Fra kamp til kultur

Bergens Riksmålsforening ble stiftet i 1900, i en tid da

språkdebatten var blant de mest betente politiske og kulturelle spørsmålene i

landet. Språk handlet ikke bare om ord og grammatikk, men om identitet, makt og

nasjonsbygging i kjølvannet av unionsoppløsningen.

Bergen var først ute med å danne en riksmålsforening. Dette

hang sammen med byens sterke urbane identitet og kontrasten til landsbygdens

språk og kultur. Foreningen ble en viktig forsvarer av riksmålet og spilte en

avgjørende rolle i norsk språkpolitikk. Blant annet bidro den til at byen

beholdt navnet Bergen, og den tok initiativ til etableringen av Norsk språkråd.

Etter hvert beveget foreningen seg fra kamporganisasjon til

kulturaktør. Salg av eierandelene i Holberg- og Wesselstuen ga økonomisk

grunnlag for et fond som i dag støtter litteratur, musikk og teater i Bergen.

Historien om Bergens Riksmålsforening speiler språkstriden i Norge, samfunnets

utvikling og byens stolte egenart.

Jørn Lekve (født 1961) er utdannet siviløkonom ved

Norges Handelshøyskole (NHH) i 1989. Han har arbeidet som journalist, redaktør

og kommunikasjonsdirektør i henholdsvis Bergens Tidende, Horda Tidend og

Sparebanken Vest.

Lekve har skrevet bøker som historien til DNB (Bergens

Privatbank/Bergen Bank), Sparebanken Vest, Voss Sparebank, Fløibanen, Hansa

Borg, Hardangerskifer, Bergens Næringsråds historie, Hardangerrådet, samt vært

prosjektleder for Vestlandets Historie. Han har også skrevet biografiene

om Fritz C. og Tordis Rieber.