De ropende tankenes hvisken

Den 3. januar var en helt vanlig dag. Helt til den plutselig ikke var det. Angsten satt med lange klør i ryggen hele morgenen før telefonen kom - det hadde vært en alvorlig trafikkulykke, og det var bestevenninnen på bare 36 år som hadde mistet livet.

Plutselig måtte hun finne ut at sorg er egentlig noe veldig privat. Å utbasunere sin sorg er ikke så lett, men sorgen er allikevel der. «De ropende tankenes hvisken» er dikt om sorgens ansikter. Sorg er ikke bare tårer og tristhet; sorgen består av mange ulike følelser og kan være forvirrende. Det er først og fremst en diktsamling for at et vandrende hjerte på jorden skal ha ord etter seg, og kanskje en forløsning for noen.