Min fars øyne

Den blinde liv Erik Bråtveit (1896-1972) var spesielt. Ikke det at han vokste opp i små kår på en liten fjellgard. Det var skjebnen til mange. Heller ikke at han ble blind som sjuåring som følge av betennelse i hjernen. Det spesielle var at han tok utfordringer ingen blinde hadde tatt før, vant over vanskene og ble den første blinde studenten og den første blinde presten i Norge. Ved nådd pensjonsalder hadde han tjent kirken som prest i samme menighet i 35 år og fikk fortjent kongens gull. At det kunne gå så bra, skyldtes både hans og menighetens kvaliteter. Folk ble veldig glade i han. Hvilke utfordringer møtte han? Den vanlige holdningen blant folk var at blinde passet til lite annet enn skomakeri og kurvfletting Mens han gikk på blindeskolen i Trondheim, fikk han igjen hjernehinnebetennelse og overlevde så vidt, men mistet deler av hørsel og balanseevne. Verken i middelskolen, gymnaset eller teologistudiet fantes lærebøker i blindeskrift. Dårlig økonomi under skolegang og studier. Kirkeministeren nektet ordinasjon fordi loven sa at prester skulle være "legemlig lytefri" Biskopene gikk heller ikke inn for å ordinere han i første omgang. Han måtte "prøvepreke" i menigheten før han fikk prestekall. Han fostret opp to foreldreløse nevøer på 10 og 12 år til de ble studenter.