Jeg ler i Forden

Janicke Evelids (f. 1972) debutroman, Jeg ler i Forden, er holdt i en naivistisk og distansert tone som balanserer fint mellom sårbarhet, undertrykt tristhet og et humoristisk syn på tilværelsen.Vi møter hovedpersonen Ruben Rene første gang når han er 8.;10 år gammel, og følger ham fram til han er ca. 20 år. Det er et fremmedgjørende univers han vokser opp i. Foreldrene er innkapslet i sine egne verdener .; faren i sin bankmann- og utroskapsverden, moren i det vi etter hvert oppfatter som en tiltakende mental ubalanse. Etter å ha spilt bingo og ledd mye, forsvinner hun til det som antakeligvis er en psykiatrisk institusjon. Og Ruben blir ofte sittende i baksetet i farens Ford, mens faren flørter med Rumpeballene; navnet Ruben gir de skiftende kvinnene faren sjekker opp. Selv drømmer han om den dagen han kan kjøre rundt i egen bil, ligge under den med olje i håret og mekke og ellers oppfylle kvinners inderligste ønsker.Janicke Evelid behersker kunsten å antyde et problemfelt uten å si for mye, og hun formidler Rubens skjeve og begrensete blikk på verden på en svært troverdig måte.