Forsoning med tapt tid

Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken

gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det

samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år. Med utgangspunkt i et rikt

etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker forfatteren hvordan

samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og

tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling,

og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk,

tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og

skape sin egen framtid. Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens

urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne

glemmes.

Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en

avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv

der naturen anerkjennes som en levende skikkelse. Forvaltningen foregår ofte

som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden,

og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk

naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et

høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.