Bergensbanen

Da Bergensbanen ble offisielt åpnet i november 1909, var den utvilsomt verdens mest avanserte høyfjellsbane. Andre baner lå nok høyere, men ingen bane hadde en så lang strekning over tregrensen, lagt gjennom vilt fjellterreng, over Nord-Europas største høyfjellsplatå Hardangervidda, og med teknologi som kunne sikre at banen kunne holdes åpen året rundt. Den skapte ikke bare forbindelse mellom Norges to største byer, den ble en livsnerve som for første gang i Norges historie bandt sammen innlandet og kysten. 90 år senere er Bergensbanen igjen verdens mest moderne høyfjellsbane. Tre kvart milliarder kroner er lagt ned på den korte, men ekstremt værharde strekningen mellom Hallingskeid og Haugastøl. Morgendagens mest avanserte jernbanemateriell kan utnyttes fullt ut i et landskap som tidligere var reinens eget rike. Samtidig har banen beholdt sin enestående kontakt mellom menneske og natur. Det som er tapt i tunneller, er vunnet ved at lange strekninger er åpnet for de reisendes blikk. Bergensbanen er menneskenes verk. Opp til 2000 mennesker - unge og gamle, men og kvinner, bygget den. Hundrevis av banevoktere bodde langs linjen og sørget for at togene kom trygt fram, familier levde og barn vokste opp i høyfjellet, råsterke "rotere" forserte fjell av tettpakket snø, hundrevis av arbeidere med spader og sporrensere slet i iskulde og bitende vind. 700 000 reisende passerer Finse hvert år, 350 000 nyter den enestående ferden ned Flåmsbanen til Sognefjorden. Dette er ikke en bok om politikk, planer og beslutninger. Det er en bok om en bane og om mennesker i det høyfjellssamfunn som banen skapte. Kjartan Rødland er av jernbanefamilie. Han er født og oppvokst ved Bergensbanen og har opplevd banens utvikling. Rødland har vært pressemann i hele sitt voksne liv, i en rekke aviser rundt om i landet og som sjefredaktør i Bergens Tidende i tiden fra 1977 til1986. Han har skrevet en rekke bøker med historiske emner, "Statsraaden" om skoleskipet "Statsraad Lehmkuhl", "Quantum Satis", om Norges eldste apotek, Svaneapoteket i Bergen gjennom 400 år (sammen med tidligere riksantikvar Stephan Tschudi Madsen) og boken "Vestlandet sett fra luften".