Karmakongen

For deg gutten min, er ikke engang det beste godt nok, var refrenget hannes. Jeg bodde sammen med mamma i en blankpussa leilighet i den eneste gule blokka i nabolaget. Det var vår hemmelighet, sa hun, at jeg var kong Olavs ukjente sønn. Det var nesten for godt til å være sant. Så den dagen Jensen ga meg det falma bildet av den brennende munken sprakk verden som ei skinnende boble. Jeg hørte munkens stemme, lyden fra et land foran alle bildene og visste plutselig at det var noe som mangla. Så dukka Maja opp med frostrøk på leppene og krølla små skruer i håret mitt. Da slo det meg at ingenting var vakrere enn begynnelser.