Et uvedkommende liv

I kjelleren i et hus ved Niagara Falls sitter Emma og Blue tett sammen. De deler hemmeligheter. Blue trekker opp genseren og viser Emma tatoveringen han har laget på armen. Han har tatovert inn initialene sine. Det er for at han ikke skal glemme hvem han er, forteller han storesøsteren.

På skolen er Emma og Blue blant de upopulære, de som er annerledes. Det kleber ved dem noe udefinerbart, en tristhet, en lengsel etter å bli sett og elsket som virker umiddelbart frastøtende. Camilla Gibb tegner et bilde av to barn som misunner hverandre en bursdagsklem eller et tilfeldig vennlig ord fra en av foreldrene. Samtidig har de en uendelig omsorg for hverandre og en sta og insisterende holdning til omgivelsene som fører dem opp i mange tragikomiske situasjoner.

Men noen trist bok er Et uvedkommende liv så avgjort ikke. Sjelden treffer man på forfatter med mer røff og sår humor enn Camilla Gibb. Livets store og små ydmykelser er lettere å tåle dersom man møter dem med en latter. Familien kan være et minefelt av udetonerte ønsker, drømmer, lengseler og behov. Emma og Blue navigerer etter beste evne gjennom livet og forsøker å unngå å tråkke på noe som vil få foreldrene til å gå i lufta. Feilstegene de tar sender dem ut av kurs fra tid til annen, men de vender alltid tilbake til hverandre, til søskenforholdets enestående blanding av betingelsesløs kjærlight og uforbeholden sjalusi.

Camilla Gibb ble født i London, England og vokste opp i Toronto. Hun har studert sosialantropologi ved Oxford University. For sin første roman Ord uten lyd, som kom på norsk i 2002, fikk hun City of Toronto Book Award. I 2001 mottok hun CBS Canadian Literary Award. Hun bor i Toronto.