Familien Maia

Pedro da Maia svikes av sin hustru og skyter seg en kule for pannen, hvoretter sønnen Carlos vokser opp i luksus hos bestefaren Afonso. Men om Maia-familiens medlemmer er få, er romanen til gjengjeld spekket med skikkelser av alle avskygninger, fra selvforelskede poeter, rike døgenikter, skrytepaver, kulturløse oppkomlinger og sneversynte oldinger til utro kvinner og inntil det stupide ærekjære ektemenn .; og alle omsluttes av Eça de Queiroz' elegante og finkornede ironi som både svir og svaler. Rundt i verden blir portugiseren Eça de Queiróz (1845.;1900) sammenliknet med Dickens, Balzac og Tolstoj. I Norge er det naturlig å peke på Alexander L. Kielland som en litterær slektning. Som ham er også José Maria Eça de Queiróz en mester i det lille format. Et eksempel på dette finner man i kortromanen Den gule sofaen, som kom på norsk i 1998. José Maria Eça de Queiróz ble født utenfor ekteskapet, var sønn av en dommer og selv en kort tid advokat, men ble tidlig opptatt av litteratur. Han bodde størsteparten av sitt liv i Paris som portugisisk generalkonsul. Her skrev han sine samfunnskritiske romaner, rettet mot det portugisiske borgerskapet og kirken i landet. I en lang rekke romaner og fortellinger utnyttet og utviklet han franske litterære forbilder og gjorde bruk av Paris' symbolverdi som europeisk og moderne storby. Selv regnes han som en stor europeisk forfatter og den første moderne portugisiske forfatteren. Han debuterte i 1875 med O Crime de Padre Amaro (Fader Amaros forbrytelse), som utspilles i en provinsby og handler om dens klaustrofobiske liv. Blant hans mest berømte verk er O Primo Basilio (Fetter Basilio) fra 1878 samt den romanen som nå foreligger for første gang på norsk, Os Maias (Familien Maia) fra 1888. I denne kaleidoskopiske, store familiefortellingen, som er en tidstypisk realistisk roman fra slutten av 1800-tallet, er det den portugisiske overklassen han tar utgangspunkt i.