Fedre og sønner

Yevgeny Bazarov er nihilist og revolusjonær, men mangler sosialistens idealisme. Romanen skildrer den økende konflikten mellom generasjonene, og Bazarov er en representant for de som forakter fedre-generasjonens selvgodhet og vanetenkning. Når teoretikeren Bazarov møter virkeligheten må han imidlertid gi tapt da han selv møter kjærligheten.