Krøllete lapper

Dyp sorg, dypt savn og total fortvilelse blir snudd til optimisme i denne boken. Den handler om en mor og en datter som finner tilbake til hverandre, etter at tenåringsdatteren havnet på institusjon og ikke snakket med moren på tre år. Daglige samtaler, et sterkt samhold, tillit, omtanke og omsorg ble brått slutt. Solen forsvant, og både mor og datter havnet i totalt mørke. Det eneste håpet mor hadde om at de skulle møtes og være sammen igjen, var et stearinlys som hun tente hver kveld i tre år. Inntil en dag da postmannen leverte en hjerteformet eske på døren til mor. I esken lå lyset i tunnelen, i form av krøllete papirlapper, og på papirlappene var det ett ord for dagen fra datter til mor. Disse ordene fikk fram de dypeste følelser som mor hadde overfor sin datter. De innerste tankene og følelsene som voksne har overfor sine barn blir satt ord på i denne boken, i en poetisk form.