Tror vi fortsatt på fremskrittet

Fremskrittstroen som et barn av opplysningstiden og den franske revolusjon har inngitt oss alle den forventning at fremtiden automatisk vil bringe fremskritt - materiell vekst og større individuell frihet, et rikere og bedre liv for alle. Anvendt på dagens norske virkelighet, som blant annet preges av lav valgdeltakelse, avsløringer av snusk og misligheter i politikk, næringsliv og det offentlige, sviktende helse- og utdanningstilbud.., kan fremskrittstroen bli paradoksal. Hvordan kan i det hele tatt alvorlige mennesker fortsette å tro på fremskrittet?