En kunstens prestinde

Lul Krag ble født på Kongsberg, men flyttet tidlig med sin familie til Kristiania. I sin ungdom var hun elev ved Harriet Backers malerskole, og senere i Paris, var først Chr. Krohg senere L. Simon hennes lærere. Etter studieopphold i utlandet slo hun seg en tid ned i Oslo, men kom aldri til å trives her. Hovedstadens kunstnermiljø og deres livsform passet ikke for henne, skjønt både Oda Krohg og Bokken Lassen var hennes nære venninner hele livet.

Trangen til å konsentrere seg i ensomhet var sterk hos Lul Krag, derfor slo hun seg ned i Rosendal i Hardanger i 1933. Her kunne hun arbeide i uforstyrret ro, og her ble hun også boende til livets slutt.

Hennes uttrykksform gikk på tvers av tidens mote. Full av orginalitet, og samtidig umåtelig beskjeden. I London på en stor utstilling av kinesisk kunst ble hun sterkt grepet, og følte i denne et slektskap. Sin orientalske følsomhet utviklet hun så under sine år i Rosendal. I det vakre Hardanger fant hun den inspirasjon hun søkte, noe hennes kull/tusj arbeider bærer tydelig preg av.

Det finnes et lys i hennes svart-hvit bilder som gjør at man ikke savner farger, og i hennes malerier en luftighet som vitner om at det vakre var det aller viktigste for henne.

For det store publikum er Lul Krag et nærmest ukjent navn. Men Jappe Nielsen den "fryktede" kunstkritiker i Dagbladet og Edvard Munchs nære venn kalte henne "En Kunstens Prestinde" da hun stilte ut i hovedstaden i 1922.

Dette er boken om Lul Krags liv, om hennes familie og det miljø hun vokste opp i. Dette er en liten historie om hennes tanker og drømmer, hennes utdannelse og særegne kunstneriske uttrykksform. Hennes sosiale omgangsform var mangfoldig. Men vi skal lære at hun på mange måter var en sterkt tilbaketrukket person, en som var seg selv nok, og uredd gikk sine egne veier.

Lul Krag er bl. annet representert i Nasjonalmuseet og Bergen Billedgalleri.

Oslo 20/3 2015

Kristin Bonnevie