Et tohundreårsminne

Jens Zetlitz (1761.1821) var mesteren fremfor noen når det gjaldt å dikte drikkeviser. Han var en munter forgrunnsskikkelse i Det norske Selskab i en periode som ble kalt selskapets "sølvalder", og hans hovedverk Poesier (1789) sikret ham plassen som Norges Bellman. Men Zetlitz var en atskillig større kulturpersonlighet enn de fleste i dag vet. Få kjenner til hans innsats for norsk språk og kultur. I 1790 reiste han hjem til Norge (Jæren) og tok fatt som prest, pedagog og opplysningsmann med bondevisen som innfallsport.