Et hælvetes liv

Dette er en bok som bærer sin tittel med rette. "Et hælvetes liv". Anita har fortalt sin historie til ektemannen Morten Leander Aasen. Han har skrevet den ned på arbeiderdialekt, en dialekt Anita har brukt hele livet. Her gjenforteller han om overgrep, psykisk terror, psykoser og prostitusjon så nær opp til Anitas egen munn som mulig. Men som han sier i forordet til boka: "Dette er en personlig fortelling. En subjektiv fortelling. Det virker kanskje litt kaldt og nøkternt, men siden dette er gjenfortalt må det bli slik". Og han begrunner dette med at han ikke kan gjenfortelle de følelsene hans kone sliter med i forhold til sine opplevelser. Og følelsen av å få høre av sin far at hun er den styggeste ungen han har sett, og banket henne gul og blå hekt fra hun ble født, må nødvendigvis bli store. Leserne må tåle å lese om den virkeligheten Anita vokste opp under, og om hvordan hun som voksen selv ble misbruker av alkohol og misbrukt av menn. Det er også en utfordring for leserne å få med seg et av hovedbudskapene: Alkohol er et bagatellisert rusmiddel som ødelegger samfunn og enkeltmennesker.