Gravrøys
📖 67 %
2014
Sammendrag
Endelig! Siste boken i Ölandskvartetten er her!
«Spøkelsesskipet kom glidende ut fra mørket, fram over det svarte vannet i sundet, og vek ikke unna for noe eller noen. Gutten i gummibåten rakk ikke å komme seg unna da skipet dukket opp. Den lille farkosten av luft holdt på å kantre i kollisjonen, men i siste øyeblikk greide han å komme seg helt inntil stålskroget og fortøye sin egen båt i relingen. Skipet reiste seg over ham. Det var oljete og rustent, som om det hadde seilt på havet i årtier. Ingen beveget seg på dekk, men dypt inne i skipet dunket det en motor, som et levende hjerte. Gummibåten sprakk og tok inn vann, så gutten hadde ikke noe valg. Han strakte hendene opp mot relingen og klatret om bord.»Midtsommer på Öland. Tusenvis av turister kommer for å feire midtsommer, og solen steker på den kalkhvite øya, men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter. En av de besøkende har kommet tilbake for å kreve betaling for en gammel gjeld. Han etterlater seg død og skrekk i sommernatten. Ingen vet hvem han er, eller hva han vil.Men det er én mann som begynner å ane uråd. Gerlof Davidsson, en av øyas eldste innbyggere, begynner å forstå hvem den ukjente er, og hvorfor han søker hevn. Han har nemlig møtt mannen før, i ungdomstiden, da de begge sto på kirkegården og plutselig hørte banking fra en kiste ...I Johan Theorins fjerde bok fra Öland, Gravrøys, forenes fortid og nåtid i en særdeles velskrevet og ubehagelig krim.«En påle i nordisk krim.» Ingvar Ambjørnsen, VG«Theorin er en mester i å kombinere uhygge, spenning og interessante historier ... en intens fortelling som det er svært vanskelig å legge fra seg.» Lars Helge Nilsen, Bergens Tidene«Svenske Johan Theorins «Gravrøys» kan uten forbehold sies å være en solid og velskrevet avslutning på den såkalte «Ölandskvartetten». Som de tre forløperne tilbyr den underholdning med kvalitet.» Turid Larsen, Dagsavisen«Romanen starter ganske rolig, ..., men akselererer etterhvert til det som skal bli et dundrende crescendo.» Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv«... Theorin avslutter på topp ... Beretningen ... minner om de beste passasjene fra moderne krim-klassikere som Robert Wilsons <Et lite drap i Lisboa> og Jo Nesbøs <Rødstrupe>.» Jarle Natland, Stavanger Aftenblad«Theorin runder av med stil ... man storkoser seg helt til siste side er lest.» Helge Kjøniksen, Moss Avis«En helstøpt avslutning.» Anne-Lise Surtevju, Telemarksavisa«... Theorin er usedvanlig dyktig ... en flott og underholdende finale på den såkalte ølandskvartetten.» Stein-Arve Myrbakk, Rana Blad«Vekslingen mellom fortid og nåtid håndteres sedvanlig elegant.» (5/6) Per-Magne Midjo, Trønder-avisa«[I]gjen viser Theorin sin evne til å skape spenning basert på fortidige mørke hemmeligheter ... få kan som Theorin gjøre naturen til en del av krimhandlingen.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad DAGSAVISEN
6 timer siden 12.03.2014
Forfatter: Johan Theorin, TURID LARSENSvenske Johan Theorins «Gravrøys» kan uten forbehold sies å være en solid og velskrevet avslutning på den såkalte «Ölandskvartetten». Som de tre forløperne tilbyr den underholdning med kvalitet. Svenske Johan Theorin skaffet seg fort en stor norsk leserkrets med sine spenningsromaner fra Öland. Han klarte å forene et godt plott med troverdig tegnede figurer, og som regel med spennende forgreninger til historiske hendelser. Disse karaktertrekkene er i høyeste grad til stede i hans nyeste roman «Gravrøys». Ja, kanskje i enda sterkere grad enn i hans tidligere bøker. Dristig nok har Theorin denne gangen knyttet sin Ölandsfortelling til arbeidsleirene og utrenskningene i Stalins Sovjetunionen.
Krimforfatteren Johan Theorin har også andre sympatiske trekk. Han kvier seg ikke for å bruke gamle mennesker som sentrale figurer, med nese for spenning og evne til refleksjon. Det er nemlig to gamlinger på over åtti, Gerlof Davidsson og hans venn John som står for mye av den sentrale oppklaringen i vårens roman. Politimyndigheten er bare inne i bildet i rollen som støttende rådgiver eller opprydder når alt er på plass eller er falt fra hverandre, som tilfellet er i «Gravrøys». Gerlof Davidsson er for øvrig den sammenbindende litterære figuren i alle de fire romanene fra Öland.
Theorin er i likhet med mange av sine kolleger svak for spektakulære kriminelle handlinger. Men han maler ikke ut detaljene, og han holder sympatisk nok måte i beskrivelsen av vold og død. Han har dessuten sans for gråsonene i menneskesinn og i handlinger. En kvalitet som spesielt vårens roman bærer preg av.
Det er den lyse sommeren som er denne romanens bakgrunn og setting. Theorin har som kjent brukt de fire årstidene som et rammeverk for sine fortellinger fra Öland.
I «Gravrøys» tegner det til å bli en svært het sommer, på flere plan. Turistene suser inn i tusentall og inntar hytter og hus, svært mange av dem bor på det flotte ferieanlegget til den rike Klossfamilien. Mens Gerlof Davidsson fortsatt holder ut i sin beskjedne hytte i Stenvik, dit også barnebarna ankommer.
Men ikke alle kommer med feriehensikter. Det dukker opp en gammel mann som bare kalles «Hjemvenderen», han er tydelig ute etter hevn, og det er Kloss-familien som er målet.
Theorin åpner romanen med en beskrivelse av en begravelse i 1930, den gangen var Gerlof Davidsson bare en gutt, men med sommerjobb på kirkegården. Den døde var den rike og mektige Edvard Kloss, drept av en nyoppsatt vegg som plutselig hadde falt over ham. En annen gutt, unge Aron, var også til stede og hjelp til med gravingen.
Aron drømmer om å bli sheriff i Amerika, og en dag tror han drømmen går i oppfyllelse. Med sin stefar Sven, en overbevist kommunist, drar han av gårde til sine drømmers land. Men forstår ikke før etter lang tid at han er havnet i Sovjetunionen og ikke i Amerika.
Med troverdighet skildrer Johan Theorin livet i arbeidsleiren i Ural, dit svært mange utlendinger sendes etter en tid. Unge Aron klarer seg takket være en rådsnar Sven, som sørger for at han kan ikle seg en ny identitet som sovjetborger ved å stjele en død russers papirer og uniform. Men først som svært gammel mann klarer han å komme tilbake til Öland. Og ikke med gode hensikter. Lett og ledig veksler Johan Theorin mellom beskrivelsen av livet i Sovjetunionen og nåtidens Öland.
Og under det hele dirrer spenningen.
Et stort persongalleri og en rekke tråder til fortidas hemmeligheter klarer Johan Theorin å holde styr på med bravur. Her avdekkes gamle familiehemmeligheter som dukker opp til overflaten og blir til sprengfarlig materiale. Gammelt hat og nag kan være livsfarlig i kombinasjon med et menneskesinn uten sperrer, eller med et ødelagt menneske.
Theorin fører et effektivt og ujålete språk som kler fortellingen. De knappe, men likevel stemningsfulle skildringene av vær og natur rammer inn dramatikken effektfullt.
© DagsavisenDAGENS NÆRINGSLIVAv: Ola A. HegdalUtenfor Öland blir et skip kapret og senket, og ingen merker det, unntatt en 12-årig gutt. Gerlof Davidsson, den aldrende etterforskeren i disse bøkene, blir gjort oppmerksom på historien, men tror ikke helt på den til å begynne med. Gradvis forstår han at det er kommet en farlig mann til hans kjære Öland, en mann som er ute på et hevntokt som kan sette den sommerlige idyllen og mange menneskeliv i fare.
«Gravrøys» er den fjerde romanen i Johan Theorins serie fra Öland, en romansyklus som følger årets gang. Årets utgivelse er altså sommerboken, og det faktum at den svenske midtsommeren ikke gir mye gratis med hensyn til grøss og spenning, kan være årsaken til at Theorin har brukt tre år på å få den ferdig, noe som er relativt lenge for en krimforfatter.
Russisk Gump. Handlingen foregår helt på tampen av 1900-tallet, noe som gir det hele et preg av å være en oppsummering av et århundre. Den viktigste bihandlingen er da også et tilbakeblikk på livshistorien til en av dem som ikke var så heldige. Vi følger den svenske gutten Aron som tidlig i århundret utvandret fra Öland, ikke til USA, slik de fleste gjorde, men til Sovjetunionen, som av enkelte på denne tiden ble regnet for å være det forjettede land.
Sovjet-virkeligheten var selvsagt en helt annen, og denne svenske unggutten får en livsskjebne som best kan beskrives som en slags russisk, ekstremt kynisk utgave av Forrest Gump, uten den minste mulighet til å bevare så mye som et snev av uskyld. Arons liv blir en reise gjennom ett av det 20. århundres verste terrorregimer, der den eneste muligheten for å unngå å bli et offer for terroren, er å være en av dem som utøver den.
Hatet mot de rike. Det er de blodige begivenhetene i Stalins Sovjet som skal få etterdønninger på Østersjøens idyll. Verst går det ut over familien Kloss, en rikmannsfamilie som interessant nok ikke er fremstilt som spesielt beundringsverdige. Tvert imot har familien Kloss såpass store flokker med svin på skogen at det kunne være nok til å spontanfremkalle lokale revolusjoner. Samtidig med den svært tydelige kritikken av sosialismen som ekstremideologi og kvasireligion, legger altså forfatteren for dagen en viss forståelse for det man kan kalle den sosialistiske impuls - irritasjonen overfor grådige rikfolk. Uansett kan ikke denne historien reduseres til politisk propaganda, den er altfor kompleks til det.
Nordisk. Romanen starter ganske rolig, for ikke å si sedat, men akselererer etterhvert til det som skal bli et dundrende crescendo.
Tonen i «Gravrøys» er velkjent for alle som har vært innom bøker av Johan Theorin. Den er enkel, lavmælt, uten for store fakter og geberder. Theorin gir seg sjelden ut i langdryge detaljskildringer av interiør og møbler, kanskje fordi det ikke trengs. Man fornemmer uansett at dette universet i hovedsak er innredet i Ikea-stil, i en slags folkelig og naturnær, nordisk minimalisme.
«Gravrøys» fungerer fint som en avrunding, både for 1900-tallet og for vårt bekjentskap med Öland og Gerlof Davidsson. Jeg holder nok fortsatt de to første bøkene i serien for å være de beste, men Theorin kan neppe lastes for at den nordiske høsten og vinteren er bedre som utgangspunkt for litterære grøss enn den akk så idylliske sommeren.?
SETTER PUNKTUM. Etter en utflukt til fastlandet i «Sankta Psyko», vender Johan Theorin tilbake til Öland i «Gravrøys», som er den siste av fire romaner fra ferieøya i Østersjøen.
«Gravrøys» Johan Theorin Oversatt av Kari Bolstad Gyldendal, 464 sider© Dagens Næringsliv MOSS AVIS 12.04.2014
Man har ventet lenge på den avsluttende boken i «Ölandskvartetten» - nå er den her og det var verdt ventetiden.
Svenske Theorin har i de tre første romanene «Skumringstimen» «Nattefokk» og «Blodleie» dannet et fantastisk bilde av Öland og et solid forhold til den gamle Gerolf Davidsson som man sjelden opplever. Troverdigheten har stått seg hele veien inn, selv om forfatteren har spedd på med overnaturlighet og spøkelser.
I «Gravrøys» skal det hele rundes av og det gjøres gjennom en rekke fortellerstemmer. Den tyngste av disse tilhører selvsagt Gerolf Davidsson. Denne gang er handlingen lagt til sommeren og den blir het, folksom, dyster og spennende.
Det hele starter i 1930 hvor Gerolf har sommerjobb på kirkegården. Da den velstående Edvard Kloss begraves etter en bygningsulykke, høres banking fra kisten hans. Med andre ord, så er spenningen satt fra første sekund. Når man stifter bekjentskap med «Hjemvenderen» som etterlater seg død og skrekk i sommernatten viser Theorin seg fra sin beste side.
Johan Theorin har en evne til å fortelle rolig, samtidig som spenningen tar tak i leseren - dette behersker han også denne gang, i tillegg så vier han det historiske god plass. Det er et ganske stort persongalleri man skal holde styr på, og man vender fram og tilbake i tid, men ikke mer enn at man storkoser seg helt til siste side er lest.Helge Kjøniksen, Moss Avis
6 timer siden 12.03.2014
Forfatter: Johan Theorin, TURID LARSENSvenske Johan Theorins «Gravrøys» kan uten forbehold sies å være en solid og velskrevet avslutning på den såkalte «Ölandskvartetten». Som de tre forløperne tilbyr den underholdning med kvalitet. Svenske Johan Theorin skaffet seg fort en stor norsk leserkrets med sine spenningsromaner fra Öland. Han klarte å forene et godt plott med troverdig tegnede figurer, og som regel med spennende forgreninger til historiske hendelser. Disse karaktertrekkene er i høyeste grad til stede i hans nyeste roman «Gravrøys». Ja, kanskje i enda sterkere grad enn i hans tidligere bøker. Dristig nok har Theorin denne gangen knyttet sin Ölandsfortelling til arbeidsleirene og utrenskningene i Stalins Sovjetunionen.
Krimforfatteren Johan Theorin har også andre sympatiske trekk. Han kvier seg ikke for å bruke gamle mennesker som sentrale figurer, med nese for spenning og evne til refleksjon. Det er nemlig to gamlinger på over åtti, Gerlof Davidsson og hans venn John som står for mye av den sentrale oppklaringen i vårens roman. Politimyndigheten er bare inne i bildet i rollen som støttende rådgiver eller opprydder når alt er på plass eller er falt fra hverandre, som tilfellet er i «Gravrøys». Gerlof Davidsson er for øvrig den sammenbindende litterære figuren i alle de fire romanene fra Öland.
Theorin er i likhet med mange av sine kolleger svak for spektakulære kriminelle handlinger. Men han maler ikke ut detaljene, og han holder sympatisk nok måte i beskrivelsen av vold og død. Han har dessuten sans for gråsonene i menneskesinn og i handlinger. En kvalitet som spesielt vårens roman bærer preg av.
Det er den lyse sommeren som er denne romanens bakgrunn og setting. Theorin har som kjent brukt de fire årstidene som et rammeverk for sine fortellinger fra Öland.
I «Gravrøys» tegner det til å bli en svært het sommer, på flere plan. Turistene suser inn i tusentall og inntar hytter og hus, svært mange av dem bor på det flotte ferieanlegget til den rike Klossfamilien. Mens Gerlof Davidsson fortsatt holder ut i sin beskjedne hytte i Stenvik, dit også barnebarna ankommer.
Men ikke alle kommer med feriehensikter. Det dukker opp en gammel mann som bare kalles «Hjemvenderen», han er tydelig ute etter hevn, og det er Kloss-familien som er målet.
Theorin åpner romanen med en beskrivelse av en begravelse i 1930, den gangen var Gerlof Davidsson bare en gutt, men med sommerjobb på kirkegården. Den døde var den rike og mektige Edvard Kloss, drept av en nyoppsatt vegg som plutselig hadde falt over ham. En annen gutt, unge Aron, var også til stede og hjelp til med gravingen.
Aron drømmer om å bli sheriff i Amerika, og en dag tror han drømmen går i oppfyllelse. Med sin stefar Sven, en overbevist kommunist, drar han av gårde til sine drømmers land. Men forstår ikke før etter lang tid at han er havnet i Sovjetunionen og ikke i Amerika.
Med troverdighet skildrer Johan Theorin livet i arbeidsleiren i Ural, dit svært mange utlendinger sendes etter en tid. Unge Aron klarer seg takket være en rådsnar Sven, som sørger for at han kan ikle seg en ny identitet som sovjetborger ved å stjele en død russers papirer og uniform. Men først som svært gammel mann klarer han å komme tilbake til Öland. Og ikke med gode hensikter. Lett og ledig veksler Johan Theorin mellom beskrivelsen av livet i Sovjetunionen og nåtidens Öland.
Og under det hele dirrer spenningen.
Et stort persongalleri og en rekke tråder til fortidas hemmeligheter klarer Johan Theorin å holde styr på med bravur. Her avdekkes gamle familiehemmeligheter som dukker opp til overflaten og blir til sprengfarlig materiale. Gammelt hat og nag kan være livsfarlig i kombinasjon med et menneskesinn uten sperrer, eller med et ødelagt menneske.
Theorin fører et effektivt og ujålete språk som kler fortellingen. De knappe, men likevel stemningsfulle skildringene av vær og natur rammer inn dramatikken effektfullt.
© DagsavisenDAGENS NÆRINGSLIVAv: Ola A. HegdalUtenfor Öland blir et skip kapret og senket, og ingen merker det, unntatt en 12-årig gutt. Gerlof Davidsson, den aldrende etterforskeren i disse bøkene, blir gjort oppmerksom på historien, men tror ikke helt på den til å begynne med. Gradvis forstår han at det er kommet en farlig mann til hans kjære Öland, en mann som er ute på et hevntokt som kan sette den sommerlige idyllen og mange menneskeliv i fare.
«Gravrøys» er den fjerde romanen i Johan Theorins serie fra Öland, en romansyklus som følger årets gang. Årets utgivelse er altså sommerboken, og det faktum at den svenske midtsommeren ikke gir mye gratis med hensyn til grøss og spenning, kan være årsaken til at Theorin har brukt tre år på å få den ferdig, noe som er relativt lenge for en krimforfatter.
Russisk Gump. Handlingen foregår helt på tampen av 1900-tallet, noe som gir det hele et preg av å være en oppsummering av et århundre. Den viktigste bihandlingen er da også et tilbakeblikk på livshistorien til en av dem som ikke var så heldige. Vi følger den svenske gutten Aron som tidlig i århundret utvandret fra Öland, ikke til USA, slik de fleste gjorde, men til Sovjetunionen, som av enkelte på denne tiden ble regnet for å være det forjettede land.
Sovjet-virkeligheten var selvsagt en helt annen, og denne svenske unggutten får en livsskjebne som best kan beskrives som en slags russisk, ekstremt kynisk utgave av Forrest Gump, uten den minste mulighet til å bevare så mye som et snev av uskyld. Arons liv blir en reise gjennom ett av det 20. århundres verste terrorregimer, der den eneste muligheten for å unngå å bli et offer for terroren, er å være en av dem som utøver den.
Hatet mot de rike. Det er de blodige begivenhetene i Stalins Sovjet som skal få etterdønninger på Østersjøens idyll. Verst går det ut over familien Kloss, en rikmannsfamilie som interessant nok ikke er fremstilt som spesielt beundringsverdige. Tvert imot har familien Kloss såpass store flokker med svin på skogen at det kunne være nok til å spontanfremkalle lokale revolusjoner. Samtidig med den svært tydelige kritikken av sosialismen som ekstremideologi og kvasireligion, legger altså forfatteren for dagen en viss forståelse for det man kan kalle den sosialistiske impuls - irritasjonen overfor grådige rikfolk. Uansett kan ikke denne historien reduseres til politisk propaganda, den er altfor kompleks til det.
Nordisk. Romanen starter ganske rolig, for ikke å si sedat, men akselererer etterhvert til det som skal bli et dundrende crescendo.
Tonen i «Gravrøys» er velkjent for alle som har vært innom bøker av Johan Theorin. Den er enkel, lavmælt, uten for store fakter og geberder. Theorin gir seg sjelden ut i langdryge detaljskildringer av interiør og møbler, kanskje fordi det ikke trengs. Man fornemmer uansett at dette universet i hovedsak er innredet i Ikea-stil, i en slags folkelig og naturnær, nordisk minimalisme.
«Gravrøys» fungerer fint som en avrunding, både for 1900-tallet og for vårt bekjentskap med Öland og Gerlof Davidsson. Jeg holder nok fortsatt de to første bøkene i serien for å være de beste, men Theorin kan neppe lastes for at den nordiske høsten og vinteren er bedre som utgangspunkt for litterære grøss enn den akk så idylliske sommeren.?
SETTER PUNKTUM. Etter en utflukt til fastlandet i «Sankta Psyko», vender Johan Theorin tilbake til Öland i «Gravrøys», som er den siste av fire romaner fra ferieøya i Østersjøen.
«Gravrøys» Johan Theorin Oversatt av Kari Bolstad Gyldendal, 464 sider© Dagens Næringsliv MOSS AVIS 12.04.2014
Man har ventet lenge på den avsluttende boken i «Ölandskvartetten» - nå er den her og det var verdt ventetiden.
Svenske Theorin har i de tre første romanene «Skumringstimen» «Nattefokk» og «Blodleie» dannet et fantastisk bilde av Öland og et solid forhold til den gamle Gerolf Davidsson som man sjelden opplever. Troverdigheten har stått seg hele veien inn, selv om forfatteren har spedd på med overnaturlighet og spøkelser.
I «Gravrøys» skal det hele rundes av og det gjøres gjennom en rekke fortellerstemmer. Den tyngste av disse tilhører selvsagt Gerolf Davidsson. Denne gang er handlingen lagt til sommeren og den blir het, folksom, dyster og spennende.
Det hele starter i 1930 hvor Gerolf har sommerjobb på kirkegården. Da den velstående Edvard Kloss begraves etter en bygningsulykke, høres banking fra kisten hans. Med andre ord, så er spenningen satt fra første sekund. Når man stifter bekjentskap med «Hjemvenderen» som etterlater seg død og skrekk i sommernatten viser Theorin seg fra sin beste side.
Johan Theorin har en evne til å fortelle rolig, samtidig som spenningen tar tak i leseren - dette behersker han også denne gang, i tillegg så vier han det historiske god plass. Det er et ganske stort persongalleri man skal holde styr på, og man vender fram og tilbake i tid, men ikke mer enn at man storkoser seg helt til siste side er lest.Helge Kjøniksen, Moss Avis
Anmeldelser
vg.no
Bokanmeldelse: Johan Theorin: «Gravrøys» - Med «Gravrøys» avslutter Johan Theorin sin ölands-kvartett. De tre foregående bøkene har fått en enorm popularitet her til lands, med over tre hundre tusen solgte eksemplarer.
Terningkast 4
Lån boken
Henter lånestatus
Kjøp boken
Henter priser