Jonathan og sailor j.

Jegerne jager, jonathan sover

sailor j. sover, det vet jeg

solen står snart opp, skyene regner, plantene vokser

barna er litt redde om nettene, veldig glade om dagen

sorg, i åkrene

jeg vil at du skal være klar over hvem jeg kan være

at søvnen er noe som kommer etter tårene, eller

at det var omvendt

vi var alltid to kropper

jeg alltid et barn

når guttene smiler når guttene blir til menn når plantene

det kler meg å være forelsket

og det kler deg å holde et barn i armene dine

tafatte hjertestrømmer

det er ekte nå

I "jonathan og sailor j." er kjærligheten en erfaring knyttet til det erotiske og det destruktive, og til en overlapping mellom jeget og duet. Det er en samling forelskede og fortvilte dikt, som gjennom et luftig, til dels fragmentarisk uttrykk kombinerer populærkultur og klassisk mytologi, og folder møtet mellom to unge menn inn i dramatiske naturbilder: grått hav, orkaner, tåke, viltvoksende planter og dype skoger. Lengali skriver en rykkende, vakker, sterkt kroppslig og uredd poesi, hvor det uavbrutt veksles mellom avstand og lengsel, oppløsning og sammensmeltning, livsbejaelse og smerte.