Hellemyrsfolket. Bd.1

Dette er et praktverk med illustrasjoner av Audun Hetland og forord av Gunnar Staalesen. Språket er bearbeidet av professor emeritus Willy Dahl. Amalie Skrams Hellemyrsfolket er et av storverkene i norsk såvel som i europeisk litteratur. Gjennom fire romaner følger Skram en familie gjennom flere slektsledd. Bakgrunnen for bokverket er bergensk og norsk sosialhistorie gjennom mesteparten av 1800-tallet. Etter fortellingen om det fattige småbrukerlivet i Hellemyren kommer en forrykende skildring av barken "To Venner"s ferd til Mellom-Amerika og Sør-Europa, den mest autentiske beretning vi har fra seilskutetiden. I de to siste romanene utvides miljøet: Skram skildrer arbeidslivet på Bryggen bedre enn noen mann har gjort det, og hun skifter perspektiv mellom småkårsfolket og det rike kjøpmannsmiljøet med en rikdom av detaljer, fra dagligliv til høytid, fra fattigmanns grøt til livet i pompøse salonger. Hun forteller om snobberi, svik, om håpløshet og ulykke, men tragedien er ikke enerådende: Særlig i replikkskiftene utfolder hun en barsk humor. BIND I Første roman, Sjur Gabriel, skildrer småbrukerparet Oline og Sjur Gabriels harde slit i en fattig hytte nordenfor Bergen - et liv som ender med at de knekkes av fyll og håpløshet. I fortsettelsen To Venner er de to redusert til fyllesabber som sjangler gjennom bygatene med hujende ungeskokker etter seg. Tredje generasjon, sekstenåringen Sivert, flykter til sjøs for å komme vekk fra skammen. Sivert er også hovedpersonen i S.G.Myre, der han først er i tjeneste hos en bryggekjøpmann, men kommer datteren i huset litt for nær, slik at han mister jobben. Han strever med å komme seg oppover i samfunnet, men mislykkes i nesten alt, også da han blir gift med konsul Smiths avlagte elskerinne Petra og blir satt i gang med bondehandel. BIND II Siste roman, Avkom, handler mest om fjerde generasjon: om Petra og Siverts barn Sofie og Severin som får lov til å bevege seg i utkanten av byens "finere" kretser. Det ender med tragedie for den ene, men med trass og håp for den andre.