Syv somre og femten vintre

jeg er det hånden treffer

jeg er det din hånd treffer

jeg er det som treffes av din hånd

jeg er hånden, truffet

*

Det er foruroligende enkelt å si løgn

og kalle det minne: at jeg ikke husker

eller at jeg husker annerledes: løgnen

som er et språk

uten mangler

Dokumenter fra en barnevernsmappe ligger til grunn for diktene i «Syv somre og femten vintre». I et avklart og direkte språk undersøker forfatteren hvordan sporene fra en utsatt barndom sitter igjen, i kroppen, i hodet og i relasjonen til andre. Hva vil det si å lese det man ikke husker? Hvem eier historien om barndommen?