Himmelen bak er slitsomt blå

Buksa ligger på bryggekanten. Du har sittet på huk på bryggekanten, og tisset i vannet. Du vil tisse i vannet slik guttene gjør. Du har falt ned fra brygga og nå står du og ser inn mot land. Venter på at noen skal komme og bære deg opp herfra, før vannet stiger så høyt at det gjemmer deg. Du blør fra kneet. Blodet renner nedover beinet før det siver ut i vannet. Du synes blodet ser ut som små, røde skyer i vannet. Du er kvalm, øynene suger i seg fargene, og så blir vannet nesten svart. Det er kjølig. Du husker at du er den lille jenta, at vannet blinker, at steiner har harde kanter. Og så ingenting mer.