Buemerket

Hva for et riss

av evigheten

sto tegnet på ditt kogger?

Hvilke toner

sang

i buestrengen da?

-

Det er en livsbetingelse å bli merket.

Formet, inn i alle lag vi er.

Preget av all den omgivelse vi er omgitt av. En omgivelse

som kanskje selv ikke oppgir sine yttergrenser.

Kjenner vi disse lagene?

Skiktene utover kroppens vekst, vishet, arr og aldring.

Kan de være flere og ukjente?

Kan de være merkbare om enn udøpte?

Ved å utvise varhet mot det vi ikke vet, kan åpnes mulighetsrom for sammenheng og tilknytning også for de øyeblikk av livet hvor mening synes skjult.

En gnist av pregnans kanskje gjemt i en lengsel, båret av en tanke eller sanset i nærvær.

Opphavelig holdt av noe videre utstrakt enn seg selv.