Himmeluret

HIMMELURET fikk følgende anmeldelse av A. Jynge i Morgenbladet:

«Grundlaget for hans Komedie er den Forvirring, som for nogle Aar siden

vaktes bortover Vestlandet af Dimbleby-bogen eller «Himmeluret» med dens

nøiaktige Profeti om en nær forestaaende Dommedag. - Det er jo et ypperligt

Sujet for en Komedie, og Gabriel Scott har forstaaet at benytte det. Han

har overalt ligget paa Lur efter det menneskelige, baade under de altfor

troende Sjæles Angst for det forfærdelige, som skal komme, og under deres

storkomiske Skuffelse, da Katastrofen ikke indtræder.»

HIMMELURET er Gabriel Scotts debut som dramatiker, samtidig som komedien

viser Scott som humorist. Den unge forfatteren opptrer nokså skarpt og

frimodig, på grensen til det slemme, slik han gjorde i flere av sine tidligste

bøker. Det er en kjent sak at det rundt århundreskiftet, særlig i kunstnerkretser

og blant «intellektuelle», var opportunt å møte kristne med latterliggjøring.

Samtidig treffer han så sviende godt at noen hver må kjenne seg

avslørt. Det er komedien på sitt beste, når tilhøreren holder på å le seg mest

ihjel, idet det går opp for ham at det er seg selv han ler av.

Selv om Nationalteateret refuserte stykket, ble det en stor suksess på

Centralteateret, og fikk alt overveiende gode kritikker. «Gudskelov, endelig

en Komedie, som man kan tage Forargelse af» skrev den fryktede kritiker

Sigurd Bødker i Verdens Gang. Scott gjorde forøvrig selv stor lykke i en

birolle.