Cogito ergo slum

En mann holder det gående oppe i skogen ved kirkegården. Et barn svever i netthinnekjeglens mugne og ugne luft. En kvinne løsner fra treet sitt, en kjeve brekkes mot en fortauskant, en hund biter i en sten. M.m. Cogito ergo slum er en samling kortprosatekster som både gir etter for og kjemper imot tankens makt. I et dystert, billedrikt språk reises ubekvemme problemstillinger fra identitetens og faktisitetens krigssone, men også fra møtet med De andre. Her er tematiske knagger å huke tak i, en slags humor likeså, men det betyr ikke at det er grei skuring. Ingenting er grei skuring.