På stier med lavmælt lys

Jeg verdsatte hver eneste hilsen og gledet meg over alle de vakre tulipanene, rosene, hortensiaene og asaleaene. Men de var med og understreket den brutale virkeligheten, at jeg faktisk var kreftoperert! Jeg var rammet av en livstruende sykdom og satt ut av spill på ubestemt tid. Dette var ingen vond drøm, men sannheten! Derfor ønsket folk meg god bedring. Noen skrev forresten ikke disse ordene. Da streifet tanken meg: Er det fordi de tror jeg ikke blir frisk? Rett før jul i 1998 oppdaget Else Hanna Tendø en kul i brystet. Hun opplevde kreftdiagnosen som et jordskjelv i livet. I "På stier med lavmælt lys" følger vi Else Hanna gjennom sorgen over å miste et bryst, frykten for å dø, frustrasjoner og lyspunkter, angst, smerte og lindring. Ektemannen Knut er en god støtte gjennom hele løpet. En fortelling om livsmot og optimisme. En sterk og ærlig skildring til gjenkjennelse for kvinner i samme situasjon og til innlevelse for helsepersonell, pårørende og alle som vil lære litt om hvordan hverdagen kan arte seg for en som er rammet av en livstruende sykdom.