Å male stuevegger med mennesker som ikke er permanente
Sammendrag
En sår, øm og ambivalent diktsamling om kontrastfylt kjærlighet. Desperasjonen etter den, flukten fra den; frykten for å bli forlatt, fortrengelsen av den, vrangbildene av den, barrierene som står i veien for å slippe den til. Og bakom der igjen; den dype og inderlige lengselen etter å elske og la seg selv bli elsket.
«Jeg gjemmer meg
Bak lukkede persienner
I dagslys
Og begraver huden min
Under dynen som
Kjenner meg bedre
Enn jeg selv gjør
Jeg håper en dag
Solen vil finne en vei
Gjennom glippene
Mens jeg står på utsiden
Ser inn
Da skal jeg fortelle henne det
Da skal jeg si
Jeg vil elske deg
Jeg ville alltid elske deg»
«En vakker bok. Lengselen er en grunnleggende kraft i diktene, og den beskrives på en gripende måte, gjennom et sterkt og sanselig språk.»
Reidun Elise Foldøy, forfatter