Pronomen

Jeg samler ord overalt i parken sitter en gammel mann leser avisen klør seg i nesen smiler for seg selv jeg nistirrer, vet det er uhøflig ordene kommer jeg går i en ordkarusell Pronomenene hun og jeg lever et kaotisk pronomenliv. I observasjonene i det nære finnes lysglimtene gjemt i det mørke. Verden blir et sammensurium i evig let mot det inkluderende; vi. Finner det, mister noe underveis og til slutt må hun og jeg innse at det er umulig finne en balansert pronomenverden.