2 dikt om modernitet

Om sitt forfatteralias Álvaro de Campos har Fernando Pessoa (1888–1935) sagt følgende: «Hvis jeg var kvinne – hos kvinner opptrer hysteriske fenomener som anfall og lignende – ville hvert eneste dikt av Álvaro de Campos (den mest hysterisk hysteriske delen av meg) utløse en alarm i nabolaget.» Og de to diktene i denne boka er ganske riktig av det alarmutløsende slaget: «Triumfode» starter og slutter i et eksaltert modus; det går ut i maksfart og øker på etter hvert, som langrennsløperen Vegard Ulvang pleide å si. Mens i «Maritim ode» drømmer dikter-jeget om å bli fysisk penetrert – bokstavelig talt – av fortida: «Gjer kva de vil med meg, berre det er til sjøs,/ På skipsdekk, til lyden av bølgjer/ At de flår, drep, knuser meg!» Gjendiktet av Øystein Vidnes.