» 
Knut Espen Svegaarden, VG

Drømmelaget

En h&oslash;stnatt i 2011 forsvinner en norsk jente, ti &aring;r gamle Stella Walther, fra familiens fasjonable villa i Port d'Andratx p&aring; Mallorca. Hun er sporl&oslash;st borte, men basert p&aring; blodr&oslash;de indisier blir hennes onkel likevel d&oslash;mt for bortf&oslash;ring og antatt drap p&aring; jentungen.
Nesten elleve &aring;r senere finner to sportsdykkere liket av Stella lenket til en undervannsrygg utenfor Mallorcas kyst. Problemet er bare at hun neppe kan ha v&aelig;rt d&oslash;d i mer enn 48 timer. Kripos-etterforsker Bogart Bull blir sendt s&oslash;rover, og st&aring;r stilt overfor ikke mindre enn tre g&aring;ter: Hvis onkelen er uskyldig d&oslash;mt, hvem var det da som sto bak Stellas forsvinning i 2011? Hvor har den stakkars jenta v&aelig;rt i alle disse &aring;rene? Og hvem har tatt livet av henne n&aring; nylig?

Haiene

I 1899, i en landsby på Afrikas østkyst, er Hassanali på vei til moskeen for å gjøre alt klart til morgenbønnen. Men før han kommer så langt, ramler en engelskmann inn fra en sidegate og kollapser ved føttene hans. Hassanali får med seg mannen hjem, der han langsomt friskner til. Mannen viser seg å være Martin Pearce, forfatter, eventyrer og litt av en orientalist. Han forelsker seg i den vakre søsteren til Hassanali, Rehana, som har pleiet ham mens han lå syk. Femti år senere, rett før løsrivelsen fra det britiske imperiet, er det Amin som forelsker seg i Jamila, barnebarnet til Martin og Rehana. Gjennom fortellingen om to forbudte kjærlighetsforhold fra to tidsepoker utforsker Abdulrazak Gurnah de personlige og politiske konsekvensene av kolonialismen, kjærlighetens omskiftninger og fortellingens kraft.

Svik

noveller

I Rutine ved varsling treff me personar som er trengde opp i eit hjørne. Dyr går til angrep i slike situasjonar. Korleis reagerer menneske? På Obstfeldersenteret begynner arbeidsforholda å bli uuthaldelege. Eit foreldrepar kjenner seg tvinga til å oppretthalda «ein god dialog» med skulesystemet som sviktar dottera deira, og ein storebror vurderer å varsla skatteetaten om litlebror sitt skattefusk. I Tone Myklebust sine noveller treff me personar med desperate behov for at noko skal endra seg. Men er ei forandring mogleg å få til? Novellene viser kor krunglete vegen mellom menneske kan bli og stiller spørsmål ved om håpet alltid er lysegrønt.

Rutine ved varsling

Spennende oppf&oslash;lger fra prisvinnende forfatter! I S&oslash;derdal n&aelig;rmer det seg bryllup mellom Hildas mamma og den f&aelig;le Timian. Og er det noe Hilda ikke vil, er det &aring; v&aelig;re stedatteren til Timian S&oslash;der.
Gode venner og en bok d&oslash;pt &laquo;saboter psykopaten&raquo; kan v&aelig;re redningen. Men hva skjer n&aring;r man, midt oppi morsomme sabotasjeoppdrag som inneb&aelig;rer b&aring;de kl&oslash;pulver, tyrkisk spesial og falske stevnem&oslash;ter, oppdager en hemmelighet som kan f&aring; forferdelige konsekvenser? En hemmelighet bevoktet av Berntsenduoen, en livsfarlig hund, og kanskje aller verst: Timians gamle mor.

Hilda Humlevik og mysteriet på Søder Gods

En novellesamling om tilh&oslash;righet og overlevelse,&nbsp;om hvordan man skal klare &aring; leve, resten av livet.
En kvinne lyver for &aring; g&aring; i begravelser til fremmede. En jente tror hun ble kidnappet under milit&aelig;rdiktaturet i Argentina. En s&oslash;nn har g&aring;tt fra &aring; v&aelig;re en bred og muskul&oslash;s ung mann, til &aring; ligne en gutt. Og en mann setter seg fore &aring; spise opp all maten som er igjen etter sin avd&oslash;de mor.
Festen for Marias smerter er en novellesamling om tilh&oslash;righet og overlevelse, om det n&aelig;rmest rituelle ved &aring; v&aelig;re i sorg. Den handler om normalitet og galskap, om skammen over &aring; la sin egen lidelse overskygge andres. Og det handler om hvordan man skal klare &aring; leve, resten av livet.

Festen for Marias smerter

Øst for verdens ende er en hyllest til lyset, både i konkret og billedlig forstand. I Jon Ståle Ritlands poesi blir lyset både det som lar oss se virkeligheten og virkelighetens katalysator. Lyset forgreiner seg i alt, fra kjærligheten slik den merkes i en enkel berøring, via en kunstners skapende blikk, til det levende savnet av noen som er borte.  
  
Jon Ståle Ritland har også i tidligere diktsamlinger tatt for seg livets grunnleggende forutsetninger, som vann og karbon. Hans poesi skiller seg ut ved at gleden vies like mye plass som sorgen, skrevet frem med kløkt og varme. 
 
Jon Ståle Ritland (f. 1968) debuterte med Kroppsvisitasjoner i 2004 og har siden utgitt flere kritikerroste diktsamlinger. Diktene hans er oversatt til flere språk, blant annet engelsk, svensk og russisk.

Øst for verdens ende

Det var en litterær sensasjon da det i 2021 ble kjent at flere tusen manussider av Louis-Ferdinand Céline hadde dukket opp. Seksti år etter forfatterens død ble Krig, den første av tre nye bøker, utgitt. Krig er en fortelling med sterke selvbiografiske elementer, hvor Céline går inn i kjernen av sitt livs viktigste erfaring: de fysiske og mentale traumene fra krigens slagmark. I romanen følger vi korporalen Ferdinand, som blir såret i kamp i Flandern under første verdenskrig. Han tilbringer sin rekonvalesenstid på sykehuset Peurdu-sur-la-lys, hvor han blir tatt hånd om på ymse vis av en geskjeftig sykepleierske og knytter vennskapsbånd med lurvete eksistenser. Han har unnsluppet døden, men krigen og menneskets bestialitet har fratatt ham alle illusjoner: «Jeg har fått krigen inn i huet. Den har satt seg på hjernen.» Céline er en av det 20. århundres mest innflytelsesrike og kontroversielle franske forfattere. Krig er sannsynligvis skrevet rundt 1934, to år etter at Reise til nattens ende kom ut, og er en viktig brikke i hans liv og forfatterskap.

Krig

«Formidabel lesefest på 900 sider! Råsterk og lettlest roman om det afrikanskamerikanske folkets livsbetingelser med slaveri og rasisme i århundrer. (...) Det har blitt en fantastisk fortelling, ambisiøs og bejaende, horribel og vakker. En storslått, episk roman som med sine mange hundre sider aldri er kjedelig. Rett og slett en bragd i et nydelig og knivskarpt språk.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 6) Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren. Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner. For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien - og sangen - om selve Amerika «En ambisiøs, opprivende og medrivende roman om svartes livsvilkår i USAs historie ... W.E.B. Du Bois' kjærlighetssanger er virkelig en storslått og rik fortelling, skrevet av en forfatter med full kontroll over sitt språk og sine virkemidler. De lange historiske linjene som strekes opp underveis, gir romanen et ambisjonsnivå vi sjelden ser i den norske samtidslitteraturen. I tillegg er den utmerket oversatt av Vibeke Saugestad.» Preben Jordal, Aftenposten «... et lærerikt og leseverdig kapittel i den store fortellingen om USA.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen «Den er blytung, en svir å lese, den er god og vond på samme tid. Litteratur skal berøre, denne romanen gjør nettopp det. (...) Mye litteratur, både skjønn- og sakprosalitteratur, er skrevet om så vel slaveriet som utdrivelsen av urbefolkningen. Men svært få bøker er skrevet som rommer begge deler i en og samme historie. Denne romanen gjør det. Og det gjør den så spesiell, så viktig.» Jan Erik Østlie, FriFagbevegelse.no

W.E.B. Du Bois' kjærlighetssanger

Sprudlande dikt for barn og vaksne i alle aldrar. 
 
Har du kinesisk jern i blodet? Er det tisset til Jesus du drikk? Er spyfluga glad i spy? Og har du eigentleg Europas største stortå? Dette er nokre av spørsmåla du får eller ikkje får svar på i denne diktsamlinga.  
 
«Tusen elgar i garasjen» tar oss med på ei ferd med ramn og salamander, dinosaurar og flaggermus, rustne traktorar og maur i trusa som 
følgjesveinar.  
 
Har du nokon gong ridd på ein daud elg gjennom skogen? Tenkte oss det. 
 
Illustrert av Hilde Hodnefjeld 
 
 
 
SANDKASSA 
 
Om sandkassa er noko lite og barnsleg? 
Nei, veit du kva. I den kan ein byggje slott, tunellar og store byar. 
I den kan ein bake hundre kaker i minuttet. 
Katten brukar sandkassa som do, og mauren brukar henne som ferieparadis. 
Bygg ein dinosaurpark i sandkassa. Folk kjem frå heile verda for å sjå. 
Dei rir på tyrannosaurus rex og diplodocus. 
Alt er fryd og gaman heilt til ein meteor kjem frå verdsrommet og utryddar alle. 
Frå kjøkenglaset roper mamma at det er middag.

Tusen elgar i garasjen

Kjære fremtidige hytteeier, forstår du hva den norske hyttedrømmen er lenger? Mitt merkenavn er Tusse, og jeg er en bærekraftig prototype av det nyeste innen hyttekos – en søt, helnorsk og høyteknologisk liten tusseladd, glad i at menneskene nyter fjellheimens enkle gleder. Familien Eyde, derimot, har dessverre mistet all kontakt med naturens ro og skjønnhet. Det er min oppgave å lede dem ut av denne gudsforlatte hyttebyen, tilbake til stolt, norsk hyttetradisjon her ved Soria Moria. I mine nedtegnelser i Hytteboka vil det vise seg hvorfor det var nødvendig å felle familietreet – iverksette en form for «degrowth». Jeg innrømmer først som sist at jeg slaktet luksuspurka Astrid og griskegrisen Per, for de var ikke mennesker lenger. Det blir så visst litt uhygge denne påsken, men du må forstå at jeg gjør dette for vårt alles felles beste. Hyttebok er Ole-Petter Arnebergs andre roman, og hans første påskekrim.

Hyttebok

"Vi kjøpte to brukte brudekjoler, sydde inn flere perler og blonder. En dag bakte vi focaccia, la ut pledd på plenen, gjorde i stand et brett med skinker, burrata, melon, radicchio, olivenolje og balsamico. Vi drakk plommevin og prosecco, hørte vingeslag i lufta og måtte alltid se opp mot himmelen, men så bare sola som skinte mellom furunålene. Vi vifta varsomt vekk vepsene fra vinen. Vi delte ett par hekla øredobber, så dumme ut i de flekkete kjolene og var barbeint. Vi blei ikke stukket av veps, men tråkka på kongler og hadde furunåler mellom tærne når vi dansa."På et sydlig, solrikt feriested oppstår en intens kjærlighet. I et nordisk landskap tar den slutt. Omgitt av det fremmede språket, maten og vinen, luktene og varmen klynger de to kvinnene seg sammen; i det kjente og hjemlige glir de fra hverandre. Det er skakt og sanselig, tett på tingene. Jeget i Rebecca Kjellands samling finner og finner, og slik gjør hun verden til sin ved å benevne den.

Vinterkorn og vårtunger

Vi svever og flaksar 
vi trallar og skvatrar 
 
vi bur mellom greiner 
og lågt under steinar 
 
på bøen, ved sjøen 
i våtmark og bypark 
 
vi er små fine fly 
mellom landjord og sky 
 
«Gjermund Gjerdesmett og andre føykne fuglar» er ein fantasifull og leiken inngangsport til den nære og tilgjengelege norske fuglefaunaen for barn. Lisbeth Dreyer har tatt utgangspunkt i heilt vanlege fuglar som lever heilt vanlege fugleliv, men diktar fram morosame situasjonar på rim. 
 
Boka formidlar stoffet på ein måte som både utfordrar, engasjerer og inspirerer barna til å legge merke til det yrande fuglelivet dei har rett utanfor døra si, på veg til barnehage og skule. 
 
Per Ragnar Møkleby gjer fuglane personlegdom, men alltid fundert i korleis dei faktisk ser ut og lever i naturen - for at barn skal kunne lære om og kjenne att fuglane i boka.

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier