Krigeren på fanget

Hun sitter i et hus mellom fjellene og skriver. Hun lever et avsondret liv på landet, med mann og barn og bøker. Hver dag er den samme. Stillheten etter at barna har kommet seg av gårde. Dyrelivet fra kjøkkenvinduet. Ettermiddagene med «middager og tv, aktiviteter og venner». Årene som går, barna som blir større, «klærne blir for små og må legges vekk.»

Krigeren på fanget balanserer mellom det hverdagslige og det eksistensielle, mellom tull og trøst og tungsinn, mellom lengselen etter å være alene og frykten for ensomheten. Diktene evner å fange de skjøre øyeblikkene av glede, ro og nærvær, og i samme bevegelse, diktets egen tilblivelse, som om poetikken og motivene er ett og det samme.