Trosterudgjengen

Fred Olsen flyttet i 1972 inn i den da nybygde drabantbyen Trosterud i Oslo, rett etter at han som niåring ble skrevet ut fra Dal guttehjem på Eidsvoll. Vi følger i denne boka deler av Freds oppvekst på 70- og 80-tallet. Historien begynner i januar året 1976, da han som 12-åring for første gang kommer i kontakt med rusmidler i form av sniffing. Senere samme år begynner han på Haugerud ungdomsskole, og vi følger ham derfra videre gjennom 80-tallet. Historien er delt opp i flere kortere beretninger som går dypt inn i Freds noe utsvevende levesett, og omhandler møter og bekjentskaper med mange interessante mennesker og til dels traumatiserte sjeler. Fred skriver rett fra leveren, historien er på mange måter både røff, sørgelig, morsom og spennende. Men det finnes også en mørkere side ved historien, der vold, overgrep, alkohol- og narkotikamisbruk var en stor del av hverdagen, og det er ikke til å stikke under stol at det til tider nok var meget belastende å vokse opp i et miljø fylt til randen med disse ingrediensene. Historien gir et godt og variert innblikk i hvordan det var for rotløse ungdommer å vokse opp i en drabantby i Groruddalen på 70- og 80-tallet. Boka er blitt omtalt som en "kommende bibel" blant mange av dem som selv vokste opp i miljøet, og kan absolutt anbefales til alle som liker actionfylte oppvekstromaner. Beretningen inneholder også et underliggende budskap til dagens ungdom og voksne, som i tillegg til all humoren, festingen og den fartsfylte galskapen som er beskrevet, også vil se at det finnes rom for ettertanke og selvransakelse når boka er lagt til side for kvelden.