Dikt

År Fra den oppdemte våtmarken syntes byen diffus i det fjerne, en utflytende akvarell i skumring ingen lyder fra havet, bakenfor stille, stille kveld landskapet: bedøvet av dagens dirrende, hete sommer gjemte lyder i gresset, tyst kuene rautet ikke, stod der, nærsynte spørrende øyne tygget drøv i varmen da vi syklet inn i byens smale brosteinsgater århundre gamle hus, (skjulte hemmeligheter) merket jeg å våkne å komme tilbake til det glemte, drevende til vannkilden å drikke av skyggene da skjønte jeg: årene kom aldri tilbake, skyndte seg avsted var her nå