I en og samme person
Sammendrag
En ny, medrivende John Irving-roman, fortalt av en biseksuell mann, og den første romanen Irving har skrevet i jeg-form siden «En bønn for Owen Meany» i 1989.
I denne romanen vender John Irving for alvor tilbake til temaet seksualitet, som var så tydelig i hans tidligere bøker, blant annet i Garps bok, Irvings gjennombrudd til det helt store publikummet. Dette er en tidløs roman om vennskap og kjærlighet, på tvers av alder og kjønn, men også en roman som tar pulsen på siste halvdel av forrige århundre. Dette er en politisk roman, om et ømtålig emne, slik også Siderhusreglene var, og en hudløs og grusom bok, fra et utsatt miljø, men også tidvis burlesk og morsom.Og det er en fargerik oppvekstroman fra amatørteatermiljøet i en amerikansk småby, men også en bok om Ibsen og Shakespeare, og annen europeisk litteratur. John Irving er en mester til å fremkalle bisarre karakterer og integrere dem i fortellingene, slik han gjør når leseren her møter en norsk, depressiv teaterinstruktør.
«I en og samme person er et tett befolket og rikt innredet byggverk av en roman.Et verk med mange rom og en lett kaotisk blanding av losjerende. Akkurat slik en Irving-roman av beste merke skal være. ... En roman som bør fryde alle gamle fans og forhåpentligvis også gi forfatteren mange nye lesere.»
Sindre Hovdenakk, VG
«No matter what its flaws, there's a talent at work in this brave new novel that - as Prospero said - «frees all faults.»
Ron Charles, Fiction Editor i Washington Post
«I en og samme person er en viktig roman i den forstand at den skriver frem en toleranse for folk som er annerledes. John Irving, som tidligere har skrevet romaner som Garps bok, Siderhusreglene og En bønn for Owen Meany har en stor vilje til å løfte frem mennesker som skiller seg ut. Og han fremmer en tydelig kritikk mot persident Reagen, som i løpet av sin presidentperiode gjorde fint lite for å bekjempe aids-epidemien som tok livet av så mange homofile i USA på 1980-tallet.»
Anne Katrine Straume, NRK
Se intervju:
Siste bok på norsk: Siste natt i Twisted River (2010)
«A profound truth is arrived at in these pages. It is Irving at his most daring, at his most ambitious. It is America and American writing, both at their very best.»
Abraham Verghese, forfatter av verdenssuksessen Alene sammen (Cutting for Stone) og My Own Country
"I en og samme person" er en viktig roman i den forstand at den skriver frem en toleranse for folk som er annerledes. John Irving, som tidligere har skrevet romaner som "Garps bok", "Siderhusreglene" og "En bønn for Owen Meany" har en stor vilje til å løfte frem mennesker som skiller seg ut. Og han fremmer en tydelig kritikk mot persident Reagen, som i løpet av sin presidentperiode gjorde fint lite for å bekjempe aids-epidemien som tok livet av så mange homofile i USA på 1980-tallet."
Anne Katrine Straume, NRK
«Boken er mesterlig skrevet som alltid av Irving. Han har en skriveteknikk som fører deg frem og tilbake i tidslinjen i historien. Han gir akkurat passe `drypp` av noe som vil skje i fremtiden uten at du taper sammenhengen av syne. Boka minner om Hotel New Hampshire i sin abnormalitet».
Inger Marie Ellingsen, Sandefjords Blad
«Jeg synes I en og samme person innfrir forventningene i større grad enn flere av de siste bøkene hans. Irving klarer å fortelle, å utfordre, overraske, og lesningen bød på både smil og tåretørk. Og et aldri så lite vemod over å komme til slutten og aldri lese denne boka for første gang mer.»
Linn T. Sunne, Oppland Arbeiderblad
Fantastisk anmeldelse i New York Times Book Review 11. mai 2012 av forfatteren Jeanette Winterson,
"Ah well. You can't have everything in one book. In One Person gives a lot. It's funny, as you would expect. It's risky in what it exposes. Billy the boy, cast as the ungendered sprite Ariel in The Tempest, returns as a man to direct Romeo and Juliet - an unswervingly heterosexual play, except of course that in Shakespeare's day Juliet would have been played by a boy. 'Nymph' Kittridge used to call Billy. (P422)
Now Billy turns to the dead Kittridge's angry searching son, who accuses Billy at 68 of being not 'natural' not 'normal'. Billy's reply? ' Don't make me a category before you get to know me.' (P427)
Tolerance, in a John Irving novel is not about anything goes; it's what happens when we face our own desires honestly, whether we act on them or not."
Review published in New York Times May 5 2012.
http://bit.ly/IRyzlT
"Irving is not a novelist who enjoys loose ends and he ties up each of his plot strands here one by one until they form a satisfying pattern. His novel is many things - a little slice of cruel history precisely told, a kind of back-to-front mystery in which veils of deception and self-deception are lifted one by one, a sort of love story in which love rarely travels in the directions you imagined. Most of all, though, it is another of this writer's bold hymns to individuality, to the great American quest of self-discovery; e...