Ved soloppgang

Det hadde for det meste stanset å regne, men det kom litt duskregn innimellom. Det var egentlig bare godt å kjenne ørsmå vanndråper treffe ansiktet, og kile meg på halsen. Jeg gikk og lente meg bakover, for å fange opp mest mulig. Jeg visste at sminken min var klint utover allikevel, og jeg brydde meg ikke om hvor våt jeg ble. Jeg gikk langs blomsterbedene, som var anlagt rundt hele grunnmuren på godset, og skulle ønske de sto i full blomst akkurat nå. Ingenting var bedre enn den behagelige duften av nyvaskede roser og blomstrende rhododendron. Gresset var gjennomvått der jeg gikk, men jeg enset ikke hvor bløt jeg ble, for det var så befriende å være ute. I stillheten, i mitt eget selskap.