Døden i kiosken

DØDEN I KIOSKEN Mesterdetektiven Knut Gribb savner sin like i hele verden. Andre kriminallitterære sporhunder har hatt flere eventyr, men ingen har virksom over så lang tid. Helt fra 1908 har Gribb holdt publikum i ånde med sine bedrifter og sine dueller med erkefiender som den hemmelighetsfulle Thomas Ryer og Olga Barcowa, kalt "den grønne redsel". Han ble skapt av Norges største kriminalforfatter, Sven Elvestad, for hefteserien Lys og Skygge, fortsatte i ukebladet Tidsfordriv, fra 1928 i Detektiv-magasinet, og fra 1971 i sin egen bokserie. Han har også opptrådt på film (skjønt ikke under eget navn), på teaterscenen og i radio.Fortellinger om ham er oversatt til seks språk; han er tidenes mest berømte og populære heftedetektiv i Sverige, så vel som i Norge. Og han har konkurrert med seg selv under et dusin ulike navn og fire nasjonaliteter! Med stort og smått - fortellinger, noveller, hørespill, "memoarer" og kriminaloppgaver - har Gribb opplevd nærmere 1600 eventyr. Historiene om ham er kommet i et samlet opplag på over 30 millioner. Rundt 80 forfattere har bidratt til hans saga, fra poeter som Herman Wildenvey (men skrev han virkelig Damen med de tusen Navne, slik han påstod?) og Kristen Gundelach, til lydproduktive populærforfattere som Øyulv Gran og Sverre Vegenor. Men Knut Gribb var også en del av en litterær syndflod som omfatter hundrevis av serier og handlekraftige detektiver, som Nick Carter, Nat Pinkerton, Sexton Blake og Kaj Henning - så vel som Helgenen og Dashiell Hammetts og Raymond Chandlers helter:Detektivheftene, de billige kioskseriene, som hadde sin glanstid fra rundt 1870 til ca. 1960, fordømt av det kulturelle borgerskap, forbudt av moralens voktere og elsket i filler av sitt unge publikum.