Jernbanen i Norge 1854-2004

Jernbanen bidrog til å forme det moderne Norge. Den var en av de store nyskapningene i den industrielle tidsalderen og var lenge det suverent viktigste transportmiddelet til lands. Med jernbanen fulgte økonomisk utvikling, og passasjertrafikken fikk et helt annet omfang enn noen hadde regnet med. Jernbanen i Norge 1854-2004 gis ut i to bind i anledning 150-årsjubileet for jernbanen i Norge. Bind 1: Jernbanen i Norge 1854-1940 Jernbanen i Norge 1854-1940 forteller om en eventyrlig jernbanebygging i et land der forholdene lå særdeles dårlig til rette. Det startet med en enslig, knapt 70 km lang strekning mellom Kristiania og Eidsvoll i 1854. I løpet av mellomkrigsårene var den totale lengden på jernbanenettet 4 000 km. Dette var tiden da jernbanen var som aller viktigst - ofte betegnet som "jernbanens tidsalder". Hvorfor var det så viktig at Norge måtte bli et jernbaneland? Og hvordan ble denne store oppgaven løst? Boken stiller også spørsmålet om det hele var strevet verdt. Bind 2: Jernbanen i Norge 1940-2004 Jernbanen i Norge 1940-2004 forteller om en ny jernbanevår og det som skulle bli en sammenhengende nedgangstid. I krigsårene fikk jernbanen investeringsmidler - og slavearbeidere - som gjorde det mulig å utvide banenettet i høyt tempo. Etter krigen ville alle deler av landet ha jernbane. Men snart ble nye veier viktigere enn jernbane. Dermed fulgte drastiske reduksjoner i banenettet og nedleggelse av lite trafikkerte stasjoner, men også forsøk på å ta opp konkurransen med bilen gjennom modernisering og kortere reisetider. Boken gir for første gang en samlet fremstilling av de siste 25 årene frem mot 2004. Trond Bergh har skrevet bind 1. Han er forskningsleder ved Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI. Bergh har tidligere blant annet skrevet bind 5 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge og historien om overvåking i Norge, Den hemmelige krigen (to bind, sammen med Knut Einar Eriksen). Jon Gulowsen og Helge Ryggvik har skrevet bind 2. Jon Gulowsen er professor i arbeidssosiologi ved Høgskolen i Bodø. Han har tidligere skrevet historien om verkstedindustrien i Harstad, Nordnorsk - og for egen maskin, og forskningsstiftelsen Sintefs historie, Bro mellom vitenskap og teknologi. Helge Ryggvik er historiker, dr.philos. Han var hovedforfatter til bind 3 av Norsk oljehistorie og har også skrevet historien om Oslo stein-, jord- og sementarbeideres forening gjennom 100 år.