Drager i hodet

Benedicte, bokens jeg-forteller, er en forfatter i slutten av tyveårene. Hun er en intens, kompromissløs natur som kjemper MOT tilpasning. Hun har "drager i hodet" og føler seg fanget i "Nivlheim": Samtidsvirkeligheten både skremmer og frastøter henne; steriliteten, humanistsvadaen og formyndermentaliteten fremtrer her i all sin avskyelighet. Romanen har sterkt samfunnskritiske innslag, der særlig avvikernes vilkår blir fokusert. Men her er også mer enn samfunnskritikk. Personene rundt Benedicte reflekterer ulike tilværelsesholdninger over et bredt register.