Primavera

I svak ubalanse reiser hovedpersonen i romanen til Firenze på kunst-studietur. Faren er nettopp død, og med seg på reisen har hun en gave fra hans elskerinne: en rekke fotografier av gravstenskunst, skulpturer avbildet forskjellige steder i verden. I Firenze tenker hun mest av alt på fortiden; på moren, og på faren etter morens død. Hun lar bildene og episodene fra fortiden bryte igjennom i sin frittflytende og lett paranoide strøm av tanker og følelser, og priser seg lykkelig for at hun kan boksingens grunnstillinger. Her er det mye å forsvare seg mot.