Den sovende stemmen

Den sovende stemmen er det femte frittstående bindet i Ole Robert Sundes egenartede romanserie som ble innledet med den lange teksten historie (1984). Som i de tidligere romanene utgjør et selvbiografisk materiale en aktiv og sentral del av stoffet, uten at Den sovende stemmen er noen selvbiografisk roman i konvensjonell forstand. For selv om det fortellende jeget låner trekk fra Sundes biografi, er dette jeget samtidig en svært ustabil størrelse, en instans som unndrar seg en fast bestembar posisjon. En utforskning av sansene og sansningens opphør danner en sentral konstruktiv basis for denne romanteksten. Fra konkrete observasjoner og personlig erindringsstoff strekker Sunde en vev av assosiasjonsspor som åpner for tallrike refleksjonsmuligheter både når det gjelder litteraturens og kunstens grunnvilkår og betingelsene for vår tilstedeværelse som sansende og reflekterende mennesker i tilværelsen. Med sine radikale estetiske virkemidler og dristige forestillingsevne er Den sovende stemmen en roman som tematiserer og utfordrer den litterære fortellingens, språkets og tenkningens muligheter og begrensninger.