Ingen steder i min fars hus
Sammendrag
Ingen steder i min fars hus er den mest selvbiografiske romanen i Assia Djebars Algerie-kvartett. Den er en mosaikk av fragmenter og minner fra barndommen, bygget opp rundt en rekke nøkkelscener fra oppveksten i kolonitidens Algerie. Det å være jente begrenser hennes frihet. Hennes far hindrer henne fra å gjøre en rekke ting, for eksempel å sykle - hun får jo ikke vise sine ben! Han representerer en urgammel domstol som "utsteder dekreter mot kvinneslekten". Allikevel er hun privilegert. Hun er den eneste "innfødte" piken i byens franske skole. Og hun finner etter hvert sin egen vei. Språket og litteraturen blir et redskap for frigjøring. Hun nekter å underordne seg og våger å snakke ut, våger å skrive, selv om det gjør vondt. Med stor kjærlighet og ømhet skildrer Assia Djebarsine foreldre og sin hjemby, men det er ikke uten smerte hun vender tilbake i erindringen.