Drammens galante Chevalier 1818-1823
2024
Sammendrag
Jan Faye Braadlands utvidete, illustrerte utgave av Drammens galante Chevalier 1818–1823 er første bind av Andreas Fayes dagbøker, en i norsk sammenheng unik kulturhistorisk, sammenhengende dagbokrekke som går over 14 år fra 1818 til 1832. Boken gir ny innsikt i lokale og nasjonale, historiske hendelser i tiden etter 1814.
Vi møter latinskoleeleven Andreas Faye (1802–69) i hjembyen Drammen, følger ham fra han begynte å skrive dagbok 1. januar 1818, knapt 15 år gammel, til han tar fatt på universitetsstudiene i Christiania 1. september 1823. Første bind gir detaljert innsikt i ungguttens skolehverdag, pensum og eksamener, borgerlige miljøer og skikker i Drammen, Arendal, Halden og Christiania, fritidssysler, dansen som sentral, sosial arena, teateroppsetninger, hans første reise til Fredrikshald som gir nye opplysninger om byen før brannen i 1826, strabasiøse reiser på sledeføre gjennom Vestfold og Telemark til julefeiringer og besøk hos eidsvollsmannen Jacob Aalls familie på Næs Jernverk i Agder.
I dette første bindet i dagbokrekken begynner også Faye å nedtegne historiske beretninger og folkesagn, et tiår før han stod på terskelen til å bli en betydelig historiker i sin samtid, men kanskje best kjent som utgiver av Norske Sagn (1833), den første folkeminneboken i norsk litteratur.
ANDREAS FAYE (1802–1869), prest, historiker, pedagog og folkeminnesamler, utgiver av pionérverk som Norges Historie til Brug ved Ungdommens Underviisning (1831), Norske Sagn (1833), ny utg. som Norske Folke-Sagn (1844) og Almuskolen (1853), lærer i Arendal 1828–1833, sogneprest i Holt 1833–1861, fra 1861 sogneprest og prost i Nordre Jarlsberg til sin død, bestyrer av Holt seminar 1839–1861, stortingsmann 1842, norsk representant på de første skandinaviske kirkemøtene 1857, 1859 og 1861, medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1832 og Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1864 og utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden 1866 «for Fortjeneste som Embedsmand og i videnskabelig Henseende».
Vi møter latinskoleeleven Andreas Faye (1802–69) i hjembyen Drammen, følger ham fra han begynte å skrive dagbok 1. januar 1818, knapt 15 år gammel, til han tar fatt på universitetsstudiene i Christiania 1. september 1823. Første bind gir detaljert innsikt i ungguttens skolehverdag, pensum og eksamener, borgerlige miljøer og skikker i Drammen, Arendal, Halden og Christiania, fritidssysler, dansen som sentral, sosial arena, teateroppsetninger, hans første reise til Fredrikshald som gir nye opplysninger om byen før brannen i 1826, strabasiøse reiser på sledeføre gjennom Vestfold og Telemark til julefeiringer og besøk hos eidsvollsmannen Jacob Aalls familie på Næs Jernverk i Agder.
I dette første bindet i dagbokrekken begynner også Faye å nedtegne historiske beretninger og folkesagn, et tiår før han stod på terskelen til å bli en betydelig historiker i sin samtid, men kanskje best kjent som utgiver av Norske Sagn (1833), den første folkeminneboken i norsk litteratur.
ANDREAS FAYE (1802–1869), prest, historiker, pedagog og folkeminnesamler, utgiver av pionérverk som Norges Historie til Brug ved Ungdommens Underviisning (1831), Norske Sagn (1833), ny utg. som Norske Folke-Sagn (1844) og Almuskolen (1853), lærer i Arendal 1828–1833, sogneprest i Holt 1833–1861, fra 1861 sogneprest og prost i Nordre Jarlsberg til sin død, bestyrer av Holt seminar 1839–1861, stortingsmann 1842, norsk representant på de første skandinaviske kirkemøtene 1857, 1859 og 1861, medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1832 og Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1864 og utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden 1866 «for Fortjeneste som Embedsmand og i videnskabelig Henseende».
Lån boken
Henter lånestatus
Kjøp boken
Henter priser