Esther, kanskje
Sammendrag
Original og kritikerrost debut om familie og erindring.
Het hun virkelig Esther, fars bestemor som ble igjen da resten av familien flyktet fra det okkuperte Kiev i 1941?
De jiddiske ordene som hun tillitsfullt henvendte seg med til de tyske soldatene på gaten ? hvem hørte dem? Og da soldatene skjøt bestemor «med nonchalant rutine», hvem sto i vinduet og så på?
I 1932 utførte en grandonkel ved navn Judas Stern et attentat på den tyske ambassaderåden i Moskva. Sterns bror, en revolusjonær fra Odessa, tok dekknavnet Petrowski. En oldefar grunnla et barnehjem for døvstumme jødiske barn i Warszawa.
Men når ingen lenger husker navnet, hva kan man egentlig vite?
I Esther, kanskje tar den kritikerroste debutanten Katja Petrowskaja oss med til det 20. århundrets viktigste skueplasser, på jakt etter sine forfedres historie. Hun flytter glemte ansikter tilbake i bilderammen, i et søkende, fragmentarisk og høyst originalt språk.
Helt sentralt i Esther, kanskje forblir spørsmålet om hvordan vi minnes vår tids grusomste hendelser når alle tidsvitnene til slutt er borte.
«Virtuost, og med like doser tragedie og humor, tar Esther, kanskje for seg den vidtfavnende historien til forfatterens ukrainsk-jødiske og kosmopolitiske familie, med Holocaust som bakgrunn.» Die Welt
«Det er sjelden at en familiehistorie - og dem fins det etter hvert mange av - fremstilles så spennende og tåredrivende. Dette er blitt stor litteratur.» Der Spiegel
«Denne boken gjør sterkt inntrykk. En fremmed familie blir levende og samler seg bak leserens rygg, fordi Katja Petrowskaja vekker heltene sine til live på en så inntrengende måte. Familien hennes har fått et hjem: denne boken.» Frankfurter Rundschau
«Fullt fortjent får forfatteren Ingeborg Bachmann-prisen for denne suverene erindringsreisen til et imaginært skrekkområde.» Neue Zürcher Zeitung
«Katja Petrowskaja har skrevet en strålende fortettet roman.» Der Freitag