I veita

Veitene i Trondheim er smale forbindelser mellom byens brede gater. Veitene trekker samtidig linjer tilbake i historien. Mange veiter er rester etter middelalderens gateløp, som aldri lot seg utslette av brann eller omregulering. En vandring i veitene blir dermed en vandring i byens historie. Mange av veitene byr på trivelige og idylliske omgivelser, med trehus, brostein og pyntede fasader. I veitene bor det stadig mye folk, og her er det mange steder også handel og næring. Andre veiter har bokstavelig talt blitt liggende i skyggen. Veitene gir en spesiell kombinasjon av travelhet og ro, fortid og nåtid, kjent og ukjent bylandskap. I boka følges den lange linjen, på kryss og tvers gjennom de smale veitene, fra byens eldste tid til vår egen samtid. Per Christiansen er historiker og journalist, og forfatter av flere bøker om historiske, kulturhistoriske og kunsthistoriske emner. I denne boka har han også tatt fotografier av veitene slik de fremstår i dag. Haldis Isachsen fra Byarkivet og Inger Johanne Glasø Røkke ved Universitetsbiblioteket i Trondheim har samlet et omfattende billedmateriale som illustrerer veitenes historie. Følgende veiter er omtalt: Apotekerveita, Asylveita, Batteriveita, Bersvendveita, Brandhaugveita, Brattørveita, Credoveita, Danielsbakerveita, Danielsveita, Drillveita, Fotveita, Gaubekveita, Enkeltskillingsveitene, Gjelvangveita, Gjetveita, Holstveita, Hornemannsveita, Hvedingsveita, Kannikestrete, Kattveita, Krambuveita, Kuskveita, Lilleplassveita, Moursundveita, Munkhaugveita, Presidentveita, Ravelsveita, Repslagerveita, Schjoldagerveita, Sommerveita, St. Jørgensveita, Storchveita, Taraldsgårdsveita, Tyrkrisveita, Vaterlandsveita, Westermannsveita, Wilmannsveita og Ørjaveita.