Banken som ble ranet forskriftsmessig! Med DNC i vekst, jobbetid og krise.

Axel Dammann tar i denne boken et oppgjør med en kredittpolitikk som skapte unødvendig sterk oppgang i 1980-årene og unødvendig sterk nedgang i 1990-årene. Han forteller om hvorledes denne politikken påvirket den banken han var med på å lede - Den norsk Creditbank - og hvorledes Johan Melander og Leif Terje Løddesøl for øvrig adminitstrerte denne banken. I 1991 kom bankene ut i en mer akutt krise og forfatteren gir en samlet oversikt over bakgrunnen for krisen og for de skritt som ble tatt fra statens side inntil Den norsk Banks 86.000 gamle aksjonærer fikk slettet sine aksjer uten vederlag. Kapitalen var i virkeligheten i behold og bankens inntjeningsevne mer enn stor nok til å dekke de faktiske tapene, men forskriftene om tapsavsetninger var slik at dette ble kamuflert. Kort tid etter at staten hadde overtatt, kom pengene frem igjen. Staten satte inn 6,5 milliarder kroner i DnB i 1991 og 1992. For dette sitter den i dag med 11,5 milliarder kroner i kontanter og aksjer, og den har altså tatt inn 5 milliarder kroner på sin «krisestøtte» til denne ene banken.