Gåten Marina

Det hender at virkeligheten skaper historier som fantasien ikke kan makte å måle seg med. Dette er en slik historie.Marina Alexejevna Goubonina ble født i St. Petersburg i 1902. I 1976 døde hun i Barcelona under kunstnernavnet Marina Noreg. Disse to årstallene innrammer et dramatisk liv, som toppet seg våren 1940, da hun som tysk (og russisk?) spion var innblandet i to forsøk på å gripe kong Haakon og få ham i tysk varetekt, og da hun, forkledt som svensk Røde Kors-søster, klarte å få tak i de norske planene for å ta Narvik tilbake, og dermed bevirket at general Dietl klarte å holde Narvik. For dette ville tyskerne gi henne en høy utmerkelse.Av de spionene vi kjenner til, er hun nok en av de største som har arbeidet i landet vårt. Hun ble norsk gift i Sovjet. I 1934 ble mannen hennes plutselig utvist, og hun måtte følge med, til Oslo. Dette var arrangert. Hun skulle erstatte den sovjetiske spionsjefen, som var utvist. I Oslo startet hun et ballettkompani, som også turnerte i Europa. Hun kom inn i alle kretser, og det vrimler av kjente navn i historien hennes. Hennes pianolærer var Geir Tveit, hennes medelev var Gunvor Galtung Haavik.Hun ble elskerinnen til og medspion med den tyske storspionen Beo Bendecke, som ledet den tyske spionasjen i Norge før krigen. Da krigen kom, var hun klar, og ble sendt til Mjøsa for å prøve å komme i kontakt med kongen, Da det ikke gikk, ble hun innviklet i et komplekst og underlig spill rundt Røde Kors, Helge Ingstad og et fly med medisiner, der hensikten var å få kongen tilbake fra Nord-Norge. Det gikk heller ikke, noen luktet lunten.Så slo hun til ved Narvik, med ødeleggende resultat. Og så endte hun sitt liv som en sengeliggende gammel dame i Spania. Yrkesmessig sluttet hun som hun begynte, som ballettinstruktør. Og med Noreg til etternavn, til ære for Geir Tveit.Anne Lene Lie har samlet sammen biter av hennes historie, med god hjelp av det arbeidet Sverre Hartmann gjorde. Det har ikke vært lett, materialet er spredd, og ikke alle vil snakke.Om hun er den største spionen som har arbeidet i Norge, kan nok ingen svare på. Men at hun har den mest dramatiske historien, kan det ikke være tvil om.