Tredje territorium

Dikterisk impresjonisme fra en tur tvers over det nordamerikanske kontinent. Som en klarsynt og meget årvåken observatør tar Per Ivar Martinsen tak i hverdagsscener han er vitne til og løfter dem opp og fram for oss, så vi også kan få se: "en bikkje som er for feit til å klø seg bak øret", "horene (som) fikser på sminken og setter seg nedpå med sigaretter, grønnsakspriser og lotterikuponger på de offentlige benkene" og "sola som steiker loddrett ned". Martinsen søker å beskrive stedenes ulike karakterer gjennom å se de mennesker, dyr og ting som utgjør dem/som finnes der. Små, flyktige og fort glemte sekunder bremses ned, forstørres, og gis kraft, betydning og farge. Diktene er rause, fylte og detaljerte, men forfatteren beholder likevel en stramhet og en nøkternhet både i form og innhold. Han skriver med en dyp omtanke for det han ser av verden, samtidig som han er blottet for romantikk og føleri. Diktene har en klart fysisk dimensjon - de er her og nå. Men i dem finnes også en sårhet - et savn, et fravær, en mangel - som om verden venter på et noe som kan hele den.