Konstantins liv = Žitije Konstantina

NIENDE ÅRHUNDRE Hvordan er forholdet mellom tro, språk og kultur? Kan misjon være avkolonialisering? Hva i kulturen må konfronteres og hva kan døpes og videreføres til Guds ære? Hvordan unngår vi at kristendommen vi sprer til nye kulturer ikke er bundet av vår vestlige tenkemåte? Kyrill (827–869 e.Kr.) het opprinnelig Konstantin, men tok navnet Kyrill da han ble munk. Metodius (815–885 e.Kr.) var den eldre broren, og før han ble misjonær, hadde han vært en administrativ leder i en slavisk provins. Han trådte senere inn i klosterlivet og viet sitt liv til religiøst arbeid. I 862 ble brødrene invitert av fyrst Rastislav av Moravia (i dagens Tsjekkia) til å forkynne kristendommen blant de slaviske folkeslagene. Rastislav ønsket å fremme kristendommen i sitt rike uten å være avhengig av germanske misjonærer, som kom fra det frankiske riket og brukte latin i sin forkynnelse. De begynte å oversette Bibelen og liturgiske tekster til gammelslavisk, noe som gjorde det mulig for slaviske folk å høre og forstå Guds ord på sitt eget språk. Dette var en radikal handling, da kristen liturgi på den tiden stort sett ble utført på gresk eller latin. Brødrene forsvarte sitt arbeid og reiste til Roma for å få godkjennelse fra paven. I Roma ble deres arbeid anerkjent av pave Hadrian II, og de fikk tillatelse til å bruke slavisk i liturgien. Eusebius’ biografi gir en unik innsikt i disse brødrenes rike og spennende liv, og tar oss med på innsiden av en av verdenshistoriens mest vellykkede misjonsstrategier. Den norske utgave bygger ikke på direkte oversettelse fra gammelslavisk. Teksten er oversatt fra en serbisk mellomoversettelse (Beograd 1964) til norsk av Dag Gundersen Storla med hjelp fra Bosiljka Dobrijevic. Grunnteksten går tilbake til den gammelslaviske originalen, bevart i middelalderske manuskripter. Hør ulest-podcasten her: https://open.spotify.com/episode/7k1PB3xyFyld9nVmL0qGfD