Drømmer dør sist

En sjøroman med handling lagt til 60- og tidlig 70-tall, i perioden vi gjerne omtaler som "gullalderen i norsk skipsfart."

Romanen er bygget på historier og episoder fra forfatterens egne opplevelser fra sjølivet, men persongalleriet og handlingen i boken er fult ut fiktive, og må ikke forstås som virkelige hendelser.

Forfatteren selv kaller det en 'Sjøroman med et snev av virkelighet ...'

Resyme: I 1964 mønstrer Carl Magnus Steffens ut som 2.kokk på et eldre bulkskip. Vi kommer tett på skipsmiljøet, med kameratskap og uforglemmelige opplevelser i fremmede havner.

Syv år senere er Carl Magnus nyutdannet stuert, og mønstrer på en eldre kjemikalietanker som går i fast fart på Rotterdam - Puerto Rico. Her blir det et gledelig gjensyn med kapteinen og båtsmannen fra det gamle bulkskipet. Utover høsten blir det lengre turer, først Columbia, og senere også USA, før kursen settes over Stillehavet mot Japan.

Romanen avsluttes i Japan, hvor Carl Magnus i 1965 ble så grenseløst forelsket i den vakre Reiko.